5 FORSVAR OG SIKKERHETSPOLITIKK
En statsmakt er i seg selv et inngrep i individets frihet, og statens grunnleggende berettigelse ligger i
evnen til å skape sikkerhet for befolkningen. De Grønne ser det derfor som et mål for forsvars- og sikkerhetspolitikken at staten skal sikre internasjonal respekt for og anerkjennelse av norsk suverenitet. Det
gjør vi best gjennom å delta aktivt i ulike internasjonale fora og arbeide for at det etableres stadig bedre
og forpliktende multilaterale avtaler for å styrke den internasjonale rettsorden.
Den andre målsetningen med forsvars- og sikkerhetspolitikken er å forebygge krig i vår del av verden. Det gjør vi blant annet ved å finne balansen mellom å ha et forsvar som ikke oppfattes truende av
naboland og å opprettholde en troverdig forsvarsevne. Den tredje hovedmålsetningen er å sikre livsgrunnlaget til den norske befolkningen, ikke bare i krig, men også ved naturkatastrofer eller andre kriser.
Det kan vi oppnå med en høy grad av bærekraftig selvforsyning av mat og energi. Staten må samtidig
etablere en reell beredskap for å håndtere både større og mindre katastrofer.
Som medlem i NATO er Norge garantert beskyttelse gjennom § 5 i NATO-pakten. De Grønne
anerkjenner NATOs rolle i å opprettholde fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa, samtidig som vi
beklager at denne sikkerheten var bygd på trusselen om atomkrig. NATO-pakten tillater Norge å være
et stort sett demilitarisert og fredelig samfunn, og gir oss en troverdig forsvarsevne. Medlemskapet i
forsvarsalliansen har like fullt mange problematiske sider. NATOs «out of area»-strategi er en alvorlig
trussel mot kollektiv sikkerhet og konflikthåndtering. Den er basert på trussel om bruk av atomvåpen,
og fordi den er løsrevet fra FN vil den alltid kunne mistenkes for å bunne i egeninteresser. NATOs
gjeldende strategiske konsept vil kunne føre oss inn i stadig nye konflikter utenfor NATO-området, til
tider i strid med FN-pakten. For De Grønne er det viktig at det nye strategiske konseptet legger vekt på
at NATO-operasjoner alltid må være forankret i et FN-mandat.


Miljøpartiet De Grønne vil:
1. Avlyse kjøpet av jagerflyet F-35 ( Joint Strike Fighter). Avtalen om kjøp av slike fly bygger på bristende forutsetninger.
2. Sette som en forutsetning for videre deltakelse at NATO skal være en forsvarspakt. Alliansen må
fraskrive seg den selvbestaltete retten til forkjøpsangrep.
3. Arbeide for at NATO underordner seg FN-pakten, som sier at ingen land har rett til å angripe et
annet, bare til å forsvare seg etter et angrep.
4. At punktet om «out of area» begrenses til kun å omfatte operasjoner forankret i et klart FN-mandat.
5. At NATO-landene skal gå foran og bygge ned sine atomvåpenarsenaler, og slå fast at våpnene ikke
skal brukes under noen omstendigheter.
6. Arbeide for et sterkere fellesnordisk forsvarssamarbeid, for på den måten å spare utgifter ved å samkjøre materiellstandarer og øke den gjensidige avhengigheten.
7. Avslutte dagens norske eksport av krigsmateriell og legge om til en begrenset produksjon av militærmateriell til bruk for Norge og samarbeidsland i Norden. Norge må uansett kreve sluttbrukererklæring fra alle land som kjøper våpen og ammunisjon produsert i Norge.
8. Etablere et totalforsvar tilpasset det totale trusselbildet. Dette omfatter forsvar mot miljøtrusler og
hensyn til klimaendringenes konsekvenser for kritisk infrastruktur.
9. Jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av forsvaret, gjennom blant annet å fjerne verneplikten.
10. Gi alle som gjør militærtjeneste trening i metoder for ikkevoldelig motstand og ikke-samarbeid.
11. Styrke det internasjonale beredskapsarbeidet, særlig innsatsen for å forebygge og håndtere kriser
knyttet til humanitære katastrofer. Raskt akselererende klimaendringer gjør at disse nå øker i omfang og frekvens.
12. Styrke demokratiutdanningen ved å demokratisere sivilforsvaret og heimevernet. Dette kan gjøres
gjennom å gi mannskapene medbestemmelsesrett om prioriteringer innen innkjøp av utstyr og
treningsmengde/innhold i fredstid.
13. At staten i samarbeid med kommunene gjeninnfører beredskapslagring av mat- og såkorn for minst
ett års forbruk.
14. Gjøre Heimevernet i stand til å håndtere kriser/katastrofer av forskjellig art. Spesialavdelingen HV-
016 må gjenopprettes for å styrke den regionale beredskapen i alle Norges landsdeler.

11.5 Forsvar

Høyre ønsker et forsvar som sikrer norske interesser, suverenitet og handlefrihet, og som gjør oss i stand til å bevare og styrke NATO og andre sikkerhetspolitiske samarbeidsfora av betydning for Norge. Det er et grunnleggende og tidløst ansvar å sørge for sikkerheten til borgerne, samfunnet og staten. Norges sikkerhetspolitiske interesser ivaretas best ved å bidra til avspenning, sikkerhet og stabilitet, både i norske nærområder og globalt.

Forsvaret må dimensjoneres for å kunne håndtere alle typer militære trusler i alle deler av Norge, men med spesiell vekt på nordområdene. De fleste trusler vil håndteres innenfor en allianseramme, men likevel må sentrale oppgaver løses av norske styrker. Høyre mener at dette krever en styrking av Forsvaret utover dagens nivå. Norsk sikkerhet er kritisk avhengig av bidrag fra våre allierte. For at alliansen skal være bærekraftig over tid, må det være balanse mellom det vi forventer av våre alliansepartnere, og det vi selv bidrar med til alliansen.

Høyre vil sikre at vi har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver tid gjeldende trusselbildet, i tillegg til uforutsette hendelser både hjemme og ute. For at avdelinger skal ha reell operativ evne og kunne håndtere hele bredden av Forsvarets oppdrag, må personellrammene tilpasses operative behov med rett kompetanse, høyt treningsnivå og tilstrekkelig og tidsriktig materiell.

Forsvaret spiller en avgjørende rolle for samfunnets samlede beredskap. Dette gjelder både for skarpe situasjoner som terroranslag og i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. Forsvarets kapasiteter må være tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og det må sikres et best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter.

Høyres løsninger:

 øke bevilgningene for å gjøre Forsvaret i stand til å løse pålagte oppdrag, og skape reell balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Det må være en bærekraftig balanse mellom drift og investeringer

 sørge for at alle operative avdelinger holder et nødvendig treningsnivå

 sikre gjennomføring av Stortingets beslutninger knyttet til anskaffelse av nye kampfly

 styrke Heimevernets innsatsstyrker og evne til å håndtere militære trusler, samtidig som lokal rekruttering, tilknytning og beredskap i hele landet opprettholdes

 videreutvikle Forsvarets evne til defensive og offensive cyberoperasjoner som en del av samfunnets helhetlige forsvar mot cybertrusler

 gi Forsvaret tydelige beredskapskrav også nasjonalt. Beredskapskravene skal gjennomgås og følges opp

 gjennomgå bistandsinstruksen med sikte på økt fleksibilitet for nasjonal krisehåndtering, og sikre at Forsvarets ressurser kan stilles til disposisjon for nasjonal krisehåndtering

 utvide den allmenne verneplikten til å gjelde begge kjønn, og modernisere den i tråd med Forsvarets behov

 gjennomføre en omfattende personell- og kompetansereform i sektoren, noe som også innebærer en gjennomgang av befalsordningen, og føre en personellpolitikk som understøtter personellstruktur og oppgaveløsning

 innføre en ordning for spesialistbefal i tråd med NATOs standard

 styrke veteranenes rettigheter, med vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og støtte til pårørendearbeid, samt utrede en innføring av en tjenestebasert ordning med «krigspensjon»

 gjennomføre en evaluering med sikte på en reform av dagens ordning med integrert strategisk ledelse i Forsvarsdepartementet, og styrke Forsvarssjefens rolle

 foreta en kritisk gjennomgang av forsvarsstrukturens reelle kapasitet og utholdenhet

 støtte opp om NATOs permanente tilstedeværelse i Norge, samt legge til rette for økt alliert øvelsesvirksomhet og aktivitet

 støtte et praktisk nordisk forsvarssamarbeid som et tillegg til samarbeidet med våre allierte i NATO

De Kristne vil:• Styrke og videreutvikle NATO-samarbeidet
• Gjenopprette spesialenhetene under Heimevernet, og samordne innsatsen slik at de
i fremtidige krisesituasjoner kan disponeres sammen med politiet
• Øke bevilgningene til Forsvaret
• Kreve balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret
• Sørge for at alle operative avdelinger holder et nødvendig treningsnivå
• Opprette en profesjonell, stående avdeling innen hver forsvarsgren for å sikre en
permanent stamme av militær og teknisk kompetanse
• Unngå utenlandsk militært engasjement som svekker forsvarsevnen hjemme
• Styrke forsvarets innsats mot trusler via Internett og cyberspace
• Opprettholde et aktivt landbruk over hele landet som en del av
forsyningsberedskapen
• Samordne og forbedre kystberedskapen
• Opprettholde full verneplikt for alle menn, med minimum 3 måneders rekruttskole.
• Ruste opp heimevernet i antall soldater, utstyr og antall øvelser.

Kystpartiet legger følgende sikkerhetspolitiske målsettinger til grunn for landets forsvarspolitikk: • Forebygge krig og bidra til stabilitet og en fredelig utvikling i vår del av verden.
• Ivareta norske rettigheter og interesser, og beskytte norsk handlefrihet overfor andre land.
• Politisk og militært press.
• Ivareta norsk suverenitet. 43
• Heimevernet må gis ressurser som står i forhold til vedtatte oppgaver, og det må sikres
midler til å kunne gjennomføre årlige øvelser av HV-mannskapet.
• Militærtjeneste for jenter må fortsatt være frivillig.
• Kystpartiet vil opprettholde en fast sjømilitær operasjonsbase i Nord-Norge.

I de siste år er Forsvaret blitt vesentlig svekket, og DLF finner dette meget urovekkende. DLF mener at Forsvaret må bygges opp igjen til et styrkenivå som gjør at en eventuell angriper vil måtte regne med store tap, og derfor vil la være å angripe Norge. Denne oppbygningen må i første omgang innebære at Hærens oppsetninger økes til minimum to brigader, at Sjøforsvarets operative enheter seiler og er synlige i våre havområder, at det anskaffes minimum ni moderne undervannsbåter som strategisk ressurs, at det anskaffes 56 nye kampfly, og at Heimevernet bevares som en modernisert, landsdekkende organisasjon med minimum 45 000 soldater. DLF mener også at HV-soldatene må ha geværer som kan benyttes uten at sluttstykke må hentes fra et fjernlager.
I samsvar med vårt syn på individuell frihet tar vi sterk avstand fra tvungen verneplikt. DLF mener at Norge skal ha et sterkt militært forsvar basert på frivillige vervede mannskaper.

Demokratene i Norge ønsker et sterkt og effektivt invasjonsforsvar, og vil derfor:

13.1 Pensjonistpartiet mener at Norge skal føre en utenriks- sikkerhetsog forsvarspolitikk som ivaretar et fullverdig medlemskap i NATO, samt oppfylle våre forpliktelser overfor egne EU-styrker.
13.2 Pensjonistpartiet støtter Norges deltakelse i FN’s fredsbevarende
styrker og nødvendige spesialaksjoner i FN’s regi.
13.3 Pensjonistpartiet går inn for å støtte tiltak som kan øke respekten
for vårt forsvar blant befolkningen, deriblant vår verneplikt. Partiet vil
også støtte spesialutdanning av enheter til FN-aksjoner utenfor
Norges grenser.
13.4 Pensjonistpartiet vil styrke forsvaret og spesielt heimevernet.
Samarbeidet mellom forsvaret og sivilt beredskap, må etter vårt syn
videreutvikles for å styrke kampen mot sabotasje og terrorangrep.
Det må være et ufravikelig krav at bevilgningene til forsvaret må
forvaltes rasjonelt og effektivt, og at det hele tiden kan legges frem
fyllestgjørende dokumentasjon på dette.
Pensjonistpartiet vil innføre et todelt statsbudsjett for Forsvaret,
som følger:
- et budsjett som skal gjelde for utenlandstjenesten
- et budsjett som skal gjelde for vår innenlandstjeneste
13.5 Pensjonistpartiet vil arbeide for økt kvinneandel i Forsvaret.
13.6 Pensjonistpartiet mener Sjøforsvaret, herunder Kystvakten må
styrkes for å sikre hele kysten med spesiell fokus på våre olje- og
fiskeriinteresser i Nord og i Sør. Hærens personelloppsetning må
økes betydelig for å kunne løse sine oppgaver hjemme og ute.
Luftforsvaret må sikres nye fly og i denne sammenheng må operative
behov og langsiktige mål gå foran hensynet til økonomi. Heimevernet
må øves og være langt mer synlig enn tilfelle er i dag. Samarbeidet
mellom forsvaret og sivilt beredskap må videreutvikles betydelig for å
styrke kampen mot faren for sabotasje og terroranslag.
13.7 Pensjonistpartiet mener at HV-mannskaper under avtjening av HVtjeneste, skal ha 80 % av normal lønn.
13.8 Pensjonistpartiet vil arbeide for at Forsvaret gis forutsigbare
rammevilkår.

Rødt arbeider for:

• Å melde Norge ut av NATO.
• Å melde Norge ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO).
• Å erstatte EØS-avtalen med en bilateral handelsavtale med EU.
• Å få Norge ut av krigen i Afghanistan og hindre deltakelse i andre angrepskriger.
• Rødt går mot å bevilge penger til angrepskriger.
• Å motarbeide imperialistmaktenes intervensjonspolitikk, også når dette kamufleres som støtte til humanitære operasjoner. Internasjonal deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal bare skje der alle parter aksepterer tilstedeværelsen.
• At det skal gis opplæring til sivile, fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter der partene aksepterer det.
• Å slette u-landsgjeld og avvise næringslivsstøtte kamuflert som u-hjelp.
• Ingen norsk eksport av miljøødeleggende prosjekter. Bistand og næringslivsavtaler skal tjene utviklinga til folket og miljøet i landene vi samarbeider med.
• Å støtte arbeidsfolk i Europa i kampen mot innstramningspoliitkken til EU, inkludert også å gå inn for at Norge skal gi langsiktige, rentefrie lån til stater som vil bryte ut av EU-samarbeidet og nekte å betale lån til bankene som omfattes av EUs innstramningspakker.
• Å stoppe sexturismen og motarbeide trafficking.
• Å utvikle samarbeid med Palestina og fremme norske tiltak mot den israelske statens okkupasjon og undertrykkingspolitikk.
• Å stanse våpeneksport til bruk i aggresjonskriger og kreve sluttbrukererklæring for all våpeneksport fra Norge.
• Å forby ABC-våpen og arbeide for en atomnedrustning der stormaktene går i spissen.
• Å forby all bruk av ioniserende stråling (atomvåpen) som våpen.
• Å avbryte kjøpet av nye kampfly. Rødt går mot kjøp både av F-35 og JAS Gripen.
• Å styrke det mobile land- og sjøbaserte luft- og kystvernet for å bedre suverenitetshevdelse i norske nærområder.
• Å sikre retten til politisk militærnekting.
• Å sikre retten til politisk arbeid i militæret og sikre sivile vernepliktige retten til å få opplæring i sivile motstandsformer, teknikker og organisering.
• Å oppfordre til desertering hvis militærapparatet blir brukt mot landets egne innbyggere, og oppfordre til ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonskriger.
• En kjønnsnøytral verneplikt.
• Å utvikle samarbeid med Vest-Sahara og fremme norske og internasjonale tiltak mot den marokkanske statens brutale okkupasjon og undertrykkingspolitikk.
• Støtte kurdernes kamp for demokratiske rettigheter og selvstyrte områder.

Historisk krafttak for veteraner
Veteraner

Arbeiderpartiet vil sikre at Norge fører en verdig veteranpolitikk. Arbeiderpartiet vil styrke veteranenes rettigheter med vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og pårørendearbeid.

Norge har hatt 120 000 menn og kvinner i utenlandsoppdrag siden andre verdenskrig. De aller fleste har fått verdifull erfaring fra denne deltakelsen, men noen sliter med fysiske og psykiske skader

Personell i internasjonale operasjoner tjenestegjør på vegne av den norske stat. De gjør en svært viktig jobb under tøffe forhold, og det er samfunnets ansvar og plikt å gi disse den anerkjennelsen og støtten de fortjener, også etter at de har kommet hjem.

Arbeiderpartiet vil sørge for å gi våre veteraner den støtte, rettigheter og anerkjennelse de har krav på og fortjener.

Med handlingsplanen "I tjeneste for Norge" gjør regjeringen et historisk krafttak for å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner.

"I tjeneste for Norge" omfatter personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. For utenrikstjenesten og justissektoren inkluderer det også personell som tjenestegjør i utlandet på vegne av den norske stat.

Handlingsplanen inneholder 126 tiltak, hvor forsvarssektoren står for 80 av dem. Tiltakene er konkrete og med tidsangivelse.

Hindre fremvekst av internasjonal terror
Afghanistan

Det er nå mer enn ti år siden de første norske soldatene startet sitt oppdrag i Afghanistan. Oppdraget i Afghanistan er på ingen måte over, men vi er inne i en ny fase.

Konflikten i Afghanistan utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er viktig å hindre at Afghanistan igjen blir en base for internasjonal terror. Norge deltar i Afghanistan for å hindre framvekst av internasjonal terrorisme, bidra til fred og stabilitet i samsvar med resolusjonene fra FNs sikkerhetsråd og for å bidra til utvikling for å stabilisere landet og til å lindre nød.

Noen ganger må internasjonale prinsipper forsvares med våpenmakt. Norge har deltatt i en lang rekke fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner helt siden rett etter den andre verdenskrig, og vår deltagelse i Afghanistan inngår i denne tradisjonen. Operasjonen har et klart og tydelig FN-mandat. Siden 2003 har dette dertil vært en NATO-operasjon, og fra norsk side betyr også NATO-solidariteten mye.

Det har hele tiden vært en forutsetning at de internasjonale styrkene skulle overlate ansvaret for sikkerheten helt og fullt til afghanerne selv. De afghanske sikkerhetsstyrkene er nå så robuste at de har overtatt ansvaret for sikkerheten i store deler av landet. Så langt har de bestått de fleste prøvene. Det er likevel en lang vei å gå.

På sivil side har målsettingen vært å bidra til en oppbygging av det afghanske samfunnet slik at nasjonen kan komme seg ut av sin spiral av vold og undertrykkelse. Den militære målsettingen henger nøye sammen med den sivile. Uten sikkerhet kan man ikke bygge samfunnet, og uten samfunnsutvikling får man ikke endret sikkerhetssituasjonen. Utdanning står helt sentralt i disse bestrebelsene og antall barn under utdanning er derfor en viktig indikator på om utviklingen går i riktig retning. I 2001 gikk under 1 million barn på skole. I dag får sju millioner afghanske barn i skolegang. En tredjedel av disse er jenter. Dette gir håp for framtiden.

Vi har bidratt til å utvikle et demokratisk alternativ til tyranni og vanstyre. Vi har kort sagt gjort mye. Tiden vil vise om vi har gjort nok.

Langsiktig innsats er viktig
Terrorisme

Norge er sterkt engasjert i kampen mot terrorisme. Den kan kun vinnes ved å ta i bruk et bredt sett av virkemidler, både politiske, humanitære, økonomiske, juridiske og militære.

Arbeiderpartiet vil bekjempe terror med en bred strategi, hvor kamp mot fattigdom og urettferdighet er en viktig del.

På kort sikt er det viktig å forhindre planlagte terrorhandlinger gjennom aktiv innsats fra politiet og forsvaret. På lang sikt må vi fokusere på det som får enkelte mennesker til å velge terror som virkemiddel. Vi skal møte ustabilitet og terrorisme med virkemidler som bygging av retts- og politivesen, utvikling av sivile samfunn, demokratisering, humanitær innsats, langsiktig bistand og militære midler.

Norges arbeid med fredsprosesser, demokratisering og utvikling er derfor viktige bidrag til den overordnede kampen mot internasjonal terrorisme.

Regjeringen presenterte 20. mars 2013 stortingsmeldingen "Terrorberedskap" – regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport. I meldingen presenteres en overordnet strategi mot terror, med en rekke konkrete tiltak.

Vi ønsker fortsatt allmenn verneplikt
Verneplikt og sesjon

Arbeiderpartiet er opptatt av at Forsvaret skal være integrert del av det norske samfunnet. Vi ønsker fortsatt allmenn verneplikt, og mener at innretningen på verneplikten og førstegangstjenesten må utvikles for å være best mulig tilpasset Forsvarets, samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov.

Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen har innført sesjonsplikt for begge kjønn for å rekruttere flere kvinner til Forsvaret.

Regjeringen har også innført en todelt sesjonsordning. Del 1 innebærer utfylling av en egenerklæring. Hensikten er å skaffe opplysninger om den enkeltes helse, forutsetninger og interesser. Målet er å benytte del 1 som grunnlag for videre utvelgelse og oppfølging. Del 2 vil innebærer at et nærmere utvalg av personer, som anses best kvalifisert til tjeneste, møter til en kvalitativ sesjon ved et av Forsvarets sesjonslokaler.