Lager en ny topic på dette, for å kjøre tråden Inn i forsvaret med utdannelse kun om det.
Førstevurdering ved traume:
Det jeg lærte på nivå-3 kurs er:
1.Sikre skadested:
-Deg selv
-Skadestedet
-Pasienten
2.Stanse store pågående blødninger
3.Frie luftveier
4.Skaff overblikk over situasjonen(denne kan evt settes inn før, hvis man er fler):Hva har skjedd? Hva slags type skade kan vi forvente? osv....
Deretter ABCDE.
Noen utdypninger? Dette er ihvertfall litt å bygge tråden videre på.
Initial vurdering
- sikkerhet (egen/pasient/område)
- vurdering (hva har skjedd/skademekaniske/skadeenergi)
- stans av store pågående blødninger
Airways (luftveier)
- sikre frie luftveier
Breathing (pust)
- inspisere og vurdere pustemønster (frekvens/dybde)
- revurdere A
Circulation (sirkulasjon)
- blødninger/væsketap/sirkulasjonssvikt
- pulskontroll
- hud (farge/temperatur/fuktig/tørr)
- revurdere A og B
Disability (bevissthet)
- Glasgow Coma Scale
- PER (pupillereaksjon)
- revurdere A, B og C
Expose/exam/enviromental control
- full undersøkelse (head to toe)
- blodtrykksmåling
- nedkjøling/oppheting
- bruddbehandling
- dokumentasjon
- revurdere A, B, C og D, samt jevnlig revurdering frem til avlevering
Dette er i korte trekk Forsvarets sanitetsutdanning på nivå 3 - altså de som har sanitet som primæroppgave.
For de innvidde, så er det mange likhetstrekk mellom det som er beskrevet og PHTLS - dette fordi Forsvarets sanitetsutdanning i stor grad bygger på PHTLS.
Det som skiller de ulike nivåene er hvor mye som undersøkes, nivået på vurderingene og de tiltak som iverksettes.
Og bare for å skille nivåene;
Nivå 1
- grunnleggende førstehjelp (som trafikkskole)
Nivå 2
- kvalifisert nivå; dette skal alle mannskaper gjennom
Nivå 3
- alle som har sanitet som primæroppgave
Nivå 3 jeger og spesialjeger
- egen sanitsutdanning for disse
Nivå 4 og 5
- fagutdannet personel (sykepleier/lege)
Jeg mener å ha lært at sikring av område kommer før sikring av pasient, f.eks trafikkulykker ol. Bør unngå nye ulykker før man iverksetter noe med pasienten.
Bra oppsummering av ABCDE. Ikke mye som er forandret ser jeg.
Hva er PHTLS?
En annen ting som er viktig er at én tar ledelsen, har sett hva som skjer hvis det bare er kaos, og ingen tar styringen. Det kan fort gå galt.
For de innvidde, så er det mange likhetstrekk mellom det som er beskrevet og PHTLS - dette fordi Forsvarets sanitetsutdanning i stor grad bygger på PHTLS.
// Medic
PHTLS er ikke en norsk TBF men en amerikansk FBF (F som i fem) som
leses Pre Hospital Trauma Life Support. Det er en standardisert amerikansk kurs i sivil prehospital trauma behandling for personel på sykebil (am. paramedics). Det kan godt diskuteres i vilken grad sivile kurs/behandlingsalgoritmer som feks PHTLS og ATLS (Advanced Trauma Life Support) er relavante i krig/strid.
Jeg mener å ha lært at sikring av område kommer før sikring av pasient, f.eks trafikkulykker ol. Bør unngå nye ulykker før man iverksetter noe med pasienten.
Bra oppsummering av ABCDE. Ikke mye som er forandret ser jeg.
Hva er PHTLS?
En annen ting som er viktig er at én tar ledelsen, har sett hva som skjer hvis det bare er kaos, og ingen tar styringen. Det kan fort gå galt.
Endel av de momentene jeg har beskrevet er ikke i rekkefølge. Skal man prioritere sikkerhet, så kommer alltid egensikkerhet først, dernest området/skadestedet og til slutt pasientens.
PHTLS er et amerikansk konsept, og forkortelsen står for PreHospital Trauma Life Support . PHTLS er en undersøkelsesmetodikk som sikrer at man avdekker alt og ikke hopper over viktige undersøkelser og diagnostikker.
For de innvidde, så er det mange likhetstrekk mellom det som er beskrevet og PHTLS - dette fordi Forsvarets sanitetsutdanning i stor grad bygger på PHTLS.
// Medic
PHTLS er ikke en norsk TBF men en amerikansk FBF (F som i fem) som
leses Pre Hospital Trauma Life Support. Det er en standardisert amerikansk kurs i sivil prehospital trauma behandling for personel på sykebil (am. paramedics). Det kan godt diskuteres i vilken grad sivile kurs/behandlingsalgoritmer som feks PHTLS og ATLS (Advanced Trauma Life Support) er relavante i krig/strid.
Bare en liten korrigering:
Konseptet PHTLS er helt riktig amerikansk, og har direkte sammenheng med både ATLS, AMLS, APLS og TNCC.
Imidlertid er det ikke bare sivilt rettet; PTHLS inneholder bl a en del som er direkte relatert til militær traumebehandling, og dette tar i stor grad høyde for de spesielle forhold som militære styrker opererer under.
Har lest endel traumekompendier, erfaringsrapporter og forskningsrapporter fra bl a det amerikanske forsvaret ifm traumebehandling, og det fremgår at PHTLS-konseptet er det man sverger til.
Jeg er imidlertid helt enig at PHTLS ikke er den eneste saliggjørende metodikken - verken sivilt eller militært.
Mange kaller PHTLS for et "stroppe-kurs", og det har vært noen stygge episoder relatert til dette da man har vært for fokusert på inline-stabilisering av pasienten og at denne skal stroppes fast. Ikke alle har tatt hensyn til verken frie luftveier, oppkast og gravide kvinner...
Det er fra norsk hold kommet innspill til PHTLS i USA om endringer ifm immobilisering av bevisstløse - ukjent i skrivende stund hvordan dette er mottatt "over there". Det er imidlertid kommet tilbakemelding på at man pr dd ikke tillates avvik fra det opprinnelige kursopplegget i undervisningsøyemed.
”Avansert skadebehandling er kontinuerlig og tverrfaglig lagarbeid, fra den prehospitale behandling før og under transport til sykehus med nødvendige forutsetninger for kirurgisk stabilisering og behandling, og sist diagnostikk og videre intensiv og kirurgisk behandling på sykehus.”
Videre om skolering;
”Tre veletablerte komplementære treningsformer anbefales til skolering av medlemmer av traumeteamene. Siktemålet for opplæringen er for det første å sikre en enhetlig og systematisk tilnærming til traumepasienten. Alle leger i teamet bør ha kurs i avansert traumebehandling (advanced trauma life support; ATLS), som nå er etablert i Norge. Tilsvarende kurs finnes for andre faggrupper som inngår i traumeteamet. For det andre må teamene trene sammen. Stiftelsen BEST (Bedre og systematisk traumebehandling) har gjennomført simulert teamtrening ved de fleste norske sykehus. For det tredje må kirurgene ha trening i livreddende kirurgiske nødprosedyrer. Slik trening er vist å være effektiv (4) og gis på de årlige kursene i krigskirurgi, som arrangeres av Forsvaret. Kurset er obligatorisk for generellkirurger, men kan tas bare én gang. Tilsvarende trening tilbys derfor også via BEST samt på årlige kurs i avansert traumekirurgi ved Ullevål universitetssykehus, som fra 2006 utvider sitt kurstilbud med et nytt kurs om kirurgisk traumebehandling (Definitive Surgical Trauma Care; DSTC). ”
Dette er hentet fra C Gaarder, Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 14
Noen av de sivile kursene som arrangeres er selvfølgelig relevante, når du kun ser på førstehjelpen/initialvurderingen av den skadde. Ser på det rent medisinske. Og i de siste årene så har det jo dukket opp flere sivile kurs som absolutt er relevant slik jeg ser det.
Forsvarets fast ansatte i saniteten bør kanskje hospitere mer sivilt enn de gjør ? Og delta på flere sivile kurs ? Heldigvis så får de jo ikke så mye praksis på egne/andres soldater. Utbytte av behandling av sivile ute i felt er vel så som så også. ? De MUKS ansatte har vel 50% sivilt hvis jeg ikke tar feil. Så de får jo med seg litt. Men de andre bør kanskje også gå mer sivilt der det er best muligheter for å få med seg flest traumer ?
Endel av de momentene jeg har beskrevet er ikke i rekkefølge.
Det er mottatt. Bare spurte jeg vettu :-)
Triage - viktig å kunne for nivå 3 og lavere eller kun for kvalifisert personell?
Hvilke momenter i ABCDE bør prioriteres? Jeg mener at ABC er det som er "viktigst" å fokusere på. D og E er veldig tidkrevende og ikke mye man kan utrette mtp å redde liv, bortsett fra hypotermi/hypertermi forebygging. Revurdere gjør man jo hele tiden. Har man tid kjører man selvfølgelig hele rekka, men hvis det brenner litt på dass....?
Når jeg var i Sanbn så hadde vi et kurs som var phtls basert, bare det var gjort med en militær vri. Var en som jobber med dette i Stiftelsen NLA som var å hadde dette for oss. Men det var ikke det phtls kurset som tilbys i det sivile.
Triage- prioritering av skadde etter deres alvorlighetsgrad/mulighet for å overleve skaden -/e....
-triage må den med best sanitetskunnskaper/erfaring på stedet gjøre, uansett nivå..kanskje man har mulighet for å få hjelp over samband av mer kvalifisert personale..det ville jo vært et pluss..
De viktigste endringene i Basal hjerte- lungeredning (BHLR) er:
Hvis en bevisstløs person puster normalt, skal førstehjelperen holde frie luftveier og vente ett minutt før den bevisstløse legges i sideleie.
Dette gjøres for å unngå at pasienter med sirkulasjonsstans og agonale pust (dødsrefleks-gisp) blir lagt i sideleie.
Hvis førstehjelperen er i tvil om pusten er normal, startes straks (HLR)
HLR skal startes hvis en person er bevisstløs og ikke puster normalt.
Plasser hendene ”midt på brystkassen” (ikke bruk verdifull tid på å finne korrekt håndplassering).
Start med 30 kompresjoner (takten skal være 100/minutt) straks hjertestans er konstatert.
Forholdet mellom kompresjoner og ventilasjoner skal være 30:2
Hver innblåsning skal ta ett sekund (nå er det to sekunder, men dette gir et ugunstig langt opphold i kompresjonene).
Unngå alle unødige pauser i kompresjonene og vær påpasselige med at kompresjonene er dype nok og har rett takt.
Dersom to førstehjelpere er tilstede: Bytt på å komprimere ca hver andre minutt, fordi det viser seg at kvaliteten på kompresjonene avtar betydelig over tid.
-triage må den med best sanitetskunnskaper/erfaring på stedet gjøre, uansett nivå..kanskje man har mulighet for å få hjelp over samband av mer kvalifisert personale..det ville jo vært et pluss..
Ved masskade er triage svært viktigt og svært vanskelig. Det må gjøres på alle nivåer og må stadigt revurderes. Selfølgelig må drillen tilpasses personellets sanitsfaglige kompetanse. En svært enkel form av triage er feks:
Enig, men er dette noe man rekker/klarer å utdanne folk i, grundig nok? Det litt risikabelt å ha noen som kanskje ikke har kompetansen til å den den avgjørelsen. I Kosovo hadde vi MIKE-ops klar, bare å bytte kanal på ICOM, men ikke alltid man har den backingen.
Ikke meningen å virke skeptisk til å drive triage/pasientvurderings utdanning, men mener at vi kanskje burde fokusere enda mere på det i sanitetsutdanningen, da dette faktisk redder liv, pluss at det vil øke profesjonaliteten på sanitetsbehandlingen, at kan bli flinkere til å vurdere pasienter objektivt, ikke prioriterer bestekompisen først.
The Golden Hour er jo avhengig av at pasientvurderingen går i orden.
Enig, men er dette noe man rekker/klarer å utdanne folk i, grundig nok?
Det er bedre med en soldat som har lært seg en enkel triage drill (feks stå ikke stå) en en hobby wannabe hot shot medic som ska være grundig nok ved en masskade situasjon.
Breathing (pust)
- inspisere og vurdere pustemønster (frekvens/dybde)
- revurdere A
Er vel kanskje behov for å utfylle denne litt ytterligere. Sjekke etter sår/skader/misfarging foran og bak på thorax, sjekke symmetri, stabilitet. I tillegg kommer jo sjekke etter forskjøvet trachea, dilaterte halsvener, subcutane emfysem, osv. Men dette blir vel mer relevant om pusten ikke er normal. Eventuelt dekomprimere med kanyle/thoraxdren.
-synes du viser sunn skepsis thaugli. Bra at du stiller spm. Bare slik kan man bli bedre
-man kan sikkert utdanne sanitetselementer til å bli bedre på triage enn i dag. Man kan f eks kjøre mer øvelse på eksakt dette...og det kan være seg via mer kursing sivilt, eller gjøre simulatortrening på dette. Kanskje kan simulatortrening bli et bra tillegg her.
-forøvrig kan jeg nevne DCS. Damage Control Surgery. Tror det ble sagt for en tid tilbake at amerikansk sanitet har gjort dette på bakken i Irak før evac til nærmeste "hospital". Sanitet med kamera på hjelmen som overfører bilder til kvalifiserte kirurger som bidrar med veiledning. Snakker her om laparotomi (åpne buken), og pakking av indre organer for å kjøpe seg tid før ankomst til hospital. Her er det da snakk om soldater som åpenbart er ustabile, og døende. Noe må da gjøres i løpet av minutter, også før evac. Se ellers:
Breathing (pust)
- inspisere og vurdere pustemønster (frekvens/dybde)
- revurdere A
Er vel kanskje behov for å utfylle denne litt ytterligere. Sjekke etter sår/skader/misfarging foran og bak på thorax, sjekke symmetri, stabilitet. I tillegg kommer jo sjekke etter forskjøvet trachea, dilaterte halsvener, subcutane emfysem, osv. Men dette blir vel mer relevant om pusten ikke er normal. Eventuelt dekomprimere med kanyle/thoraxdren.
Skal faktisk inrømme at dette er en interessant link selv om visse "ting" må bearbeides i hue før jeg tror jeg skjønner hva i all verden dere snakker om :-)
Det kan godt diskuteres i vilken grad sivile kurs/behandlingsalgoritmer som feks PHTLS og ATLS (Advanced Trauma Life Support) er relavante i krig/strid.
bra tråd, fornuftig, som brannkonstabel føler jeg at jeg har for lite førstehjelp, det er et krav at vi skal ha kurs en gang i året sist var det ei dame fra bedriftshelsetjenesten som sto med overheadplansjer som var utgamle mens hun messet med en søvndyssende stemme om ABC. dette har vi fått endret nå. som regel så er ambulansen med ut når vi rykker ut på situasjoner med skader,( vi hadde en sit med en mann i en rundballepresse der vi kom først og hokus kom etter 15,) men i en masseskade sit. som f.eks. et flyhavari så blir de 2 (vi er ute i distriktet nå) i ambulansen alene en god stund før de får andre utdannede med.pers. og da er det viktig at de 10-15 brannkonstablene er rimelig stødige på f.eks opp mot nivå 3 eller der omkring.
-du må registere deg for å få lest hele artikkelen. Men det er greit om du er interessert.
Introduksjonen til artikkelen:
CURRENT USMARINECORPS
(USMC) doctrine involves frequent use of expeditionary maneuver
warfare. Tactically, this means combat units are moving rapidly,
often bypassing less significant opposing forces to engage key targets. This policy results in combatants often traveling hundreds
of miles away from the supporting units that contain traditional surgical
teams. Such dynamic and nonlinear warfare poses obvious logistical difficulties to US Navy medical personnel who provide support to USMC combatants. To prevent these tactics from leading to severe delays in critically injured Marines reaching surgical intervention, the USMC and
US Navy developed the Forward Resuscitative Surgery System (FRSS). These small, mobile trauma surgical teams are designed to provide tactical surgical intervention of combat casualties in the forward
area. This report documents the initial use of the FRSS during the first phase of Operation Iraqi Freedom (OIF).
Hadde kurs i nivå 2 under førstegangstjenesten, men hadde ingen eksamen/prøve på slutten.
Vil dette kurset da stå oppført i P3?
Kunne noen lagt ut en detaljert beskrivelse av ABCDE drillen, etterom jeg er litt rusten og ønsker å vedlikeholde kunnskap?
Hadde kurs i nivå 2 under førstegangstjenesten, men hadde ingen eksamen/prøve på slutten.
Vil dette kurset da stå oppført i P3?
Kunne noen lagt ut en detaljert beskrivelse av ABCDE drillen, etterom jeg er litt rusten og ønsker å vedlikeholde kunnskap?
Looks like something went wrong, and we couldn’t find that page. Please visit our home page for other AMA news and information, and learn more about our featured products and initiatives. For immediate assistance, please call 800-621-8335.
Forsvarets fast ansatte i saniteten bør kanskje hospitere mer sivilt enn de gjør ? Og delta på flere sivile kurs ? Heldigvis så får de jo ikke så mye praksis på egne/andres soldater. Utbytte av behandling av sivile ute i felt er vel så som så også. ? De MUKS ansatte har vel 50% sivilt hvis jeg ikke tar feil. Så de får jo med seg litt. Men de andre bør kanskje også gå mer sivilt der det er best muligheter for å få med seg flest traumer ?
Ansatte i FSAN (iallefall hva gjelder fagutdannet personell ved Forsvarets Sanitetsskole) har 6 uker hospitering hvert år. Disse velger da stort sett selv hvor de vil hospitere (selvsagt med lønn...). Dette er nettopp for å opprettholde egen kompetanse.
I tillegg kan den enkelte søke om ulike fagrelaterte kurs for å øke kompetansen og følge med på utvikling.
Akuttmedisin - også i Forsvaret - er et fag i stadig utvikling, så de algoritmer som eksisterer idag er kanskje ikke de eneste saligjørende om 5 år...
Et godt eksempel på dette er at man for endel år siden hadde nærmest ensidig fokus på væskebehandling i traume-situasjoner; her skulle man pøse på i bøtter og spann! Idag er dette svært nedtonet, da man vet at aggresiv væskebehandling fører til økt blødningstendens og nedsatt koaguleringsfunksjon.
Hvordan er ståa med tanke på sanitet i Hv i-styrke? Vil enkeltmannspakkene fra 1946 bli byttet ut? (ironi) Vil san-mannen i laget få bedre kompetanse etc. Noen som vet eller har synspunkter?
Hoit!
84mm
Kommentér