Sv: Landvernbataljon?

Du får snart KOP ned til enkeltmann av hvlt her, jeg får bare nøye meg med å si at vi helt opp til forholdsvis moderne tid (90-tallet?) hadde lokalvernbataljoner her til lands. De var organisert omtrent som infanteribataljoner, men bemannet av eldre årsklasser. På høyden hadde vi vel rundt 20 av dem, i tillegg til de 39 infanteribataljonene som inngikk i brigadene.

Sv: Landvernbataljon?

Landvernbataljonene hadde nyere tid (kan ha vært litt andre aldersgrenser i 1930-1940) soldater fra og med året de fylte 35 til og med året de fylte 44.

Sv: Landvernbataljon?

Så vidt jeg husker ble landvern bataljonene på et eller annet tidspunkt "omdøpt" til lokalvern bataljoner. Utgangspunktet var fortsatt det samme, angående årsklassene.

Forskjellen i disponeringen av linje/landvern årsklassene var betydelig mindre i andre våpengrener enn Infanteriet, selv om "spor" av det fantes.

Sv: Landvernbataljon?

Altså, oppbudene (ikke i Sjøforsvaret og ikke i Finnmark) heter stadig i følge Vernepliktsloven Linjen (18-34 år), landvernet (35-44 år), samt krigsforsterkningen (alle fra 18 til 55 som ikke tilhører linjen eller landvernet. I følge grunnloven kan kun soldater som tilhører linjen anvendes i utlandet uten eget stortingsvedtak. Denne inndelingen gjelder også kun for menige og korporaler, ikke for befal.

Sv: Landvernbataljon?

Hugsar eg ikkje feil var det eit kompromiss med Kong Karl Johan, som ville ha full kontroll over det norske militæret. Men stortinget ville ha den same kontrollen for å unngå at Norge vart trekt med i ein krig mot landet sin vilje.

Sv: Landvernbataljon?

Snodig. Kavaleriet opererte ikke med dette skillet, og eskadronene kunne ha menig personell fra 19-44. Som troppssjef hadde jeg patruljemedlemmer som var 40+.

Sv: Landvernbataljon?

Det var ikke noe skille I Art avdelingene heller, med unntak av noen få sperreskytstropper (landvern i prinsippet) inntil sent på 1980-tallet/tidlig 1990-tallet.
Reglene for innkalling til repøvelse av landvern personell (Jfr. St. prop nr. 1) skapte imidlertid noen utfordringer, ved "blandet" oppsetting. Det måtte i hvert enkelt tilfelle kontrolleres at hjemmelen for å kalle inn landvern-personell var tilstede.

Sv: Landvernbataljon?

"Altså, oppbudene (ikke i Sjøforsvaret og ikke i Finnmark) heter stadig i følge Vernepliktsloven Linjen (18-34 år), landvernet (35-44 år), samt krigsforsterkningen (alle fra 18 til 55 som ikke tilhører linjen eller landvernet. I følge grunnloven kan kun soldater som tilhører linjen anvendes i utlandet uten eget stortingsvedtak. Denne inndelingen gjelder også kun for menige og korporaler, ikke for befal. "

Grensen på utløpet av det året de fyller 44 gjelder også utskrevet befal, men ikke vernepliktig befal (55). For tidligere yrkesbefal finnes ingen øvre aldersgrense, så lenge de ansees brukbare - og det kan være ganske lenge i enkelte tjenestestillinger.

Sv: Landvernbataljon?

Under unionen med Sverige sørget Stortinget for å gjøre landvernet til flere årsklasser og linjen til færrest mulige, nettopp for å gi Stortinget kontroll over mest mulig av hæren.

Merkelig det dere skriver om kavaleriet og artilleriet. I infanteriet var det fast at feltbataljonene skulle ha soldater fra linjen og lokalvernbataljonene soldater fra landvernet. For i hvert fall administrative støtteavdelinger (transport, intendantur, våpenteknisk og sanitet) skulle avdelinger som inngikk i brigader ha soldater fra linjen, mens de ble overtatt av avdelinger over brigade (direkte under forsvarsdistrikt eller distriktskomnando) når de gikk over i landvernet. Jeg trodde det bar slik for artilleri og.

Sv: Landvernbataljon?

Jeg mente 19-44 for linjen.

Sv: Landvernbataljon?

Ja, men det er ikke inndeling i linje og landvern for befal, det du skriver er varigheten av verneplikten. Se Vernepliktsloven.

Sv: Landvernbataljon?

Takk, der blei eg ein del klokare
Hadde i mitt stille sinn fått for meg at kanskje Landvernbataljonane var ein slags forløpar til Heimevernet, jamfør lokal oppsetjing, men det blir vel ei litt feil oppfatning frå mi side?

Meget interessant dette med linjen/landvernet og årsklassar; at Stortingspolitikarar var såpass oppegåande!

Men; i praksis, i og med at repetisjonsteneste er utdødd, finst Landvernbataljonen utanfor papiret?

Fant denne forresten: https://snl.no/landvernet

Sv: Landvernbataljon?

Det siste som var sammenlignbart, lokalvernbataljonene, forsvant tidlig på 2000-tallet.

Inndelingen har vel i grunnen vært irrelevant i mange år, ettersom å bruke mobavdelinger utenlands har vært uaktuelt etter - jeg vet ikke - 1905? Hadde det blitt aktuelt, hadde man nok hatt tid til å innhente stortingets samtykke.

Sv: Landvernbataljon?

Med bortfallet av mobiliseringshæren eksisterer neppe dette i praksis lenger, men lovbestemmelsene er der jo i tilfelle man bygger opp igjen reservene (utenom HV).

Det som i dag står i Vernepliktsloven angående dette er:

Og Grunnlovens § 25 sier altså:

Jeg er stadig forundret over det Niko og Rittmester skrev om blanding av soldater tilhørende linjen og landvernet i samme mob-avdeling av Hæren (utenom avdelinger under Finnmark Landforsvar, der det var en egen ordning med blandede opppbud, og menige soldater, ikke befal). For det første har man da denne grunnlovsbestemmelsen som setter begrensninger på hva Kongen kan beordre avdeling med soldater fra landvernet til. For det andre har man tjenestetid for repetisjonsøvelser, fastsatt av Stortinget hvert år som appendiks til Statsbudsjettet. Jeg kikket opp bestemmelsene som gjaldt i hvert fall 1979-1985, og de sa at soldatene (utenom befal og spesialister) kunne innkalles til inntil 5 repetsisjonsøvelser av varighet inntil 21 dager i den tid soldatene sto i linjen, og inntil 2 repetisjonsøvelser av varighet 7, 10 eller 12 dager den tid soldatene sto i landvernet, eventuelt en øvelse av varighet 21 dager. Linjen altså fra 1. januar det år man fyller 19 (i praksis fra førstegnagnstjenesten er fullført) til utgangen av året man fyller 34, og landvernet fra 1. januar året man fyller 35 til utgangen av året man fyller 44. Dette ville da gjøre det svært vanskelig å gjennomføre repøvelser med en avdeling der noen soldater tilhørte linjen og noen landvernet?

Jeg ser på de avdelinger jeg selv (i noe lengre tid) var mob-oppsatt i i mob-hæren:

Feltbataljon 3/IR 3 (Bn 3/IR 3) med soldater tilhørende linjen hadde følgende repøvelser etter 1963 (20 eller 21 dager, bortsett fra den siste):
Oktober 1963
September/oktober 1966
Februar/mars 1969
September 1973
Oktober 1977
Mars 1982
September 1985
Februar/mars 1988
November 1992 (8 dagers repøvelse, kort etter ble bataljonen nedlagt).

Lokalvernbataljon 2/IR 2 (LOKVBN 2/IR 3) med soldater tilhørende landvernet hadde følgende repøvelser (á 12 dager):
Juni 1963
April 1973
September 1982
August 1993
Nedlagt nesten umiddelbart deretter....

I praksis hadde menige soldater vanligvis 3-4 repøvelser i tiden de sto i linjen og 1 i tiden de sto i landvernet.

IR 3 satte også opp stab og brigadestabskompani for Brig 3 og stab og stabskompani for FDI 3 (Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt). Brigadestabskompaniet hadde soldater fra linjen (repøvelser oktober/november 1965, oktober/november 1968, februar/mars 1972, november 1976, oktober/november 1981, august/september 1986 og august/september 1991. FDI-kommandoen med stabskompani, sambandskompani etc. hadde repøvelse hvert 5. år.

Jeg sjekket tjenestepliktbestemmelsene som gjelder i 2015 (utenom HV), og her er ikke lenger linje og landvern nevnt, muligens fordi det ikke lenger vil være aktuelt å bruke annet enn linjesoldater:

Sv: Landvernbataljon?

For øvrig diskutert i en annen tråd: http://milforum.net/militaerhistorie...no-2000-a.html

Vi sakser:
"Feltbataljonene" nevnt over var selvstendige bataljoner som skulle slåss utenfor en brigaderamme. På denne tiden var Hæren bygd ned fra 165 000 mann på det meste, til 89 000 mann. I årene etter forsvant flesteparten av disse. Se for øvrig diskusjon i samme tråd.

Sv: Landvernbataljon?

Det viktige her er at denne begrensningen er gitt ved Grunnloven, og kan dermed ikke overstyres ved f.eks. beredskapslovene, som i krig gir Regjeringen stort sett de fullmakter Stortinget har (unntatt de som er gitt av Grunnloven). Dvs. at hvis f.eks. Norge ble erobret av fiendtlige styrker, ville norske mobavdelinger kunne bli fraktet ut av landet for å slåss på andre fronter, noe som i hvert fall var en teoretisk mulighet, men det ville man ikke kunne gjøre med f.eks. lokalvernbataljoner hvis man ikke klarte å samle Stortinget for å gi en spesifikk tillatelse til det (det samme gjelder for så vidt også Heimvernet, som ikke regnes med til linjetroppene). Dette er forresten ikke helt uaktuelt, i følge "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen" var det på 70- eller 80-tallet på tale å øremerke en mob-brigade fra Østlandet til å bli overført til Danmark i krig, for å være med på forsvaret av Jylland. Dette ønsket NATOs nordkommando, men man fant etter hvert at det var lite aktuelt av to grunner: Som nærmest rene infanteri/artilleribrigader uten pansrede kjøretøy var norske mob-brigader svært lite egnet til kamp på Jylland. For det andre var det norske logistikkopplegget så tett sammenknyttet med det norske sivile logistikkopplegget i Totalforsvaret at det ville være svært vanskelig å forsyne en norsk brigade utenfor Norges grenser.

Sv: Landvernbataljon?

Det var en utfordring, men jeg vil ikke si at det var "svært vanskelig". Man måtte selvsagt kontrollere at hjemmelen for å innkalle det mobdisponerte personellet var tilstede. Jeg hadde selv denne "skoen på" i over 10 år.

Sv: Landvernbataljon?

Landwehr er også et begrep som brukes på tysk, men de har visst ikke hatt avdelinger med det navnet siden 45.