I venstre sidelomme: vindvotter og klesbørste (og hette hvis den ikke er montert på feltjakken).
I venstre brystlomme: Atropin-oxim autoinjektorer og 1 enkeltmannspakning.
Stridsbelte monteres av pistolbelte og kryssremmer og har bajonett, feltflaske og feltspade, samt magasintasker for de som har AG3 som personlig våpen.
I stridssekken: Teltduk, teltstenger, teltplugger, 5-metersnøre, 1 enkeltmannspakning, vannrensesett, pussesett for våpen, k...
Dette bildet viser stridsutrustningen for en infanterist på 1970- og 1980-tallet: AG3, stridsbelte montert av pistolbelte og kryssremmer med bajonett, feltflaske, feltspade og magasintasker for 80 skudd, vernemaske og stridssekk med teltduk, 2 teltstenger, 3 teltplugger, 5-metersnøre, 1 enkeltmannspakning, vannrensesett enmanns, pussesett for våpen, kokekar, spisebestikk, RSP-boks og 1 par tykke ullsok...
Stort sett den samme. Stappet feltgenseren ned i stridssekken hvis den ikke var på kroppen. Forskjellen var i hva man hadde på av antrekk: Langt undertøy, fortrinnsvis med helsetrøye under, hvit kamuflasjejakke og -bukse (og trekk på stridssekken), ull skytevott med vindvott utenpå, og ikke hjelm, men feltlue (hvis varmere enn -10) eller loslue (hvis kaldere enn -10) på hodet. All bekledning man ikke hadde på seg eller i stridssekken var i pakksekken, som ble fraktet p...
Kryssreimer ble byttet med Fiskevesten 2000-2001. Oppklaringsbataljonen fikk høsten 2000, tror Panser fikk rett etterpå.
Sent from my iPhone using Tapatalk
2Bn fikk også CV1 vesten rundt høsten 2001.
Cato hjelmen kom tidlig sommeren 2001 men var noe kluss med hjelm trekket som gjorde at den ikke ble levert ut før på høsten 2001.
Overgangen 2001/2002 var mesteparten av soldat 2000 satsen utlevert inkludert den håpløse infanterisekk...
[/QUOTE]
Brukte ikke jegeravdelinger større sekker enn Ludvig på den tiden?
Sent fra min E5603 via Tapatalk
I hvert fall ikke jegertroppen i infanteribataljonen. Ca. 1977 brukte fallskjermjegerne Ludvig, og hoppet med den. Utover det vet jeg ikke....
[/QUOTE]
Dette spørsmålet er litt på siden av tema i denne ellers ypperlige tråden, men kanskje Niko: eller hvlt: kan kaste lys over det: Var det noen sammenheng mellom oppsettende avdeling, øvingsavdeling og hvilken stående avdeling den enkelte havnet i? Jeg spør fordi jeg husker at flere av mine klassekamerater på gymnaset i Tromsø ble innkalt til IØ3 (Infanteriets øvingsavdeling nr.3 på Steinkjersannan) og deretter havnet i...
Infanteriet hadde hovedsaklig sin rekruttutdanning tre steder, IØ 1 på Sessvollmoen, IØ 2 på Evjemoen og IØ 3 på Steinkjersannan, samt at mannskaper til tunge bombekastertropper (fra en gang senere på 1980-tallet alle bombekastermannskaper) fikk rekruttutdannelse på Heistadmoen (ISØ). Normalt havnet de som hadde infanteri som oppsettende avdeling på den øvingsavdeling som var nærmest hjemmet, dvs. de fra Trøndela...
Artilleriet (eller feltartilleriet, som det het i min tid, for å skille Hærens artilleri fra Luftvernartilleriet i Luftforsvaret og Kystartilleriet i Sjøforsvaret) hadde rekruttutdanning to steder, FASØ på Haslemoen og Feltartilleriets Øvingsavdeling i Fredrikstad. Fra en gang på 80-tallet (tror jeg) ble mannskaper til lett luftvern utdannet i Fredrikstad og mannskaper til ordinært feltartilleri på Haslemoen, men før det tror jeg begge ble utdan...
Artilleriet (eller feltartilleriet, som det het i min tid, for å skille Hærens artilleri fra Luftvernartilleriet i Luftforsvaret og Kystartilleriet i Sjøforsvaret) hadde rekruttutdanning to steder, FASØ på Haslemoen og Feltartilleriets Øvingsavdeling i Fredrikstad. Fra en gang på 80-tallet (tror jeg) ble mannskaper til lett luftvern utdannet i Fredrikstad og mannskaper til ordinært feltartilleri på Haslemoen, men før det tror jeg b...
Jeg kjenner ikke til menige/korporaler fra mitt hjemmeområde (Tønsbergdistriktet) som var i infanteriet og ikke ble rulleført av IR 3. Og man ble værende mob-oppsatt i IR 3, selv om man flyttet (som meg) til Oslo. Men for vernepliktig og utskrevet befal kjenner jeg mange som ble overført til andre oppsettende avdelinger. Ikke bare overført til rulleførende regimenter i Nord-Norge, men også til andre landsdeler i Sør-Norge. F.eks., en av mine beste ungdomsvenner, op...
Så vidt jeg husker så hadde alle befalsskolene meget god eller bedre søkning på slutten av 1970-tallet og ut over 1980-tallet - men tidlig på 1970-tallet så var historien litt annerledes. Fra min tid som rullefører så husker jeg at det var en del problemer med kvaliteten på vpl befal utdannet sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet.
Kvaliteten på USK-utdannet befal var ekstremt varierende uansett "årgang" slik jeg husker det - og det er ikke så vanskelig å ...
Det stemmer at Rbtt til AR1 i Gamlebyen i Fredrikstad var lett luftvern, men personell derfra ble også overført til MFA etter endt rekruttskole (men kanskje ikke kanonmannskaper, det er litt forskjell på M109 og RB70).
Det stemmer sannsynligvis, da det sikkert fantes kategorier som var felles for FA og LLA/LV, og som det ikke var praktisk å utdanne begge steder på samme tid.
Noen kategorier ble også utdannet helt eller delvis utenfor...
[/QUOTE]
Jeg har et lite eksempel fra Kp D/IØ 2 i 1976. Som jeg sa utdannet en tropp mannskaper til BK-tropp, en utdannet mannskaper til pionertropp, en mannskaper til TOW-tropp og en vognførere (feltvogn, lastevogn, BV-202 og traktor) til alle troppene og til støttekompanistab. Men en fra TOW-troppen ble tatt ut tidlig og gjennomførte nesten hele rekruttskolen ved Hærens våpentekniske korps' skole og øvingsavdeling på Helgelandsmoen, og kom tilbake ved rekruttskolens slutt...
Kategorier som det var få av i KOP/OPLK var ofte en utfordring. Man hadde valget mellom tilsynelatende over-produksjon eller å risikere vakanser, og valgte alt for ofte det siste.
En annen (delvis beslektet) problemstilling fantes med større kategorier med høye krav til helseprofil og fysisk yteevne - man tenderte til å ignorere at frafall blant disse ville starte tidligere og skje hurtigere enn for andre kategorier grunnet de høyere kravene, og utdannet ikke...
Jeg var i samme avdeling i fire av dem fem regulære repøvelsene jeg hadde - Oppklesk 4/NDR, som ble til Oppklesk/Brig 15 ved mobilisering. To av gangene var jeg løytnant og troppssjef, og det var to svært forskjellige opplevelser.
Første gangen hadde vi manko på folk generelt, og befal spesielt. Faktisk var jeg eneste. Så måtte man ty til noe jeg har vært borti noen ganger tidligere - midlertidig utskrevet befal. Lagførerne ble da midlertidig utskrevne sersjant...
I infanteriet ble det sagt at det største problemet (og som ville kunne gi store problemer ved mobilisering ved vakanser) var BK-troppene, der det var spesielt mange svært spesialiserte tjenestestillinger, spesielt i troppsstaben, med bare meget få i hver bataljon. BK i infanteriet var jo en mini-kopi av artilleriet, så det var sikkert minst slik i artileriet og. Med to BK-tropper i bataljonen, hadde man i hver tropp:
1 troppsass BK/feltmåler (med kun to pr batal...
Rittmester:; Menig personell som utskrevne fenriker (eller høyere) var ganske vanlig i presse og info-avdelinger etc - men i feltavdelinger var det nok ganske uvanlig. Personlig så husker jeg til kun en kategori hvor dette forekom, OP-assistenter som ble utnevnt til midlertidig fenrik, og OP-offiser (husker konkret bare ett tilfelle ila 11 år som rullefører, fra 1987 i mitt eget batteri - men har en vag erindring om at det kan ha vært flere...
I HV på nittitallet traff man av og til befal som ikke hadde gjennomført førstegangstjenesten: De hadde blitt innrullert som HV-frivillige og tatt kurs på HV-Skolen. I området mitt hadde vi en løytnant som hadde tatt den veien (det spilte kanskje en viss rolle at det var kona til områdesjefen). Det hadde kanskje ikke noen stor praktisk innvirkning at en P-OFF ikke hadde noen voldsom militær fagkunnskap, og det var egentlig litt verre at man av og til traff H...
En annen kommentar til noe som var nevnt tidligere - i eskadronen min var de aller fleste av mannskapene fra Troms. Sånn sett kunne vi nyte godt av noe av den samme lokalkjennskap som også HV kan, siden brigaden var forutsatt satt inn i Troms, spesifikt Ofotenhalvøya og Evenes flyplass. Størsteparten av befalet kom imidlertid sørfra, av årsaker hvlt: var inne på - BSK ligger nær Oslo. (Og de fleste befal var befalsskoleutdannet, det var stor...
Og den Lt’en, kom hun inn som Lotte? Fordi det er/var akseptert og er på ingen måte særlig unormalt.
Jeg hadde ikke inntrykk av at hun noen gang var Lotte, men det er jo nesten tyve år siden, så jeg kan ikke sverge på det. Jeg har uansett møtt minst en sersjant som kun hadde frivillige tjeneste i HV (i tillegg til noen år i HVU, som ikke akkurat er det samme) før hun tok kursrekken. Om hun noensinne ble fe...
[/QUOTE]
Angående lotter, så kjenner jeg til et tilfelle av at en lotte under tjeneste som sjåfør i APIC (under en større NATO-øvelse) ble "kledd opp" som sersjant. Hvor vanlig dette var kjenner jeg ikke til, og heller ikke i hvilken grad det var formalisert....
Jeg hadde ikke inntrykk av at hun noen gang var Lotte, men det er jo nesten tyve år siden, så jeg kan ikke sverge på det. Jeg har uansett møtt minst en sersjant som kun hadde frivillige tjeneste i HV (i tillegg til noen år i HVU, som ikke akkurat er det samme) før hun tok kursrekken.
I "nyere tid" (kanskje mindre enn dine tyve år...) har det vel ikke vært mulig å komme inn i HV som frivillig uten gjennomført førstegangstjeneste...
[/QUOTE]
Hvis jeg har forstått riktig, hadde de rollen som territoriell operativ kommando, uten å ha dobbeltrollen ved også å være oppsettende avdeling. F.eks. var Alta bataljon og Varanger bataljon oppsettende avdeling for infanteriavdelingene i Finnmark, men etter at de var stridsklare, ville de stå direkte under kommando av FLF, med ett forbehold: FLF hadde også tre lokale underkommandoer for lokalforsvar, Øst-Finnmark forsvarsavsnitt, Porsanger forsvarsavsnitt og Alta forsvarsavsnitt.
Kommentér