Re: Treningslogg for psykisk/viljetrening.

Nattdykking?

Om du dykker uten lykt, så kanskje...

Tja, nattdykking med lykt kan være spennende nok i begynnelsen.

Tja... Kanskje det...

Men, om man vil trene psyken, så er fridykking/uv-jakt helt genialt.

Vassing i dyp snø (opp til hoftehøyde) med pakning kan også ha sin verdi, spesielt i motbakker. Det kan være noe å gjøre når man er relativt sliten, f.eks. etter en 2-3 timers speedmarsj med 25-30 kg på rygg.

dusje i kaldtvann er noe av det dummeste, det er bare helt jævelig og du begynner å svette i vanlige romtempraturer etterhvert, anbefales ikke!

Gå heller en lang tur, når du kjenner at det verker som juling, da sier du til deg selv at nå har du gått halvparten, får så å fullføre...
Har den selv tilgode

Gikk CA 2km.. rundt en fjord (fjell) i t-skjorte -2 grader

Jeg så en dokumentar om en engelskmann som driver med kaldtvannsvømming. Dere har sikkert hørt, lest eller sett noe av det samme. Uansett, han svømte blandt annet Sognefjorden da temperaturen var svært lav, iført kun en badebukse.
Han sa at en av måtene han vendte kroppen til det kalde vannet var å bare dusje i kaldt vann i en tid før svømmeturen.

Men, det finnes selvsagt andre måter å gjøre det samme, og hvor nødvendig kalde dusjer er for oss uten tilsvarende ambisjoner kan jo diskuteres...

Nå snakker vi!

Enda en ny varm dag..

Kom hjem fra en snøstorm, tok hånda på dørhåntaket, men neida 2 timer igjen ute i den vinterkalde kulda -3 i snøstormen i bare genser..

Å stå sulten 20 min på en bensinstasjon for å vente på noen uten å skulle kjøpe noe som helst der satte viljen min på prøve..!

Kald dusj/isbading er ikke så dumt for kroppen faktisk.
http://www.illustrertvitenskap.com/Cros ... &id=8876_1

Jeg har begynnt å dusje i kaldt vann nå, for erfaringens skyld. Har gått fra å dusje i 38 grader til 32 grader på en ukes tid, men har planer om å komme under 20 grader innen november. Vasker hendene i kaldt vann også, og skal kutte ut varme drikker etterhvert. Panelovene hjemme skal jeg heller ikke sette på nå med det første... tror dette kan bli interessant.

Dusjing i kaldt vann er jo bare deilig. Før jeg begynte med det, trodde jeg det skulle bli jævli, men du blir vant til det. Nå er det bare forfriskende.

Har drevet med litt svømming og fridykking i relativt kjølig vann i sommer. Forfriskende og artig, men det gjelder å kjenne egne begrensninger. Symptomene på mild nedkjøling kan komme snikende.

Støtter forslaget om å gå i myksnø med pakning(helst oppoverbakke).
Blir fort sliten, og er utrolig frustrerende...spesielt om du skulle være sliten til å begynne med.

Ville anbefalt å få noen med deg, om du skulle prøve å finne på litt skumle saker...som bading i veldig kaldt vann.

Reis opp til Nordkapp og ta med sykkelen i bagasjen ,og sykle ned ti Lindesnes en bra tur som gir utfordringer på alle plan.(ca 2300km i distanse)legger du opp til å sykle 40mil i døgnet så får du testa deg.
Eller gå en tur ifra Stryken til Damkjern .Trassen er ganske lik skiløpet Grenaderen for dem som har deltatt der og fått varm suppe av de kjære Lottene underveis.

Det er flere alternativer man kan benytte seg av. Spesielt om man ønsker å presse seg ut på dypt vann for så å komme seg inn på grunna igjen. [metafor]

Trening er imo den prosessen du gjennomgår før du skal på opptak, ut å gjøre en jobb eller på oppdrag. Man forbereder seg mentalt og fysisk på det som kommer. Det å trene fysisk er én bit, men den mentale delen har også mye å si. Det er nok flere som har vært i en situasjon hvor de er slitne og virkelig nede i kjelleren, så får man beskjed "pakning på, retning så, sett i mars" Og så har hjernen sagt "nei, dette gidder jeg ikke mer" og så trekker man seg.

Hvordan kan man hente frem den "veggen" i treningen sin? Jeg er ingen ekspert på området, jeg kommer her med forslag på hva som muligens kan fungere. Først om fremst burde man gjøre seg så sliten som mulig før man begynner med "tøffhets trening". Man bør allerede være i kjelleren når man skal teste sine grenser, ikke komme ut frisk og opplagt fra huset eller bilen. Da har man bommet kraftig, imo.

Forslag 1
Neste gang du har ytt maks i treningen din og kommer frem dø-sliten skal du gi deg 5 min og så løpe bakke løp, ny 3-km test i kuppert terreng hvor du holder samme fart, drar på deg sekken og går like langt som du nettopp gjorde (tur retur er like langt)

Forslag 2
Begynn med en sport som inneholder stress, fysisk og mental trening, som feks Krav Maga (Kampsport) Dette er en gren som inneholder relevant trening i forhold til mental forberedelse på å havne i underlegne og guffne situasjoner hvor man trenes i å løse de.

Forslag 3
Sett deg "umulige" mål som å gå så fort som mulig opp:
- Alle trappene på Holmenkollen
- Gaustadtoppen
osv osv

Forslag 4
Delta i konkurranser som Birkebeineren, Gråtassen, m.m. for å smake på kroppen hvor sliten man kan bli over tid. Ikke glem, en slik konkurranse er relativt kort i tid i sammenligning med et evt opptak.

Dette var mine forslag. Slå dere løs

I sommer så jeg en hel episode "allsang på grensen" eller hva det var...
I shit you not; en seriøs mental prøvelse.

Oh man, det der er hardcore!

Det må jeg bare si altså, du har min hele og store respekt, gutter som deg er vanskelige å finne, måtte selv gi opp etter 2min.

Det eneste jeg kommer på er at jeg var ute å sprang en kveld i tsjorte, tenkte at det gikk greit, jeg kom til å bli varm når jeg sprang.
Så begynte jeg da, gikk nokså greit i begynnelsen, men så ble det skikkelig kaldt, jeg så vannet rundt stien fryse til. Tenkte at jeg ikke kunne gi meg nå, siden jeg var så godt igang. Sprang så lenge jeg kunne, 20min(hadde så dårlig kondis på den tiden) Når jeg kom hjem svidde det på armene, ansiktet og hele kroppen, var rød over alt. Måtte bare legge meg i senga, holdt på å daue.
Når jeg endelig hadde fått i meg litt varme gikk jeg å så hvor mange grader det var, det var minus 11grader.

Utenom det så er det bare det mentale presset i slutten av en lang kondis trening, når hver eneste celle i kroppen sier: Nei ikke mer! nå er det nok! og du bare gir på. Det er mentalt press.

Å gå opp alle trappene i holenkollen syntes jeg ikke var noe særlig utfordring ,jeg visste så forbannet godt at den siste biten var heis ,og da var det bare å spenne på seg skia og slippe seg utfor ,noe av den beste følelsen jeg har hatt med buksa på da jeg etter luftturen kunne ta telemarksvingen på slette og så var det bare å glede seg til neste hopp ,og på det grunnlag er jeg ikke enig at det er noen psykisk test ,hvorfor ? jo pga av at det er på ett begrenset område hvor en når som helst kan gi opp og reise raskt hjem igjen.
DEt er noe helt annet når en sitter på saltfjellet eller hjerkinn og været er litt busete og en føler seg lien i forhold til naturkreftene og vet at det er flere titalls mil til hjem ,og den eneste måten er å være i bevegelse ,og det samme gjelder hvis en har valgt å gå ifra Hadeland til Oslo gjennom marka som ett eksempel å nevne.

Hvis en snakker om opptak til en litt tess avd ,som feks Hjk ,så kan en gange opp med flere døgn den følelsen av opp og nedturer som enn har både på Trondhjem Oslo og Jotunheimen rundt ,birkebeineren blir junior i forhold ,merketid i min klasse ligger på litt over 4 timer og det er etter min mening en relativ kort tid å teste sin Psykiske grense på ,jeg tror en må opp i 13 timer og mere for å merke ups and downs på anstrengelser som gir deg bank både hva det fysiske og mentale gjelder.

Verken ikke birken på ski eller sykkel er noe særlig langvarig anstrengelse og selv en sprek Bestemor med all respekt for henne har såpass god tid til å trene -forberede seg til en såpass kort anstengelse som disse to utgavene krever av en.

Og når vi er inne på psykiske opptak ,så må jeg ærlig innrømme at hva sådan gjaldt for en av Hærens 10 befalskoler i hine dager imponerte meg ikke noe i det hele tatt ,der tellte trynefaktor og at du var sønn til en viss betydningsfull person mest ,eller hvis en kanditat kom fra ett grissgrendt strøk av landet så var det greit å ta han inn for Mobhærens skyld (har selv vært med å bært slike kanditater inn til Garnison på slutten av en natts øvelse i opptaksøymed ,Ræva var dette i mine øyne.
Mens på Trandum måtte du bare stå på i håp om å få vingen ,men dog ikke fri adgang for Rambo og Co .

Jeg er nede i 25 grader nå. Jeg har gåsehud mesteparten av tiden, men det kalde vannet plager meg ikke... det får meg til å tro at tilvenningen er mer psykisk enn fysisk.

Jeg satt å så på "Ylvis møter veggen" på TV Norge i går. Det var rene smertehelvete å se på. At det går ann å lage et TV-program av den kvaliteten i Norge er helt fantastisk. Programmet var totalt dødfødt og absolutt på grensen til patetisk. Neste mandag koser jeg meg heller med 30 minutter med tekst-tv enn det søppelet!

Over og ut.

Word. Skjønner IKKE hvordan de fikk så mange hundre tusen seere på den skiten. Tipper (håper) tallet synker drastisk til neste uke.

Lese en bok på 250sider mens det drypper en dråpe på hudet ditt hvert sekund..

det går litt på psyken det også. Mangen muligheter til og kjenne det mentale.