Uheldigvis kan jeg ikke russisk og jeg alt for dårlige datakunnskaper for å få kjørt denne boken gjennom feks google translate. Men virker meget intressant.
Interessant. Tittelen er egentlig litt misvisende, boken inneholder også artikler om stoda i luftlandestyrkene (som er en egen forsvarsgren), flyvåpenet og sjøstridskreftene, samt om russisk militærdoktrine generelt. Jeg fant hjemmesidene til de som står bak: CAST http://www.cast.ru/eng/about/ Der kan man laste ned det forrige bokprosjektet deres "The tanks of August", om krigen i Georgia, på engelsk, fransk og tysk: http://www.cast.ru/eng/book/...
Den boken om kriget 2008 var bra. Har gått gjennom den raskt nå. Noen poenger:
a. Det Georgiske forsvaret er plaget av politiske "utrenskninger".
b. Angreppet mot Sør-Ossetia var godt planlagt og involverte store styrker. 3 brigader (2 den første dagen, deretter en til) plus flere selvstendige bataljoner.
c. De Sør-Ossetiske og russiske styrkene som var på plass ved starten av kriget var meget svake.
d. Georgia spilte høyt spill med at Russland ikke skulle gå raskt inn i konflikten.
Interessant. Tittelen er egentlig litt misvisende, boken inneholder også artikler om stoda i luftlandestyrkene (som er en egen forsvarsgren), flyvåpenet og sjøstridskreftene, samt om russisk militærdoktrine generelt. ...[/URL]
Venter på et sammenfattning av boken på annet språk en russisk....
[/QUOTE]
Jeg har nå fått oversatt de 59 første sidene til Norsk.
De som ønsker filen kan henvede seg til meg på mail, da jeg ikke får lastet den opp som tekstfil, eller delt på nettet.
Desverre så vil ikke google oversette mer til meg, det er da noen sider som ikke er oversatt....
Jeg har nå fått oversatt de 59 første sidene til Norsk.
De som ønsker filen kan henvede seg til meg på mail, da jeg ikke får lastet den opp som tekstfil, eller delt på nettet.
Desverre så vil ikke google oversette mer til meg, det er da noen sider som ikke er oversatt.
Jeg har lest innledningen. Forfatterne tar mål av seg til å beskrive stoda i de russiske forsvarsreformene som tok av i 2008 - erfaringene fra Georgia skal ha vært svært viktige.
Sentrale punkter:
-Nedskjæring til en samlet styrke på en mill mann.
-Fra 300 000+ offiserer til 150 000
-Vervede underoffiserer, utskrevne mannskaper med ett års tjeneste
-Sammenslåing av militærdistriktene til fire "stordistrikter", som så vidt jeg forstår også skal ha operative staber
-Divisjons- og regimentsstruktu...
Dette har så vidt vært omtalt i Russland-tråden for et par år siden:
Opprinnelig skrevet av Rittmester
Den russiske hæren har i mange år vært inne i en omstrukturering, og nå går det visst mot slutten, skal vi tro Jane's Defence Weekly, 24 juni 2009.
Planen er å ha 90(!) fullt operative brigader innen utgangen av året. Pr nå har de 46 kampklare. Dette er et ledd i overgangen til en ny struktur, hvor Hæren blir organisert i Militærdistrikt - operativ kommando (korps) - brigade, og hvor arméer, divisjoner og r...
Ambisjonen om å å gå over til brigadestruktur med hurtig reaksjonsevne kan spores tilbake til tidlig på 90-tallet. Hovedinntrykket mitt er i grunnen ikke at det er noe særlig sensasjonelt nytt i boka, det meste er kjent fra før via slike små drypp som det fra Jane's over. Vær klar over at boka er produsert av en selvstendig/privat tenketank, og helt basert på åpne kilder. Det kjekke med den er at alt er samlet og oppsummert på ett sted....
Da er jeg i gang med kapittelet om hæren. Forfatteren peker på at de reformene som nå er akselerert kan spores tilbake til grunnleggelsen av den russiske hæren i 1992.
Den gangen hadde man fem hovedproblemer:
1: Et svært komplisert planverk for mobilisering - inntil fem millioner mann skulle kunne settes under våpen på relativt kort tid. [annet sted i teksten står det inntil 10 millioner. Pr. 1992-3 tviler jeg på at særlig mange av mannskapene ville ha giddet å stille opp på ordre...]
Et første forsøk på løsning var opprettelsen av de såkalte "mobile styrkene" (MS), i utgangspunktet fem selvstendige motoriserte infanteribrigader med standardisert organisasjon og utrustning. På sikt skulle de bli mønsteret for den framtidige russiske hæren, med blandet rekruttering ved utskrivning og verving. På lengre sikt bare med verving. Pengene holdt imidlertid bare til å opprette tre brigader, og standardiseringen ble det så som så med. Det var heller ikke mannskaper til å sette opp alle...
Fram mot den andre tsjetsjenske krigen (som brøt ut i september 1999), fortsatte arbeidet med å opprette stående styrker: Man besluttet å sette opp ett regiment i hver divisjon til full krigstidsstyrke, og å sette opp noen selvstendige brigader med full styrke. Alle luftlandestyrkenes divisjoner og brigader skulle ha full styrke i fredstid. Logistikkbaser ble lagt ned, slått sammen og fikk redusert mannskapsstyrke. Kadreavdelinger ble også omorganisert til logistikkbaser. Antallet vervede ble øk...
Fra 2003 fortsatte arbeidet med å skape gripbare, i fredstid fullt oppsatte avdelinger, uten at kadre- og mobiliseringsavdelingene ble nedlagt. Det ble også utarbeidet et forslag om å strømlinjeforme ledelsesapparatet, med tre regionale fellesoperative kommandoer, en vestlig, en sørlig og en østlig. Disse skulle kontrollere både hær-, luftlande-, flåte-, fly- og luftvernstyrker i sin region. De forsvarsgrensvise "generalinspektoratene" (Voenkomaty) kunne da legges ned. Dette prosjektet gikk i va...
I Sovjet-tiden var vel divisjonene delt på kategori 1 (fullt stående i fred), kategori 2 (med ca. 1/2 av styrken stående og halvparten mob-soldater) og kategori 3 (rene mob-avdelinger med bare en liten kadre i fred for ledelse og vedlikehold av utstyr etc.). Eksisterer disse kategori-betegnelsene ennå?
Ellers har jeg av eks-sovjetiske kolleger (både fra Russland og de baltiske land) hørt en god del morsomme historier om sovjetiske avdelinger. Alle universitetsstudenter gjennomgikk offisersutda...
De kategoriene du nevner eksisterte med noen mindre modifiseringer i hvert fall fram til 2008. En opererte da med fire kategorier:
1: Avdelinger med 95-100% oppsetting i fredstid. (I praksis ofte under 100%, og som nevnt med stor gjennomtrekk av mannskaper)
2: Avdelinger med begrenset fredstidsoppsetting (50-70%)
3: Vedlikeholdsbaser. Baser hvor materiellet til f.eks. en divisjon blir oppbevart og vedlikeholdt - ved mobilisering tilføres de personell. (5-10% av personellet tjenestegjørende i...
Hærreformene i Serdiukovs periode som forsvarsminister
[Dette er kanskje den mest interessante biten av boka, ettersom den handler om reformene som foregår nå. Jeg vil gjerne gi et ganske fyldig referat, men har faktisk et liv ved siden av også. Dere får være tålmodige.]
A. E. Serdiukov ble utnevnt til forsvarsminister i 2007 [Serdiukov har ingen militær bakgrunn, antagelig et helt bevisst valg for at han ikke skulle være bundet av lojaliteter til folk & røvere i det militære systemet]....
Konflikten mellom Russland og Georgia i august 2008 viste igjen at den russiske hæren hadde et for tungrodd ledelsessystem. Ordre og direktiver fra Generalstaben måtte først gjennom det Nord-kaukasiske militærdistriktet, deretter gjennom 58. armes stab, og først derfra ut til de taktiske underavdelingene. I første fase av krigen måtte de fremste bataljonsstridsgruppene klare seg selv. En generalstab, et militærdistrikt og en armestab kontrollerte en håndfull motoriserte infanteriregimenter. [Det...
Krigen i Georgia viste også at den russiske hæren hadde begrenset strategisk mobilitet. Det fantes ikke flykapasitet til å løfte annet enn luftlandestyrkene. Andre hæravdelinger var avhengige av jernbanetransport.
Ved krigens slutt fikk det russiske forsvarsdepartementet i oppdrag fra presidenten og regjeringen å iverksette en gjennomgripende reform av de væpnede styrkene. Reformplanene ble offentliggjort i oktober-november 2008.
Utgangspunktet for reformen var en revurdering av den sikkerhets...
Jeg lurer kort litt på dette med større strategiske forskjeller mellom Russland og NATO i dag, kanskje spesielt mht. doktriner for offensiv, konvensjonell/mellomstatlig krigføring av en viss skala.
Mitt inntrykk er at NATO gjerne baserer seg på omfattende bruk av luftmakt (og evt. sjømakt) og begrenset direkte bruk av landmakt i åpningsfasen(e) av en operasjon for bl.a. å "myke opp" motstanderen før en ev. innsettelse av større landstridskrefter. Russland på sin side legger større vekt på samk...
Vesten, dvs USA, har hatt den luksus i alle kriger de siste 60 år at man har hatt luftherredømme, og har kunnet velge når og hvor man skulle angripe. I slike tilfeller er det smart å bruke makt som motstanderen ikke kan ta igjen mot, nemlig luftmakt. Forsvarsalliansen NATO har aldri, paradoksalt nok, utkjempet en forsvarskrig, og det har heller ikke USA etter Koreakrigen, hvis vi ser bort fra en del taktiske defensiver under Vietnamkrigen.
Vesten, dvs USA, har hatt den luksus i alle kriger de siste 60 år at man har hatt luftherredømme, og har kunnet velge når og hvor man skulle angripe.
Etter det jeg forstår finnes det unntak. Selv om vi ser bort fra den "evige" trusselen fra små bakkebaserte luftvernplattformer mot operasjoner i tilstrekkelig lav høyde, så hadde NATO f.eks. noen vedvarende problemer med også større plattformer under Allied Force i 1999. Både operative og politiske begrensninger...
[/QUOTE]
Det vi har sett de siste 20 årene fra vestlig side er vel forholdsvis unikt.
I Desert Storm i 1991 begynte luftkampanjen 17. januar og varte litt over en måned før hovedbakkeangrepet (det var noen mindre avledende angrep før det) startet 24 februar og ble avsluttet etter 100 timer 28. februar. Det ble sluppet 88.500 tonn bomber før bakkeangrepet.
I Allied Force/Joint Guardian varte luftkampanjen fra 2 1/2 måned, fra 24. mars til 10. juni 1999, mens første bakkestyrker gikk inn 12. juni (etter ...
Man kan jo spekulere i at russerne ikke var sikre på at de hadde utholdenhet i lufta til å drive en så langvarig luftkampanje - nå slapp de med en "femdagerskrig", som krigen mot Georgia kalles i Russland. Eventuelt mente de at sjokk- og avskrekkingseffekten for andre køddete naboer var større om krigen ble rask og total. Et siste poeng er at russerne (i hvert fall den politiske og militære ledelsen) har langt høyere toleranse for egne tap enn det vi som regel har i Vesten. Et konsept som Delibe...
Ledelsessystemet måtte forenkles, alle unødvendige mellomledd måtte fjernes. Det første som ble tatt bort var stabselementer som var ansvarlige for mobilisering, på alle nivåer. Ambisjonen var på nytt å redusere antall militærdistrikter og erstatte dem med regionale felleskommandoer.
Avskaffelsen av mobiliseringssystemet fjernet også behovet for å oppbevare og vedlikeholde materiell til mobiliseringsavdelinger. Det frigjorte materiellet kan overlates til a...
I Allied Force/Joint Guardian varte luftkampanjen fra 2 1/2 måned, fra 24. mars til 10. juni 1999, mens første bakkestyrker gikk inn 12. juni (etter at Serbia for så vidt hadde gitt seg, hvis de ikke hadde gitt seg kun på grunn av flybombingen [som ødela kun en liten del av Serbias bakkestyrker] ville en invasjon nok kommet enda senere).
Etter det jeg forstår hadde NATO (eller var det først og fremst USA) offentlig gjort det klart at det var mer eller mindre uaktue...
[/QUOTE]
Målet var å ha flere stående brigader enn man før hadde hatt fullt krigstidsoppsatte avdelinger. Disse skulle ha enhetlig utrustning, og foreldet materielel skulle fases ut.
Etter krigen mot Georgia bestemte man også at det gamle kravet til tid fra alarm til divisjonen/brigaden var stridsdyktig, maks ett døgn [I 1968 skal divisjonen i Petsjenga ha mobilisert fra fredsmessig garnison til utgruppert ved grensen på to og et halvt døgn, noe som skremte vettet av norske obs...
Jeg poster dette her i stedet for å lage en egen tråd, ettersom materialet er såpass nært beslektet. I dag kom jeg over et interessant lite hefte fra Strategic Studies Institute om organisatoriske endringer i de russiske luftlandestyrkene etter krigen i Georgia: [URL="http://www.strategicstudiesinstitute.army. mil/pubs/display.cfm?pubID=1096"]Rod Thornton: [I]Organizational Change in the Russian Airborne Forces: The Lessons of the georgia...
Selv om jeg har en følelse av at denne har blitt postet før (burde vært postet før?) hiver jeg den inn i tråden - det går fortsatt på samme tematikk: FFIs rapport om russisk forsvarsutvikling mot 2020: http://www.ffi.no/no/Rapporter/11-01370.pdf...
...
Kommentér