Sv: Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Opprinnelig skrevet av hvlt
.....
Mitt regiment, Telemark infanteriregiment nr. 3 (distriktet besto av Telemark, Vestfold og den vestligste del av Buskerud), satte opp følgende større avdelinger på 80-tallet som skulle aktiveres ved mobilisering (fra Telemark Regiments historie):
3 feltbataljoner som inngikk i Brig 3
Brigadestabskompani for Brig 3
FDI-stabskompani for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 3
3 lokalvernbataljoner
[...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Nei, det var en geværtropp fra SHLF/IR 14, Gevtr/Jan Mayen, som ved beredskap skulle flys til Jan Mayen. Troppen hadde repøvelser i 1961 (Bodin leir), 1964 (Drevjamoen), 1967 (Bodin leir), 1971, 1978, 1982 (Jan Mayen), 1982 (Jan Mayen), 1987 (Jan Mayen), 1991 (Jan Mayen).
Det var tre selvstendige geværkompanier fra Sør-Norge som var øremerket til hurtig overføring til SHLF ved mobilisering, ett fra IR 3, ett fra IR 9 og ett fra IR 1...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
I forbindelse med undersøkelser til den kommende boken "Vestfold under kald krig" som er planlagt utgitt til høsten er det et par ting vi lurer på i forbindelse med Torp.
I en mobiliseringsrapport fra Torp fra 1958 brukes det bla "SME": «Disse lag er planlagt oppsatt ved SME…» Hva betyr det?
Og hva var Flykontaktlag?
Under "lavforsvar" (en annen side i rapporten) står det at "Avdelingen bør derfor inntil videre først møte und...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Jeg gjetter på at flykontaktlag er det samme som luftliaisonlag, liaisonoffiser (med noen soldater til støtte) som sendes fra flyvåpenet til avdeling som skal få flystøtte, i hvert fall til brigade, muligens ned til bataljonsnivå, på engelsk ALO. Tradisjonelt har luftliaisonoffiser vært jagerflyver. Samtidig vil hæren ha bakkeliaisonoffiser (BLO), på engelsk GLO, som sendes fra hæren til flystasjon/luftving som opererer fly til støtt...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
URP stod ganske sikkert for utrustningsplan.
SM med en bokstav til bak var i hvert fall senere en av mange "serier" av nasjonale beredskapstrinn, som var forutsatt utløst i en i hvert fall delvis forhåndsbestemt rekkefølge, ved oppbygging av beredskap (inklusive mobilisering). Jeg husker imidlertid ikke om selve bokstavene hadde noen betydning ut over sin plass i systemet og hva de var definert å bety for forskjellige aktører...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppsetning i ØSD var 888 ...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Opprinnelig skrevet av hvlt
Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppse...
Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt
Det skulle være interessant å vite mer nøyaktig hvor man hadde planlagt uavhengige minefelt, foruten i "sentralsperringen" mellom Rauøy og Bolærne. I Ytre Oslofjord ganske sikkert slik at "flankefortene" eller "bestyrkningsbatteriene" Mørvika , Torgauten, Kjøkøy, Folehavna, Malmøya, Oddane og Tangen kunne bestyrke dem.
Jeg mente (men det er basert på meget gammel hukommelse fra da jeg leste "Forsvaret av hovedstaden. Østlandets sjø...
Kommentér