Den klassiske CIWS er vel litt for treig til å ta de fæleste russiske missilene som kjører mach 3+ i low level pluss unnamanøvrer?
Fort gjort å regne på hvor mange kuler man kan forvente å få på målet fra og med maks rekkevidde på kanonen og til det er for sent. Blir ikke rare ildskuren...
Det finnes litt interessant lesning når det gjelder problemet med å få nok ild på målet på kort tid, da dette var akkurat det samme problemet de allierte slet med under krigen, da mot japanske kamikazefly og tyske missiler av ymse slag.
Britene kom frem til at for å kunne ta ned et Okha før det kom innenfor 500m, som de anså som et minimum for å unngå skader på skipet, så ville de trenge 7 hurtigskytende (15 skudd/minutt) 4,5-tommers kanoner og 37 Bofors 40mm (120 sk...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
... og en av lærdommene britene tok etter Falklandskrigen 1982 var at missilsystemer ikke er pålitelige nok, ref tapet av SHEFFIELD der mangel på CIWS ble regnet som en medvirkende årsak til at hun tok et treff og gikk tapt, og at kortholds kanonluftvern derfor fremdeles har sin plass ombord på krigsskip, som er grunnen til at Invincible-klassen ble utstyrt med Goalkeeper 30MM CIWS og omtrent alt som kunne flyte av mindre krigsskip fikk Phalanx 20MM CIWS....
Litt utenfor tema her, men var ikke de amerikanske erfaringene fra de senere delene av 2. verdenskrig at forholdsvis hurtigskytende 76 mm (3"/50, bl.a. brukt på Oslo-klassen fregatter og Sleipner-klassen korvetter) kanoner med granater med nærhetsbrannrør var et mye mer effektivt våpen mot angripende fly enn mer hurtigskytende 40 mm L/60 (som de vel den gangen ikke kunne lage nærhetsbrannrør til)?
En Kh-22 "Kitchen" veier 5 tonn og kommer med en fart på Mach 3,5 (den...
Stemmer. Mot slutten av krigen ble den nevnte 76mm/50-kanonen hasteutviklet som erstatter for Bofors (opprinnelig 1-for-2, men etter hvert 1-for-3), da dette som nevnt var det minste kaliberet som kunne ta nærhetsbrannrør (prosjektet ble betraktet som så et så viktig ledd i kampen mot kamikazetrusselen, at admiral King selv ba om å bli løpende informert om fremgang og ev. problemer). Den ble ikke klar før krigen var over, men under tester viste det ...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Når den danske Iver Huitfeldt-klassen er nevnt: Det er jo litt fint at danskene oppkaller sin nyeste fregattklasse etter en nordmann!
Kommandør Iver Huitfeldt ble født 5. desember 1665 på Fredriksten festning i Halden og døde 4. oktober 1710 da hans skip Dannebroge eksploderte i Køge bukt. Han var sønn av oberst og kommandant på Fredriksten festning Tønne Huitfeldt (1625-1677) og dennes første kone Helle Margrethe Nold (sønner av Tønne Huitfeldt i ...
[/QUOTE]
Huitfeldt-klassen har ikke tauet sonar, som Nansen har.
Slettet....Kdo_Under har svaret .
Hun har skrogmontert sonar, torpedoer, og helikopter. Huitfeldt kan bite fra seg mot ubåter hvis hun må.
Mjaa....indtil "hun" får en rigtig VDS/towed array er de nu lidt handicappet pga den korte rækkevidde på skrogsonaren.....den er avanceret men ikke særlig kraftig Den er mest tilpasset ubådsjagt i den støjende Østersø ...og her er de...
[/QUOTE]
Jeg vet ikke om noen har sammenlignet ytevnen til de danske Iver Huitfeldt-fregattene (til og med oppkalt etter en nordmann, fra Hurum!) med de norske Fridtjof Nansen-fregattene. Begge har ett helikopter, begge har 76 mm kanon, men danskene kan ta mange flere luftvernmissiler. Hvordan anti-ubåt bestykningen har jeg ikke sett på.
Iver Huitfeldt er jo en noget større og lidt mere moderne platform end Nansen. Da de er optimeret til luftforsv...
[/QUOTE]
Iver Huitfeldt er jo en noget større og lidt mere moderne platform end Nansen. Da de er optimeret til luftforsvars rollen (AAW) er de naturligt Nansen overlegen på det punkt og nok også som multirolle fregat(GP)....Til gengæld bliver IH aldrig lige så effektiv til ASW som jeres fregatter.......alene pga deres direkte diesel-mekaniske fremdrivningskonfiguration, hvilket gør at de støjer noget mere under vand end Nansen med deres gasturbiner....
I følge hjemmesiden til Thales har Fridtjof Nansen-klassen CAPTAS-2 VDS, mens som MikeKiloPapa: skriver, Italia, Frankrike og RN har kjøpt CAPTAS-4. Hvor stor forskjell er det i a) pris, og b) yteevne? Er det andre grunner, foruten pris, til å velge CAPTAS-2 (vekt, volum?)?
I ubåtjakt er jo egen støy svært viktig. De gamle Oslo-klasse fregattene med dampturbin ble sagt å være svært støysvake, mens de to gamle Sleipner-klasse korvettene med dieselmotorer ble sagt å være nærmest håpløse (de hadde også bare skrogmomontert sonar). Man må da ha tatt erfaring fra dette med i Fridtjof Nansen?
[SIZE=4]@Eeo lærte meg omtrent alt jeg kan om krig på sjøen i innlegg 186 på HING-tråden, jeg bet meg særlig merke i denne greie forklaringen:
[COLOR=#333333]For å få litt begreper ut av veien: I det maritime domenet har man tre primære krigføringsdomener: antioverflate (ASuW), antiubåt (ASW), og antiluft (AAW). Etter NATO-terminologi er definisjonen på en korvett en fartøystype som kan hevde seg i étt domene; en fregatt kan hevde seg i to do...
Fregattene i FNAN-klassen har strengt talt kapasiteter i alle 3 domener, men er primært en ASW plattform og har ok ASuW kapasitet (gode missiler, men ikke antall nok), mens AAW er kun selvforsvar med egne våpen (sensorene er svært gode)....
Det er vel litt nyanseforskjell mellom "kan krige", og "kan hevde seg". At fartøyet "kan krige" betyr vel mer at det har noe kapasitet, slik at det kan delta i striden - og ikke nødvendigvis at det kan hevde seg, slik jeg oppfatter det?
For å hevde seg så kreves vel kapasitet til mer enn selvforsvar....
Jeg vil vel si at de trusler man spesifikt sender et skip for å håndtere. FNAN sender man når man har en ubåttrussel, eventuelt lettere overflate trussel. Har man en lufttrussel er det andre ting enn FNAN man sender avgårde....
Det er vel litt nyanseforskjell mellom "kan krige", og "kan hevde seg". At fartøyet "kan krige" betyr vel mer at det har noe kapasitet, slik at det kan delta i striden - og ikke nødvendigvis at det kan hevde seg, slik jeg oppfatter det?
For å hevde seg så kreves vel kapasitet til mer enn selvforsvar.
Det er vel hovedhensikten med luftvern på båt. Vanskelig å kjøre offensiv LV rolle når må...
[/QUOTE]
En liten kommentar. Nansenklassen har ikke en spesielt støysvak fremdriftspakke såvidt jeg kan se.
Nej det kan du for så vidt godt have ret i....i hvert fald i forhold til hvad der er bedste ASW standard design her og nu.....men trods alt mere støjsvag end Iver Huitfeldt.
Mulig den kan benyttes alene men det spørs hvor taktisk lurt det er å ha èn motor (altså turbinen) i gang under strid og det er tvilsomt om den kan gå så lav...
Nej det kan du for så vidt godt have ret i....i hvert fald i forhold til hvad der er bedste ASW standard design her og nu.....men trods alt mere støjsvag end Iver Huitfeldt.
Altså når en Arleigh Burke med sin COGAG fremdrivning og CP propellere, kan operere fra 0-33 knob kun på gasturbiner så kan jeg ikke se at det skulle være et problem for Nansen heller.....uanset at en AB selvfølgelig har en anden gearing......Kan oplyse at IHs kombina...
Nej det kan du for så vidt godt have ret i....i hvert fald i forhold til hvad der er bedste ASW standard design her og nu.....men trods alt mere støjsvag end Iver Huitfeldt.
Altså når en Arleigh Burke med sin COGAG fremdrivning og CP propellere, kan operere fra 0-33 knob kun på gasturbiner så kan jeg ikke se at det skulle være et problem for Nansen heller.....uanset at en AB selvfølgelig har en anden gearing......Kan oplyse at IHs kombina...
Jeg vil vel si at de trusler man spesifikt sender et skip for å håndtere. FNAN sender man når man har en ubåttrussel, eventuelt lettere overflate trussel. Har man en lufttrussel er det andre ting enn FNAN man sender avgårde.
Ja, eller skip som har luftvernkapasitet til å beskytte mer enn bare seg selv, med en forutsetningsvis god margin. Det finnes mange eksempler på skip som var utstyrt for slikt bruk opp igjennom historien, med større eller mindre hell.
Slike skip må selvfølgelig forhåndsplasseres nær det som skal beskyttet - eksempelvis som eskorte, eller ved å operere nær sårbare objekter ved kysten....
[/QUOTE]
Ja, eller skip som har luftvernkapasitet til å beskytte mer enn bare seg selv, med en forutsetningsvis god margin. Det finnes mange eksempler på skip som var utstyrt for slikt bruk opp igjennom historien, med større eller mindre hell.
Slike skip må selvfølgelig forhåndsplasseres nær det som skal beskyttet - eksempelvis som eskorte, eller ved å operere nær sårbare objekter ved kysten.
F.eks. amerikanske Ticonderoga-klasse kryssere og Arleigh Burke-klasse jagere, eller de britiske Type 45 (Daring-klasse) jagere, har jo nettopp som et hovedformål å beskytte ikke bare seg selv, men også eskorterte skip, f.eks. hangarskip, mot flyangrep og missiler. Fridtjof Nansen-klassen bærer med seg mye færre antall missiler, og de har ikke (i hvert fall ikke nå) missiler med lengre rekkevidde enn ESSM, som først og fremst er ...
Kommentér