nærmeste tilsvarende nå om dagen er vel UB (utskrevet befal) kurs

USK er et gufs fra fortiden

http://www.mil.no/felles/fms/utdanning/ ... anning/ub/

Re: USK-kurs, utskrevet sersjant

Ja usk kurset ble i sin tid rekruttert fra personell i øvninsgavd hver 3 mnd stemmer det kurset var av 6mnd varighet og de 3 siste mnd var en oppsatt i en avd som hjelpebefal utstyrt med 2 vinkler og K for -kurs på skulderklaffene ,det var ingen plikttjeneste på dette kurset og en ble beskikket serjsants grad ved dimisjon og ble så oppsatt i Mobhæren .Men for personell som var inntressiert i videre tjenste var det fullt mulig å skrive kontrakt og tjenestegjøre som serjant i ett år ,for senere å tjenestegjøre som fenrik,og det var fullt mulig å søke seg inn både på Bsøa eller Ks med dette kurs som grunnlag,derfor ble usk gjerne omtalt som bakveien inn på befalsskolen.Men som sagt idag er vel denne ordning sikkert endret noe.

Utskrevet Sersjantkurs er forgjengeren til Utskrevet Befalskurs - begge førte fram til sersjants grad, utskrevet befalsstatus.

USK ble starta opp etter krigen, tror det var 1946 jeg så på et dokument engang i tia, for å skaffe Forsvaret flere lavere befal enn man da hadde.

Ikke noe galt med USK/UB-utdanna folk, men som jeg alltid har sagt - såfremt de har hatt førstegangstjenesten på forhånd ;-D
De som starta eller avslutta førstegangstjenesten kjenner mere til systemet også for mannskapene, noe de som går rett til USK/UB ikke gjør.

Noe som medfører at enkelte er noe "Høy og Mørk" (bit too much) i sitt virke ;-D

Man kan se på UB'er hvem som har vært med før, og hvem som er ferske.

Etter ett års tjænest ifm UB-utdannelsen endte man opp som utskrevet sersjant og om man ikke hadde konkurrert seg til engasjement - eller som nå avdelingsbefalsstilling - så var det ut i Det Sivile Hælvete igjen.

Før avdelingsbefalsstanden kom opp og gikk igjen, måtte en ha 12 mnd som sersjant før opprykk til fenriks grad - men da skiftet befalsstatus fra "utskrevet befal" til "vernepliktig befal".

På IÖ III var det Skolekompani som utdanna USK'er til ADM.ASS'er, det var egen Lagførerskole som ikke utdanna USK'er men lagførere som gikk med korp grad og en L på brystet der USK hadde K.

BSIN hadde USK'er da betegnelsen gikk over til UB og de kjørte da INF JEG UB-kurs med halvt års skole og halvt års praksis på avdeling. Lagførerutdanning i kjølvannet av nedleggelsen av Lagførerskolene.

Som lagfører kan man ha et utall av grader, alt fra mannskaper med to vinkler til befal med ei stjerne planta mellom to "skispor" (major, heter det) alt avhengig av hva slags LF-stilling det dreier seg om.

Står noe om USK i boka Hæren som vel kom ut i 1990 (?) og diverse andre oppslagsverk. Sjekka Wiki ?

Tror nok dagens ordning er bedre enn den tradisonelle usk kurset ,var litt for mange svakheter under vurdering av kommende usker ,pga av at kanditatene søkte usk ,mens dem var på øvningsavd og dem ble merket-øremerket med ett hylster på den ene skulderklaffen slik at alle befalingsmenna som tjenestegjorde på vedkommende eksersplass kunne oberservere dem.Og det er ikke til å stikke under en stol av det i perioder tjenstegjorde mye dårlig personell på øvningsavdelinger ,som aldrig gikk inn for å jobbe med motivasjon,pedagogikk,bygge opp tilitt ,respekt på en høvlig måte hos mannskapet sitt.Samtidig som at kanditatene ikke ble fremført til interju hos den endelige opptakkomiteen før de siste dager av øvningperioden ,og denne komiteen hadde som regel kun observert kanditatene på kvelds og nattutflukten i siste fase av rekrutten ,hvert lag hadde med ett følge befal som skulle oberseve og senere anbefale eller vrake kandidater og det var gjerne personell som jeg sikter til høyere opp i innlegget mitt som var dårlig egnet.en må huske på at en del befal rundt på forskjelleige øvningsavd på den tida aldrig hadde tjenestegjort i stående avd til tross for flere års tjeneste i systemet og ville antagelivis aldrig vært i stand til å gjøre ett stykke god jobb nordpå og var innvilget kun tjensete sør på pga ymse velferdsårsaker ,nesten som en verna bedrift for personell av denne katogori for å ta litt hardt i.Men bevares dem fikk jo utdannet serjanter til den stående mobhæren som den gangen eksiterte på ett vis ,men det var nok også en del distiktspolitikk ute å gikk få personell i befalsstillinger i mobhær fra de mest grisgrennte strøk av vårt langstrakte land.Så sum sumarum er nok en til videreutvikling av det gode når det gjelder utdanning av personell .

Min erfaring fra siste halvdel av 1970-tallet og 1980-tallet: Det var en god del forskjell i bruk av USK kontra BS i de forskjellige våpen og troppearter. F.eks. tror jeg kavaleriet hadde lite/nesten ikke USK og FA hadde USK (nesten) bare som utdannelse av kanonkommandører. Min direkte erfaring er fra infanteriet (derfor har det jeg skriver herfra kun gyldighet for infanteriet), og der var i mob-avdelinger en meget stor del (>70% tror jeg) av befalet utskrevet befal (USK-utdannet), men andelen vernepliktig befal (med BS) steg jo høyere i grad man kom, og KP-sjefer (hvis de ikke var yrkesoffiserer) var nok stort sett vernepliktig befal.

På min tid var det ved hvert av de tre IØ-ene (Sessvollmoen, Evjemoen og Steinkjersannan) et skolekompani som hadde 3 måneders rekruttskole for USK-kandidater. Man kunne komme direkte dit hvis man på sesjon hadde krysset av at man ville ta USK, eller man kunne søke seg over fra et av de andre kompaniene på rekruttskolen i løpet av de første ukene av førstegangstjenesten. USK-rekrutten ble kjørt en god del hardere enn vanlig rekruttskole (all bevegelse enten i eks-marsj eller i springmarsj, alltid hjelm på etc.) og den var ikke spesialisert mot noen troppstype/tjenestestilling slik som rekruttskolen ellers var de siste to månedene. Det var en viss siling, dvs. det ble tatt opp en del flere til USK-rekrutt enn det skulle utdannes USK'er, det var vel etter en avsluttende øvelse den endelige silingen foregikk. I hvert fall på midten/slutten av 1970-tallet virket det som om det "akademiske" nivået faktisk var høyere på USK enn på BS. Det var større prosentel på USK som hadde artium enn på BS f.eks. Ved slutten av USK-rekrutten var det fordeling på spesialisering. Det største antallet USK ble utdannet mot de troppetyper som hadde spesielt høy andel befal (spesialistbefal). Dette gjaldt først og fremst de troppetyper (jeger, TOW) som i følge KOP hadde befal som lagførere (geværlag hadde da korporaler som lagførere) samt en del andre befalstunge tropper som BK og PI. De neste 6 månedene var speialistopplæring rettet mot troppstype, og det foregikk sentralisert. F.eks. var panservern (TOW og 84 mm) og PI på Evjemoen, BK på Heistadmoen, geværtropp (mitr. lagfører) på Sessvollmoen (muligens også jeger der?), adminstrasjon (KP-ass, bataljonsskriver, trentropp etc.) på Steinkjersannan (mulg jeg har noen feilerindringer) etc., samt at noen ble overført til USK ved andre våpen for å være der under fagutdanningen (samband på Jørstadmoen, sanitet på Lahaugmoen etc.).

Som sagt var det 6 måneder fagutdanning i selve USK-elevperioden. Nivået der var temmelig høyt, og jeg må si at i spesialiseringsfaget var nivået høyere enn på de som gikk BS med samme spesialisering (der fagutdanning mot spesiell troppetype maks var tre måneder på slutten, gjerne mindre), samtidig var mer generell militær utdanning lavere i mengde. F.eks. kunne en nyutdannet sersjant som kom til BK-tropp mye mindre om BK-tjeneste enn en nyutdannet BK USK-korporal (som altså hadde brukt det meste av tiden i 6 måneder til å lære alle sider av BK-tropp i teori og praksis, våpentjeneste, KO-tjeneste og OP-tjeneste). USK var mer spesialisering/fagutdanning mot en spesiell tropp, BS var mer generalist (i praksis mer geværtropp). På den annen side var praksisperioden for USK 3 måneder (med grad USK-korporal i en tjenestestilling som i KOP var tillagt sersjant evt. sersjant/fenrik grad) mot selvfølgelig 12 måneder etter BS. I BK-tropp ville på min tid praksis for for USK-korporal alltid være som OP-lagfører, mens en BS-sersjant i pliktåret ville være KO-befal eller troppsfører.

I mob-avdeling ville en med BS starte som fenrik, og ville kunne avansere til løytnant etter en eller to rep-øvelser samt 14-dagers befalskurs. En med USK ville normalt bli fenrik etter en rep-øvelse som sersjant samt et 14-dagers befalskurs. En med USK kunne avansere videre til løytnant/ etter par reper og befalskurs til, men neppe høyere.

Sannan kjørte administrative USK'er paralellt med Lagførerskola i Skole-KP.

Fanmeg synd jeg ikke tok Lagførerskola, ble folk av etpar av de som starta tjænesten samtidig med meg, der.

Lilje nevner opprykk så vidt det er, og personellhåndboka sa så sent som 2005 at med to rep skal en utskrevet sersjant gis opprykk i grad og beskikkes til utskrevet fenrik.

Får sersjanten engasjement og går 12 mnd i engasj blir han vernepliktig fenrik.

Syns å huske en kaftein på Oppland Regiment (som styrte alt befal i INF fra 1998 - 2002 da OR ble nedlagt) sa som så at én rep var å regne ansienitetsmessig som seks mnd på avdeling.

Vet ikke det, men jeg rakk tre kjappe og "manger én" rep for å få ny stjerne på den lørja (V/D HÆR) de gav meg etter førstegangstjenesten.

Artig med historie !

Man kunne faktisk se på nye sersjanter også hvem som hadde vært med før og hvem som var nye.
Sersjanter med USK bakgrunn som fikk engasjement videre, hadde tross alt vært igang i 6 mnd som USK befal kontra sersjanter som kom fra BS. Utdanningen er en ting, mebn det er først når man er ute blandt mannskapene man henter erfaringen.

Evjemoen hadde gevær og samband faktisk.

Hukommelsen blir dårlig: ja, samband husker jeg nå, der tror jeg det stemmer at infanteriet utdannet sine egne USKer da jeg var inne, og at det skjedde på Evjemoen (dette var 1976/77). Men jeg er temmelig sikker på at sanitetsbefalsutdannelsen da foregikk ved at de ble overført til Hærens sanitets USK-kurs på Lahaugmoen (men hukommelsen kan gjøre rare sprell). Panservern er jeg ganske sikker på da foregikk på Evjemoen, og jeg mener også Pi forgikk der, men er ikke 100% sikker. Adm. var helt sikkert på Steinkjersannan og BK på Heistadmoen. Men jeg er temmelig sikker på at geværtropp-USK (mitr. lagfører) i 1976/77 foregikk på Sessvollmoen, men hukommelsen kan selvfølgelig tulle litt. Jeger-USK husker jeg ikke sikkert hvor ble holdt, og var det flere USK-spesialiseringer? Muligens noen ble sendt til våpenteknisk på Helgelandsmoen?

Får spesifisere litt hva angår Gevær og IØII. Det var instruktør geværtropp som holdt til der.
Mitr. lagfører var nok på Sesvollmoen. Jeger USK var også på Sesvollmoen.

-Hva lagførere angår, så var de aldri så dedikerte og gjennomført "stå på-villige" som dem som kom fra Lagførerskola...

Ikke et vondt ord om avdelingsutdanna LF'ere men de mangla dette lille ekstra, ompf om man vil.

Mener PV har vært på Sesvollmoen.

Kan sikkert ha blitt byttet rundt på ting, bortsett fra at Heistadmoen alltid var BK-stedet....

Lagførerskolen må ha blitt startet ca. 1978, i 1976/77 ble lagførere i geværlag etc. plukket ut i løpet av rekruttskolen og utdannet sammen med resten av troppen. Det var vel forresten ikke alle kategorier lagførere som ble utdannet der, det var vel lagførerne i geværkompanier (geværlagførere i geværtropper og kanonlagførere i støttetropper) som gikk der, lagførere i spesialtropper i støttekompani og stabskompani ble vel fremdeles utdannet sammen med troppen (i de troppstypene som ikke hadde befal som lagfører). Ja, lagførerskolen tror jeg var bra!

I inf. bn. i 1970- og første halvdel av 1980-årene var så vidt jeg husker lagførere av følgende kategorier:

Geværkompani
-------------------
Geværtropp: Geværlagfører korporal, mitraljøselagfører sersjant/fenrik
Støttetropp: Kanonlagfører var korporal.

Støttekompani
----------------
TOW-tropp: Lagfører var sersjant/fenrik.
Pi-tropp: Lagfører på Pi-lag var korporal, lagfører på maskinlag sersjant/fenrik.
BK-tropp: OP-lagførerne var sersjant/fenr, BK-lagførerne var korporal (se under)

Stabskompani
------------------
Stabstropp: Her var det div. spesialistlag, husker ikke sammensetning.
Trentropp: Befal som lagfører på noen lag, i hvert fall på ammunisjonslaget.
San. tropp: Lagførere tror jeg var korporaler.
Jegertropp: Lagførere på jegerlag og skarpskytterlag var sersjant/fenr.
Sb. tropp: Her tror jeg lagførerne var korporaler??


BK og TBK-tropper var forresten de som hadde mest befal og også korporaler i forhold til menige av noe. I 81 mm BK-tropp var det 42 mann totalt, av disse var det 1 lt/fenr (troppssjef) og 6 fenr/sjt (NK, troppsfører, KO-befal og tre OP-lagførere), og dessuten 10 korporaler (4 BK-lagførere, 3 OP-assistenter, sambandskorp, KO-ass 1 og troppsass/feltmåler). I selvdreven 107 mm TBK-tropp var det 4 mann til, hvorav to var korporaler (ammunisjonskorp og rep. beltekjøretøy). Dette mot geværtropp som hadde 1 lt/fenr (troppssjef), 2 fenr/sjt (NK og mitr. lagfører) og 4 korp (3 gev. lagførere og troppsass). Med to BK-tropper i hver bataljon (enten to 81 mm eller en 81 mm og en 107 mm) utgjorde BK en ganske stor andel av bataljonens befal (og korporaler).

Når Lahaugmoen nevnes så kjørte dem usk kurs kombinert for rekrutter i fra den avdelingen samt at dem også tok inn infanterister .artellerister i samme klassen og avga dem senere som sanbefal i deres respektive våpengrener ,var jo vanlig på den tida med en san tropp både i fabn og de 3 in bn i Brigade nord på den tida ,usk klassen ble gjerne betegnet B klassen ,da a Klassen på lahaugmoen var Befalsskolen for Hærens sanitet som seff var 1 årig med ett års plikttjeneste.

Ellers er jeg enig med lilje at det ble til sine tider ett høyt akademisk nivå på Usk ,masse resuss sterke personell med god allmennn og videre teoritisk utdannelse som hospiterte på Usk ,en fin gjeng i mine øyne ,jeg tror grunnen til at en del av dette personell valgte usk pga tanken om 9 mnd i Nord var lite fristende og kansje ikke passet inn i skjemaet ,og var noen av dem riktig heldig slapp dem nord og fikk alle 12 mnd på den plassen som passet dem geografisk best.

Bare et lite tillegg. Kav fikk sine første USKer rundt 89, har prata med DEN første, han opplevde mye rart...
Senere ble det UB i Kav også Oppklaring og Storm.
Stormerne ble i tilegg til LF fot også LF PO og hadde stabs stillinger, mener å huske en ble VK på NM 142 i et untakstilfelle.
Det ble også trukket inn UB fra andre grener slik som BK og Esk Ass fra inf.

Oppklarings UBne ble de første årene PF i patrulje og senere ble de en slags pariakaste i staben.

-Har litt problemer med å tro KAV fikk USK så senit som 1989, siden USK ble oppretta i 1946 ifm oppbygginga etter krigen, men jeg skal vel finne info om saken før jeg uttaler meg for bombastisk.

Får vel tusle neddom Forsvarsmuséet i lunchen imårra og bla i rette boka. (HÆREN fra 1990 (?) er den jeg tenker se etter i)

eller ta en titt i håndbok for soladten for 1960 årene

Er ikke 100% sikker, men så vidt jeg husker var de eneste USK-korporalene (og befal med USK-utdanning i mob-avdelingene) i kav. ca. 1977-1980 sanitetsbefal. Dette fordi søkningen til BSK var så god, og kav. foretrakk å ha BS-utdannet bafal i alle tjenestestillinger (unntatt sanitet).

De avdelingene som jeg husker best som hadde Usk Kurs ,var sanitet,infanteri ,Hærens transport og intendantur ,og mp som lå under samme avd ,men for all del korriger meg hvis jeg tar feil ,jeg begynner jo å bli litt senil og demente og som Lije sa en del som gikk usk på Lahaugmoen havnet i sine respektive avd som san Hjelpe instruktører.

Men når vi først mimrer så mye om usk kurs ,husker dere hvordan distingsjonen så ut og hvilken farge randen rundt hadde som ble båret på permuniformen .Og videre spør jeg hvilken farge var det på våpenstripa til infanteriet på 1970 tallet ?

INFs farge har vel alltid vært rød, rait ?

Stemmer det Gehenna .

Heimevernet hadde også USK-utdanning. Den gang på Konsvinger festing. De holdt faktisk på USK-navnet lengre enn noen annen avdeling. Siste kullet som ble kalt USK gikk ut i 1995.

Det var vel en grei måte å utdanne Hv befal på ,under datidens Hv standar?

Jeg drar opp denne tråden fra glemselen. Jeg sjekket en del facts. USK ble omgjort til UB i 1995, og da ble systemet temmelig forandret. Det jeg skriver videre gjelder 1970- tallet og 1980-tallet (i hvert fall første halvdel av 1980-tallet).

Kavaleriet og Ingeniørvåpenet hadde ikke USK, da de hadde meget stor søknad til befalsskole, og foretrakk å kun benytte vernepliktig befal. Dvs. de anvendte en del USK-utdannet spesialistbefal fra andre våpen/troppearter som ble overført til dem. Det gjaldt først og fremst sanitetsbefal. Alt sanitetsbefal i Hæren ble utdannet av Hærens sanitet, også de som tjenestegjorde i f.eks. Kavaleriet og Infanteriet, som altså ikke hadde egen utdannelse av sitt sanitetsbefal.

Et unntak var det spesielle kurset for vernepliktige sivilingeniører. Sivilingeniører fra en del linjer på NTH som ikke hadde gjort førstegangstjenesten før utdannelsen kunne få en spesiell befalsutdannelse for teknisk befal. Det ble utdannet 32 pr. år. De første 5 månedene forgikk ved Befalsskolen for Ingeniørvåpenet, først en måned aspirant (rekruttskole), så 4 måneder befalsutdanning. Etter den en måned fagutdanning ved et av de tekniske våpen/troppearter før de gjorde 6 måneders tjeneste ved avdeling med grad som midlertidig sersjant.

Fordelingen var som følger fra de forskjellige linjer på NTH:

Bygg og anlegg: Ingeniørvåpenet
Bergingeniør: Ingeniørvåpenet
Elektro: Hærens Samband og Hærens Våpentekniske Korps
Maskin: Hærens Våpentekniske Korps og Ingeniørvåpenet
Kjemi: Hærens Intendantur, Hærens Våpentekniske Korps og Ingeniørvåpenet

Infanteriet hadde det største antall linjer på USK-utdannelsen sin. Infanteriets syv USK-linjer var (det som er i parentes er tjenestestillinger som ble utdannet til, bare laveste gjaldt stort sett praksis som USK-korporal):
Gevær/mitraljøse-linje (mitr-lagfører, NK-geværtropp)
Panservernlinje (lagfører TOW, NK TOW-tropp, NK støttetropp i geværkompani (84 mm RFK-tropp))
BK-linje (OP-befal, KO-befal, troppsfører, NK BK-tropp)
Jegerlinje (lagfører jegerlag, lagfører skarpskytterlag, NK jegertropp, etterretningssersjant)
Pionerlinje (lagfører maskinlag, NK pionertropp)
Sambandslinje (NK sambandstropp)
Administrasjonslinje (KP-assistent, bataljonsskriver)

Feltartilleriet utdannet fra ca. 1973 utelukkende kanonkommandører gjennom USK-kurs, fra 1982 til 1986 også artillerijegere. Feltartilleriet gikk faktisk alt i 1982 over fra 3+6+3 ordningen (altså 3 måneder aspirant/rekruttskole, 6 måneder fagutdanning og 3 måneder praktisk tjeneste) til 2+4+6 ordning. Grunnen var at det fungerte dårlig i de stående avdelingene at noe så fundamentalt som kanonkommandørene ble skiftet ut hver 3. måned. Og med å konsentrere artillerifagutdanningen kun om det nødvendige for å være kanonkommandør kunne man få det ned til 4 måneder.

Dette er for en gangs skyld ikke riktig. Feltartilleriet tok i min tid (tidlig nittitall) usk-er også inn i andre tropper, både samband og tren. Disse var utdannet kk'er - men gikk inn i sjt-roller andre steder. I noen tilfeller fordi man nok hadde for mange usk utdannede kk'er og i tilfelle jeg vet om at man hadde en så god korp som kanon 1'er at man heller lot vedkommende få kk-rolle.

Dette handler nok også om at siden man hadde 4 inntak i året og to inntak på usk kunne man få usk'er med 6 mnd tjenestetid som leder for soldater med 9 mnd tjenestetid - hvorav 6 mnd i avdelingen. Da ønsker du å ikke nødvendigvis å sette alle usk'er i lf jobb.

Legg merke til at jeg skrev 70- og 80-tallet (første halvdel), jeg baserte meg på kilde fra 1986 og alt mulig kan ha skjedd etter det. Inntil 1982 var det fire kull i året på FA-USK, da gikk man over til bare to kull. Før 1973 hadde man også hatt USK-linjer for OP og KO.