Kan ikke tenke meg at de blir skutt ut akkurat, så tror ikke det er så ille etter første gangen. Det er sikkert litt trangt og litt skummelt aller første gang, men de hadde jo ikke gjort det hvis det ikke hadde vært trygt.
hvis du ikke vet åssen det i hele tatt ser ut. Jeg får iallfall et bra inntrykk av hvordan det må være ut ifra den videoen der. Du kan ikke ha klaustrofobi iallfall..
Selvsagt uten at jeg skal komme her og si at jeg har hele peilinga, da...
Tja har du klaus er det ikke så greit. Men det er mørkt, trang og det fylles med iskaldt vann. Du kan jo prøve å krype gjennom ei lang stikkrenne, så får du bittelitt av feelingen.
Husker jeg ikke feil er vanlig torpedokaliber 533 mm, så hvis du finner et rør av omtrent den størrelsen kan du jo krype inni og kjenne hvordan det er?
Hagle er nå litt spesielt og tett bundet til tradisjoner, den norske/tyske betegnelsen "kaliber" på hagleladninger er gjerne et litt uheldig valg av ord. På engelsk bruker man gauge, hvor 12 gauge betyr at om man tar ett pund bly kan man dele det i 12 like store kuler som har samme diameter som pipen. 16 gauge blir da 16 kuler fra ett pund bly, altså må kulene være litt mindre.
rebreather og utstyr dyttet de foran/bak seg ut av røret. Ikke plass med rebreather på kroppen. Er vel bedre plass i slusene de bruker i dag. Uansett så kan de ikke måle seg med *** (referanse til spes.styrke fjernet pga opsec).
På den gamle marinejeger.no siden var det noen "stories" skrevet av operatører/jegere/aspiranter med bl.a. en historie om det å bli sluset ut. Det virket ut i fra denne som om det finnes en del psykiske aspekter som man ikke akkurat får simulert med å krype gjennom et rør av samme diameter, selv om det fysisk sett kan være ganske likt. Synd sidene er tatt bort.
"Ubåten gled stille ned i dypet igjen…
Vi hadde sluset ut på 12 meters dyp. Det var trangt å åle seg ut av torpedorøret med alt utstyret på kroppen, pokker så trangt. Da slusen ble åpnet, kom det svarte mot meg som en iskald hånd. Samlingspunktet var 30 minutter undervannssvømming mot 4 nautiske mil ut i havgapet. Vi la oss på 7 meter. 200 meter under oss i mørket lå havbunnen. Det var bare å stole på den oppgitte kompasskursen – og svømme. En liten øy er vanskelig å se om natten. For å treffe må du svømme rett på.
Øya var bare stein. Ikke så mye som ei buske å gjemme seg bak. Vi var nødt til å klore oss fast, ligge lavt – og vente på ”target”. Stormen som blåste opp gjorde ikke akkurat øya til den mest behagelige plassen å tilbringe natten på… En av gutta hadde fått en flenge i drakta på svømmeturen og var kliss våt. Å bruke primus var ikke på tale, da hadde vi syntes gjennom termisk utstyr og lyst opp som et juletre. En tørr ulltrøye fikk gjøre susen…"
Da kan du ikke være stor av vekst. 
Kommentér