Ja men hallo! Det er jo INGEN som er i både beredskapstroppen og 016 vel....
Det jeg mener er at det er mange "vanlige" politifolk som er i 016 og disse vil jo selvsagt være grønne om 016 skulle bli mobilisert.
Når det gjelder beredskapstroppen så ser du jo dem titt og ofte på tv når det skjer ting i norges land... Det sier seg selv at beredskapstroppen er de beste i forhold til terrorbekjempelse i Norge. Det er jo flere grunner til dette. For det første så har de praktisk erfaring uten sidestykke og er ofte utkallt på oppdrag. De trener jo også sammen med HJK og jeg vet at opptaket for å komme inn i Delta ikke er noe kjære mor...
Jeg er ganske sikker på det er regler for når man skal bruke militært og når man skal bruke politi. Jeg mener også at han høyesterett-advokat-ett-eller-annet i dokumentaren på TV sa noe om dette også.
Er du helt sikker på at grunnloven ikke sier noe om dette, 016? Jeg trur nemlig at den gjør det. Det handler jo tross alt også om borgernes sikkerhet i landet.
Ikke for å kverulere altså, men jeg syns det er en artig å samtale om det.
Originally posted by: Utskrevet Menig
"Jeg er ganske sikker på det er regler for når man skal bruke militært og når man skal bruke politi. Jeg mener også at han høyesterett-advokat-ett-eller-annet i dokumentaren på TV sa noe om dette også. Er du helt sikker på at grunnloven ikke sier noe om dette, 016? Jeg trur nemlig at den gjør det. Det handler jo tross alt også om borgernes sikkerhet i landet. Ikke for å kverulere altså, men jeg syns det er en artig å samtale om det. Ha en fin dag!
Jeg har ikke undersøkt kjempegrundig i grunnloven, men jeg er rimelig sikker på at den ikke sier noe om dette temaet. Det eneste jeg kan finne er GRL §§ 25 og 26, de omhadler rigets land og sjø makt (les. også lutfforsvaret, men det var ikke funnet opp i 1814!)
Skal undersøke saken litt nærmere. Synes også dette er et artig tema!
Har fått litt info om opptaket til Beredskapstroppen/Delta! Selve opptaket er et seks ukers kurs, men før en kommer dit må en igjennom en rekke fysiske og psykiske tester.
Det fysiske er blant annnet løp ( en får ikke beskjed om hvor langt dette er når en begynner på løpet), styrke og div andre tester. Blant annet må man bære Beredskapstroppens tyngste mann (ca 100kg) en etasje opp i stige (dette er det flest ryker på!)
Etter det fysiske må en igjennom en to dager psykolog vurdering for å se om en er skikket til tjenesten. Maks alder er i utgangspunket 30år.
Hvis en kommer igjennom dette, blir en kalt inn til det ovenfor nevnte seks ukers kurset. Her venter 3 uker med helvete... Det er nemmelig de tre første ukene at det foregår selektering. Klarer man disse er det politiets ønske at en kommer igjennom de neste tre ukene også!
Vet ikke så mye om dette kurset da det er veldig hemmelig. Men det går rykter om at på tre uker kan en forvente seg seks timers søvn! Og mye slit.
En øvelse som har blitt gjennomført er "øvelse mygg". Her måtte Beredskapstropp aspiranter legge seg i lyngen i to timer (tror det var uten klær). Den som beveget på seg var ute av kurset...
Etter gjennomført seksukers kurs (og sikkert litt til!) har en et års prøve tid i Beredskapstroppen. Først etter dette året får en fast plass!
Det sies at kun en jente har klart å komme inn på det seks ukers kurset...Hun røyk ut etter et par dager.
Maks tjenestetid i Delta er 12år fordelt på to 6års kontrakter.
016 har rett. I henhold til politiloven (husker ikke året men tror den gikk gjennom på 90-tallet) kan den lokale politimester be militæret om assistanse.
Sysler du med tanker om en karriere i Beredskapstroppen[/B] er det på tide å følge med. Neste høst er det nytt opptak. Skal du ha forhåpninger om å komme med i den populære tjenesten, bør forberedelsene begynne nå.
-Det hjelper ikke med en dugnadsinnstilling, det må være en moden tanke dyrket frem over tid som ligger i bunn for en søknad om å komme inn på Beredskapstroppen[/B]. For det handler om å tåle den belastning både opptaket og tjenesten kan utsette den enkelte for, sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen[/B]. Samtidig er han opptatt av å fremheve betydningen av motivasjonen. – På hvert grunnkurs er det noen som ryker ut på grunn av manglende motivasjon, og det er bortkastede penger og ressurser. Alle de som blir tatt ut til grunnkurset har i utgangspunktet potensiale til å fullføre, men det handler om å være ærlig mot deg selv, og ha en ektefølt motivasjon. Med å være tidlig ute håper vi å kunne forebygge pågang av søkere som ikke har en seriøs og gjennomtenkt tilnærming til tjeneste ved Beredskapstroppen[/B]. Tren fornuftig over tid, så kan du trappe noe ned den siste tiden før opptaket, sier Deltasjefen. Han vektlegger også muligheten søkerne har til å bli kjent med seg selv, noe som kan være en utfordring hva gjelder egne grenser og yteevne i konkurranse med andre kompetente søkere.
Tør du ta utfordringer?
- Fredriksen, du stiller høye krav, og viser til krevende tjeneste. Hva kan du friste med?
- Et godt miljø og store muligheter for faglig utvikling, samt en variert og interessant tjeneste. Det er turen ut i ”usikker” sone som fremmer utvikling. Derfor må søkerne tørre å ta utfordringer. En del handler om å være risikovillig og ha evnen til å se og oppfatte og handle når situasjonen krever det. Todelingen mellom trening – øvelse og patrulje-bistand med fast makker gjør at mannskapet får tilstrekkelig kontakt med politiet for øvrig, og publikum holdt opp mot spesialfunksjonen. Det viser seg at våre medarbeidere er attraktive og blir sett på som en ressurs ute i politidistriktene etter endt tjeneste i Beredskapstroppen[/B]. Det betyr at et opphold her er en god investering for den enkelte og for politidistriktene.
Fredriksen er tilbakeholden med å fokusere på lønna, men innrømmer at tillegget mannskapet får som en kompensasjon for tilgjengelighet/beredskap, belastninger og økt kompleksitet/ansvarsområde er en god avtale uten at han vil tallfeste beløpet. Beløpet er såpass at du legger merke, sier han, samtidig som han advarer mot at lønna skal være hovedmotivasjon for å søke opptak i beredskapstroppen[/B]. Videre er det mulighet for jobbrotasjon, samt fag – og lederstillinger internt.
Minimumkravene for å komme med på opptaket:
- 3ooo meter løp under 12:30
- heving i bom med overtak 10 repetisjoner
- 50 situps
- 400 meter svømming
- Fridykk ned til 4 meter
Fredriksen påpeker at dette er minimumskravene. På opptaket skal søkerne testes ytterligere i konkurrere med hverandre. Hvis du så vidt klarer samtlige krav, har du trolig et problem, prioriter allsidig trening, og fokuser på de områder du har størst potensiale for forbedring. Vi ser fram til å høre deg. - Lykke til, kommer det fra rolig fra Beredskapstroppens sjef.
Beredskapstroppen[/B] er politiets spesielle innsatsressurs mot sabotasje, terror, gisselsituasjoner, vanskeligere væpnede oppdrag og organisert kriminalitet. Dette er et landsdekkende ansvar. Avdelingen innehar en bistandsfunksjon overfor landets øvrige politidistrikter. Avdelingen skal i tillegg utøve hendelsesstyrt uniformert polititjeneste i form av døgnkontinuerlig bilpatrulje i Oslo politidistrikt.
Kort om organisasjonskulturbegrepet
Alle organisasjoner utvikler sin bestemte måte å oppleve seg selv og sin omverden på. Det utvikles spesielle måter å tolke, prioritere og løse oppgaver, samarbeide, omgås hverandre og løse konflikter på. Det oppstår også en egen måte å forholde seg på overfor omgivelsene. Kulturbegrepet gir ikke et fullstendig objektivt bilde, men det er et hjelpemiddel for observasjoner, tenkning og tolkning av organisasjoner, Johansson (1990). Kulturen beskriver de uformelle sidene ved en organisasjon. Her ble organisasjonskultur forstått som: de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene, se Bang (1997:23). Kultur som et sosialt kontrollsystem er basert på delte normer og verdier som setter forventninger til akseptable holdninger og atferd for medlemmene i en organisasjon. Det er vist at kulturen blant annet påvirker arbeidsmiljøet, lojalitet, kompetanse, prestasjoner og service.
Hovedvekt ble lagt på de uttalte verdier som synes å være mest framtredende blant tjenestemennene i deres yrkesutøvelse. Verdier sier noe om hva som er ønskelig, godt, fint, betydningsfullt osv. Verdier i organisasjoner vil ofte komme til uttrykk i beslutninger, planer, målsettinger, prioriteringer, handlinger, utsagn og den filosofi som ligger til grunn for virksomheten. Verdier blir i praksis standarder for hvordan medlemmene i en organisasjon skal forholde seg i ulike situasjoner.
Undersøkelsen
Datainnsamlingen ble gjort ved spørreundersøkelse, intervjuer og observasjon. Spørreundersøkelsen omfattet alle tjenestemennene. Svarprosenten var 100. Intervjuene omfattet seks tjenestemenn. Det ble foretatt ca. 45 timer observasjon av deler av rekrutteringsprosessen, møter, øvelser og ordinært arbeid. I tillegg ble ulike planverk og annet skriftlig kildemateriell gjennomgått. Dette foregikk i perioden juli 2001 til februar 2002.
Funn
Undersøkelsen kan sammenfattes rundt fem kategorier: forholdet til arbeid, relasjoner og samhandling mellom ansatte, relasjoner mellom ulike deler av avdelingen, relasjoner til omverden og forholdet til forandring og omstilling.
Forholdet til arbeidet
Tjenestemennene kjennetegnes av en seriøs holdning til sitt arbeid. De er stolte av å tilhøre Beredskapstroppen[/B], har en meget sterk identitet som medarbeidere ved avdelingen og ønsker å framstå som dyktige og yrkesetisk gode representanter for den. De er opptatt av å gjøre en best mulig jobb under alle forhold. Det er høy grad av faglighet. Effektivitet og gode løsninger framstår som sentrale faktorer. Slik ser vi at oppgaver fokuseres. De er sterkt opptatt av å lære og utvikle seg individuelt og som gruppe. Fokus på metodeforbedringer og stadig forbedring av utstyret er framtredende. En reflektert tilnærming til utfordringer og en sterk vilje til mestring under press ser ut til å være viktige kjennetegn. Kompetanse- og utviklingsorientering kan være et dekkende nøkkelord for Beredskapstroppen[/B].
Relasjoner og samhandling mellom de ansatte
Godt samarbeid mellom sterke individer er nødvendig og fungerer ved denne avdelingen. Teamorientering og individualitet vektlegges i trening og i arbeid. Som personer kan de karakteriseres som samhandlere. Skal de lykkes i å løse sine oppgaver må samhandling og felleskompetanse prege avdelingen. Delegering vektlegges innenfor gitte rammer. Lederen viser tillit til sine medarbeidere. Samtidig er rollen som operativ politimann meget autonom.
Tillit, ansvar og selvstendighet er beskrivende nøkkelord. Det sosiale miljøet er relativt tett både i arbeid og fritid. Omgangstonen mellom tjenestemennene er åpen, direkte, humørfylt og uformell. Fellesskapet vektlegges. Det er interessant å kunne fastslå at det er sterk orientering både mot oppgaver og relasjoner. Ydmykhet i forhold til oppgaver, kolleger og samarbeidspartnere ser ut til å prege avdelingen.
Relasjoner mellom ulike deler av organisasjonen
Målgruppen trakk fram relativt flat struktur og liten avstand mellom de enkelte nivåer i avdelingen. De ulike divisjoner og team representerer på mange måter selvstendige enheter. Disse danner også naturlige uformelle miljøer som utvikles gjennom trening og arbeid. I større operasjoner er samarbeid over team og divisjonsgrenser nødvendig. Dette trenes det for. Ut fra dette og vektleggingen av fellesskapet ser det ut som om forholdene er nære og gode. Data fra undersøkelsen viser også meget klart at lederen og nestlederen oppleves som gode rollemodeller og viktige for Beredskapstroppen[/B]. Det generelle bildet er også at forholdene er meget gode.
Relasjoner til omverdenen
Beredskapstroppen[/B] har base i Oslo, men har et landsdekkende ansvar. Dette gjør at de ofte er i kontakt med og samarbeider med andre politidistrikter. Tjenestemennene virker som instruktører på en rekke kurs. De har kontakt med utenlandske tilsvarende enheter. De samarbeider også relativt hyppig med øvrige avdelinger ved Oslo politidistrikt. Tjenestemennene er trygge på egen identitet og kapasitet.
De har en profesjonell holdning til sitt arbeid. Dette fører til at respekt og ydmykhet preger deres holdning til kolleger og samarbeidspartnere. De gir uttrykk for at de opplever seg som publikums eller borgernes tjenere. Endelig har avdelingen et nært samarbeid med Politihøgskolen og et tett forhold til Politidirektoratet. Avdelingen som helhet vektlegger et åpent og tillitsfullt forhold til sine omgivelser.
Forholdet til forandring og omstilling
Som avdeling er Beredskapstroppen[/B] relativt ung med sine 25 år. Den har gjennomlevd endringer ved lederskifter, tilførsel av ny teknologi og utvikling av arbeidsmetoder og strategier. Avdelingen har ikke gjennomgått store strukturelle endringer. Enheten preges både av en verdsetting av erfaring og velprøvde arbeidsmetoder og av en stadig trang til å utvikle, lære og forbedre. Kompetanseutvikling på individ, gruppe- og avdelingsnivå er klart fremtredende. Avdelingen framstår som åpen og positiv til utvikling. Kreativitet, læring og utvikling er stikkord som godt kan beskrive avdelingens holdning til omstillinger.
Noen normer og virkelighetsoppfatninger
I denne undersøkelsen er det lagt hovedvekt på kjerneelementet verdier. Likevel kan det kort pekes på noen normer og virkelighetsoppfatninger som trer fram i datamaterialet. Disse opptrer i stor grad rundt de samme temaer som jeg har trukket fram som sentrale verdier for avdelingen. Dette velger jeg å tolke som en bekreftelse av funn i undersøkelsen.
Følgende normer ser ut til å være framtredene. Listen er selvfølgelig ikke uttømmende:
Tiden bør utnyttes
Tjenestemenn bør legge vekt på at de representerer Beredskapstroppen[/B]
Tjenestemenn ved avdelingen bør ikke være brautende i sin væremåte
Tjenestemenn bør være ydmyke
Lederen bør lede på en tydelig og sterk måte
Lederen må ha en grunnleggende forståelse for det politioperative faget
God oppgaveløsning fordrer god struktur, god planlegging og mye trening
Tjenestemenn bør kunne ta initiativ og ledelse
Tjenestemenn bør kunne samarbeide i par og i team
Tjenestemenn bør ha høy stressterskel
Tjenestemenn bør ha god yrkesetikk
Datamaterialet gir også grunnlag for å fremheve noen virkelighetsoppfatninger:
Nyansatte trenger god oppfølging
Delegering og tillit bidrar til motivasjon, faglig interesse, utvikling og dermed god tjenesteyting[/list]
Samarbeid og felleskap er viktig og nødvendig for å få til god oppgaveløsning
Beredskapstroppen[/B] er avhengig av tillit fra sine omgivelser, derfor krever dette seriøsitet, fleksibilitet og evne til å produsere resultater[/list]
Sikkerhet er en kritisk faktor i det meste av avdelingens virksomhet
Stadig kompetanseutvikling er en kritisk faktor for avdelingens evne til å løse oppdrag
Planer, struktur, rutiner og sertifiseringer er viktig
Så Delta kommer via lufta, på vannet og under vann.
Minner meg sterkt om en militær avdeling eller to som driver akkurat med det samme. Er dette med det våte element noe nytt for å konkurrere om næringa (håper å slippe den laaange diskusjonen om norske og utenlandske statsborgere)?
Har Delta flere lag med forskjellige egenskaper, eller har de bare tid til å trene på aboslutt alt???
Til opplysning, er bare unntaksvis jeg entrer med martinien, den inntas som regel etterpå. Smoking derimot, er nesten obligatorisk. "My name is Blue........ øh Just Blue" -sliter litt med den der!
M, de omtaler spesialister innen klatring, så det er vel mulig at det er en viss spesialisering.
De har engene spesialister i alt. Alt fra sprengnings speisialister til dykkere osv. Vet at alle i Delta får spregningssertifikat, men de har egene spesialister innenfor dette også.
Regner med at bildene av politikara i vg og dagbladet er beredskapstroppen..... Har all respekt for de gutta der og hva de har gått gjennom for å bli det...
Sysler du med tanker om en karriere i Beredskapstroppen[/B] er det på tide å følge med. Neste høst er det nytt opptak. Skal du ha forhåpninger om å komme med i den populære tjenesten, bør forberedelsene begynne nå.
-Det hjelper ikke med en dugnadsinnstilling, det må være en moden tanke dyrket frem over tid som ligger i bunn for en søknad om å komme inn på Beredskapstroppen[/B]. For det handler om å tåle den belastning både opptaket og tjenesten kan utsette den enkelte for, sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen[/B]. Samtidig er han opptatt av å fremheve betydningen av motivasjonen. På hvert grunnkurs er det noen som ryker ut på grunn av manglende motivasjon, og det er bortkastede penger og ressurser. Alle de som blir tatt ut til grunnkurset har i utgangspunktet potensiale til å fullføre, men det handler om å være ærlig mot deg selv, og ha en ektefølt motivasjon. Med å være tidlig ute håper vi å kunne forebygge pågang av søkere som ikke har en seriøs og gjennomtenkt tilnærming til tjeneste ved Beredskapstroppen[/B]. Tren fornuftig over tid, så kan du trappe noe ned den siste tiden før opptaket, sier Deltasjefen. Han vektlegger også muligheten søkerne har til å bli kjent med seg selv, noe som kan være en utfordring hva gjelder egne grenser og yteevne i konkurranse med andre kompetente søkere.
Tør du ta utfordringer?
- Fredriksen, du stiller høye krav, og viser til krevende tjeneste. Hva kan du friste med?
- Et godt miljø og store muligheter for faglig utvikling, samt en variert og interessant tjeneste. Det er turen ut i usikker sone som fremmer utvikling. Derfor må søkerne tørre å ta utfordringer. En del handler om å være risikovillig og ha evnen til å se og oppfatte og handle når situasjonen krever det. Todelingen mellom trening øvelse og patrulje-bistand med fast makker gjør at mannskapet får tilstrekkelig kontakt med politiet for øvrig, og publikum holdt opp mot spesialfunksjonen. Det viser seg at våre medarbeidere er attraktive og blir sett på som en ressurs ute i politidistriktene etter endt tjeneste i Beredskapstroppen[/B]. Det betyr at et opphold her er en god investering for den enkelte og for politidistriktene.
Fredriksen er tilbakeholden med å fokusere på lønna, men innrømmer at tillegget mannskapet får som en kompensasjon for tilgjengelighet/beredskap, belastninger og økt kompleksitet/ansvarsområde er en god avtale uten at han vil tallfeste beløpet. Beløpet er såpass at du legger merke, sier han, samtidig som han advarer mot at lønna skal være hovedmotivasjon for å søke opptak i beredskapstroppen[/B]. Videre er det mulighet for jobbrotasjon, samt fag og lederstillinger internt.
Minimumkravene for å komme med på opptaket:
3ooo meter løp under 12:30
heving i bom med overtak 10 repetisjoner
50 situps
400 meter svømming
Fridykk ned til 4 meter&nbQp;
Fredriksen påpeker at dette er minimumskravene. På opptaket skal søkerne testes ytterligere i konkurrere med hverandre. Hvis du så vidt klarer samtlige krav, har du trolig et problem, prioriter allsidig trening, og fokuser på de områder du har størst potensiale for forbedring. Vi ser fram til å høre deg. - Lykke til, kommer det fra rolig fra Beredskapstroppens sjef
He he! Disse gutta har jeg sett før! Lå en sommerdag i Hvervenbukta og irriterte meg blågrønn over tre idioter med hver sin vannscooter som kjørte slalom i badebøyene. Det holdt på en time, og politiet dukket ikke opp tross flere oppringninger. Tilsnakk ble besvart med obskjøniteter og et par av dem satt også med en pils i handa. Så kommer DENNE BÅTEN glidende rolig langs land med 8 sortkledde med hver sin MP-5 i stroppen. Scooterboys splitter, to går mot land og kaster seg på stranda, bare for å oppleve at sivilpoliti dukket opp av ingenting og la de i bakken. Sistemann hadde umåtelig tro på egne kjøreferdigheter, ga full gass retning Nesodden i, tja, 40 knop, og trodde han var safe. Deltabåtfører lar scooterboy på et "passende" stort forsprang før han legger spaken i bånn, og tar igjen scooterboy i løpet av 30 sekunder, til vill applaus fra ca 600 tilskuere på stranda! Et helt greit show som "gjorde" dagen for oss!
Kommentér