Hvordan det blir aner jeg ikke, men på generelt basis er jeg svært skeptisk til det å la folk i førstegangstjenesten være lagførere slik som dette for andre folk i førstegangstjenesten, slik jeg vet det praktiseres enkelte steder rundtom. Dette er og blir IMHO en stilling som krever knowhow om både faget, ledelse på dette nivået, autoritet og allerede innlærte og inngåtte rutiner før folket møter til tjeneste - og er altså ikke noe man setter en vanlig soldat "som har vært så på og flink i rekrutten" for å gjøre - med mindre man da simpelthen sier seg fornøyd med den kvaliteten på tjenesten en slik løsning vil medføre.
Man ser til en viss grad svakhetene med dette også i enkelte underavdelinger her jeg jobber, der folk som har gått en to-tre år som vervet blir dyttet igjennom GBK og satt til å lede et lag i samme avdeling, blant de samme folka som fortsatte å være menige; Alt av rutiner og driller sitter greit i disse tilfellene, men det kan hos enkelte bli tendenser til at vedkommende vegrer seg litt for å kjøre befals-/lederrollen av frykt for å framstå som "den drittsekken som var en av gutta før, men som nå bare gnæger, kjefter og skal være så høy og mørk", og at det blir litt mer kompispraksis enn det som gjerne er sunt.

Denne praksisen lukter IMHO litt som en dårlig latmannsløsning for å spare penger på å holde antallet faktiske lønnsmottagere/befal nede i en tropp/et kompani.

HMKG Patrulje-/Skarpskyttertropp

Selv i de mer eller mindre gode gamle dager (dvs 70- og 80-tallet) var ikke jegerlagførere i jegertropper i infanteribataljoner korporaler i førstegangstjeneste. De var sersjanter eller fenriker, eventuelt USK-korporaler i praksisperioden (som da var 3 måneder). Det var egen USK-linje for jegertropp.

Re: HMKG Patrulje-/Skarpskyttertropp

Jegertroppen i Garden i -98 hadde korporaler som lagførere på samme måte. Ikke ideelt, spør du meg.

HMKG har fortsatt vernepliktige lagførere og patruljeførere i alle tropper i geværkompaniene. Den gamle kompanistrukturen besto av 18 befal og ca 200 mann.

I Kabul i 2005 lo amerikanerne og britene av oss og ristet på hodene sine fordi vi hadde noe sånt som ti offiserer i en mek-tropp (to fenriker per lag, pluss en FTF og Trsj IIRC, i tillegg til en midlertidig sersjant per lag rett fra fgtj som ikke hadde noe formell befalsutdannelse), eller stormtropp som jeg vel må kalle det (Esk3, PBn).
Greit å ha fokus på å ikke være topptung på befalssiden, men måten dette løses på i HMKG, "med Menig Olsen som har vært så flink og på i rekrutten, derfor skal han være LF videre i førstegangstjenesten" høres stadig like helt hull i hodet ut for meg... sorry om jeg tråkker noen på tærne her.

"Det går bra til det går dårlig" har vel alltid vært noe av et uoffisielt norsk mantra... sier ikke mer.

Hadde det bare vært så bra at det var rekrutten man hadde valgt ut folk etter, med fokus på feltmessig prestasjon og faktisk lederskap så kunne det enda vært bra. Men slik det har blitt gjort de siste årene er at lagfører og nestlagførere blir valgt ut etter prestasjoner i det parademessige.

Bevares, man lærer noe nytt hver dag...
Greit, HMKG har virkelig justert fokuset sitt til det langt bedre de siste årene, og det har vært en god del rett bra befal som har gått lei av Troms- og Rena-tilværelsen og flyttet til Oslo - som altså har vært med å trekke opp standarden på avdelingen ganske vesentlig, men det er slikt som det der du skriver som gjør at avdelingen IMHO stadig sliter en del med imaget sitt utad.

Jeg har full tro på at HMKG virkelig kan ende opp med en god standard, i tråd med ambisjonen dems, men da må dem altså IMHO f.eks. begynne med å ta tak i slike helt basale ting som hvem som faktisk leder et geværlag der.

Standarden har blitt mye bedre, men den største ulempen avdelingen har hatt er en person i bataljonstaben som siden 1991 har hatt som mål å rendyrke avdelingen til en paradeavdeling på bekostning av operativitet utover vakt. Den personen er som nevnt i HMKG-tråden nå på vei over i pensjonistenes rekker og det vil være med på å at fokuset blir skiftet.

Opprettelsen av felles jegertropp, som i all hovedsak skal være en felttropp, uten det vaktpresset som andre deler av avdelingen har. Samt ny-innføring av pansrede kjøretøyer og vervede vognmannskap vil være med på å løfte avdelingen enda mer. Potensialet er der i dag.

I min tid var det et sett kriterier jeg ikke helt klarer å sette fingeren på som avgjorde hvem som ble lalgførere. Det hadde iallfall med hverken felt, ledelse eller parade-egenskaper å gjøre..

Jeg vet ikke helt hvordan det ble gjort over hele linja, men i hvert fall i "brigade 78"-oppsetning hadde man i infanteriet følgende: Lagførere i TOW-tropp i støttekompaniet, jegertropp i stabskompaniet, mitraljøselaget i alle geværtropper samt noen lag i stabstropp og trentropp i stabskompaniet hadde befal (enten BS- eller USK-utdannet) som lagførere, alle andre lag (geværlag, RFK-lag, pionerlag, BK-lag, sambandslag, sanitetslag etc.) hadde korporaler som lagførere. Inntil 1978 ble disse utdannet parallelt med de øvrige mannskaper i kompaniet i løpet av tre måneders rekruttskole. De fungerte som lagførere fra dag 1 etter rekruttskolen, men var menige de første 3 månedene etter rekruttskolen, korporaler de siste 6 månedene av førstegangstjenesten.

Jeg kjenner situasjonen kun fra BK-tropp i støttekompani, men jeg tror det var noe lignende i geværkompaniene: Første måned av rekruttskolen var felles soldat/infanteriutdannelse som var lik for alle, i hvert fall i infanteriet. Vi så vel ikke en BK i løpet av den måneden. Vi hadde så en periode på ca. 3 uker med innføring i alle deler av "systemet" BK (dvs. våpen, OP, KO [inkl. samband]). I løpet av denne perioden ble alle (bortsett fra vognførere som var tatt ut tidligere og startet tidligere på vognførerutdannelsen) fordelt på tjenestestilling basert på forskjellige kriterier som i hvert fall gikk på observasjoner gjort av befalet under rekruttskolen så langt, egne ønsker, resultater fra sesjonstester og sivil utdannelse. Lagførerne på BK-lagene ble tatt ut da og gitt dels utdannelse sammen med laget på våpenet og dels sammen med de andre lagførerne i basic ledelse. De siste ca. 5 ukene var konsentrert om opplæring i hver enkelts tjenestestilling. BK var kanskje litt spesielt, da det var svært mange spesialiserte tjenestestillinger, der også flere andre enn BK-lagførerne var tillagt korporals grad (OP-assistenter, KO-assistent, sambandskorporal, troppsass/feltmåler, til sammen 10 i troppen). I hvert fall i min tropp var det i stor grad de som hadde examen artium som endte i korporal-stillinger (inklusive lagførerne). Det var neppe tilfeldig (dette var i 1976, og den gangen var det jo en temmelig begrenset del av ungdomskullet [20-30%] som hadde examen artium dvs. det som nå er allmen studiekompetanse).

I geværtroppene var det geværlagførerne og troppsassen som var tillagt korporals grad, i tillegg RFK-lagførerne i støttetroppen i geværkompaniet (samt noen til i kompanistaben, admass, sambandskorp, VF for kompanisjefen tror jeg i hvert fall). Her hadde man litt mer spesialisert opplæring for lagførerne, siden det var en del til sammen i kompaniet (9 geværlagførere, 4 kanonlagførere) man kunne lage et felles opplegg for. Seleksjonen var nok også her basert på en kombinasjon av befalets observasjoner under første del av rekruttskolen, score på sesjonstester og sivil utdannelse. Under tjeneste i stående avdeling varierte det en del fra avdeling til avdeling hvordan lagførere/korporaler ble behandlet. I noen avdelinger bodde de på egne rom på brakka, for å understreke at de var ledere og for å ha et fellesskap mellom lagførerene, i andre avdelinger bodde laget, inklusive lagføreren, sammen på et rom, så de ble mer en av "gutta". De fleste foretrakk det siste, men det gjorde kanskje lagførerene litt for mye til "kompis".

Fra ca. 1978 (jeg er ikke helt sikker på året) kom det en helt ny giv for lagførere i geværkompaniene, med opprettelsen av lagførerskolen. Den var organisert (i hvert fall de fleste steder) som del av skolekompaniene som utdannet USK-befal (den gamle versjonen av UB). USK-utdannelsen varte 9 måneder (3 måneder rekruttskole som var geværsoldat-rettet og på et hardere nivå enn rekruttskolen for andre, deretter 6 måneder spesialutdannelse mot en troppetype, de fleste i støttekompaniet, før man gjorde de siste 3 måneder av førstegangstjenesten som USK-korporal i sersjantstilling ved en stående avdeling), mens lagførerskolen varte 6 måneder. I hvert fall noen steder og til noen tider var det de som etter rekruttskolen i skolekompaniet ikke kom inn videre på USK som gikk videre i lagførerutdannelsen i stedet. De var altså "vanlige" korporaler og kom som lagførere til avdeling i de siste 6 måneder. Men den lagførerutdannelsen var kjent som bra og helt og holdent rettet mot en ting: å være lagfører på geværlag eller RFK-lag.

I Heimevernet hadde vi fram til ca. 2003 i det som nå er objektsikrings- og O&K-tropper tre befal i troppen, troppssjef, NK og "troppsbefal" (også kalt 3. befal), mens lagførerne skulle være korporaler. I prinsippet skulle de ha GKL (Grunnkurs i ledelse, dvs. den gamle versjonen som var det første kurset på stigen og kvalifiserte for grad som korp), men problemet i hvert fall i HV-02 var at det var alt for få som var villige til å ta kurs i forhold til behovet for lagførere, og ofte ikke de rette. Jeg slet mye med mangel på gode lagførere. Og også GKL (som var mest rettet mot lagførerrollen, men som da var ment som første kurs for alle som ville anvansere i HV, uansett fagspesialisering) var i tynneste laget. Fra 2003 kom et nytt kurs i kursrekken, Lagførerkurs Gevær, som var ment å bygge på GKL (i det siste har de byttet plass i kursrekken) og som kvalifierte for grad som HV-sersjant. Vel så viktig var at vi fra 2003 fikk overført svært mange utskrevne og vernepliktige befal fra Forsvarsgrenene som var blitt overflødige etter nedleggelse av mob-avdelinger. Det ga et veldig løft i mitt HV-område fra 2003, og jeg håper det har fortsatt! Det var ikke å sammenligne å ha befalsutdannede som lagførere og å han noen utplukket blant mannskapene (i mangel selv på noen med GKL).

Har bakgrunn ifra Jegertropp i 4.Gardekompani og sitter da på litt nyttig informasjon.

De gamle jegertroppene var bygd opp med patruljer med 6 mann.

PatruljeFører(PF), Speider/vognfører, geværmann(40mm + antipersonelmine) Nestkommanderende(NK), sanitet og samband.

De gamle jegertroppene var en del av ett kompani (1,2 eller 4) og gikk derfor vakt. Etter gardeperioden på 5 uker som man må ha når man blir overført til Huseby så er det tid for å spesialisere seg på rollen sin. Her kunne man søke på 6 stillinger og man ble kalt inn til møte med TR sjef for å forklare hvorfor man ville ha denne rollen. PF og NK i troppen ble som regel valgt ut på bakgrunn av attest ifra gardeskolen(rekrutten) som beskrev hvordan de hadde gjort det samt inntrykket de hadde gitt til TR befal under gardeperioden.

Speider gikk til de som var flink til orientering samt hadde B lappen. Samband, sanitet og geværmann gikk til resten eller de som ville bli det. Når stillingene hadde blitt utdelt startet utdanningen til de forskjellige stillingene. PF bestod av 2 ukers kurs, 1 uke teori + 1 uke hardkjør i hælvette. Speider har 2 uker, 1 uke orientering med avsluttende "eksamen" + 1 uke MB kurs. resten av stillingene hadde 1 uke opplæring. PF og NK trakk ble også vaktavløser når man stod vakt eller VK leir så var ganske chill!

Den nye jegertroppen vil gå ifra å være kompani ressurs til å bli en bataljons ressurs og er underlagt bataljons staben.

Den informasjonen jeg har fått om hvordan den nye troppen vil bli er følgende:

* Den vil bestå av ca XX mann.
* Færre patruljer
* 4-manns patruljer
* 2 innrykk i året
* Minimalt med sort tjeneste ( vakt )
* Alltid har partruljer som er opprative til å løse oppdrag for bataljons staben
* Vil ha UB-korporaler som PF
* Vil være oppsatt på multikjøretøy/Iveco
* Vil få bedre utstyr som minimi/hk 417/bedre nattutstyr ovs..

[B]Dette er da informasjon som man kan finne i utgaver fra Gardisten samt HMKG's facebook side så ikke noe av dette skal være hemmelig.[/B]

Vil også si at dette oppsette rundt jegertroppen kan ha endret seg siden jeg dimmet.