Her på Milforum er vi, som noen har påpekt, pripne på rettigheter og sånn. Når vi siterer fra andre media, kan vi ikke bare helt ukritisk legge ut alt de skriver, spesielt ikke når det er bak betalingsmur. Slikt kan det bli bråk av. Derfor forsøker vi å gjøre som også avisene gjør, ta med noen utvalgte deler som sitater, og legge inn egne vurderinger rundt. Samt en lenke som viser hva vi siterer fra. Unntaket er pressemeldinger fra regjeringen og tilsvarende, hvor alt kan postes.

Håper dette var klargjørende.

De norske soldatene over gir en følelse av "Band of Brothers". Det er tilsiktet i en tid hvor vi virkelig trenger alle de våpenbrødrene vi kan få.

Dette er skrevet dagen etter den amerikanske presidenten og visepresidenten ydmyket den ukrainske for åpen scene i Washington. Etter min mening en planlagt felle, hvor de ønsket å fremstille seg selv i et positivt lys, samtidig som de skaffet seg en unnskyldning for å redusere eller fjerne støtte til Ukraina fordi presidenten deres ikke kunne oppføre seg.

USA har vært en viktig bastion for vestlig demokrati og en pådriver for fremragende forskning og teknologi. Og to ganger i forrige århundre sendte USA sine soldater til Europa for å hjelpe oss mot fiender vi ikke klarte å håndtere selv. Jeg har vært og er en beundrer av mye av det amerikanske, men nå må vi i Europa en tid fremover også klare oss alene uten å lene oss på USA. Jeg håper vi er tilbake til normalen om noen år.

Men inntil da må vi brette opp ermene og gjøre noe. Den ene tingen Trump har rett i, og som mange andre amerikanske presidenter også har sagt, er at vi må satse mer på vår egen sikkerhet. Vi har vært gratispassasjerer og hatt en naiv tiltro til at russerne var blitt fredelige, og at krig bare var noe vi trengte å forholde oss til gjennom fredsbevarende operasjoner i regi av FN.

Nå må vi i Norge, sammen med de andre europeiske landene og Canada, få til en koordinert og effektiv sikkerhetsstruktur. Ideelt sett innenfor rammen av NATO, men dersom USA, Tyrkia, Ungarn eller andre sleper beina etter seg, må det bli innenfor en koalisjon av villige. De nordiske landene må i hvert fall søke sammen, men vi trenger også et mer robust lederskap. Storbritannia har vært vår naturlige 'storebror' her nord. Men vi er også avhengig av at land som Frankrike, Tyskland og Polen aksler ansvaret.

Og uansett hvordan denne koalisjonen blir - her i Norge har vi mye å rydde opp i internt. Forsvarssjefen har sagt at Forsvaret er i stand til å håndtere flere penger enn det som er bevilget, og vi bør ta ham på ordet. Mer ammunisjon, flere reservedeler, flere eksemplarer av utstyr vi allerede har er no-brainere. Samt mer øving, flere seilingsdøgn, økte utdanningskvoter, som også er noe som raskt kan komme i gang. Vi har kanskje en galgenfrist et par år fremover, men kan ikke gamble på mer.

Alt dette betyr at politikere og byråkrater må fri seg fra lenkene de er bundet i, som sier at revidert nasjonalbudsjett kommer da, og så kommer nytt statsbudsjett et halvt år etter, og så begynner pengene å rulle ut året etter det igjen. Og prosedyrene som Forsvarsdepartmentet og Forsvarsmateriell så lojalt følger, og som skal sikre kvalitet gjennom langvarige og grundige prosesser, må skrotes. Man må ta sjansen på at man kanskje ikke finner den perfekte løsning.

​​Men det er bedre med en god løsning nå enn et perfekt løsning etter at krigen er tapt.​

Tekniske problemer gjorde dagen mer utfordrende enn planlagt for oss, men nå skal Milforum være good to go igjen.



Dagen i dag markerer vi 80 år med fred i Norge. Det er på sin plass å huske de som den gang kjempet for at landet skulle bli fritt, og ikke minst de av dem som ofret alt.

Frigjørings- og veterandagen handler også om andre veteraner som har gjort tjeneste ute eller hjemme. I år har Forsvaret valgt å ha fokus på de som deltok i den dramatiske uttrekningen fra Agfhanistan i 2021, samt de som stadig deltar i evakuering av skadde ukrainere, selvsagt i tillegg til de som kjempet under andre verdenskrig. Men også andre har grunn til å klappe seg på skuldrene - medaljene i kalenderbildet ble tildelt norske soldater i Kosovo.

Det er også verdt å huske at krig ikke lenger er noe fjernt som skjedde for lenge siden. Vårt naboland Russland holder fortsatt på med angrepskrigen sin, og Ukraina trenger all den hjelp de kan få fra oss. Samtidig må vi bygge opp vårt eget forsvar slik at vi er klare til å håndtere den trusselen som kan dukke opp allerede nå eller om noen få år. Vi har ingen tid å miste, og i vår oljesmurte økonomi er tid viktigere enn penger for oss.


Gratulerer med dagen!

Gratulerer så mye med nasjonaldagen vår!

Jeg sjekket annalene, og i dag er det 81 år siden D-dagen. Tiden flyr!

Juni har åpnet friskt i Ukraina. Først hadde vi det store droneangrepet til Ukraina, hvor russiske strategiske bombefly på flere baser ble ødelagt. Så fulgte ukrainerne opp med en spesialoperasjon, denne gangen mot Kertsj-broen. Det er i skrivende stund uklart nøyaktig hvor store skader begge angrepene har gjort fysisk, men det er uansett et prestisetap for Putin. Vi får se hvordan han reagerer.



Som 93A allerede har vært inne på, står juni i tegnet til samband, K2IS, IKT, alle ord som forbindes med de tingene som understøtter operasjoner hver dag.

I mai var det business as usual i Ukraina, mens vi her hjemme så Putin-sympatisører som Glenn Diesen forsøke å skape et falsk narrativ. Vi fikk også (på nytt) høre at Forsvarsbygg ikke leverer som de skal. Når skal de lære? Og i USA fortsetter det sedvanlige kaoset under Trump, som nå får stadig lavere tiltro i de fleste saker. Diskusjonene om nye fregatter foregår stadig, og blant flere ser vi at Ulsteinkonsernet sier de kan bidra til de tyske fregattene. Men om det blir britisk, fransk, tysk eller amerikansk er fortsatt ikke bestemt.

93A har allerede introdusert oss til ny måned, og pekt på at sommerens vakreste eventyr, nemlig FOS, er i gang. Vi ønsker lykke til for de som er der!



Mye bra aktivitet på forumet i juni. Som vi så i går, ble det tildelt heder i form av sølvkroner for gode innlegg og initiativ, samt forfremmelser. Fortsett den gode jobben!

I Verden Utenfor (VU) er det dessverre fortsatt business as usual. Det vil si krig i Ukraina, Midt-Østen og Afrika, og ellers nok av konflikter. For noen dager siden vedtok NATO et nytt mål om at landene skal bruke 3,5% av BNP på Forsvar og 1,5% på annet som er relatert til sikkerhet og beredskap. Dette vil bli et løft, og for Norges del bringe oss opp til det vi brukte på Forsvar under den kalde krigen. Men tidsplanen er ikke alt for ambisiøs - 10 år frem i tid - og mye kan skje før det.

Juli er tradisjonelt en rolig måned her på Milforum. Post gjerne når du har tid, men vi håper også at alle får tatt seg fri og ladet batteriene.

God sommer!

I dag er det 80 år siden Hiroshimabomben falt.



For 10 år siden ble forberedelser og gjennomføring av bombingen behørig skildret på tråden om andre verdenskrig 70 år etter. I ettertid ble det her på forumet også skrevet en artikkel med drøfting av om bomben(e) var nødvendig. Allerede i 1945 før bombingen var det kritiske røster til å gjøre det.

Uansett medførte bombene over Hiroshima og Nagasaki store tap av menneskeliv. Heldigvis har vi ikke sett bruk i krig etter dette. Imidlertid har det blitt en økt bevissthet rundt denne trusselen den siste tiden. Det skyldes nok ikke minst den kyniske måten Putin, Medvedev og andre fremtredende russere spiller på den vestlige atomfrykten. "Krysser NATO en rød strek begynnes atombombene å falle". Problemet er bare at at vi har krysset ganske mange røde streker siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Den gangen listet vi oss stille på tå og donerte hjelmer og bårer, og fikk høre at om vi donerte våpen ville det bli full krig mellom NATO og Russland. Nå har vi heldigvis kommet mye lengre når det gjelder å gi Ukraina gode våpen til å forsvare seg med. Dessverre går det fortsatt for tregt.



I august ser Milforum spesielt på spesialstyrker og andre mindre, profesjonelle avdelinger, slik vi kan se på kalenderbildene. Forsvarets spesialstyrker beskrives slik hos forsvaret.no: "Forsvarets spesialstyrker (FS) er en egen driftsenhet i Forsvaret og leder de to taktiske avdelingene Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK). I tillegg er Special Operations Air Task Group (SOATG) og helikopteravdelingen 339 Skvadron, Special Operations Aviation Squadron (SOAS) underlagt sjef Forsvarets spesialstyrker, med kommandoforholdet taktisk kommando (TAKOM). FS stab er lokalisert på Akershus festning og med et nasjonalt spesialoperasjonssenter co-lokalisert med FOH på Reitan." I tillegg til disse har vi andre spesialiserte avdelinger, slik som Etterretningsregimentet (EREG) og Kystjegerkommandoen (KJK).

Takket være grundig planlegging sammenfaller Milforums fokus på Sjøforsvaret i september nøyaktig med at nye fregatter ble kunngjort i går! Valget falt altså på den britiske Type 26, slik rapportert på flere tråder under Sjøsystemer her på forumet.


Bildet er hentet fra Navy Lookout, som hadde en artikkel om saken i desember i fjor.

Ti milliarder pund må vi ut med i det som er tidenes største kjøp for Forsvaret. Vi får tro det er verdt pengene, og at vi får til et enda tettere samarbeid med en av våre nærmeste allierte, Storbritannia.

Da er det straks jul også her på Milforum!

Vi håper de fleste her får senket skuldrene og feiret julen i rolige former sammen med sine kjære. Samtidig sender vi varme julehilsener og takknemlighet til alle de som må være på jobb for å holde hjulene i gang og passe på oss andre, enten man er på vakt i Forsvaret hjemme eller ute, i politi, helsevesen, brannvesen eller andre beredskapsetater.

Samtidig ser vi kontrasten som videoen under speiler - noen får dra hjem for å feire jul, andre må forberede seg på å gå i kamp og kanskje risikere livet. Ukrainas kamp er også vår kamp, og all respekt til dem.



God jul, alle milforumister!

2025 nærmer seg slutten, og det har i sannhet vært et merkelig år på mange måter. Den mest synlige merkeligheten heter Donald Trump. Han har fått herje i fri utfoldelse på verdensarenaen nesten hele året. Straffetollene hans har forrykket den etablerte verdensorden når det gjelder handel, og de mange bisarre utspillene om for eksempel NATO og Europa skaper panikk hos noen og håp hos opportunister. En av opportunistene er Kina, som fort kan finne på å tro at Taiwan ligger lagelig til for hugg. En annen er Russland, som også ser at det amerikanske engasjementet i Europa er svekket, og at både Ukraina og andre områder kan være i spill. Og Trumps stadige logring for Putin er ikke annet enn tragisk for Ukraina, når det er Russlands narrativ som plantes i det Trump har av hjerne.

Det er ikke stort håp om at 2026 skal bli bedre, men forhåpentligvis har Europa og Norge snart innsett at vi må dra en mye større del av lasset alene. Men jeg synes også det er merkelig at norske politikere fortsatt ikke ser ut til å ha forstått at det haster både å få vårt eget Forsvar opp og stå og samtidig støtte Ukraina i enda større grad.

Her på Milforum har det vært et jevnt og godt engasjement gjennom året, og det håper jeg vil vedvare! Snart er det tid for utdelelse av utmerkelser for god innsats, men før det vil jeg benytte anledningen til å ønske et godt nytt år!

Ta deg en tur inn i mannskapsmessa og bruk to minutter på å stemme på årets milforumist 2025!

Gratulerer med samenes nasjonaldag!

"Måtte du leve i interessante tider," hevdes å være en gammel kinesisk forbannelse. Det er ingen overdrivelse å si at de tidene vi lever i nå er svært interessante.

Krigen i Ukraina har nå vart i ganske nøyaktig 12 år siden annekteringen av Krym, og 4 år siden fullskalainvasjonen. Dette siste er nesten like lenge som første verdenskrig varte, og lengre enn tiden USA deltok i andre verdenskrig. Russerne har mistet over en million døde og sårede soldater, og blir stadig rammet hardere økonomisk. Ukraina har også slitt, men sies nå å være bedre rustet enn de var for ett år siden. Men de er fortsatt avhengige av vår støtte.



Så fikk vi i går enda mer interessante tider med det amerikansk-israelske angrepet på Iran. Øverste leder Ali Khamenei, sammen med forsvarsministeren, sjefen for revolusjonsgarden og flere andre ble drept innledningsvis i en etterretningsledet operasjon. Siden har mange mål blitt angrepet, og Iran har slått tilbake. Ikke bare mot israelske og amerikanske mål, men også mot Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, UAE, Kuwait, Jordan, Oman og Kypros.

Hvor smart det er å få så mange av naboene sine sinte, kan man spørre seg. Man kan også spørre seg om legitimiteten i angrepet på Iran, noe blant annet FN og vår egen politiske ledelse har gjort. Svaret deres er at det ikke er i henhold til internasjonal lov. Da blir neste spørsmål, er den internasjonale loven riktig, eller tjener den bare til å beskytte undertrykkende regimer som Irans? De 40 tusen eller så demonstrantene som ble myrdet av regimet før dette angrepet fikk i hvert fall ingen beskyttelse av internasjonal lov. Og det bør anføres at FN har meislet et prinsipp om "Responsibility to Protect" som nettopp skal beskytte sivilbefolkningen, men de ønsker at det skal gjøres med fredelige midler. Hvor vellykket dette er når det er snakk om despotier som Iran, Russland og Kina kan man da også spørre seg. Noen, også her på forumet, har uttrykt bekymring for at Putin og Xi kan bruke et slikt angrep for å legitimere sine egne ambisjoner mot områder som Ukraina og Taiwan. Da får man til slutt spørre seg om man tror at de er avhengige av slike begrunnelser dersom de virkelig ønsker å gå til krig.

Nå er verken USA eller Israel så altruistiske at de starter en krig kun av hensyn til sivilbefolkningen i Iran. Iran har som mål å utslette Israel, og har brukt Hamas, Hizbollah, Houthiene og påvirkning av vestlig opinion som brikker i dette spillet. De jobber også mot å få atomvåpen, og selv om dette ikke er så nærliggende som Netanyahu har hevdet, vil de klare det til slutt om de ikke blir stoppet. Og det er nettopp det man prøver på nå.

Historien viser at å få til en regimeendring til det bedre ikke er noen lett oppgave, og når man har gjort som Shakespeare sa, "Cry ‘Havoc!’ and let slip the dogs of war," så kan resultatet bli et helt annet enn man forestilte seg. Irans regime er forankret på flere nivåer, og er ikke avhengig av én Ayatollah for å fungere. Så, ja, det kan gå galt, slik mange norske politikere og media advarer mot. Men det kan også gå bra, ved at man får et regime som ikke har som sin hovedoppgave å så splid i Midt-Østen, men heller vil være konstruktive internasjonalt. Da har vi plutselig en regional stormakt med høyt utdannet befolkning som kan utrette store ting. Det eneste sikre i dette regnestykket er at å la prestestyret fortsette som nå verken er bra for Iran eller for Midt-Østen.