Batongen er vel det eldste maktmiddelet politiet har. Et noenlunde primitivt slagvåpen, bortsett fra at den er teleskopisk. Er det slik at batongen i 2018 er moden for pensjon?
Noen videoer for å supplementere:
Nå kan man argumentere for at de som bruker batongen i to av tilfellene åpenbart ikke har trent nok teknikk/styrke til å kunne bruke batongen effektivt, men i det første eksempelet går det fullstendig galt når politimannen mister eller blir fratatt batongen. Jeg har selv erfart hvor lett det er å miste batongen, spesielt når adrenalinet klusser til finmotorikken i tillegg til at man svetter.
Så hvorfor har vi egentlig batongen? Stammer den egentlig fra den tiden da trusler med kniv skulle håndteres med langkølle/batong/skjold? Min påstand er at dersom man er i en situasjon der man må bruke batongen, så er risikoen overveldende stor for å bli fratatt batongen. Dessuten må man være skikkelig sterk og trene jevnlig (hvem gjør det med batong?) for at man i det hele tatt skal kunne slå hardt nok. Den vanlige Thorval/Thorvaldine har langt fra god nok teknikk eller trening i batongbruk. Flere erfarne tjenestemenn jeg har snakket med har aldri brukt batongen en eneste gang. Veien fra hjemmel til batongbruk til hjemmel til skytevåpen er kort, spesielt med dagens terskel for bevæpning mot slagvåpen/skarpe gjenstander.
Batongen er stor, tung og tar mye plass i utstyrsbeltet. Mange plasserer batongen fremmerst på beltet, noe som medfører stor fare ved kollisjon, dersom setebeltet ligger over den. Jeg mener batongen medfører langt flere ulemper enn fordeler, at den er en falsk trygghet og at den bør pensjoneres. Selvfølgelig har batong/langkølle sin plass i massetjeneste, men da utenfor vanlig patruljetjeneste og utstyrsbeltet til vanlig. Dersom nå taser blir innført etter prøveperioden, blir det en grei erstatning, selv om den også har sine omfattende begrensninger.
Meninger?
Noen videoer for å supplementere:
Nå kan man argumentere for at de som bruker batongen i to av tilfellene åpenbart ikke har trent nok teknikk/styrke til å kunne bruke batongen effektivt, men i det første eksempelet går det fullstendig galt når politimannen mister eller blir fratatt batongen. Jeg har selv erfart hvor lett det er å miste batongen, spesielt når adrenalinet klusser til finmotorikken i tillegg til at man svetter.
Så hvorfor har vi egentlig batongen? Stammer den egentlig fra den tiden da trusler med kniv skulle håndteres med langkølle/batong/skjold? Min påstand er at dersom man er i en situasjon der man må bruke batongen, så er risikoen overveldende stor for å bli fratatt batongen. Dessuten må man være skikkelig sterk og trene jevnlig (hvem gjør det med batong?) for at man i det hele tatt skal kunne slå hardt nok. Den vanlige Thorval/Thorvaldine har langt fra god nok teknikk eller trening i batongbruk. Flere erfarne tjenestemenn jeg har snakket med har aldri brukt batongen en eneste gang. Veien fra hjemmel til batongbruk til hjemmel til skytevåpen er kort, spesielt med dagens terskel for bevæpning mot slagvåpen/skarpe gjenstander.
Batongen er stor, tung og tar mye plass i utstyrsbeltet. Mange plasserer batongen fremmerst på beltet, noe som medfører stor fare ved kollisjon, dersom setebeltet ligger over den. Jeg mener batongen medfører langt flere ulemper enn fordeler, at den er en falsk trygghet og at den bør pensjoneres. Selvfølgelig har batong/langkølle sin plass i massetjeneste, men da utenfor vanlig patruljetjeneste og utstyrsbeltet til vanlig. Dersom nå taser blir innført etter prøveperioden, blir det en grei erstatning, selv om den også har sine omfattende begrensninger.
Meninger?









Kommentér