Et par observasjoner:
- Jeg kunne tenkt meg flere med tyngre fagmilitær bakgrunn.
- Er mandatet bredt nok? Jeg så at flere forsvarsdebattanter tidligere i høst uttrykte bekymring for at mandatet ville bli for snevert. Jeg ser f eks at kommisjonen skal holde seg til "realistiske økonomiske rammevilkår". Det er muligens fornuftig for å komme med noe som har sjansen til å bli vedtatt, men kan virke for begrensende.

. Så hvordan skal forumet her bidra til det? Strukturerte tråder pr hovedområde? Har noen lyst til å skrive en betraktning fx pr område som kan debatteres? Be kommisjonen om en innledning pr tema og invitere til diskusjon her?

Besnærende tanker.

Du får spørre Sjef Milforum om hen har lyst til gripe fatt i det med sine offiserer.

Jeg kjenner til noen av utvalgsmedlemmene bedre enn andre. En av dem var jeg på samme gruppe med på masterstudiet. Vedkommende er solid faglig, også internasjonalt, innen sitt fagområde. Jeg hadde sett for meg en mer militær/generalist sammensetting av kommisjonen, og at spesialist kompetansen ble hentet inn utenfra.

Hvis vi skal se hva som ble funnet av prediksjonsturneringen: https://prediksjonsturnering.ffi.no/

Jeg kunne nok også tenkt meg større militær tilstedeværelse, det blor og sagt at de med høyere utdanning ofte trefferer presist, og med flere professorer vil de være godt skodd dee.

FFIs prediksjonsturnering er kanskje ikke fasiten, men Forskere, eksperter i media og eldre ofte traff best.

Og med gode tall og faktagrunnlag, blir ikke dette veldig likt predikering?

Forsvarskommisjonen har fått sin egen nettside.

Tenk om vi kunne gjort som Tyskland, og satt av et eget fond til finansiering av Forsvaret, slik at man slipper å slåss hvert bidige år med de som skal ha penger til andre gode formål?

Og grunnen til at jeg tok det i denne tråden, noe som forsvarskommisjonen kunne foreslå.

Foreløpig ser jeg av nettsiden nevnt i forrige innlegg at de driver med diverse besøk.

Så de har gjort det samme som Danmark, og inngått en tverrpolitisk avtale om finansiering de neste 4 år.
Dette betyr
1. Ikke at dette kommer til å skje, det er fortsatt en hel del hestehandel å gjøre.
2. Det kan endres om fire år om de finner det for godt.



Dette er forøvrig dokumentet.

Da gjør vi som Sofakriger foreslo - diskuterer forsvarskommisjonen og dens mandat her, mens vi tar andre innspill i den andre tråden.

Sjef FST har blitt intevjuet i DN om NATO-utvidelsen. Jeg tar det inn her (under noe tvil) fordi jeg tror forsvarskommisjonen vil ta dette som et innspill.

---

Sjefen i Forsvarsstaben om Nato-utvidelse: – Vi blir en lillebror til Sverige og Finland

Viseadmiral Elisabeth Natvig tror konsekvensene av finsk og svensk Nato-medlemskap blir at Norge enda sterkere enn før prioriterer marinen foran hæren.

– Som sjef for Forsvarsstaben er Elisabeth Natvig den øverste militære i Norge bortsett fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Mens den historiske innlemmelsen av Sverige og Finland i Nato nærmer seg, vil hun til livs en misforståelse om hvem de sterkeste i Norden er. Noen ganger høres det ut fra norsk side som om vi skal hjelpe Sverige og Finland inn i Nato. Og ja, vi er et gammelt Nato-land, men vi blir en lillebror til Sverige og Finland når vi ser på rene militære kapasiteter. De er to sterke militærmakter og vi får et mye sterkere Nato i nordområdene. Det er bra for oss alle, sier Natvig.

Finland kaller hvert år inn dobbelt så mange vernepliktige som Norge, og våre to naboland bruker hver for seg 20 milliarder mer på forsvaret enn Norge.
Viseadmiralen ser for seg at konsekvensene for det norske forsvaret Sverige og Finlands Nato-medlemskap kan bli store.

SMURT TYNT UTOVER

– Sverige og Finland er naturlig nok opptatt av Baltikum. Det kan medføre at vi får en ytterligere forsterkning av det maritime domenet for Norge, utover det vi allerede har gjort de siste årene, med økte ressurser til marinen, kystvakt, ubåt, overvåkningsfly og kampfly. Det vil gå på bekostning av den bredden vi har på forsvaret i dag, der det er smurt litt tynt utover. Det er behov for personell og kompetanse, samt våpen i alle domener.


– Hva må prioriteres bort?
– Jeg regner det blir en diskusjon etter at vi sammen med Sverige og Finland blir enige om et nytt forsvarskonsept og hvordan vi best kan prioritere ressursene. Men hvis vi prioriterer det maritime siden nabolandene er store landmakter, er det åpenbart at den norske hæren bør innrettes annerledes.

For Natvig tror ikke, på tross av et invaderende naboland, forsvaret får mer penger enn det som allerede er lovet i langtidsplanen for sektoren, vel åtte milliarder mer i 2024 enn i 2020.

MÅ HA FLERE FOLK

Hun mener derfor det viktigste er å sørge for at den kapasiteten Norge har til sjøs og i luften skal virke.
– For å utnytte de nye kampflyene og overvåkningsflyene bedre, kreves det mer personell. Og vi skulle gjerne hatt flere besetninger i sjøforsvaret slik at seilingstiden kan økes.
– Hvorfor vil du ikke regne med større forsvarsbudsjetter etter invasjonen i Ukraina?
– En betydelig del av regjeringens handlingsrom går allerede til å styrke forsvaret, slik det er gjort på en fornuftig måte siden 2014 da nedbyggingen stanset. Og i år fikk vi vel tre milliarder ekstra på grunn av Ukraina. Det er ikke realistisk å regne med at vi får vesentlig mer enn det som er lovet i langtidsplanen.

Dessuten mener Natvig det er uklokt å tro på økte ressurser.
– Da gjør vi kanskje ikke de nødvendige grepene for å modernisere og utnytte ny teknologi.
– Så hvis dere skulle få vesentlig mer, vil dere sløse det bort?
– Nei, det sier jeg ikke, de ekstra midlene vi får i år bruker vi fornuftig. Men ingen organisasjoner har godt av å tro at det vil renne inn penger. Vi er best tjent med en realistisk planlegging, sier Natvig.

BORT MED BEROLIGELSE

På Nato-toppmøtet i juni vil medlemslandene igjen bli presset til å bruke to prosent av bnp på forsvaret. Norge ligger i dag på 1,7 prosent.
– Skal vi ikke engang opp til to-prosenten?
– Jo, det er godt mulig, men det er egentlig et dårlig parameter, for vi var jo på to prosent for en liten stund siden på grunn av nedgangen i økonomien. Nå er vi på 1,7, men det har jo ikke skjedd hverken en forbedring eller forverring på grunn av det.

På grunn av Putins krigføring mener Natvig den norske balansepolitikken mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland er historie.

– Forholdet til Russland er varig endret. Å fortsette med den samme retorikken med beroligelse og avskrekking – den bør diskuteres. Vi startet vel før jul med dialog overfor Russland, det er blitt borte fra språket nå. På et eller annet tidspunkt er krigen slutt, og en ny normal, men det blir ikke en ny normal der vi snakker om beroligelse og avskrekking som vi har gjort i mange år. Vi kommer ikke tilbake til den situasjonen på lenge, sier hun.

SVAKERE RUSSLAND I NORD

– Da står avskrekking igjen, hvilke konsekvenser får det?
– Vårt samarbeid med allierte og nære forhold til USA vil fortsatt være vår avskrekking. Vi kommer ikke til å stå for avskrekking alene, selv med Sverige og Finland i Nato. Men på luftsiden vil vi få en betydelig økt kapasitet i Norden, sier Natvig.

– Hva blir den nye normalsituasjonen etter at krigen er over?
– De neste årene må vi se for oss at Russland må bruke betydelige ressurser på å bygge opp igjen de tapte kapasitetene. Det vil ta flere år før de kommer tilbake med den samme kapasiteten de har hatt i nord og langs finskegrensen. Det vil være en avveining om vi for eksempel skal ta en noe økt risiko i denne perioden.

Natvig tror også et virkelig nederlag for Putin i Ukraina kan bli farlig.
– Det ser ikke ut som det er noen bedre arvtagere. Det kan også bli en verre situasjon etter Putin, det er jo trusselen om atomvåpen som ligger bak i hodet på mange, hva et destabilisert Russland vil bety eller en Putin som taper krigen i Ukraina. Jeg har ikke noe svar på det.

---

Jeg er klar over at det er skikkelig dårlig debatteknikk å angripe personen fremfor det vedkommende sier, men i dette tilfellet mener jeg det er relevant: Artikkelforfatteren spiser frokost hver dag med Sverre "ethvert-forsvarsbudsjett-er-stort-nok" Diesen, og jeg synes innspillene hennes bærer preg av det. Min personlige mening er at det er alt for defensivt å bare avvente hva politikerne bevilger og så gjøre det beste ut av det. Forsvarsledelsen må kunne peke på erfaringene fra krigen i Ukraina og med kraft fortelle hva som trengs for å gjenopprette norsk forsvarsevne.

Diesen by proxy:
Kjenner jeg blir margslapp av hele de greiene der. At de aldri skal lære!

Er det ikke slikt man skal poste med taggen: Parental warning?


Og medlemmene av den nye kommisjonen er i gang!

Denne ble delt av tidligere HV-sjef Tor Rune Raabye på FB i dag. Jeg synes sitatet er relevant også i nåtiden, og kan være en rettesnor for forsvarskommisjonen:



General Torkel Hovlands berømte artikkel i fra NMT.
Den står seg, og den burde vært obligatorisk høytlesning på alle militære skoler, i departementer og på Stortinget. Her er et utdrag :

«Generalløytnant Otto Ruge skrev etter krigen et brev til statsministeren datert 15 sep 1947 som han kalte sitt «militære testamente». Her pekte han blant annet på følgende forhold før krigen:

«Jeg bebreider hverken regjeringen Mowinckel eller Nygaardsvold eller noen andre at de tok feil i sin vurdering. Å ta feil er menneskelig. Men jeg har tre ting å bebreide begge disse regjeringer og de fleste som i førkrigsårene stelte med vår forsvarspolitikk, gjerne meg selv med, hvis De ønsker det:

– at de ikke regnet med muligheten av at de kunne ta feil i sitt syn på krigsfaren, men innrettet seg som om deres vurdering var den eneste mulige,

– at de ikke satte seg inn i våre forsvarsspørsmål, hverken de strategiske forhold og de krav som derav måtte følge de forskjellige mulige krigssituasjoner, eller forsvarsberedskapets virkelig status, og heller ikke grundig nok tenkte igjennom hva det ville kreves av tiltak, av penger, og først og sist av tid for å bringe forsvarsberedskapen i orden,

– at ingen av de vekslende regjeringer noen gang la kortene på bordet og åpent forklarte nasjonen resultatet av sine overveielser og undersøkelser om vårt forsvarsberedskap.»

Lederen for Forsvarskommisjonen oppfordrer i dag alle til å komme med innspill på nettsiden deres: https://forsvaretsforum.no/forsvarsk...fra-deg/286540

Det må folk selvsagt gjøre som privatpersoner, men jeg tenker også å ta på meg å samle innspill fra Milforum og sende dem inn. Formatet er et dokument med innspill, ledsaget av noen overordnete stikkord. Jeg tenker det er smart å ikke prøve å rekke over alt for mange tema, men vi kan jo se hva folk er interessert i.

Målet er å få dette ut i løpet av neste uke. Jeg kommer til å starte med å sammenfatte noe av det som allerede er spilt inn, men tar gjerne nye poenger.

Det er mange innspill i den andre diskusjonstråden ( https://milforum.no/node/18277 ), og det er kanskje best å holde dem der.

Bortsett fra det har vi (ennå) ikke fulgt oppfordringene til Sofakriger:
​

Siden denne ble etablert i desember 2021 kan vi vel trygt konkludere med at de ikke har lykkes med å skape offentlig debatt. Om de har prøvd vet ikke jeg.

Har noen sett leveranse før dette siste på den delen av oppdraget?

Først kort min bakgrunn, bosatt i Øst-Finnmark siste del av «kalde krigen» og fram til begynnelsen av 2000-tallet. Del av mobiliseringsforsvaret i Troms og Øst-Finnmark, og sivil jobb i Finnmark, som inkluderte «kontakt/samarbeid» mot forsvaret når det gjaldt infrastruktur. Før den tid blant annet jobb med større oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

Det var med vantro og forundring jeg opplevde at Varangerbataljon og Finnmark regiment ble lagt ned, og fullstendig fjernet på slutten av 1990-tallet. Det har vært riktig å legge det meste i «møllpose», men en del av mobiliserings linjebataljonene burde vært opprettholdt, og trent. Slik som det finske forsvaret omorganiserte sitt forsvar etter den kalde krigen.

Men helt riktig å ta vennlig imot russiske turister, besøkende og innflyttere etter den kalde krigen. Den vanlige russer har jeg generelt sett godt inntrykk av. Men ikke i tvil om at KGB/FSB og Spetsnaz fulgte med på «lasset», særlig de siste 10 årene.

Før jeg kommer med noen korte innspill til framtidens forsvar, ikke minst organisering/struktur, så litt teori.

Risikoanalyse: Sitter med det inntrykket at de færreste forsvarspolitikere og politikere har skjønt seg på risikovurdering. Risiko er lik sannsynlighet ganger konsekvens. Og da trur nok mange at om sannsynlighet er lav/meget lav, så blir risikoen meget lav. Men det stemmer ikke. Om konsekvensen blir meget høy (som et lands tap av folk og områder i krig), så blir risikoen høy.

ROS-analyser: Så er det såkalte ROS-analyser, det vil si risiko og sårbarhetsanalyse. Regner med det gjøres for forsvaret som en helhet, og for de enkelte våpengrener og våpensystemer. Dette gjelder både for fredstid og krigstid. Blant annet hvor realistisk er det at forsvaret klarer å bemanne opp med unge «fagarbeidere» i framtida, når bygg- og anleggsbransjen, helsevesenet og øvrige deler av samfunnet sliter med å rekruttere nok norsk ungdom til framtidige arbeidsoppgaver. Tviler på at forsvaret vil ha mindre utfordringer enn andre deler av samfunnet. Og som en liten bisetning, jeg regner med at forsvaret har gjort helhetlige ROS-analyser for blant annet våpensystemer som jagerflyene (F-35), nye Orionfly, fregatter og maritime helikoptre. Både når det gjelder drift i fredstid og eventuell krig.

Nytte-kostnadsanalyser: Etter min mening er Heimevernet bærebjelken i forsvaret pr dags dato. Ca 40 000 soldater, inkludert innsatsstyrker ca 3000. Heimevernet utgjør ca 2,5 % av forsvarsbudsjettet i 2022. Det bør bevilges betydelig mere penger til forsvaret, og samtidig har forsvaret ett ansvar med effektivisering (dvs gjøre de riktige tingene riktig).

Når det gjelder forsvarskommisjonens sammensetning, så synes jeg den i utgangspunktet er noe merkelig, for lite militært personell. Men kjenner ikke til de sivile personers «kapasiteter».

Når det gjelder dagens forsvar så har jeg inntrykk at det går rette vegen nå, og har tillit til dagens forsvarsledelse. Men det er store mangler som må rettes opp. En indikasjon at noe har vært helt feil med forsvaret er at hæren har manglet luftvern. Etter min mening helt utrulig.

Dagens antall og fordeling av «stående» bataljoner virker noenlunde fornuftig. Men mobiliseringsforsvaret bør gjeninnføres. Totalt bør det sette opp:

• en brigade i Finnmark, inkludert det som er av stående bataljoner i dag.
• en brigade i Troms inkludert de to stående bataljoner i dag (dvs mobiliseres en bataljon).
• en brigade i Trøndelag (dvs mobiliseres 3 bataljoner, hvorav en kommer fra Vestlandet.
• en brigade på Østlandet (dvs mobiliseres to bataljoner i tillegg til dagens stående bataljon).

I tillegg til luftvern bør ingeniørdelen (og artilleri) av forsvaret styrkes betydelig. Under den kalde krigen var det ca 3500 mann i Hålogaland-ingeniørbataljon (Nord-Norge). I tillegg kom Pi-tropper i hver infanteribataljon. Helt vesentlig å oppretthold logistikk i bakre områder (og med det mener jeg hele landet), og framre områder. Og ikke minst i forsvar og oppholdende strid. Rettidig sprengning av infrastruktur er helt vesentlig, fra første bru/fjellskjæring, samtid effektivt og «billig» forsvar.
​

Takk, jeg vil også legge til noe som må ses på i analyser av potensielle scenarier, både slike nevnt i "Tre nye strategiske sjokk for norsk forsvarsplanlegging", mer nærliggende scenarier, og rene "sorte svaner":

Alternativ-kostnad:
Hva koster det å ikke ha et militært forsvar og totalforsvar som kan håndtere situasjonen? Vi kan snakke om verdier og slikt, og kanskje vise ved hjelp av scenarier hva som kan skje, men alternativkostnad kan også vises i rene penger:

• Hva koster det i penger hvis vi blir invadert av f.eks. Russland? (Skadde, drepte, voldtatte, psykologiske ettervirkninger, forbruk av varer, liggedøgn på sykehus, materielle skader, osv.)
• Hva koster det i penger hvis vi må gi etter for russisk press og ta imot korrupsjon? Det finnes mange publiserte analyser av hva det koster å ha et gjennomkorrupt samfunn som det russiske, for eksempel.
• Hva koster det å håndtere migrantstrømmer, matvarekriser og andre konsekvenser som kan utløses av en regional konflikt i Afrika eller av at Russland kollapser og som vi ikke har kapasitet til å håndtere?

Så kan man også snakke om den moralske kostnaden ved å sitte og se på konflikter som i Etiopia, Burma og Sahel uten å få gjort noe mer med det. Heldigvis finnes det regionale organisasjoner som kan bidra til fred og sikkerhet, men disse får heller ikke grepet inn over alt. Det å la slike konflikter få hangle og gå kan føre til både terrorisme og større konflikt.

Min påstand er at å ha et skikkelig forsvar med et visst volum og god omstillingsevne til å håndtere fremtidens konflikter, er en billig forsikringspolise.
Risikovurdering er pålagt av UD 2-1 som er sikkerhetsreglementet for fredstid, hvis det ikke finnes et ferdig reglement for øvelsen som skal gjøres. Både UD 2-1 og Luftforsvaret bruker Operational Risk Management (ORM) som metode. Når det gjelder beregning av risiko i operasjoner, prosjekter og endringer, så skal vel dette også gjøres på en systematisk måte.

Godt skrevet, og enig i innlegg over.

Prosjektstyring
Når det gjelder prosjektstyring så skiller ikke forsvaret sine bygge- og anskaffelsesprosjekter seg fra hverken andre offentlige eller privat næringsliv sine prosjekter, gjeldende både Norge og andre land.
Kan nevnes bygging ny Holmenkollbakke økte med 4 400 prosent (i følge E24, https://e24.no/norsk-oekonomi/i/2Gp6...e-enn-planlagt). Etter min mening litt overdrevet artikkel, men likevel betydelig overskridelse. Offshore- og oljebransjen har flere spektakulære prosjektproblemer, det verste jeg kan huske i farta er YME-plattformen https://www.nrk.no/rogaland/yme-felt...-ny-1.14542780, plattformen måtte skrotes, ca totalt tap 25 milliarder kroner.
For utlandet kan nevnes Tyskland, ny flyplass Berlin https://e24.no/naeringsliv/i/1BBqQJ/...r-etter-planen.

For styring av prosjekter anbefales nettside/bøker til Norsk Forening for Prosjektledelse https://prosjektledelse.org/ . Her er mye nyttig selv for erfarne prosjektledere, inkludert forsvarsanskaffelser. Selv om både offentlig, næringsliv og universiteter over hele verden har fokus på dette, så gjentar problemene seg i samme omfang, år etter år.

Men for forsvaret, spesielt Luftforsvaret, så burde mange «røde lamper» blinket. 5 større prosjekter omtrent samtidig; anskaffelse F-35 jagerfly, overvåkingsfly P-8 Poseidon, nye flybaser Ørlandet og Evenes og maritime helikopter. Etter min mening synes ikke hvert enkelt prosjekt å ha problemer ut over det man kan forvente for slike typer prosjekt, men når luftforsvaret har 5 store prosjekter i «luften» samtidig, så er det sannsynlig at summen av problemer kan bli store. Og normalt kommer ikke Stortinget med «trillebårlass» med penger om det blir kostnadsoverskridelser på offentlige prosjekter. Pengene må hentes fra andre planlagte prosjekter, som medfører forsinkelser.

Framtidig organisering forsvaret
Når det gjelder framtidig organisering av forsvaret så bør det sees i helhet med hele samfunnet, med muligheter for «justeringer» avhengig av spenningsnivå/trusselbilde, uten omfattende omorganiseringer og bygging/nedlegging baser.
For hæren mener jeg helt klart det er klokt med 4 brigader, dvs 12 manøverbataljoner, i forhold til det som planlegges nå, 4 manøverbataljoner. Men det blir ikke 3 ganger dyrere. Hærens planlagte innkjøp ca 80 stridsvogner virker totalt sett noenlunde klokt. Men så stor andel stridsvogner i 4 mekaniserte bataljoner/hæren skjønner jeg ikke. Har man tenkt å utkjempe ett større «panserslag» i Indre-Troms? Hæren bør økes med 4 infanteribataljoner og 4 jegerbataljoner (bygd opp med jegerkompani som Garnison i Sør-Varanger har i dag). Det vil si disse 8 bataljoner trenger ikke kostbart tyngre utstyr. Og seriøst ment, dette er ikke noe for mye med 8 ekstra bataljoner i forhold til det som er planlagt i dag.

Og halvparten av ferdig mobiliserte brigader bør som utgangspunkt være plassert i Sør-Norge. Dette gir både fleksibilitet, større muligheter for å rekruttere og holde på dyktige «fagarbeidere». Jeg trur rekruttering av «fagarbeidere» vil være like utfordrende for forsvaret som budsjett-tildeling. Blant annet bygg- og anleggsbransjen, helsevesenet og industrien har stor mangel på «fagarbeidere», og tviler på om forsvaret vil komme først i rekka om hele hæren skal plasseres i Troms/Finnmark.

Og så trur jeg det er lurt å flytte hærledelsen vekk fra Indre-Troms, til Østlandet. I tilfelle konflikt, ser for meg at det kan bli ett organisatorisk rot, og hærledelse plassert i Indre-Troms kan miste oversikten. I verste fall kan hærledelsen miste «mere» enn bare oversikten.


​Og det kan virke som enkelte i tidligere forsvarsledelser (blant annet Sverre Diesen, som jeg oppfatter som en meget trivelig og vennlig mann) har vært skeptisk til mobiliseringsavdelinger. Men kan nevnes at Norges mest kjente soldat fra 2. verdenskrig, kaptein Martin Linge, tilhørte mobiliseringsavdeling i 1940. Og av egen erfaring hadde jeg flere nære «sivile» familiemedlemmer og en "ansatt/skole" som deltok i 2. verdenskrig, hvorav to er nevnt med heder i «litteratur», hvorav en var foreslått til Krigskorset for noen år siden i en nord-norsk avis (så vidt jeg kan se var dette forslaget en betydelig overdrivelse, men jeg stolt og imponert over han). Han fortalte svært lite fra krigen selv.
Men dette gir meg motiviasjon til å bidra til å skape ett godt forsvar.
​

Om den øverste administrative ledelsen i Hæren sitter i Troms, Oslo eller på Rena er kanskje ikke så nøye, men det kan kanskje være bra å ha dem i et sentralt område sånn at familiene til karriereoffiserer har jobb og fritids-aktiviteter - uten å nødvendigvis pakke alt inn i Oslo-gryta. I kamp, så er det jo SACEUR, regional NATO-kommando og FOH som gir ordrene. Med så mange brigader vil man jo trenge flere militærleire med EBA, kanskje flere hærdistrikter også for å holde orden på utdanning og utvikling.

Forsvarskommisjonen inviterer til dialogmøte den 6. desember. Det går an å melde seg på innen 30. november for å holde et 5 minutters innlegg til kommisjonen. Siste frist for skriftlige innspill er 16. desember:

Forsvarets forum: Storberget om Forsvaret: – Ser noen svært bekymringsfulle trekk​

Forsvarets forum: Pasifister, verdensrom-entusiast og fremtidens general ga forsvarskommisjonen råd
(Undertegnede var en av de 32 som talte.)
​

Knallbra. Hva var hovedtrekkene i innspillene - hvis du skal gruppere litt?

«Fredskulturdepartement», faktisk.

Det var flere av typen "kan vi ikke alle være venner". Hadde vært veldig fint om vi kunne gjort slik de tenker, at vi faktisk kunne droppet Forsvaret fordi det ikke var et behov. Det var en som refererte hvor mye fint man kunne få for pengene man i dag bruker på våpen og forsvar, jeg var litt fristet til å spørre om det var nok til russisk kurs til alle. Det er kanskje litt slemt å omtale dem som naive, men det oppleves som litt virkelighetsfjernt gitt at krigen i Ukraina burde ha vekket folk fra drømmen om en fredfull verden. Atomvåpen var også nevnt inne i dette, og vi ble fortalt om hvor fælt det ville være om disse ble brukt. Jeg betviler ikke at atomvåpen er grusomt, jeg betviler dog om det er mulig å få alle til å oppgi alle sine egne.

Så hadde man Distrikts-Norge, eksemplifisert ved fylkesordføreren i Trøndelag (som er en hyggelig fyr fra et hyggelig parti) som ville flytte HV-staben og Sjef HV til Værnes/Trøndelag. Når han kom med det forslaget så ble det liv på raden bak meg, for der satt Elverum og den regionen. De mener selvsagt godt, og har tro på at akkurat deres leir er beste løsning for Forsvaret. Flere påpekte at Forsvaret burde legge kontraktene til rette for at også mindre aktører kan gi anbud. Anbudene blir så store at de lokale firmaene er utelukket fra å delta, og at man dermed ikke får pris fra de som bor i området og faktisk kunne gjort det rimeligere pga kort reisevei. De er også på tilbudssiden til Forsvaret med tilbud om fleksible løsninger for utvikling av leirene. Og fleksible sambruksløsninger av f.eks. idrettsanlegg og velferdstilbud.

Både "forsvarskommunene" og fagforeningene var opptatt av jobb muligheter for partner.

Fra mange av fagforeningene kom det frem mye motstand mot privatiseringen av Forsvaret. Fagforbundet var meget kritisk til om man har kontroll på sivil kontra militær stilling, særlig når man f.eks. har eksternt firma som skal stå for vedlikehold av tunge kjøretøy. Er man da sikre på at disse er gripbare og tilgjengelige i en krig/krisesituasjon? Og var er da deres status ihht. Genevekonvensjonen? Og ønsker vi fartøy med over 50 % personer med statsborgerskap utenfor NATO til å frakte forsyningene våre?

Flere kan jeg også kategorisere som "Alternativ A tilhengere". Blant annet Forsvarsforeningen var tydelig på at man må opp til Alternativ A i Forsvarssjefens militære råd. De og flere var bekymret for at Forsvaret ikke ble høyt nok prioritert. Og flere argumenterte for at flere bør gjennomføre førstegangstjensten.

Undertegnede representerte også såkalte "forsvarskommuner", men jeg valgte en litt annen innfallsvinkel en de fleste andre forsvarskommunene. Jeg nevnte ikke våre leire i det hele tatt. Vi hadde bare 5 minutter hver, så det ble selvsagt noe begrenset. Mitt hovedpoeng var at det ikke bare er å slå ut våre militære styrker og okkupere hele/deler av vårt territorium som kan oppnå motstanderens mål. Både vår økonomiske infrastruktur gjennom olje- og gass spesielt og vår sivile infrastruktur vil bli mål i en konflikt. Og særlig vår olje- og gass er mål for å ramme resten av Europa vel så mye som oss. Det er derfor viktig at vi har et Forsvar som dekker hele landet. Vi frykter ikke en panserdivisjon rullende over Jæren, men det finnes nok av andre virkemidler for en motstander å bruke i Rogaland for å påvirke oss.

Dagsrevyen i går kveld hadde også et innslag om Forsvarskommisjonens dialogmøte. Her er fokuset på NHO sin rolle, og på at forsvaret har for lav operativ kapasitet. Og til slutt et frampek til at kommisjonen nok vil foreslå at flere gjennomfører førstegangstjeneste og gjeninnføring av siviltjeneste.