Som sagt, ikke uenig i det Bestefar, også når det gjelder logikken om investeringer. På den andre siden er ikke investeringer noe garanti for fortsatt eksistens. Det finns det mange eksempler på....
Nå roter du til diskusjonen AGR. Poenget er at 2.bn er mindre egnet enn de avdelinger FSJ ville satse på i høyintensiv strid.
Det er en generalisering, og en feilaktig sådan. Har ingen ting med å rote til diskusjonen å gjøre. Det stemmer heller ikke med måten avdelingen blir fremstilt i propen på.
Påstander blir fremsatt, da ønsker jeg å høre grunnlaget for påstandene. Spesifikke punkter. Ikke sekkeposter som ildkraft og mobilitet....
[/QUOTE]
Vet ikke helt om jeg forstår deg rett AGR, dette er jo så åpenbart, men i alle fall, det er dette jeg har tid til:
Mek.bn har i utgangspunktet større yteevne i de fleste stridsformer med unntak av strid der lendet gjør det umulig å føre fram stridskjøretøy. Det får de gjennom Strv og CV90. De viktigste faktorene er:
Tyngre våpen
Flere tunge våpen
Lengre rekkevidde på våpen
Bedre presisjon
Høyere skuddtakt på tunge våpen. (Strv/PV)
Kjøretøymonterte, tunge våpen
Bedre mobilitet/ størr...
Du klarer nok en gang å ikke svare på spørsmålet. Det du lister opp er faktorer som helt klart spiller inn på hvilke oppdrag vi kan løse bra og hvilke oppdrag vi ikke er godt egnet til å løse, samtidig som de spiller inn på HVORDAN vi løser oppdragene. Du svarer derfor ikke på HVILKE oppdrag det er snakk om.
Du nevner tidligere i tråden ureflektert tullprat og korrekt fakta og gjennomtenkt analyse, som del av dine svar til meg.
Vel, når argumentet er at 2Bn ikke er like godt egnet i høyintensi...
Siden vårt land ikke er spesielt egnet for tunge stridskjøretøy kunne 2bn hatt en fordel gjennom mobilitet, men det har man ikke med M-113 og SISU.
Beklager for litt off topic
Med tanke på alderen, så har M-113 en ganske bra mobilitet og fremkomelighet. Der CV90 kommer seg frem, kommer som regel M-113 seg frem. Så der er jeg uenig....
[/QUOTE]
Det var et talende eksempel AGR. Begge bilene utklasser den andre på det bruksområde den er konstruert for. Slik er det imidlertid ikke i vår diskusjon. 2bn har ikke materiellmessig fordel på noen områder bortsett fra noe redusert vekt. Det kan gi visse taktiske fordeler, men de overskygges av faktorer nevnt i forrige innlegg
Jeg tror de fleste forstår at jeg snakker om materiellmessige forutsetninger. Det blir meningløst å diskutere treningsnivå, taktiske beslutninger, lederskap etc
Oj, hvilken kraftsalve AGR, jeg sitter hardt rammet i min stol og småler. Du anklager meg altså for å liste stridsformer når jeg skrev at jeg angir stridsformer:-). Jeg tror de fleste forstår at jeg forsøkte å utdype med ulike situasjoner og omstendigheter. Må innrømme at din avslutning don’t twist my words framkalte et lite ekstra smil.
De fleste fikk nok med seg at jeg skrev at 2bn kan ha en fordel i terreng hvor stridskjøretøy ikke kan framføres. Om du går, flyr eller blir båret av en mari...
Oj, hvilken kraftsalve AGR, jeg sitter hardt rammet i min stol og småler. Du anklager meg altså for å liste stridsformer når jeg skrev at jeg angir stridsformer:-). Jeg tror de fleste forstår at jeg forsøkte å utdype med ulike situasjoner og omstendigheter. Må innrømme at din avslutning don’t twist my words framkalte et lite ekstra smil.
Når har jeg bedt om utdypning om stridsformer? Ikke i det hele tatt, og det du burde bitt deg merke i er at jeg påpekte din manglende ev...
[/QUOTE]
Svenskene har forresten bestilt BV S10 med planer om bruk i Afghanistan. Britene har imidlertid hatt litt dårlig erfaring med det.
Når det gjelder diskusjonen over så regner jeg den for avsluttet. Vi er jo egentlig enige, men bruker ulik tilnærming. Etter mitt syn er det mer beskrivende og rasjonelt å uttrykke seg i generelle termer enn spesifikke oppdrag.
Jeg regner med at du ikke mener at en mekbn har dårligere forutsetninger for å løse opp...
Det er jo faktisk en del av en av drømmene mine som jeg har beskrevet i en annen tråd. En av mine drømmer er en norsk bataljon som kunne gå temmelig "sømløst" inn i 3 Commando Brigade, Royal Marines, uten særlig særegen norsk logistikkstøtte. Akkurat som en bataljon i det nederlandske Korps Mariniers i dag kan gå inn i 3 Commando Brigade (som "skifter navn" til UK/NL Landing Force når den nederlandske bataljonen inngår).
Det vil stort sett si at bataljonen må i sin helhet bruke britisk mater...
Jeg kan nevne at Royal Marines har et eget "All Arms Commando Course" som er obligatorisk for alle som skal være med i 3 Commando Brigade og som ikke tilhører Royal Marines (dette er trening og tester som inngår i den vanlige soldat- eller offisersutdannelsen til Royal Marines). 3 Commando Brigade har en del avdelinger som tilhører British Army og ikke Royal Marines (bl.a. en artilleribataljon og et ingeniørkompani, og nylig også en infanteribataljon), og alt befal og mannskaper i disse må bestå...
Ved nærmere ettertanke var vel mitt forslag at en av de lette bn skulle være prof/vervet.
Commando nivå et fint oppnåelig etter 9mnd førstegangstjeneste, men man må ha motiverte soldater og et velsmurt system. Det tror jeg ikke vil være et problem.
Personlig synes jeg man skal satse på tyngre oppsetting enn RM. Den kan lett skaleres ned om den skal inngå i 3th. Eksempelvis til å bare bære 81mm BK....
Da vi opererte med Royal Marines i 1977 (vinteren 1977 ble en 81 mm BK-tropp og en 120 mm Wombat RFK-tropp fra Royal Marines underlagt støttekompaniet i Bn 3/Brig N flere uker, både under trening i Åsegarden leir, under skarpskyting på Blåtind skytefelt og til slutt under øvelse Kald Vinter, så vi fikk samarbeidet svært mye med dem) fraktet de da 81 mm BK på kjøretøy. Den gangen brukte de Snow Trac, en pr. BK-lag. De hadde mye mindre lastekapasitet enn våre BV-202, så de brukte i svært stor grad...
Jo, jeg tenkte på min kjepphest 120mm. Med kjøretøy som bærer. I Stryker bn har man begge, men muligens er dette bare for BK-gruppen som inngår i hvert gevkp. Har ingen aning om hvordan de legger opp ammunisjon i forhold til dette.
Hørte forresten at det er utviklet GPS styrte 81mm, men husker ikke om det var helt ny ammo eller kit....
Enig i at taktisk mobilitet, spesielt vinterstid, er vanskelig forenlig med hjulkjøretøy.
Imidlertid er jeg litt optimistisk dersom man klarer å få til et konsept hvor HMKG og 2 Bn er likt organisert, utrustet og trent. Som nevnt på en annen tråd gir det liten mening å ha forskjellige bataljonstyper dersom vi kun har tre kampbataljoner. Derimot er fire bataljoner med to lette og to tunge et mer interessant konsept, og man kan oppnå ...
I Danmark har ett kompani, Vagtkompaniet, av Den Kongelig Livgarde alt vakthold. Men dette er et stort kompani på ca. 300 mann. Den Kongelige Livgarde er et regiment som består av Vagtkompaniet (som igjen inkluderer tamburkorpset), en bataljon som er en øvingsavdeling og to vervede mekaniserte infanteribataljoner, som er ordinære manøverbataljoner i den danske hær. I tillegg kommer Den Kongelige Livgardes Musikkorps, et profesjonelt musikkorps på 36 musikere, eneste militære musikkorps i Danma...
Personelet i Vagtkompagniet er værnepligtige i 8 måneder. Fire måneder i rekrutskole (på Høvelte Kaserne) og fire måneder på vagt i København (på Livgardens Kaserne ved siden af Ro...
Beklager, der sjekket jeg ikke nok, jeg håpet vi kunne si ett musikkorps var nok å betale for på forsvarsbudsjettet i et lite land.
I de tre år jeg bodde i København (og hver gang jeg ellers er der, min datter bor i Købenavn) var det alltid en stor glede å se Dannbrog vaie over Gardekasernen. Man ser det jo så fint fra Nørreport....
Der har flere gange været forsøg på at nedlægge et af de to jyske korps (Prinsens i Skive og Slesvigske i Haderslev), men lokale protester har hver gang reddet dem. Rent militært/statscermonielt er der kun brug for et af korpsene, men de to korps fungerer i praksis mest som civile regionale symfoniorkestre. Derfor er det næsten umuligt af reducere antallet af korps.
Hvis man ønsker at vagtparaden i København, kan det anbefales at se opstillingen af vagten inden marchen mod Amalienborg Slot begy...
I følge tidligere direktør ved FFI, Nils Holme, svekker langtidsplanen Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, og kan føre til ytterligere kutt.
Hvis det ikke er politisk grunnlag for å øke budsjettene ut over de rammene som er lagt i proposisjonen, er tiden inne for en gjennomgang av forsvarsstrukturen med nye reduksjoner som siktemål. Så får det ikke hjelpe om de sikkerhetspolitiske konsekvenser blir smertelige.
Torsdag 14. juni behandlet Stortinget Forsvarets langtidsplan.
Etter samtaler mellom regjeringspartiene og en samlet opposisjon viste det seg umulig å få til et forlik. En samlet opposisjon hadde flere krav til regjeringen, men disse ble ikke imøtekommet.
Dette er andre gang under den rødgrønne regjeringen at det ikke har vært mulig å skape et bredere forlik om forsvarspolitikken. Høyre m...
Kommentér