Hvlt : GO!

En ting du kunne tatt ugangspunkt i er krisen i 68, da russerene stod få meter fra grensen.

Brennpunkt hadde en dokumentar om det for ikke så lenge siden, som også har godt med info om forsvarstrukturene på den tiden. Nett-TV har bestemt seg å vere trasig akkurat nå, så link kommer så snart den fungerer.

Ang. levetid på GSV mening så mener jeg å huske at det var forventet at det kom til å bli 1/3 tap minst de var første linje mot russerene, og tapene var beregnet dertil.
Hovedforsvaret lå uansett i troms, så GSV og GP var overlatt til seg selv.

Vel, for å nevne noe så satset vi på at NATO medlemsskap skulle virke avskrekkende på Sovjet, men om jeg ikke husker helt feil, så var vi også ganske forsiktige med å hisse opp sovjet også. Som ved å ikke ha atomvåpen på norsk jord og liknende.

Om du er interessert kan jeg rote rundt etter stilen jeg skrev om emnet i 2. klasse på vgs, fikk 6er på den.

På det politiske plan var det en flerdelt strategi:
- Sørge for at NATO, og spesielt USA, forpliktet seg til å støtte ved en eventuell invasjon, og få Sovjet til å forstå at en slik støtte fantes.
- Samtidig ikke provosere Sovjet unødig, derav de selvpålagte reglene om ikke å ha utenlandske styrker permanent stasjonert på norsk jord, og heller ikke drive øvelser nær den sovjetiske grensen.
- Støtte opp om FN generelt, og spesielt FN som garantist mot at stormakter skal kunne ta seg til rette mot mindre stater.

Militært sett hadde vi:
- En hovedstrategi som gikk ut på å forsinke fienden ved langsomt å gi fra seg land (oppholdende strid) inntil allierte forsterkninger kunne påregnes.
- En stor Hær (160 tusen mann) og et stort HV (90 tusen mann). Hovedstyrken til Hæren var 13 infanteribrigader, som verken var spesielt godt utrustet eller trent, men utgjorde en så stor styrke at den måtte regnes med. Finnmark skulle oppgis (GSV og GP var snubletråder som skulle ofres, men det innrømte man aldri offentlig), mens hovedforsvarsstriden skulle stå fra Troms og sørover.
- En forholdsvis stor marine, med spesiell vekt på MTB'er og ubåter. Fienden skulle stoppes i Vågsfjorden og Vestfjorden, og dermed tvinges til å ta hovedstriden på land der vi var best forberedt; i Troms.
- Et omfattende statisk kystartilleri, som skulle påføre invasjonsstyrkene tap.
- Et luftforsvar innrettet for kamp luft-til-luft. Luftstyrker er det vi raskest kan få forsterket fra allierte, og man håpte at Luftforsvaret skulle overleve lenge nok til at det kunne skje. Dessuten hadde vi noe langtrekkende luftvern, og mye kanonluftvern.
- Det tunge utstyret til en canadisk brigade, og minst en brigade fra USMC var forhåndslagret her, slik at vi raskt skulle få dem inn (og for at de skulle føle seg forpliktet til å støtte).

Dessuten hadde vi konseptet Totalforsvar - hele det sivile samfunnet skulle støtte den militære innsatsen, f eks sykehus, forhåndsrekvirerte kjøretøyer, drivstoff, forsyninger etc.

Jeg synes du bør fortelle litt hva som skjedde rett etter 2. VK, pga det la til rette for vår forsvars,- og utenrikspolitikk de neste 60 åra (den dag idag).
Det er ingen hemmelighet at forsvaret vårt var i en begredelig stand på 30-tallet. Det hadde blitt nedbygd og var fullstendig ute av stand til å håndheve norsk nøytralitetspolitikk.
Da 2.VK var over, så kom den eldre garde med offiserer som hadde tilbringt mesterparten av krigen i tysk fangenskap tilbake og stilte seg bak Forsvarssjef Ruge som ville gjenoppbygge forsvaret basert på 1933 prinsippet om å få så mange som mulig gjennom 3 måneders rekruttskole for å stable opp et mobiliseringsforsvar for å forsvare norsk nøytralitet.
Dette møtte stor motstand innen en annen gruppering, nemlig Englandsoffiserene fra Forsvarets overkommando i London. De mente at norsk nøytralitetspolitikk var død og at det ville være umulig for Norge å holde seg utenfor en eventuell ny storkrig og at vi derfor burde prioritere et forsvar som var bra nok til å holde skuta til vi fikk hjelp av en stormakt. Som Njølstad så fint skrev i JCH – Fullt og Helt, ”Mens Ruge foretrakk allisefrihet i fred og nøytralitet i krig, helte Englands-offiserene snarere i retning av felles forsvarsforberedelser i fred med sikte på militær allianse i krig.”(s.297).
Hauge som daværende forsvarsminister gikk imot den norske forsvarsledelsen med Ruge i spissen og holdt med Englands-offiserene. Dette var også noe av forspillet for NATO medlemskap, men så langt har jeg ikke kommet, hehe.
Forøvrig er det en særdeles underholdende bok og Njølstad har gjort en fantastisk jobb.

Den kalde krigen var lang og vi som har tjenestegjort under den har deltatt i forskjellige strukturerer etter når det var. Så sent som i 92 hadde vi ganske skarp invasjonsberedskap med beregnet kort levetid for oss som sto i Troms. Bremse var det vi skulle levere som avdeling og overlevende gå over til geriljastrid.

Fokuser på ett tidspunkt er mitt forslag. Enten starten på den kalde krigen med dannelsen av NATO og de veivalg vi tok da - eller 68 på grensen som kanskje ble den mest ekstreme prøven på forsvaret under den kalde krigen.

Lykke til !

Gjelder forsåvidt også i dag.

Hehe. hvlt kan gi mye bedre svar enn jeg, men fra det jeg har forstått så var Forsvaret i all hovedsak basert på mobiliseringsavdelinger, hvor vi på det meste hadde tilgjengelig 13 brigader, 20 uavhengige bataljoner, to divisjonskommandoer (1. i Sør og 6. i Nord) m.m., totalt rundt 160 000 mann i Hæren og 300 000 totalt i Forsvarets krigsorganisasjon som Rittmester har forklart. Anbefaler deg å oppsøke ditt lokale bibliotek om du har tid og finne boken om Brigade Nord (Brigade Nord 1946-1995 eller noe slikt), da denne har mye interessant å fortelle om norsk militært nærvær i nordområdene under den kalde krigen.

Den Store Hovedplanen i tilfelle krig med Sovjet var etter det jeg har forstått i utgangspunktet defensiv hvor Brigade Nord og andre avdelinger Sjef Finnmark Landforsvar måtte ha tilgjengelig skulle utkjempe opprettholdende strid etter at GSV og GP hadde blitt nedkjempet (GSV skulle etter det jeg har forstått la seg overløpe for så å samle etterretning om Ivan bak hans linjer samt utkjempe geriljakrig mot forsyningslinjene hans) mens den trakk seg tilbake til nordre Troms hvor mobiliseringsavdelinger fra Sør-Norge i mellomtiden skulle bemanne eksisterende defensive stillinger og forberede nye slike stillinger i påvente av Ivans ankomst. Her skulle man stoppe Ivan og holde ham inntil allierte styrker (se under) kunne bli satt inn og etter det jeg har forstått gå til motangrep og drive Ivan tilbake til Petschenga.


Øremerkede allierte bakkestyrker for innsetting i Norge under den Kalde Krigen
* CAST-brigade fra Canada (inntil 1986)
* NALMEB (Norway Air-Landed Marine Expeditionary Brigade) fra USMC
* Muligens resten av den amerikanske 2. Marineinfanteridivisjon, som NALMEB var hentet fra, dersom det var skikkelig ille
* Amerikanske 9. Infanteridivisjon (dersom man kunne vente rundt 60 døgn da denne avdeling var forlagt ved stillehavskysten og måtte skipes til Norge via Panama)
* Britiske 3. Commando Brigade (inkludert nederlandske marineinfanterister)
* NATOs brannkorps Allied Mobile Force (var øremerket for innsetning på NATOs flanker, så enten her eller ved Middelhavet, alt etter som hvordan den strategiske krigssituasjonen utviklet seg)

Mener for øvrig å huske å ha lest i Bind 4 av det fantastiske 5-binds verket som er skrevet om norsk militærhistorie at en studie gjennomført av Forsvarets Sanitet på midten av 1970-tallet konkluderte at dersom det skulle oppstå en krigssituasjon med Sovjet så ville man, basert på forutsetningen om en fire-bataljoners frontlinje i Troms måtte regne med rundt 150 drepte og 600 sårede soldater per dag.

Hm, jeg tror at du starter i feil ende her, men ok.

Har du forresten tenkt over hvilke kompetansemål du skal dekke her?

Og hvor lenge er det til du skal avholde denne eksamen?

Fredag.

Jeg ville ikke gå for detaljert inn på hvilke læreplanmål jeg går under, så jeg kan bruke dette som en kilde. hvis jeg hadde bedt dere spesifikt om forskjellige ting, kunne det blitt sedt på som juks.

ellers tusen takk for hjelpen folkens! er til stor hjelp!

Juks? Alle former for kunnskapstilegning er vel tillatt under forberedelsestiden?

muligens, men jeg vil ikke ta sjanser

og igjen denne posten er ikke tenkt som kun hjelp til meg, men fremtidige folk som ønsker å bruke den som kilde til andre oppgaver om norsk forsvarspolitikk under andre verdenskrig. Derfor ikke noe spesifikt men mest mulig fakta !

Linker og bekreftelse på enkelte innlegg er ønsket

det blir nok definitivt ikke sett på som juks med tanke på at læreplanmålene er generelle mål på om du faktisk kan faget ditt, når jeg gikk opp som privatist for en uke siden var ikke oppgaven min så åpen som din, men til gjengjeld fikk jeg et sett med kompetansemål å dekke, så mitt råd til deg er å finn et sett kompetansemål (3-5) som du kan overføre til den tidsperioden du skal snakke om og bruke disse til å navigere etter.

Sånn rent bortsett fra at Udir.no har norges mest ugjennomtrengelige layout fant jeg takket være google frem kompetansemålene for 3. klasse historie studieforberedende linje.

-Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
-Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale
-Presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
-Tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid
-Utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling
-Gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse
-Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
-Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger
-Gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden

Så det at du forteller hvilke kompetansemål du skal forsøke å knytte presentasjonen din opp mot vil jo egentlig bare gjøre at andre som evt. også benytter denne tråden til det formålet du vil at den skal benyttes til kan se hvilke kompetansemål man burde benytte.

Supplement til Norges forsvarsstrategi. I all hovedsak var det norske Forsvarets viktigste bidrag for å sikre freden å bedrive avskrekking. Sovjetunionen skulle avskrekkes fra å angripe Norge, ved at man bygget opp et stort og slagkraftig invasjonsforsvar som i samarbeid med NATOs reaksjonsstyrker (CAST, AMF etc) skulle ha evnen til å påføre de sovjetiske styrker så store tap, at det ville blitt ansett som for kostbart (militært og politisk) å angripe nordflanken og Norge. En annen ting er at man ønsket å bringe den sovjetiske ledelsen til å tro at et sovjetisk angrep på Norge også automatisk ville medføre krig med USA. Avskrekkingsstrategien var altså en todelt mekanisme:

1. Vha tilstrekkelige militære styrker påføre fienden så store militære og politiske kostnader at et angrep blir å vurdere som en for stor risiko
2. Vha alliansetilknytninger ha et tett og synlig forhold til minimum èn stormaktsalliert (les: USA)


Samtidig som man snakket om avskrekking, snakket man om beroligelse. Beroligelse, som ved å føre en "defensiv" atom-og basepolitikk (allerede nevnt i tråden), oppnå å ikke hisse opp den sovjetiske politiske ledelsen. Derfor ble det ikke holdt NATO-øvelser i Finnmark, stasjonert permanente NATO-styrker på norsk jord i fredstid, eller satt ut taktiske kjernefysiske våpen på norsk territorium.


Tommel opp for godt valg av tema! Men du bør spisse din innfallsvinkel, og heller fordype deg grundig i ett tema, fremfor å favne for vidt. Det er min erfaringsbaserte læring.

Anbefalt litteratur som beskriver mye av det du antagelig er ute etter:

1. J.Børresen: Forsvar Uten Trussel - Det norske Forsvarets rolle og funksjon etter den kalde krigen
2. O.Jenssen: Det organiserte Forsvar i Nord Norge og Distriktskommando Nord Norge 100 år
3. D.Christensen: Brennpunkt Nord Norge
4. L.Lundesgaard: Brigaden i Nord Norge 1953-1995

Takk skal dere ha folkens!

Jeg har et lite problem når det kommer til valg av problemstilling og begrensing av temaet....

Jeg syns dette er så forbanna interessant, at jeg har lyst å ta med ALT! Hvordan Norge ble til den militærmakten den er i dag (ja vil si at Norges militær har blitt utviklet seg til noe man burde ta hensyn til), hva vi gjorde for å stoppe russerene og hva det offentlige gjorde for å støtte militæret....

hva syns dere jeg burde gjøre? Skriver ned noe problemstillinger jeg har laget, så kan dere komme med innspill om dere syns noen er gode, og/eller hvis noe skal forandres.

eksempler på problemstillinger:

1) Hvordan påvirket den Sovjetiske trusselen Norges forsvarsstruktur og politikk?
2) Hvilken politikk førte den Norske stat for å kontre den Sovjetiske trusselen?
3) Hvilken politikk førte de vestlige landene for å kontre den Sovjetiske trusselen mot Norge?
4) Hvordan utviklet det Norske forsvaret seg, for å kunne overleve og kontre en Sovjetisk invasjon?

tusen takk igjen for hjelpen folkens! Milforum acer igjen!

For å få eksempel-problemstilling 2) ville jeg ha prøvd å omformulere den til en noe mindre spiss problemstilling for å få litt mer alburom for drøfting og diskusjon rundt akkurat dette. Var jeg deg ville jeg prøvd å få noe mer langs linjen "Hvordan balanserte de norske styresmaktene de to rollene Norge hadde som både NATO-land og nærmeste nabo til Sovjetunionen?" med fokus på politisk og militær strategi. Husk alltid å begrense oppgaven slik at den er akkurat spiss nok, men samtidig vid nok til å få til en god drøfting.

Dette gir deg etter mitt syn mulighet til å gå inn på bakgrunnen for opprettelsen av NATO og Norges begrunnelse for å bli med i NATO (man innså etter 2.vk at en nøytralitetslinje ikke lenger var mulig å føre i etterkrigstidens Europa, og at ved å komme under Storbritannias og USAs beskyttelse gjennom NATO kunne man best sikre norske interesser), ta for seg trusselbildet dette skapte (etableringen av NATO i 1949 og Warsawa-pakten i 1955 førte til en bipolar verdensordning, hvor Norge var eneste NATO-land med direkte grense til det Sovjetiske moderland samt meget strategisk plassert mtp sovjetisk adgang til Atlanterhavet, noe som ville føre til at nøytraliseringen av Norge, i det minste Nord-Norge ville være en sovjetisk prioritet i en krigssituasjon), og dermed se på hvordan Norge oppførte seg i dette spillet (avskrekking/beroligelse politikken som Rittmester forklarte). For å få en mer problematisering av dette kan du legge inn noen kritiske spørsmål underveis, som f.eks. "Fungerte denne politikken?", "Hvordan ble den norske forsvarsstrategien oppfattet av våre NATO-allierte?", osv. Fullfør med en konklusjon hvor du kort oppsummerer dette og besvarer problemstillingen. Vet ikke hvor lang tid du har på å fremføre presentasjonen din, men tror du kan få mye ut av dette.

Håper dette hjalp litt.

Hjertelig takk for hjelpen

Hvordan gikk eksamenen?

http://milforum.net/forum/viewtopic.php?t=9564

kan jeg nå driste meg til å spørre hvilke kompetansemål du navigerte etter?

Takker motoko. Misset den der...

Gikk grise bra folkens! tusen takk for all hjelp!!

6!

Grattis med godt valg av tema og god karakter!

Sv: Eksamen: Forsvarspolitikken i Norge under den Kalde Krigen

På leting etter noe annet dumpet jeg bort i denne tråden fra 2009, som jeg skamløst bumper, fordi forsvarspolitikken i Norge under den kalde krigen fortsatt er et relevant bakteppe for dagens situasjon, og tråden inneholder en del interessant informasjon og kilder.

Sv: Eksamen: Forsvarspolitikken i Norge under den Kalde Krigen

Slik jeg husker det, så var det mer enn det som er listet i innlegg #9 som var mer eller mindre øremerket for forsterkning av Norge, i hvert fall under deler av den aktuelle tidsepoken.

Siden jeg ikke kjenner status på avgradering så kan jeg imidlertid ikke være spesifikk i åpent forum.