Det er jo en menge forskjellige ting å gripe fatt i, men noe av det mest interessante politisk sett er vel forebygging. Hvordan hindre at dette blir en aktuell handlingsmåte mentalt, hvordan sørge for ett nettverk av tiltak som sørger for at folk som planlegger slikt blir oppdaget - og at planleggingen blir så vanskelig som mulig etc. Skal vi slutte å selge kunstgjødsel, forby diskusjon blant ekstremister, hele folket i arbeid så man ikke kan sitte på gutterommet og planlegge sånn? Endre innvandlignspolitikk?

Vi må i hvert fall ikke slutte å diskutere innvandring og integrering. Synes Kristin Clemet har noen gode poenger her:

Forebygging er selvsagt viktig så langt man klarer. Men man må også bestemme seg for hvilken beredskap man skal ha på de forskjellige resurser, hvilke resurser man skal ha, og følge opp at beredskapen på disse blir slik man har bestemt.

Man må også se på om den enkelte politimester m/stab er kvalifisert til å lede slike operasjoner.

Forslag fra politikerhold om å flytte FSK til Rygge.



Hvordan ser dere yrkesmilitære på det?

Nå er ikke jeg yrkes da, men jeg lurer fælt på hva som har forandret seg de siste ukene....man har øvet på antiterror i Norsdsjøen i ca 30 år. Må en galning skyte sivilister på en øy på Østlandet for at ansvarlige skal tenke klart? Eller har man gode nok planer for Nordsjøen slik det er pr i dag?

Jeg heller er ikke yrkes, men det opprinnelige argumentet for ha FSK østpå var nærhet til Hærens jegerskole. Det er vel ikke så gyldig lenger.

Forebygging i form av god etterretning (styrket PST) tror jeg er det viktigere.

Ellers må vi se nærmere på kriseledelse, både på nasjonalt nivå og på mer operativt/taktisk nivå. Grunnet ferien og tidspunkt på dagen (og at bomben ikke var 3-10 ganger så stor, noe den lett kunne ha vært hadde ABB brukt lastebil) mistet vi ikke de vesentligste beslutningspersoner, både på politisk nivå og på embedsmannsnivå. I H-blokka ville vi på en hverdag hatt hele politisk og administrativ stab ved både Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet, nettopp de som skal være den øverste nasjonale kriseledelse (inkluderer Statsministeren, Justisministeren, deres statssekretærer, Regjeringsråden og departementsråden i justisdepartementet, det er de to siste som på mange måter står for Norges operative kriseledelse). Disse ville alle kunnet vært døde eller alvorlig skadet. Heldigvis var de fleste av disse hjemme og derfor uskadet, og kom seg til Forsvarsdepartementets situasjonsrom på Akershus. Regjeringens Krisestyringsenhet er i Justisdepartementet, og deres folk (og situasjonsrommet) er til daglig i H-blokka og ville også vært utslettet.

Under den kalde krigen var man utrustet for ledelse i atomkrig (Sentralanlegget som var i media for en tid siden), men alle tanker om dette er forsvunnet, det har ikke vært noen vekt på å ha beskyttede hovedkvarter el.l. som tåler store bomber, flybombing etc. Fjellanlegg er ut. Burde Regjeringen også i fredstid ha et beskyttet (og hemmelig) hovedkvarter (til enhver tid bemannet med ledende embedsmenn med fullmakt til straks å ta ledelse hvis Regjeringen er slått ut) som kan ta over landets ledelse på sekunder?

Totalforsvarsideen som styrte all militær og sivil forsvarsplanlegging under den kalde krigen gikk ut på at man i en krise må utnytte alle landets ressurser med ett formål, vinne krigen. Det spiller ingen rolle om det er militære eller sivile ressurser, om de er offentlig eid eller privat eid. Alt må utnyttes for å redde Norge. Dermed dupliserte man ikke ressurser, var det ressursere det sivile samfunn har, tregnte man ikke ha dem i det militære forsvar i fredstid (f.eks. hadde man klar organisasjon for å utnytte Norges meget store sivile helikopterpark miltært i krig). Det kan være verdt å tenke litt i denne retningen, det ser ut som om man ikke tenker nok på tvers av etater (politi - forvar - helse - brann og redning) og har felles ledelse med et ledelsesapparat som kan lede det hele fra toppen. Det kan være verdt å se f.eks. på Fylkesmennenes tidligere krigsorganisasjon.

Satser på at når resultatet er klart, og feil er avdekket, at respektive firmaer faktisk får penger til å forbedre seg...

Om ikke kan denne kommisjonen spise boller i ett år for alt jeg bryr meg.

Det får man virkelig håpe, selv om historien viser at det ikke alltid skjer, ref stortingsmeldingen om Sivilforsvaret og hvordan den ble fulgt opp (eller rettere sagt - ikke ble fulgt opp).

Denne sakens alvor forhindrer forhåpentligvis at det skjer denne gang, men seeing is believing.

Har noe endret seg ang dette etter flyttingen til Rena? Tilhørigheten til Hærens Jegerskole er jo grei.....og alle FSKere var jo "Instruktør ved tropp" der i den hemmelige tiden. Mitt poeng er at vi må bli flinkere til å se på gode løsninger/beredskap FØR noe skjer. Men om de siste tragiske hendelser gjør at man ser seg nødt til å endre på mye, viser det bare at noen ikke har gjort jobben sin tidligere. Men viktig at ting blir rettet på da.

Hærens Jegerskole var vel NOE større før i verden....

Det er heilt sikkert mange ting som kunne ha blitt gjort betre desse timane denne terroraksjonen pågjekk. No var vi "heldige" denne gangen, det var ein einslig ulv som var gjerningsmannen. Det kunne like gjerne ha vore ei gruppe eller fleire grupper med terroristar som kunne ha slått til kvar som helst i landet alt etter kva dei ville ramme.
Mi meining er at når noko slikt skjer bør ein del ting skje nesten automatisk. Først og fremst må alle politiet sine ressursar mobiliserast og bevæpnast, og det er det same om ein er i Delta eller er lensmannbetjent i Kautokeino. Den ordren burde gå ut med ein gang. Neste er at dei ståande styrkane i Norge burde gjere seg klare, vil gå så langt å sei at til og med marinen sine styrkar burde gjort seg klare for å gå frå kai, og jagarflya burde gått i lufta. Så må sjølvsagt alle HV-I strykar mobiliserast, ein kan kanskje reise heim neste dag, men ein har i det minste styrkar å sette inn viss det er nødvendig.
Det bør og vere eit fellesoperativt hovudkvarter der både politiet og forsvaret har sine folk som kunne ha leda ein slik aksjon.

Ok, jeg er ikke så oppdatert...har de blitt mindre etter at de flyttet til Rena. FSK har iallefall ikke blitt mindre. Men la den ligge (jeg aner ikke, og det er off topic)

Det er åpen informasjon at spesialstyrkene (FSK/HJK og MJK) har blitt vesentlig øket i de senere årene. Fallskjermjegerutdanningen (tidligere HJS) utdanner i følge åpne kilder (se f.eks. masteroppgave fra FSTS som ligger på åpent nett) årlig en fallskjermjegertropp på ca. 20-30 fallskjermjegere hvert år, størrelsen av dette har vært omtrent uendret de siste 30 år.

Det er et par vesentlige forskjeller i dag fra tidligere: Inntil mob-forsvaret stort sett ble nedlagt for ca. 10 år siden var HJS' hovedoppgave å utdanne mannskaper og befal til mob-oppsettinger av fallskjermjegere (Jegerkommando nr. 1/SDR). De som hadde gjennomgått HJS ble oppsatt her til de var 30 år gamle, og innkalt til en ukes rep-øvelse hvert år (ut fra dette kan man raskt finne størrelsen på Jegerkommando nr. 1/SDR, 10 årganger med 20 nytilførte fallskjermjegere hvert år minus noe frafall). Nå har man i stedet en frivillig reserveavdeling under FSK/HJK som har vist seg svær viktig (D-skvadronen), men flertallet av de som gjennomfører fallskjermjegerutdanningen og som ikke verver seg på annet vis forsvinner jo ut i det store intet (dvs. forhåpentlig overføres de til HV).

Da FSK ble opprettet som en "hemmelig" avdeling (alle visste om den) tok de kun inn folk med førstegangstjeneste som fallskjermjeger eller som marinejeger. (De har aldri fått mange fra MJK, da de har foretrukket å bli i MJK som vervet (i dag er jo alle der vervet eller befal) eller i deres reserveavdeling.) For en del år siden åpnet de for folk med annen bakgrunn, og det oppdaget de var en stor styrke. I dag får de f.eks. inn tidligere stridsvogn-kommandører, artillerister etc., mens før var alle temmelig "hjernevasket" og ensrettede som fallskjermjegere (lett fot-kavaleri). Dermed har de folk som kan kjøre en stridsvogn eller skyte med kanon, hvis det skulle trengs på en operasjon. Men fallskjermjegerutdanningen er selvsagt stadig en vesentlig rekrutteringskilde, selv om de ikke vil ta inn alle derfra. Og det er som rekrutteringskilde for FSK/HJK fallskjermejegertroppen har sin hovedrolle i dag, derfor bør det være et nært forhold.

Dagens sjef er opprinnelig Infanterist (og en utrolig sympatisk flott offiser). Han er vel den første "utenfra" som har vært sjef der.
Hovedgrunnen til å åpne for alle forsvarsgrener var vel ført og fremst manglende rekrutering..

Det var sikkert for å øke rekruttering de åpnet for andre enn fallskjermjegere/marinejegere, men i følge masteroppgaven ved FSTS skrevet av en offiser innenfra, viste det seg å være en stor styrke å få inn en god del operatører som har annen miilitære bakgrunn (og dermed andre kompetanser, f.eks. innen mekaniserte operasjoner, indirekte ild, logistikk etc.)enn den fallskjermejegere/marinejegere har.

Ja, ser helt klart den. Finnes mye bra menneskemateriale og impulser å få fra andre avdelinger enn kun innenfor Spesialstyrkene/Fallskjermjeger. Nåværende sjef er jo et god døme på det

On topic.

Jeg tror også at god etterretning (PST) er viktig for å oppdage og vurdere trusler. Men jeg er skeptisk til for vide fullmakter (POT hadde som kjent endel svin på skogen). Jeg er ikke sikker på at PST ville kunne oppdage/forhindre den situasjonen vi ikke skal diskutere her uten ganske drøye fullmakter. Mulig den beste forebyggingen ville vært å høyne bevisshetsnivået til befolkningen generelt, slik at man tipser om naboen som kjøper inn kunstgjødsel uten behov. Eller at man får en mindre terskel for å tipse om hensatte kofferter eller biler som parkeres/kjøres på uvanlige steder. Men derfra kan vi være kort vei fra et ganske uggent angiversamfunn.

Det må bli en lavere terskel for å aktivere den store kriseplanenen. Jeg vet ikke i hvilken grad en slik plan ble aktivert/fulgt i situasjonen vi ikke diskuterer her, men det virker som om man holdt noe tilbake. Det er mulig at det lokale politiet er for opptatt av å beholde lokal ro og orden, og nøler med å slå på stortromma for å unngå å skape uro i befolkningen. Da vil et slags sivilt fellesoperativt hovedkvarter (som noen her har vært inne på) kanskje kunne ha nødvendig distanse til å iverksette. Samtidig må et slikt hovedkvarter ha nok trening for å kunne fungere.

BT/Delta blir omtalt som en nasjonal ressurs, da må de ha tilgang til troverdig transportkapasitet (som jeg mener inkluderer helikopter og fly (det er langt til Finnmark)). I utgangspunktet bør Forsvaret levere lufttransport, men en plan B for å rekvirere nødvendig sivil kapasitet bør være på plass. Å mobilisere transport bør skje tidlig, selv om man ikke vet om man trenger den.

Det er sannsynlig at lokal UEH må håndtere en akutt situasjon som ikke skjer i Oslo. Da må disse være trent til et nivå, og være godt nok utstyrt, til at de faktisk skal ha håp om å kunne takle situasjonen. En del, eller alle, av disse (spredd geografisk) burde vært trent til et "mini-delta" nivå. Mobilisering av UEH rundt omkring bør også skje tidlig etter et anslag. Selv om man ikke vet om man får behov for dem.

Jeg tror vi trenger noen flere større øvelser på kriser. Og da selvsagt uannonserte og realistiske nok til at kriseledelsen blir strekt nok til at de må tenke litt på utsiden av boksen. F.eks. "Politikammeret i Bergen er sprengt. Skyting på Flesland. Det brenner på Kollsnes. En ukjent lastebil er parkert på Mongstad." Ca kl nå ville vært helt perfekt...

Hvor lett er egentlig det? Å endre mentaliteten til folk?

De fleste "vanlige" folk som har blitt spurt etter denne hendelsen har reagert med vantro og sjokk over at noe slikt kan skje i trygge lille Norge.

Jeg gjentar sikkert dette til det kjedsommelige, men denne mentaliteten skyldes de som styrer landet og hvordan de forholder seg til trusler/farer. Jeg leste en artikkel på vg.no her forleden, som jeg dessverre ikke fant igjen. Der sa PST sjef, ifm den åpne trusselvurderingen for 2011, at folk ikke måtte frykte at noe kom til å skje. Det var en forklaring på denne vurderingen:



Hun ufarliggjorde sin egen trusselvurdering. Når man har en slik tilnærming så er det lett å skjønne at den generelle befolkningen ikke er årvåkne nok.

Jeg bodde i England på 80-tallet, og da var det etter alle IRA-svinas grusomme bombeangrep kommet helt inn i margen at man alltid måtte se etter unormale ting, spesielt etterlatt bagasje. Etter noen år der var det helt merkelig å komme tibake til Norge, jeg trodde en stund jeg var paranoid. Husker særlig en gang på toget (under ferie i Norge) der en person som så litt merkelig ut satte fra seg en koffert i vår kupé og så gikk raskt videre til neste vogn. Ingen reagerte i det hele tatt, mens jeg løp etter fyren. Jeg følte meg faktisk litt dum der og da. I England, med terrortrussel hele tiden, ville alle reagert straks. Men det er nok mulig vi kommer litt nærmere dette nå.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10081223

Andenæs viser til at et av PSTs mål er å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge. I instruksen til PST heter det blant annet at «PST skal innhente, bearbeide analysere og utveksle informasjon».

- Det faller åpenbart inn under instruksen til PST å følge med hva det som skrives på ulike nettfora, og jeg har så stor tillit til PST at jeg er overbevist om at de også gjør det, sier Andenæs til VG Nett.

PST er helt klart en særs viktig brikke i kampen mot terror. Og om det var et snev av riktighet i det som den tidligere US ambassadøren hadde meldt hjem, så må PST styrkes kraftig. (kunne kun spane på opp til 4 pers. samtidig etc)

"Skal vi lære noe for framtida, er det viktigere å se på systemsvikt enn at enkeltpersoner gjorde feilvurderinger i en kaotisk situasjon, sier Hovden."

Jeg mener man må se på HVORFOR eventuelle feilvurderinger ble gjort. Manglende vurderingsgrunnlag pga dårlig info, kompetanse etc. Enkeltpersoners feilvurderinger kan jo være som følge av systemsvikt.

Er ellers enig i at man ikke skal ta av med sikkerhetstiltak mot befolkningen. Men de som jobber med sikkerhet kan jo ta en runde med seg selv og sine oppgaver/ansvarsområder.

Lav trussel i Nordsjøen, samt litt om beredskap og ledelse.

Tror hvlt er inne på noe sentralt her.

Interessant innlegg i Aftenposten i dag:

http://www.aftenposten.no/meninger/d...cle4202703.ece

Bruøygard har mange gode poenger her. De viktigste er kanskje hvorfor man ikke straks iverksatte sikring av andre viktige objekter, og at man ikke kalte ut beredskapsstyrker. I en kaotisk situasjon, hvor man ikke vet hva som egentlig foregår, er det bedre å få ut noen ressurser raskt, enn å vente til man har det hele og fulle bildet. Her har nok politiet noe å lære av de militære.

Fra annen tråd:
Jeg er helt enig med hvlt her. La oss få både operasjonssentraler og nødsentraler som er færre, men mer kompetente.

Operasjonssentralene vil i det daglige ha flere saker å ta seg av, og derved opparbeide trening i å håndtere komplekse scenarier. Hvis politimestrene ikke liker å miste kontroll med ressursene sine, så too bad. Da får vi enten kutte ned på antall politidistrikter (igjen), eller heller se på dem som ressurspooler, hvor politimesteren er styrkeprodusent, mens operasjonssentralene disponerer styrkene operativt.

Nødsentralene like så. Disse vil nødvendigvis måtte bemannes med flere folk med forskjellige kompetanseområder. Kanskje er det fornuftig at første linje, de som tar telefonen, primært har kompetanse i nettopp å finne ut hva innringeren egentlig vil, og deretter kunne enten handle direkte, eller overføre samtalen til en med ekspertise innen medisin, brann eller politifag. Hvlt nevner også språkkompetanse, noe som vil bli enklere ved større sentraler, enten det er snakk om samisk, urdu eller arabisk.

Fra 2009, "Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten":