I den sjangeren har vi jo general sir John Hackett's (sjef for 4th parachute Brigade under Operation Market Garden, sjef for British Army on the Rhine og NATOs Northern Army Group 1965-1968) to bøker: "The Third World War: August 1985" fra 1978 og "The Third World War: The Untold Story" fra 1982....
Det er flere her inn som kan dette mye bedre enn meg, men Norge var ikke mentalt forberedt på krig, så problemet var ikke spørsmål om høynet beredskap dagen før 9. april. Problemet var offiserer som var defaitister, pasifister eller lojale til nazistene. For christ sake, bare les i 2. VK tråden om 9. april, IR3 (som var intakt btw) gir seg uten å løsnet et eneste skudd, komisk var ordren dagen før:[COLOR=#333333]"Unngå å irritere fienden" (wtf...?)
Problemet mitt med den boken er at den tar ett litt for storstrategisk oversikt på saken. Det blir for stort rett og slett til at jeg skal tro på den. Dessuten tabber NATO seg aldri loddrett ut. IUtifra den kjennskap jeg har fra militær sammenheng er dette ganske utenkelig.
Fra ett rent litterært perspektiv er den også ganske kjedelig, dog den er bedre enn Red Storm Rising.
Fordelen til Red army er at kamphandlingene går over kun 4 dager, og ikke bare får frem hvor destruktiv en slik ren kon...
Om dette er et feltrykte eller ei skal vi ikke gå inn på, men jeg må da få kunne påstå at klarere ordrer hadde kanskje kunne ha ført til at flere ting ble gjort, kontra at ingenting ble gjort.
For min del må du gjerne påstå hva du vil
Jeg bare skrev det jeg har lest, studert og brukt over halve livet mitt til å lære om. Jeg har ikke skrevet noe om at du ikke kan påstå eller synse, tråden er faktisk "kontrafaktisk" så slå deg løs....
[/QUOTE]
Jeg er faktisk i tvil om sterkere sentral K2 hadde gitt mye effekt. Svært mange offiserer var hadde blandede følelser om tyskerne var en trussel eller et gode - i beskyttelse mot en engelsk invasjon mange ventet på. Tyskerne var også den vinnende siden pr da, med en politikk og en kultur som appellerte til mange. Slik jeg har lest historien var det også mange som ikke klarte å ta inn over seg krig som realitet - dvs ta initiativ, drepe fienden når du kan og ta kost for å stanse ham....
Klare ordre om å skyte på fremmede/uidentifiserte skip kunne nok ha ført til en "Blucher" også i Trondheimsfjorden og forsinket landgangen der. Hadde så kommandanten i Trondheim ikke vært defaitist/tyskvennlig kunne forløpet der blitt ganske annerledes. Kanskje hadde den allierte landgangen i Åndalsnes fått et heldigere utfall o.s.v.
Mangelen på klare ordre hadde sammenheng med den betingete norske nøytralitetspolitikken:1) Forbli nøytral for nærmest en hver pris, 2) men om det mislykkes, for...
Ein kan vel på mange måtar sei at Norge 9 april 1940 var eit land som mista jomfrudommen sin. Våre politikarar var veldig naive og nekta å tru at Norge kunne komme i krig. Og den benektinga fortsatte heilt til dei med eigne auge såg tyskarane komme. Når Oberst Eriksen opna ild, hadde norske styrkar alt vore i kamp mot tyskarane og det utan at våre politikarar reagerte.
Samtidig hadde vi dessverre eit forsvar som hadde store planar for å slå til mot eigne borgarar, men ikkje mot ein ekstern fien...
Det som virkelig kunne ha blitt interessant, var om engelskmennene hadde gått mot Norge først og at vi på den måten kom inn i krigen på tyskernes side og hvilket potensielt katastrofalt senere utfall dette kunne ha hatt for storbritania som da ville mistet mye av den Norske handelsflåten under battle of britain....
Se innlegget mitt over. Den norske regjeringen ville nok ha kommet til en forhandlingsløsning/(mer eller mindre) ærefull kapitulasjon ved et engelsk forkjøpsangrep. Jfr også Altmark-affæren.
Man kunne nok se for seg at de mest tyskvennlige offiserene kunne forsøkt å organisere motstand. I aller verste fall med det som resultat at norske soldater hadde skutt på hverandre våren 1940 :-(...
I serien engelskmenn; Jeg har hørt noen hevde at alt som trengtes for å holde nordnorge, etter at narvik var tatt, var at RAF overførte noen skvadroner over til Bardufoss, slik at man hadde sikret seg der.
Hvis man da i tillegg hadde kunnet holdt Tyskland i sjakk nede på kontinentet, kunne man ha stoppet det tyske angrept delvis opp pga ressursmangel da de allierte holdt Narvik.
Jeg vet ikke om denne teorien holder vann, men spennende tanke uansett....
Nja, britene hadde nå et par skvadroner på Bardufoss. Selv om man hadde presset Dietls tropper over til Sverige, var det fortsatt tyske styrker på marsj sydfra, og gitt bedre tid ville de ha kunnet bygd opp betydelig større forsterkninger. Uten å ha analysert nøye vil jeg tro at britene ville ha måttet beholde minst en divisjon i Narvik-området, samt de nevnte jagerflyene og nok marinestyrker til å holde sjøveiene åpne.
Britene fikk grisebank i Frankrike i ukene etter. De mistet nesten alt tung...
Det er vel temmelig klart at både Norge og UK hadde fullstendig undervurdert verdien av luftmakt og overvurdert verdien av sjømakt som ikke var støttet av luftmakt. Både UK og Norge trodde at stor tysk sjøinvasjon av Norge var umulig så lenge Royal Navy behersket havet. I hvert fall i Norge hadde man ikke forstått at tysk luftmakt gjorde det umulig for Royal Navy å operere i Skagerrak og vmi hvert fall østlige del av Nordsjøen....
Så vidt jeg husker anså de allierte nordnorge som uholdbar på lengre sikt med mindre styrker i korps-størrelse ble bragt inn.
Det var nok en riktig vurdering - men de oppnådde uansett ingenting med å trekke seg ut like før Dietl var slått. Styrkene var jo alt for små og lett utstyrt til å spille noen rolle i Frankrike....
[/QUOTE]
Spent på denne serien: The man in the high castle.
Based on Philip K. Dick's award-winning novel, and executive produced by Ridley Scott (Blade Runner), The Man in the High Castle explores what it would be like if the Allied Powers had lost WWII, and Japan and Germany ruled the United States
Først har vi a blunted sickle som kanskje er den beste tråden på hele forumet. Fantastisk detaljert beskrivelse så og si dag for dag av ett scenario der de allierte går for den...
Det eneste av kontrafaktisk karakter jeg har kommet borti er som en del av plottet i Kenn Follet eller Jon Michelet sine romaner, som jeg leste på 90-tallet.
Det blir kanskje ikke helt kontrafaktisk, siden det ikke endrer historiens utkomme.
Det jeg lurer på er, hva er det som trigger konsumentene av dette?
Ja det blir lett å lage drama når en side er føkking Nazier, men går man i dybden så må det være noe mer.
Kan det være spennende å belyse hvor små «tilfeldigheter» som gir store utslag? Historiebøker har lett for å bli lineære, nærmest predestinerte. Kontrafaktisk historieskrivning kan hjelpe lesere bort fra slutninger om at «ting ble som de ble, fordi det bare måtte bli sånn»
Kontrafaktisk historie er en god setting for fortellinger som mange vet mye om med en ny vri. Det gir også muligheten til å påpeke ofte oversette historiske detaljer som ofte er oversett son for eksempel at KNM Tordenskjold gikk på en mine som ikke gikk av i 1905.
Underholdning og belærende i samme slengen. Men igjen, smak og behag....
I disse tider følte jeg for å gjenopplive en gammel tråd: Hva hadde egentlig vært resultatet av en mislykket D-dag?
Hadde EU vært byttet ut med Sovjet, eller ville tyskerne ha klart å slå tilbake?
Vestalliert fokus hadde blitt flyttet fra nordfrankrike til middlehavet rundt italia, mest sannsynlig resulterer dette enten i økt fokus mot østerike/Kroatia eller amfibisk invasjon nær Marseilles. Tyskland taper uansett, ryggen ...
[/QUOTE]
Kontrafaktisk historie er for meg mest interessant når det bare er små marginer mellom det som virkelig skjedde og det som kunne ha skjedd.
Min siste tanke ble trigget av Churchill-statuene som en del aktivister ønsket å rive, fordi han skal ha vært rasist. Jeg skal la akkurat den diskusjonen ligge, men uansett, hvor viktig kan én enkelt person være for historien? I dette tilfellet, Winston Churchill.
La oss si at Chamberlain ikke ble presset til å gå av i mai 1940, og hadde klart å hol...
Kommentér