Om han overlever har han ikke villet hardt nok, så derfor #1.

Metode 1, helt klart. Førstehjelperen i meg som tenker, tar ikke den store vurderingen av hans situasjon der og da, men går rett på hjelpen. Kanskje med en tanke i bakhodet om at det finnes hjelp og løsninger som gjør at selvmord ikke skal være nødvendig for noen.

Her nede har jeg blitt kjent med en veldig interessant og samtidig trist/tragisk personlighet, Ilan Golan. Traff ham første gang for halvannen måned siden; Han ble født i Carmiel, Israel i 1974 og familien flyttet rett etter fødselen til Sør-Afrika. Dagen han fyllte 18 vervet han seg til SADF og kom seg til Recce Commandos, som er den Sørafrikanske spesialavdelingen. Han tjenestegjorde der noen år fram til han fant ut at gamlelandet kallte på ham og han vendte tilbake til Israel som "Returning Israeli" i 1998. Som fersk ut av forsvaret der han kom fra var det bare naturlig for ham å fortsette sin militære løpebane og han gjennomførte opptak og tjenestegjorde i fire år i Shayetet 13, den Israelske MJK. Etter å ha gjennomført sin førstegangstjeneste og gjort sin plikt for Israel fant han seg på bar bakke som sivilist, uten jobb og uten noe mening i livet. Han fikk seg en kone som forlot ham den straksen hun fødte sitt første barn av ham og han ønsket ikke lenger å være i Israel; Han var ikke ferdig med militæret helt enda fant han ut. Han fikk innpass i USMC i 2002. Krigen i Irak kom og han ble sendt rett til heten i Falluja der han tjenestegjorde på bakken og gjorde mye hardt arbeid. Hans karriere fikk en brå slutt da han ble truffet i tinningen av et pistolskudd fra en terrorist der. Han mistet synet på sitt høyre øye og nektet å få kulen fjernet da han ikke ønsket seg glassøye. Han kunne vise meg et røntgenbilde av hodet sitt der en tydelig kunne se et 9mm/tilsvarende prosjektil plantet bak øyet.
Uten noen måte å kunne gjøre den jobben han ønsket å gjøre vendte han tilbake til Israel og endte hardt på flasken og hasj i håp om å unnslippe de kjedelige hverdagene; Konstant full og ruset, men med et hjerte av gull. Det var et stadig tilbakevendende tema når jeg snakket med ham at han var dritt lei livet, han hatet hver eneste dag og han ønsket han var ferdig med det hele. Israel har et utrolig støtteapparat for sine veteraner, med egne rehabiliteringssentre og støttegrupper og hva jeg har glemt å nevne, men jeg vet ikke om han visste om dette, eller om han ikke ønsket å delta. Jeg nevnte det for ham flere ganger ihvertfall...

Her om dagen satt jeg og noen kamerater og kikket på Blackhawk Down, med alt den filmen fører med seg av stridsscener. Vedkommende kom tuslende inn og satt seg ned for å se sammen med oss. Tror ikke det tok mer enn ti minutter inn i de heiteste scenene før vedkommende bryter fullstendig sammen i gråt. Der og da ønsket han ikke noe trøst eller støtte, han fortalte han måtte være i fred noen minutter og gikk til sitt rom. Tiden kom for å gå til sengs og jeg stakk innom for å se hvordan det gikk og si god natt, han var ved godt humør da og insisterte på at alt var vel, så jeg gikk til eget rom og la meg.
Neste morgen klokken 0700 da jeg sto opp for å gå på skolen får jeg vite at Ilan klokken 0430 hadde dratt på stranden (Tel Aviv beach) fordi han ikke fikk sove. Jeg fikk også vite at Ilan hadde med alle klærne på hadde lagt på svøm med alle klærne sine, inkludert en tung bomberjakke og sko og druknet som følge. Han ble funnet 0600 skylt i land ved marinaen. Om det var alkoholen eller en spesiell avgjørelse som hadde stått for denne handlingen vet jeg ikke. Skal jeg være ærlig med dere, selv om vedkommende var en fantastisk person og jeg gjerne skulle ha sett ham komme seg på bena igjen, så tror jeg det var dette han ville og jeg får vel bare håpe han er på et bedre sted per nå.

Dersom jeg er helt sikker på at dette ikke er en "forbigående depresjon", #2. Såpass skylder jeg.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Det som mange tusen år med tradisjon påbyr meg å gjøre. Det som er min plikt som en venn. Dette har ikke noe med PK å gjøre. Selvfølgelig prøver jeg å berge livet hans.

Den som tror seg vite at dette er nyttesløst må ha en direkte link til vår himmelske far.

Adlertag, hur mange har du møtt som har overlevt et alvorligt selvmordsforsøk (skytting, henging, hopping fremfor tog med mer) og som nyter livet etterpå? Jeg har snakket med mange av dem.

Jeg vet om en kar, som når han ble funnet kun hadde 1 dl blod igjen i kroppen. Han hadde gjort alt riktig men ble funnet for tidlig.

Det er to typer selvmordsforsøk.

1) De som skriker etter hjelp. Disse kutter opp håndledda på tvers, eller tar et pilleglass, før de ringer en bekjent og forteller hva de har gjort. I dette tilfelle ville selv den store Adlertag ha hjulpet.

2) De som vil dø. Disse kutter opp handa langsetter, drukner seg, skyter seg eller henger seg. Noen må drikke seg til mot, og da svikter vurderingsevnen slik at man glemmer å gjemme seg bort, blir funnet og reddet mot sin vilje.

Ellers har du et veldig godt poeng, dobrodan

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Jeg kjenner ikke Svensk tradisjon og kultur godt nok til å motsi deg der. Men i resten av verden er ikke selvmord noe tabubelagt alternativ når man taper ære. Se på Bushido-kulturen i Japan, når en mann taper ære forventer familien at han tar harakiri, selvmord ved å kjøre et sverd inn i magen. Se på alle muslimske selvmordsbomberne. Gå bare 60 år tilbake og se på alle tyske, britiske og russiske offiserer som tok selvmord fordi dem tapte et slag, eller skipperne som ble med ned i dypet da skipet dems sank. Eller så på alle som hoppet ut av vinduene i Wall Street under børskrakket i 1920 fordi dem tapte noen penger. Det er større tradisjon for å ta selvmord, enn for å hindre selvmord. Men som sagt, jeg kjenner ikke Svensk kultur godt nok.

Av norske IntOps-veteraner som velger reipet, så viser statistikken at dem som ble repatriert fra misjonene, altså utstøtt fra flokken og sendt hjem, har størst sannsynlighet for å avslutte de ensomme og triste liva sine. Så kanskje det som forebygger mest er å ha gode venner. Synd at Bæreia og kameratstøtten er under kronisk debatt om å legges ned for å spare noen kroner.

Men så har du jo de som har pådratt seg AIDS og kreft, og bare venter på å dø. Noen av dem er kanskje fortsatt handlekraftige menn som ønsker å dø på en verdig måte fremfor sotteseng.

Jeg husker en kar fylld av livsglede og pågangsmot. Han "manglet" halve fjeset, etter å ha kjørt en hagle in kjeften og fyrt av.

Selvmord er så å si alltid et resultat av sykdom, sykdom som går å behandle.

Vi har heldigvis ikke en kultur der tapt ære påfører et kulturelt krav til å ende livet sitt. Hos oss er ikke selvmord en veloverveid handling utførd av noen som er frisk.

Et 98% blodtap medfører sikker død. Så dette er en skrønna (at ham overlevde med 1 dl blod i kroppen).

Dette var jeg ikke klar over, men skal ta en alvorsprat med ham på jobben imorgen

Og når lukman snakker om en gammel tradisjon, så mener han nok legekunsten...

// Medic

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Hjertens enig, lukman!

Her er det for meg ingen alternativer!

// Medic

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Svaret er enkelt! Du var den som fant ham=Ditt ansvar.

Hvis du har guts til å følge mannen opp, sette ham i kontakt med kompetente fagfolk (mao være villig til å intervenere helseforetak og NAV) for deretter å dypt engasjere deg for å få mannens liv på kjøl igjen -da kan du gå igang med livredning HLR.

Eventuelt; Du kan drite i ansvaret og likevel gi HLR.

Kanskje neste mann er sitt ansvar bevisst.

BeoWolf

Re:

Nå er det noen år siden dette ble skrevet, men altså...

Ved en svært hurtig uttømming av blod, vil kroppen ha leveevne i minst 5-10 min, enda mer om kroppen er kraftig nedkjølt -spesielt hodet.

Om man teoretisk sett finner vedkommende innenfor dette vinduet, er det mulig å berge livet. (punktum :-)

Ergo; Det er mulig å overleve med 1, EN dl blod.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Nei, det er ikke mulig å overleve med kun 1 dl blod i kroppen.

Mister man over 40% (ca. 2-2,5 liter) av blodet i kroppen, og dette går ubehandlet over tid vil sjokket utvikle seg til et irreversibelt sjokk, eller den refraktoriske fasen, som innebærer organsvikt. I denne fasen er sjokket so sagt irreversibelt, hjerneskade og celledød er inntruffet og man vil dø raskt.

Hvor fort sjokket går fra det initielle stadiet, til det kompensatoriske stadiet, videre til det progressive stadiet og så til det irreversible stadiet er ikke godt å si, men man er nok ganske så død før kroppen er tømt for blod.

P.S. Brukeren lukman er forøvrig lege og kirurg, så tror han har et snev mer kompetanse enn deg på akkurat dette.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Hadde nok valgt nr 1 ja.

Trist men viktig emne.....viktig med tanke på alle som sliter...og kommer til å slite.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Oi! Her var det mange faguttrykk. Jeg er jo ingen lege så noe fagmessig kverulering får du ikke av meg.

Men... du sa: "og dette går ubehandlet over tid vil sjokket utvikle seg til et irreversibelt sjokk"

Dette var da vitterlig stikk i motsatt av hva jeg sa, noe med at vedkommende ble funnet tidlig nok og SELVFØLGELIG får behandling. Infusjon av vesker i blodet for å kompensere trykktap samt tap av røde blodplater.

Uansett, jeg ble egentlig bare litt trekt på den bombastiske "dødsdommen". I grunn er temaet for denne tråden mer viktig, og jeg er beredt til å forsvare mine meninger der.

Når det gjelder ovelevelsesevne og blodprosent takker jeg for meg, og overlater dette til legene. :-)

Re: Re:

Livet er ikke så enkelt. Du har en hypotese basert på følgende:

Mennesker tåler en total mangel på oksygen en kort periode.

Utifra dette ekstrapolerer du at mennesker kan overleve et tap av så og si alt blod. Dette vil være umulig i en klinisk situasjon av flere grunner:

1. Det vil ta en del tid for å miste 98 % av blodet (Hvor man ska klare det vet jeg ikke, pasienten må henge med en stor skade lavest på kroppen der den henger). Er vel i grunn og bunn umulig å kun ha igjen 1 dl med blod.... Men hvis vi tror at det er en realitet (skrønnen til Adlertag) så har pasienten hatt betydlig oksygen mangel i en tid innen blodtapet har nåd 98 %.
2. Det vil praktisk sett være umulig å gi nok blod fort nok så den tid som du tenker at vi har til rådighet (og som er brukt opp under punkt 1).

Kliniskt er din ide om overlevelse med 1 dl blod umulig.

Men vil et dyr som vi utsetter for et forskningprosjekt kunne det? Det er ikke noen som vet. Om det går ann å designe et forsøk der tid til å tømme og fylle på dyret blod fort nok vet ikke jeg. Tror det blir vanskelig å det forutsetter nok at man har gjort thorakotomi først (åpnet brystkassen).

Summa summarum. Det finns ikke noen grunn til å tro at en menneske kunne overleve med 1 dl blod.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Hehe, ble satt på plass der gitt ;-) Takk for faglig påfyll og god forklaring. Har ellers respekt for din instilling til liv.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Det er et meget viktig emne å diskutere.
Jeg ville ha gjort alt for å redde livet til makkeren min uansett.
Man vil ikke vite hvordan en person reagerer etter en slik handling, ergo er det etter mitt skjønn riktig å redde livet først. Deretter så må man begynne å jobbe med den egentlige skaden. Det er viktig å huske på at det ikke bare er snakk om makkeren min sitt liv, men også både hans/hennes og mine pårørende.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Folk fortjener og bestemme over seg selv.
Om jeg var sikker på at personen ønsket og ta sitt eget liv hadde jeg ikke reddet vedkommende.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok


Korleis kan du vere sikker på det? Dei aller fleste tilfelle med sjølvmordsførsøk er eit rop om hjelp, ikkje eit forsøk på å ta livet sitt.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Er du klar til å akseptere konsekvensene for dine handlinger også?



Straffelovens §242



Igjen, ikke jurist, men slik jeg leser det er det ganske streng straff for å ikke yte førstehjelp til en som f.eks har kuttet pulsåren eller en annen metode som er mulig å yte førstehjelp ved, og personen dør.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

§ 242 forutsetter pliktforhold mellom partene("varetægt", "plikter at drage Omsorg for", etc). Man har eksempelvis forvoldt skaden selv, eller er ansvarlig for den skadde på et eller annet vis. At man bare kommer over en skadd er ikke nok til å straffes etter den bestemmelsen.

§ 387 er derimot dekkende, og DEN kan man straffes etter:

Uansett er det vel det moralske spørsmålet som er det mest interessante her...det trenger ikke nødvendigvis samsvare med det rettslige.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Hvordan kan du være sikker på noe sånt?

Tid er avgjørende for livredning.
En bruker ikke verdifull tid på å reflektere over hva som kan være motiver for handlingen. De minuttene/sekundene brukes på å redde liv.

For øvrig er det viktig å fange opp signaler som kan komme i forkant av et selvmord, og at man etter et selvmordsforsøk slår ring rundt den som har problemer og er der for det mennesket. Åpenhet, og å tørre å spørre direkte, er vanskelig, men viktig.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Ikke lett å være sikker, men OM jeg hadde vert sikker er det jeg snakker om her.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Hva er detta for en myte egentlig? "Alle" jeg snakker med sitter med denne oppfattelsen. Har du noe eksakt tall som sier at X antall av selvmordsforsøkene er et rop om hjelp. Eller baserer du/andre det på; "den som vil, den får til"..

Re: Når eks-makkeren din har fått nok


No har eg ikkje noko forskning å slå i bordet her og no, men ut i frå det eg har lese så er det sjeldan nokon gjere sitt andre forsøk (no snakkar eg ikkje om sjølvskading). Med det meinar eg at når ein er blitt redda etter eit forsøk og får den hjelpa ein burde ha fått før, så er sjansen for at ein gjere fleire forsøk liten. Eg er og av den oppfatning at menneske generelt har ei sperre mot å ta sitt eige liv, vi har ein trang til å leve.

Re: Når eks-makkeren din har fått nok

Jeg ville valgt 1.
Er noen her klar over hvor smertefullt det er å bli gjennopplivet ? Nei.
Og hvorfor klarte du ikke å respektere at han hadde tatt et valg ? Fordi han sitt valg utsetter en hel del flere personer enn seg selv for en hel del jævelskap. Det er toppen av egoisme.
Har vi ikke frihet i Norge til å selv bestemme over vårt eget liv og vår egen død ?Vi har vel strengt tatt ikke det? Aktiv dødshjelp er ulovlig, som i mine øyne vil tilsvare det å stå å se på at vennen sin tar sitt eget liv.


Du skal være jævlig kald eller "uerfaren" for å velge alternativ 2.