Litt usikker på om det funker å linke til en powerpoint på en lukket facebook-gruppe, men hvis denne lar seg åpne, viser den Hæren anno 1999, med seks brigader og mye annet lurt. Bare sånn apropos Brig N og Brig S.
Hva slags trussel-/konfliktscenarioer er det den fremtidige landmakten skal forsvare oss mot?
Den vanskelige forsvarsdebatten i Norge nå handler om landmakten – Hæren og Heimevernet. Det skapte mye uro og høylytt støy da regjeringen presenterte sin Langtidsplan for Forsvaret (LTP) sist høst, og det viste seg at landmaktens rolle i en forsterket, fremtidig forsvarsstruktur ble skjøvet inn i fremtiden og gjort til gjenstand for en...
Om det så skulle dukke en brigade til(hahah jeg plukker einebær på Bouvetøya den dagen det skjer), Hvor skal denne ligge? Nord-Norge? Trøndelag? indre Østland? Holder min egne subjektive knapp på en gjenoppstått BRIG 12.
Hvis denne hypotetiske brigaden skulle komme, er det en kopi av dagens brigadestruktur, eller vil man heller putte pengene i en ganske kostbesparende infanteribrigade?
Foresten, hva skiller en selvstendig mekbrigade fra en selvstendig panserbrigade?...
Brig S, som var den selvstendige panserbrigaden en meget kort stund omkring år 2000 før den ble nedlagt, hadde som manøverelementer to panserbataljoner (hver med to stridsvogneskadroner og to stormeskadroner), og to panserverneskadroner. Den hadde ingen infanteribataljoner....
Men den hadde artilleri, ingeniør, oppklaring og støtteavdelinger. Brig 6 var vel identisk med tanke på manøveravdelinger, men hadde ikke egne støtteavdelinger siden den var en taktisk brigade i divisjonen.
Brig 6 deltok på en av de større øvelsene rundt 2000, men så vidt jeg husker måtte man klare seg med én panserbataljon som ble delt i to deler, som man lot som var to bataljoner....
I den korte tiden sist på 1990-tallet og omkring 2000 som Brig S var satt opp som selvstendig panserbrigade og eneste brigade sør for Trøndelag hadde den en selvdrevet middelstung feltartilleribataljon med M109A3GN. På 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hadde Brig S bare en lett tauet feltartilleribataljon med M101 105 mm haubitser....
I den korte tiden sist på 1990-tallet og omkring 2000 som Brig S var satt opp som selvstendig panserbrigade og eneste brigade sør for Trøndelag hadde den en selvdrevet middelstung feltartilleribataljon med M109A3GN. På 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hadde Brig S bare en lett tauet feltartilleribataljon med M101 105 mm haubitser.
Var ikke mye eller en deler av Brig S satt opp med tanke på å bruke skoleavdelingene med tilhørende uts...
[/QUOTE]
[QUOTE=Rittmester;1292333]Litt usikker på om det funker å linke til en powerpoint på en lukket facebook-gruppe, men hvis denne lar seg åpne, viser den Hæren anno 1999, med seks brigader og mye annet lurt. Bare sånn apropos Brig N og Brig S.
Slik jeg husker det i Brig S sin tid var Brig N en del av 6.divisjon (3 brigader, sammen med 5 og 6, med divisjons-overbygning i form av ganske massiv ledelse og støtte), og i tillegg fantes Brig 15 (Ofoten) og Brig 12 (eller var det 13), i Trøndelag.
Dette representerte det absolutte minimumsnivået den gangen, og det egentlige behovet er ikke mindre i dag - det går ut på å holde i front len...
[/QUOTE]
28. februar og 2. mars møtte lederen for landmakturedningen, brigader Aril Brandvik, befolkningen i Elverum og Bardufoss til åpne folkemøter, der han svarte på spørsmål og informerte om prosessen rundt Landmaktutredningen. På Bardufoss deltok også sjefen for Panserbataljonen, oberstløytnant Pål Berglund, dekan ved Forsvarets høyskole, professor Kjell Inge Bjerka og G-5 HV-16, major He...
Det er noen viktige poeng i redegjørelsen som Bratwurst: lenket til over:
1 Landmakten skal tilføres 180Mrdkr fram til 2034
2 Utredningen skal peke på hvordan Landmakten skal utvikles. Det må altså tittes langt inn i krystallkulen og skapes strukturer som kan ivareta forventet teknologiutvikling.
Hvor mye er 180 Mrdkr? I følge Brigader Brandvik er dette en reell forbedring av landmaktens økonomiske forutsetninger.
FFIs strukturstudie tar ikke høyde for at dette gjelder ekte mennesker, det bor rett og slett for få mennesker i Norge til at vi klarer å holde oss med nok profesjonelle soldater.
Spesielt hvis disse soldatene, skal rotere mellom MEK-Garden-GSV.
Videre kommer avdelinger som benytter splintbeskyttede kjøretøyer som BVs til kort alle andre steder enn der det er store myrlendte skoger.
De krever tilnærmet samme logistiske innsats som mekaniserte avdelinger, har ingen e...
FFIs strukturstudie tar ikke høyde for at dette gjelder ekte mennesker, det bor rett og slett for få mennesker i Norge til at vi klarer å holde oss med nok profesjonelle soldater.
Spesielt hvis disse soldatene, skal rotere mellom MEK-Garden-GSV.
Videre kommer avdelinger som benytter splintbeskyttede kjøretøyer som BVs til kort alle andre steder enn der det er store myrlendte skoger.
De krever tilnærmet samme logistiske innsats som mekan...
Forsvarsbudsjett og langtidsplaner, doktriner og militærmakt.Debatt rundt politiske føringer for Forsvaret, samt Forsvarets egne strategier og planer.
Kvantiteten beregnes med utgangspunkt i innkjøp av norske CV90 og Sveriges kjøp av BVS10 MK2B. Norge kjøpte 144 CV90 i ulike utgaver, for 10mrdkr. Sverige har kjøpt 150 BV for ca 1,2mrdkr. Dette gir prisforholdet 1:8,6.
Når det gjelder beskyttelse har du både rett og feil etter mitt syn. I tillegg er din holdning en smule selvmotsigende. De tyngste BVs10 har beskyttelse på linje med de første CV90. Paradokset er at avdelinger oppsatt på BVS10 er langt bedre beskyttelse enn USMC som du pleier å lovprise. BVS10 brukes også av Royal Marines og Hollands marineinfanteri som samvirker med RM.
Det er en grunn til at CV90 som Norge kjøpte har blitt oppgradert,...
[/QUOTE]
Dette stemmer ikke helt tror jeg. Britene anskaffet Bronco fordi den ga bedre beskyttelse mot IED. I etterkant er alle Bronco tatt ut av tjeneste og BV-ene oppgradert. Det største problemet var formen på undervognen. Den er nå V-formet.
Det ser også ut til at britene vil kjøpe flere BVS10
I den svenske testingen kom BVS10 best ut på alle områder. Prisen utgjorde størst differanse.
Nå har jo Norge bestemt seg for å ha en bataljon på NATO beredskap som kan rykk...
At en Wiking BVS10 har like god pansring som en CV er oppspinn. De har 7.62 + 152mm splint som beskyttelse, de fleste CV har minimum 23mm i front og 14,5 rundt resten, tror de første norske hadde 30 mm kapasitet i front(Gjelder for de litt slappere 30 mm).
I følge din lenke så viste Bronco seg ikke å holde mål på det meste annet en lastekapasitet målt i tonn. 15 tonneren BVs10 har ikke noe i nærheten av beskyttelsen til en CV90, faktisk så tror jeg den ikke er veldig ...
Når det gjelder det prinsipielle rundt landmaktutredningen, så har vi to utfall når det gjelder økonomien:
1) Bevilgningene holdes fast på det nivået som er skissert. Da har vi altså et nullsumspill, hvor økning i en kapasitet med nødvendighet vil føre til reduksjon i en annen.
2) Bevilgningene økes når politikerne ser hvor lite de får for pengene, og hvor langt unna NATOs 2%-mål vi egentlig er. Da kan vi bygge opp flere av de områdene vi mener er viktige.
Kdo_Under:
Du har selvfølgelig rett i at de første CV90 har bedre beskyttelse i front. Jf mulighet for å forbedre chassis i front. Beskyttelsen du oppgir er imidlertid uten tilleggspansring. Med denne kommer BVS10 oppi STANAG 4 i følge enkelte kilder. Det hadde også de første CV90. Nå har de 5.
Vekt i forhold til volum gir en pekepinn om beskyttelse. Med tilleggspansring tror jeg BVS10 nærmer seg 17-18t. De første CV90 veide ca 23t. De nye er ...
Beløpets størrelse er for så vidt uinteressant i denne sammenhengen; det viktige er at det er et gitt, fast beløp. Da vil med nødvendighet en påplussing ett sted føre til et nedtrekk et annet.
Jeg vil på det sterkeste bestride en del av dine grunnleggende premisser, @Takkat.
1. Du gjentar stadig at en mekbn har en så-og-så mye større ytelse enn en lett bn, men til en høyere pris, og at det derfor vil kunne lønne seg å heller ha flere lette. Hva om en mekbn har kapasit...
BMPen hadde i motsetning til MT-LB såpass dårlig framkommelighet at de ble besluttet ikke å brukes i Norrland. De ble heller egentlig ikke tatt ordentlig i bruk før de ble avviklet og solgt tilbake til det tsjekkiske firmaet som renoverte dem: http://www.ointres.se/pbv501.htm
Forøvrig mener jeg det alt har blitt nevnt før her at ...
[/QUOTE]
Rittmester:. Det jeg har skrevet er eksempler, ikke påstander eller premiss. Poenget er at saken bør UNDERSØKES. Det er ikke blitt gjort. Og det er mangel på beskyttelse under taktisk forflytning/omgruppering i angrep og oppholdende strid, som er det vesentlige argumentet mot lette styrker.
Jeg påstår heller ikke at CV90 og BVS10 har samme rolle. Det interessante er om teknologi-og våpenutvikling kan tilføre lettere kjøretøy kapasiteter som k...
Kommentér