Misforstå meg korrekt. Er ikke snakk om misnøye type sinna murring, mer misnøye type lett oppgitthet over at man ser for seg at man mister en status man har hatt siden tidenes morgen, eller noe deromkring.
Ser i ettertid at internettet ikke alltid gjør det enkelt å merke når man ikke er helt seriøs, og at jeg kunne ordlagt meg på en litt annen måte....
For det første: De vervedes militære grad har alltid vært menig (evt. ledende/ korporal).
Grenader (H/L) og matros (S) er ikke militære grader, men benevnelse på vervet personell (tilsvarende er heller ikke gast, soldat, befalselev, kadett el. militære grader). Disse begrepene vil bli brukt som før.
Om man skriver kontrakt for intops, eller en standard 3-års vervingskontrakt medfører ingen forskjell ift. "status" og grad - man er like fullt grenad...
man ser for seg at man mister en status man har hatt siden tidenes morgen, eller noe deromkring.
Ref. forrige post, så er jeg usikker på hva man legger i "status", men om man tenker rettigheter som tjenestemenn ol., så har ikke de eksistert siden "tidenes morgen". Adgang til befalsmessene kom f.eks. ikke før i 1988 (undertegnede var i det første "kullet" av vervede som fikk det privilegiet...)....
[/QUOTE]
Og i en situasjon hvor snart nesten alle menige ombord er vervede og nesten ingen vernepliktige i førstegangstjeneste (UM), hvem skal da vaske skuta? Det ser ut som om vervede har tatt seg til en slags halvbefal-status som det vil være umulig å ha i et profesjonelt forsvar. Dette må ha startet i en tid da det var noen få matroser og mange UM, men man kan jo ikke fortsette slik når man nå kommer i en situasjon der skuta er full av matroser og det bare ver et par UMer ombord...
Om man skriver kontrakt for intops, eller en standard 3-års vervingskontrakt medfører ingen forskjell ift. "status" og grad - man er like fullt grenader/ matros.
Mulig jeg misforsto, men jeg forsto det slik at grenaderer (med 3-årig vervingskontrakt) ønsket å ha en annen og "finere" status enn andre som har vervet seg etter endt førstegangstjeneste, f.eks. ved å inngå kontrakt om 6 måneders opptreningsperiode og 6 måneders INTOPS-tjeneste etter avsl...
[/QUOTE]
Det ser ut som om vervede har tatt seg til en slags halvbefal-status som det vil være umulig å ha i et profesjonelt forsvar.
De har ikke nødvendigvis tatt den heller, til en viss grad har den blitt pådyttet dem. Noen med striper fant ut at det var kjedelig eller irriterende å lære opp og overvåke mannskap i førstegangstjeneste, så de delegerte det til matrosene i så stor grad som de overhode klarte uten å få strekk av sin sjef igjen. I noen tilfeller v...
[/QUOTE]
Og i en situasjon hvor snart nesten alle menige ombord er vervede og nesten ingen vernepliktige i førstegangstjeneste (UM), hvem skal da vaske skuta? Det ser ut som om vervede har tatt seg til en slags halvbefal-status som det vil være umulig å ha i et profesjonelt forsvar. Dette må ha startet i en tid da det var noen få matroser og mange UM, men man kan jo ikke fortsette slik når man nå kommer i en situasjon der skuta er full av matroser og det bare ver et par...
Det var en god ordning som produserte dyktige fagfolk. Husker ikke når den ble avskaffet, men tror det var tidlig på 80-tallet? Helt uaktuelt i dag, da et eget underoffiserskorps er uønsket (forsvarsledelse/ politikere). Avdelingsbefalsordningen er en slags kvasiløsning, men h...
[/QUOTE]
På hvilke fartøy har man en slik overvekt av vervede?? Ingen så vidt meg bekjent. Ser at det er en representant for Minevåpenet her. Typisk bemanning på en minerydder er 40 (grovt avrundet..), hvor halvparten er befal. Av de menige er det typisk 4 vervede (dette kan naturligvis variere noe fra fartøy til fartøy, og fra kontingent til kontingent).
I følge [url="http://www.mil.no/sjo/keskdr/overflate/start/kampsystemet/"]http://www.mil.no/sjo/keskdr/ov...
[/QUOTE]
Og i følge Wikipedia er bemanningen på en Skjold-klasse 14 befal, 4 vervede og 3 utskrevne menige i førstegangstjeneste. Hvis befal og vervede er "for fine" til å gjøre manuelt arbeid (vask, puss etc.), må det da bli litt i overkant mye å gjøre for de tre i førstegangstjeneste?...
Det stemmer at det er en større andel vervede på Nansen-klasse, men jeg vil påstå at i underkant av 50% er noe annet enn "nesten alle" menige...
Grunnen til at man har vervede er at det ...
[/QUOTE]
Det jeg skrev har ikke noe med hær, men helt og fullt basert på det Eeo skrev over her, jeg regner med at han er marinemann:
Opprinnelig skrevet av Eeo
De vervede er misfornøyde fordi de i sine egne øyne dermed i prinsippet er likestilte med vernepliktige, noe som kan medføre redusering av statusen ombord (ikke få lov til å oppholde seg i befalsmessa ombord, fare for at de må delta i vasking av fartøyet, etc),...
Eeo skriver altså at de vervede er redd for å måtte delta i vasking....
[/QUOTE]
Hvis Eeo har bakgrunn fra Minevåpenet vil jeg ikke si at hans menig er representativt for denne diskusjonen. Meg bekjent har fartøyene kun 3-4 matroser, eller da ca 10% av den totale besetningen.
Hvis det i det hele tatt skulle være noe tvil: De mange matrosene på FNAN-kl deltar i vaskingen av fartøyet....
Litt underlig fremstilling, men jeg mistenker at du ikke klarer å skille rollen som befal og "arbeidsleder"... Vervede spesialister (og for den saks skyld ledende menige - for å bruke den gamle graden) har en definert rolle som arbeidsledere, herunder å drive opplæring av nytt personell. Det er ingen "halvbefalsstatus", men helt i tråd med intensjonen. Om dette kan bli en sovepute for befalet i blant er en annen sak (slik arbeidspresset er i dag, er det nok i...
Hvordan man gjør det i fregattvåpenet, MTB-våpenet eller Uvb-våpenet vet jeg ikke, da jeg ikke har tjenestegjort i disse våpnene. Jeg kan kun basere meg på mine egne erfaringer, som er fra Minevåpenet hvor det fortsatt er en overvekt av vernepliktige kontra matroser (et sted mellom 10-16 vernepliktige ombord kontra 4-8 matroser). Selvsagt deltar matrosene i det daglige arbeidet i sine respektive detaljer. Som har blitt nevnt over har de aller fleste matrosene en opplærings...
Slik jeg har oppfattet det er matrosene lettere misfornøyde med at de ikke lenger offisielt har graden Matros
Som aldri har vært noen egen grad annet enn et markeringstegn for å vise at man er ansatt som (utskrevet) menig. Nå viser tegnet i tillegg hvilket gradsnivå man er på som forøvrig nå er høyere enn menig....
[/QUOTE]
Jeg tar sjansen på å bumpe tråden. Jeg snublet i avisen over et bilde (nr 18 om dere ikke kommer rett ditt), og ut fra det jeg finner ut er ikke dette en vanlig sersjant, men en såkalt vingsersjant. Er det noen som kan bekrefte dette, og som i så tilfelle kan opplyse om hva en vingsersjant er eller var?
Edit: det kan jo forøvrig bemerkes at bilde nr 20 unektelig ser morsomt ut!...
Hva het i Sjøforsvaret det som het visekorporal i Hæren?
Nå har visst visekorporal dukket opp igjen i Hæren, graden mellom menig og korporal (forkortet v/k) som ble fjernet i 1992. Den hadde halve ledertillegget av hva en korporal hadde. I infanteriet i hvert fall var korporalsgraden fast tilhørende en del tjenestestillnger, lagførere og en del andre mer krevende spesialiststillinger (inklusive troppsass, sambandskorporalen som ledet sambandstjenesten i et geværkompani etc.). V/k var mer en "...
Bumper denne også, etter at jeg kom over noen bilder fra en av tysklandsbrigadene. Soldatene bruker britiske battleuniformer med distinksjoner sydd på overarmene. Vinklene er i størrelse og utforming lik de britiske, men med spissen opp, som de amerikanske. En av sersjantene på bildet har en krone under de tre vinklene. Er det noen som vet hva det er? Hadde det vært en krone og en stripe kunne det vært en stabssersjant, men tre vinkler og en krone ligner mer på en britisk ...
Hva het i Sjøforsvaret det som het visekorporal i Hæren?
Nå har visst visekorporal dukket opp igjen i Hæren, graden mellom menig og korporal (forkortet v/k) som ble fjernet i 1992. Den hadde halve ledertillegget av hva en korporal hadde. I infanteriet i hvert fall var korporalsgraden fast tilhørende en del tjenestestillnger, lagførere og en del andre mer krevende spesialiststillinger (inklusive troppsass, sambandskorporalen som ledet sambandstjeneste...
De som oftest ble v/k i min tid ved "stående" avdeling var vf M109 of vf M548 (Ratlf/vf på ko-vogna var korp, iht KOP). Ellers mener jeg at det var mer avhengig av person enn stilling....
Lagfører var gjerne og helst utdannet på Lagførerskolen og hadde de siste 6 mnd av 1.gangstjenesten ute i avd. Stort sett meget gode LF'ere....
[/QUOTE]
Kommentér