Dette er jo en interessant forskjell i måten å drive utvikling på. Space-X ser ut til at de er innstilt på å teste ofte, og samtidig gå på noen smeller. Ikke ulikt måten det gjøres innenfor IT-bransjen.
Mens andre aktører ser ut til å skulle planlegge mye, også kjøre en stor test. En slags saftey-firstholdning.
Hvem som har "rett" til slutt blir jo spennende å se på....
Jeg jobber til dels i rombransjen (men ubemannet), og det normale er jo en veldig vekt på sikkerhet, at man følger masse testprosedyrer under veis med fastlagte reviews før man går videre. Det er stort sett en "best practice" "systems engineering" der prosedyrene er gitt av dokumentet ECSS-M-ST-10C, "Space project management: Project planning and implementation", utgitt av European Cooperation for Space Standardization. Dette ligner sikkert bl.a. det som gjøres i offshorebransjen. Man vet at ma...
Prosjektet går i fasene 0, A, B, C, D, E og F, der fase E er der oppskytningen foregår og satellitten er i drift (fase F er hva man gjør med satellitten etter at den er ferdig med sitt oppdrag). Fase 0 er en analyse av oppdraget som avsluttes med MDR (Mission Definition Review), fase A er mulighetsstudie, som avsluttes med PRR, Preliminary Requirements Review. Deretter er man i gang med fase B, foreløpig definisjonsfase, der man midtveis (overgang fase B1/fase B2) har et S...
Du har jo MEV-prosjektet, men det blir jo også et spørsmål om kostnad.
A Mission Extension Vehicle (MEV) [1] is a type of spacecraft designed to extend the functional lifetime of another spacecraft. They are 2010s-design small-scale in-space [URL="https://en.wikipedia.org/wiki/Propellant_depot"]satellite-refueling space...
I 2014 var jeg på besøk på NASA Goddard Space Flight Center utenfor Washington DC, og der ble jeg vist eksperimenter med et slikt konsept. Det var det eneste stedet jeg ikke fikk lov til å fotografere. Her var det snakk om en robot som kunne dokke med en satellitt som det da den ble bygget ikke var tenkt på at kunne "gjenopplives", slik at det ikke var gjort forberedelser for det (ikke bygget inn festeanordninger, spesielle standardlokk på drivstofftanker som var lette å åpne etc.), men allikeve...
Russerne har jo holdt på i flere år nå med å skyte opp manøvrerende satellitter som har bevegd seg inntil andre satellitter eller rakettdeler i bane, og hevdet at det er inspeksjonssatellitter. Men det er jo åpenbart også en nyttig ting for å kunne gjøre et mer skånsomt soft- eller hard-kill på en satellitt man vil bli kvitt, uten å risikere å skade eller forstyrre egne med elektromagnetisk energi eller lage masse romsøppel.
Så vidt jeg kan skjønne ut fra artikkelen, så er dette en prosjekt for å se om man kan koble starlink til fly i bevegelse, og med fly menes her amerikanske militære fly. Jeg vet ikke om dette er et proof of concept, eller mer basisk testing. https://www.cnbc.com/2021/03/12/spac...-internet.html
Man kan jo spørre om dette er for å bygge redundans i kommunikasjonen, eller om det er for å kunne surfe youtube mens man flyr?...
Om jeg har regnet riktig er den atmosfæriske tettheten ca 1,63 % av standard ved havets overflate på jorda, eller ca 61 ganger lavere. Rotorene på Ingenuity spinner med 2400 RPM, ca 5 ganger raskere enn normalt for små helikoptre. Omtrent samme turtall (litt lavere) enn det som normalt er maks. for propell på enmotors småfly. ...
"Flyturen skjedde egentlig klokken 9.30 norsk tid, men det tar tre timer å få resultatene tilbake til Nasa."
Sykt merkelig å tenke på. Er jo rundt 60 millioner kilometer unna. ...
[/QUOTE]
Neil Armstrong var som kjent første mann på månen, men kan vi nå skryte av at førstemann til å fly en farkost på en fremmed planet er norsk? Håvard Fjær Grip er "Chief Pilot and Flight Control Lead" for Ingenuity-prosjektet, og er altså den som sitter "bak spakene". Nå vil sikkert noen pirke på at flyvningen foregikk automatisk, men det er jo altså Grip som er ansvarlig for å planlegge og iverksette dette, så jeg synes ikke vi skal la fakta komme i veien for noe såpass skrytbart!...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Siden vi nettopp har feiret Gargarindagen, til minne om da det første mennesket tok en runde rundt jorden i en romkapsel, så tipset podkasten romkapsel om denne filmen. Den heter first orbit, og er filmet fra ISS mens den følger omtrent samme bane som Gargarin. Her er også lagt på lyden fra radioopptak mellom kaspel og jorden. En rolig film som anbefales som litt balsam i bakgrunnen.
Romsonden New Horizons som fotograferte Pluto i 2015 har nå nådd milepælen 50 astronomisk enheter fra jorden. Denne markeringen deler den med kun fire andre romsonder: Pioneer 10, Pioneer 11, Voyager 1 og Voyager 2.
I slutten av desember 2020 tok New Horizons et bilde i Voyager 1s retning. Selv om bildet ikke viser sonden, da den er 18 milliarder kilometer unna, er det det første bildet tatt i Kuiperbeltet av et annet romfartøy.
Kom til å tenke på Deep Space Network da jeg så denne oversikten. Gitt at Voyager hadde vært der den er nå for førti år siden, hadde vi klart å kommunisere med den, eller er dette teknologi som har kommet til senere?...
En norsk romnyhet som ser ut til å ha gått under radaren (eller radardetektoren): Natt til 29. april ble NorSat-3 skutt opp på fra Fransk Guyana. NorSat-3 er en videreutvikling av AIS-konseptet. I tillegg til en AIS-mottager har den evne til å fange opp signaler fra navigasjonsradaren på skip, slik at fartøy som seiler med AIS avslått, men bruker navigasjonsradaren kan bli oppdaget og lokalisert.
NorSat-3 is more advanced than its predecessors, because in addition to the AIS receiver, it...
Kommentér