9.april er en dato de fleste i Norge har et ganske spesifikt forhold til, og da spesielt med tilknytning til 1940. "Aldri mer 9.april" er noe de fleste av oss kan forklare på et eller annet vis om noen spør hva det betyr. I dette innlegget skal jeg forsøke å belyse innsatsen og opplevelsene til noen av de som faktisk var i skuddvekslinger 9.april 1940, inkludert via en rapport ("Notat") som neppe er lest av mange par øyne etter 1940-årene.
Bakteppet er som følger: Min bestefar var i Kystartilleriet i 1940. Han var løytnant og batterisjef for 21cm-batteriet på Hysnes fort i Trondheimsfjorden. Hysnes var del av Agdenes befestninger, som også bestod av Brettingen fort, samt Hambåra fort på motsatt side av fjorden. Hambåra var ikke bemannet våren 1940, mens Brettingen og Hysnes var bemannet.
Hysnes fort ligger ved det lille tettstedet Hasselvika, og er i dag et privatdrevet museum. Fortet ble etablert helt på tampen av 1800-tallet, og bestod i 1940 av 15cm- og 21cm-batteriene, med to kanoner i hvert av dem. Mannskapene var del av nøytralitetsvakten, og med tildels liten og/eller gammel erfaring. Med gammel menes at mannskapet hadde vært inne til førstegangstjeneste 10+ år tidligere, og nå altså var utkalt igjen. Mange av dem hadde kommet på plass kun kort tid i forveien etter mannskapsskifte, og i tillegg var det svært begrenset med øvelser pga. nøytralitetsreglene man fulgte. F.eks. kunne ikke 21cm-batteriet øvelsesskyte av nettopp den grunn, slik at mannskapet i beste fall hadde gjort tørrtrening. Denne videoen publisert av Kulmin for noen uker siden gir et inntrykk av hvordan det kan ha vært (selv om mye av mannskapet var klart eldre enn eksempel-soldaten i videoen):
Historiebøkene forteller oss gjerne at tyskerne møtte begrenset motstand mange steder i landet. Det er en påstand som stort sett står seg godt, men når det sies at de ikke møtte motstand i det hele tatt, så er det som oftest feilinformasjon. Agdenes og Trondheimsfjorden er gjerne et av stedene hvor noe slikt hevdes, men da feilaktig. Samtidig er det hevet over enhver tvil at det hersket store problemer både med forutsetningene og -særlig- responsen til kommandanten samt enkelte han måtte forholde seg til videre i kommandokjeden. Kommandanten ved Agdenes ble da også dømt for pliktforsømmelse og grov uforstand i desember 1947 etter en rettsak hvor mange vitner forklarte seg.
Ett av vitnene var min bestefar, som var blant dem som skrev rapport om 9.april 1940 og innsatsen til sine menn det døgnet. Mange rapporter ble skrevet høsten 1940, men disse inneholder gjerne en annen gjengivelse enn det man ser på rapporter skrevet høsten 1945. Jeg skal være forsiktig med å late som om jeg kan alt om det, men etter å ha lest noen rapporter fra de respektive tidsperiodene ser det ut som om en god del norske offiserer som ble pålagt å skrive rapport i okkupasjonstiden var klar over at de rapportene ville bli lest av fienden eller dennes støttespillere. Rapportene skrevet etter frigjøringen har ikke dét hengende over seg, men har f.eks. medalje-tildeling som del av sitt perspektiv. I tillegg er de åpenbart skrevet lenge etter en del hendelser, med de følger det har. En del hadde nok også en viss sammenheng med rettsoppgjøret etter krigen.
Nedenfor har du min bestefars rapport fra 29.november 1945. Den gir deg et innblikk i hva besetningen på 21cm-batteriet opplevde og hvordan de agerte 9.april 1940. Du får også et innblikk i hvem de var, forutsetningene de hadde, og hva de altså fikk utrettet mot en overmakt som utvilsomt må ha fortonet seg som en utfordring av betydelige dimensjoner for våre menn:
Legg spesielt merke til det som står om mening 5055 Aassved, som under infanterikampen, dvs. tyskernes angrep fra landsiden mot fortet, "var under ildkampen flere turer nede i leiren som lå mellom oss og tyskerne og hentet ammunisjon". Dette bildet viser Hysnes fort sine hovedbygninger nedenfor skråningen der de norske soldatene altså må ha ligget i sine ildstillinger mens tyskerne rykket frem mot dem:
Bildet er tatt på 30-tallet, sannsynligvis mellom 1932 og 1935 av Gunnar Indreiten, som var i førstegangstjeneste på Hysnes fort på 30-tallet (Kilde). 5055 Aassved løp altså flere ganger fra ildstillingene i skråningen bildet er tatt fra og ned til bygningene for å hente ammunisjon under fiendtlig ildgivning. Da har du jaggu fokus på oppgave fremfor å bli overveldet av frykt!
I tillegg til å bli angrepet av infanteri ble Hysnes fort også utsatt fra angrep fra fly i samme tidsrom. Et fly skal ha blitt skutt ned av luftvernmiltraljøse på fortet når dette pågikk. Noe Hegra festning ble det allikevel ikke på hverken Hysnes eller Brettingen.
Det kom frem under rettssaken mot kommandanten ved Agdenes at det var vanskelige forhold på spesielt kommunikasjonssiden. Dette var nok klart medvirkende til kommandantens nøling med å gi ordrer som raskere var mer aggressive enn det som ble tilfellet. For å illustrere dette med noen samtidige avisartikler fra 1947 mens rettssaken pågikk:
og
Jeg tar med denne også, som belyser en del av dilemmaet som kommandanten opplevde:
Lyskasterne på Agdenes (/Hysnes) ble tidlig satt ut av spill under artillerikampen mellom fortene og de tyske skipene på natten, da strømledning til fortene lå usikret og ble tatt ut av et granatnedslag. Det sammen med et røykteppe lagt av tyskerne førte til at kanonene ikke hadde noe å sikte på før morgenlyset kom. 21cm-batteriet på Agdenes fikk da inn en treffer på et av de tyske skipene, "Theodor Riedel", som ble kjørt på land av tyskerne for å unngå at den skulle synke. Majoriteten av de tyske styrkene kom seg forbi de norske befestningene uten nevneverdige problemer, og Trondheim våknet til et lite velkomment syn på morgenen 9.april. Å innta Hysnes Fort skulle derimot ikke bli rett frem, selv om tyskerne lyktes et stykke ut på dagen. Da lå 22 tyskere igjen døde etter å ha møtt betydelig motstand fra de norske mannskapene. Den innsatsen er bl.a. beskrevet i min bestefars rapport lenger oppe i dette innlegget. Ingen nordmenn falt i forsvaret av fortet, noe som i mine øyne fremstår som påfallende når tyskerne har 22 falne, men etter å ha saumfart det jeg har kunnet finne av kilder om emnet har jeg ikke greid å se at det oppgis annet enn 21-22 tyske falne og 0 norske. Hysnes fort kapitulerte utpå dagen 9.april; tidspunktet er oppgitt til kl. 15:15. Det var slik jeg forstår det etter en vurdering av situasjonen og at videre motstand ikke hadde noen praktisk hensikt. Når det er sagt, så fikk man ikke demolert kanonene selv om deler fra dem ble fjernet og gjorde dem ubrukelige der og da takket være et personlig initiativ fra en av offiserene. Om jeg husker riktig fikk tyskerne allikevel raskt satt fortet i funksjonabel stand igjen i tillegg til at de utvidet det utover i krigen.
Interessant nok finnes det bilder fra selve overgivelsen av Hysnes 9.april 1940. Det er Schrøder som er kreditert som fotograf, og de ligger på Digitalt Museum. De fleste av dem lar seg lett søke opp, og jeg så etter min bestefar på dem, men fant ham ikke. Etter å ha kikket på URLene til bildene la jeg imidlertid merke til at de var nummerert og at det var noen nummere blant dem som ikke dukket opp. Ved å endre på noen av tallene i URLene dukket det imidlertid opp 3 ekstra bilder, og voila:
Forrest her har du Løytnant Paul M. Strande, og bak ham har du det jeg går ut fra at er mannskapet på 21cm-batteriet. Om vi ser på bildet og leser rapporten, så vil jeg anta at Fenrik Ottesen, nestkommanderende, står bak min bestefar, samt at sersjant Brevik står bak ham igjen. Da er det enten sersjant Moldeklev eller sersjant Johnsen som står vil venstre. Og dermed har vi noen ansikt til de du kan lese om i rapporten lenger ovenfor i dette innlegget!
Jeg håper dette innlegget er av interesse for flere, og det gjenstår egentlig bare å si en ting:
Aldri mer 9.april!
Bakteppet er som følger: Min bestefar var i Kystartilleriet i 1940. Han var løytnant og batterisjef for 21cm-batteriet på Hysnes fort i Trondheimsfjorden. Hysnes var del av Agdenes befestninger, som også bestod av Brettingen fort, samt Hambåra fort på motsatt side av fjorden. Hambåra var ikke bemannet våren 1940, mens Brettingen og Hysnes var bemannet.
Hysnes fort ligger ved det lille tettstedet Hasselvika, og er i dag et privatdrevet museum. Fortet ble etablert helt på tampen av 1800-tallet, og bestod i 1940 av 15cm- og 21cm-batteriene, med to kanoner i hvert av dem. Mannskapene var del av nøytralitetsvakten, og med tildels liten og/eller gammel erfaring. Med gammel menes at mannskapet hadde vært inne til førstegangstjeneste 10+ år tidligere, og nå altså var utkalt igjen. Mange av dem hadde kommet på plass kun kort tid i forveien etter mannskapsskifte, og i tillegg var det svært begrenset med øvelser pga. nøytralitetsreglene man fulgte. F.eks. kunne ikke 21cm-batteriet øvelsesskyte av nettopp den grunn, slik at mannskapet i beste fall hadde gjort tørrtrening. Denne videoen publisert av Kulmin for noen uker siden gir et inntrykk av hvordan det kan ha vært (selv om mye av mannskapet var klart eldre enn eksempel-soldaten i videoen):
Historiebøkene forteller oss gjerne at tyskerne møtte begrenset motstand mange steder i landet. Det er en påstand som stort sett står seg godt, men når det sies at de ikke møtte motstand i det hele tatt, så er det som oftest feilinformasjon. Agdenes og Trondheimsfjorden er gjerne et av stedene hvor noe slikt hevdes, men da feilaktig. Samtidig er det hevet over enhver tvil at det hersket store problemer både med forutsetningene og -særlig- responsen til kommandanten samt enkelte han måtte forholde seg til videre i kommandokjeden. Kommandanten ved Agdenes ble da også dømt for pliktforsømmelse og grov uforstand i desember 1947 etter en rettsak hvor mange vitner forklarte seg.
Ett av vitnene var min bestefar, som var blant dem som skrev rapport om 9.april 1940 og innsatsen til sine menn det døgnet. Mange rapporter ble skrevet høsten 1940, men disse inneholder gjerne en annen gjengivelse enn det man ser på rapporter skrevet høsten 1945. Jeg skal være forsiktig med å late som om jeg kan alt om det, men etter å ha lest noen rapporter fra de respektive tidsperiodene ser det ut som om en god del norske offiserer som ble pålagt å skrive rapport i okkupasjonstiden var klar over at de rapportene ville bli lest av fienden eller dennes støttespillere. Rapportene skrevet etter frigjøringen har ikke dét hengende over seg, men har f.eks. medalje-tildeling som del av sitt perspektiv. I tillegg er de åpenbart skrevet lenge etter en del hendelser, med de følger det har. En del hadde nok også en viss sammenheng med rettsoppgjøret etter krigen.
Nedenfor har du min bestefars rapport fra 29.november 1945. Den gir deg et innblikk i hva besetningen på 21cm-batteriet opplevde og hvordan de agerte 9.april 1940. Du får også et innblikk i hvem de var, forutsetningene de hadde, og hva de altså fikk utrettet mot en overmakt som utvilsomt må ha fortonet seg som en utfordring av betydelige dimensjoner for våre menn:
Legg spesielt merke til det som står om mening 5055 Aassved, som under infanterikampen, dvs. tyskernes angrep fra landsiden mot fortet, "var under ildkampen flere turer nede i leiren som lå mellom oss og tyskerne og hentet ammunisjon". Dette bildet viser Hysnes fort sine hovedbygninger nedenfor skråningen der de norske soldatene altså må ha ligget i sine ildstillinger mens tyskerne rykket frem mot dem:
Bildet er tatt på 30-tallet, sannsynligvis mellom 1932 og 1935 av Gunnar Indreiten, som var i førstegangstjeneste på Hysnes fort på 30-tallet (Kilde). 5055 Aassved løp altså flere ganger fra ildstillingene i skråningen bildet er tatt fra og ned til bygningene for å hente ammunisjon under fiendtlig ildgivning. Da har du jaggu fokus på oppgave fremfor å bli overveldet av frykt!
I tillegg til å bli angrepet av infanteri ble Hysnes fort også utsatt fra angrep fra fly i samme tidsrom. Et fly skal ha blitt skutt ned av luftvernmiltraljøse på fortet når dette pågikk. Noe Hegra festning ble det allikevel ikke på hverken Hysnes eller Brettingen.
Det kom frem under rettssaken mot kommandanten ved Agdenes at det var vanskelige forhold på spesielt kommunikasjonssiden. Dette var nok klart medvirkende til kommandantens nøling med å gi ordrer som raskere var mer aggressive enn det som ble tilfellet. For å illustrere dette med noen samtidige avisartikler fra 1947 mens rettssaken pågikk:
og
Jeg tar med denne også, som belyser en del av dilemmaet som kommandanten opplevde:
Lyskasterne på Agdenes (/Hysnes) ble tidlig satt ut av spill under artillerikampen mellom fortene og de tyske skipene på natten, da strømledning til fortene lå usikret og ble tatt ut av et granatnedslag. Det sammen med et røykteppe lagt av tyskerne førte til at kanonene ikke hadde noe å sikte på før morgenlyset kom. 21cm-batteriet på Agdenes fikk da inn en treffer på et av de tyske skipene, "Theodor Riedel", som ble kjørt på land av tyskerne for å unngå at den skulle synke. Majoriteten av de tyske styrkene kom seg forbi de norske befestningene uten nevneverdige problemer, og Trondheim våknet til et lite velkomment syn på morgenen 9.april. Å innta Hysnes Fort skulle derimot ikke bli rett frem, selv om tyskerne lyktes et stykke ut på dagen. Da lå 22 tyskere igjen døde etter å ha møtt betydelig motstand fra de norske mannskapene. Den innsatsen er bl.a. beskrevet i min bestefars rapport lenger oppe i dette innlegget. Ingen nordmenn falt i forsvaret av fortet, noe som i mine øyne fremstår som påfallende når tyskerne har 22 falne, men etter å ha saumfart det jeg har kunnet finne av kilder om emnet har jeg ikke greid å se at det oppgis annet enn 21-22 tyske falne og 0 norske. Hysnes fort kapitulerte utpå dagen 9.april; tidspunktet er oppgitt til kl. 15:15. Det var slik jeg forstår det etter en vurdering av situasjonen og at videre motstand ikke hadde noen praktisk hensikt. Når det er sagt, så fikk man ikke demolert kanonene selv om deler fra dem ble fjernet og gjorde dem ubrukelige der og da takket være et personlig initiativ fra en av offiserene. Om jeg husker riktig fikk tyskerne allikevel raskt satt fortet i funksjonabel stand igjen i tillegg til at de utvidet det utover i krigen.
Interessant nok finnes det bilder fra selve overgivelsen av Hysnes 9.april 1940. Det er Schrøder som er kreditert som fotograf, og de ligger på Digitalt Museum. De fleste av dem lar seg lett søke opp, og jeg så etter min bestefar på dem, men fant ham ikke. Etter å ha kikket på URLene til bildene la jeg imidlertid merke til at de var nummerert og at det var noen nummere blant dem som ikke dukket opp. Ved å endre på noen av tallene i URLene dukket det imidlertid opp 3 ekstra bilder, og voila:
Forrest her har du Løytnant Paul M. Strande, og bak ham har du det jeg går ut fra at er mannskapet på 21cm-batteriet. Om vi ser på bildet og leser rapporten, så vil jeg anta at Fenrik Ottesen, nestkommanderende, står bak min bestefar, samt at sersjant Brevik står bak ham igjen. Da er det enten sersjant Moldeklev eller sersjant Johnsen som står vil venstre. Og dermed har vi noen ansikt til de du kan lese om i rapporten lenger ovenfor i dette innlegget!
Jeg håper dette innlegget er av interesse for flere, og det gjenstår egentlig bare å si en ting:
Aldri mer 9.april!
Har tygget på hvordan å best formidle denne historien en stund, og tenkte tidspunktet var forholdsvis passelig!
Kommentér