Det tsjekkiske "Gave til Putin"-initiativet har på under 48 timer samlet inn 12,5 millioner tsjekkiske kroner (ca. 6 millioner norske) til et Flamingo-missil. Det skal visst komme noen overraskelser på kjøpet. https://rubryka.com/en/2025/10/24/zh...ingo-dlya-zsu/
Taiwan gir penger til den tsjekkiske frelsesarmeens arbeid for mindreårige ukrainske flyktninger.
Taiwan on Thursday signed an agreement with the Salvation Army of the Czech Republic to support a project helping young Ukrainian refugees rebuild their lives.
Last edited by Tusseladd; DTG 250929 Oct 25, 09:29.
Begrunnelse: timer
Pentagon skal ha telt opp antall Tomahawk som de har, og gir i følge CNN tommel opp for å gi(selge er det vel) Tomahawk til Ukraina. Og nå er det kun opp til Trump om han har blitt nok irritert på Putin som vil avgjøre.
Det har vel kommet noen signaler om kraftig irritasjon etter at Rubio snakket med Lavrov.
The Pentagon has given the White House the green light to provide Ukraine with long-range Tomahawk missiles after assessing that it would not negatively impact US stockpiles, leaving the final political decision in President Donald Trump’s hands, according to three US and European officials familiar with the matter.
Problemet der er vel også at Rubio er mer kompetent enn sin president, og har innflytelse hos presidenten, imens å snakke med russisk UD først og fremst er tidtrøyte. Lavrov blir jo ikke alltid innviet i beslutningsprosesser av Putin engang.
Det var kanskje en god tanke bak følgende som siteres fra vg artikkelen, men i etterkant virker det ganske merkelig for å si det pent. Vi får håpe Stortinget nå kan tvinge igjennom en endring slik at vi faktisk også kan støtte egen industri og forsvarsevne.
Under Natos toppmøte i juni kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at 6,5 milliarder kroner av årets Ukraina-pott skal brukes til innkjøp av droner, direkte fra utenlandsk industri.
Det betyr at norske firma ikke skal kunne delta i konkurransen/leveransen av droner for 6,5 milliarder. Og som leder av Rift Dynamics nå sier i stedet ender opp i Kina som typisk leverer 70% av alle komponenter som brukes i droner produsert i utlandet.
Regjeringen kjøper droner til Ukraina for 6,5 milliarder kroner i år. Norsk droneindustri er utestengt fra bestillingen. Dermed ender en stor del av disse pengene i Kina, hevder forsvarsindustrien.
Tanken bak er jo god - å bruke en stor andel i utlandet er jo for å ikke overopphete innenlandsøkonomien. Men så alvorlig som det har blitt er det kanskje bedre å redusere aktiviteten i noen sektorer (bygging av skipstunnel, datasenter for TikTok, osv.) på bekostning av viktigere ting. Men da mener jeg ikke at vi skal handle i Norge istedenfor i utlandet, men i tillegg til. Så godt som all tilgjengelig kapasitet på droneproduksjon - unntatt noe FoU - bør gå til Ukraina.
En del serbisk ammunisjon har endt opp hos Ukraina via våpenhandlere, og serbiske myndigheter har vært litt forsiktige med å flagge dette for høyt, men Serbias president oppfordrer nå EU om å kjøpe ammunsjon fra Serbia, og sier at han ikke har noe imot om de sender den videre til Ukraina.
Serbian President Aleksandar Vučić has proposed that Europe purchase ammunition from Serbia's defence companies, and stated he is not opposed to the idea that Serbian weapons might later be passed on to Ukraine.
Ukraine strengthens its air-defense with Patriot systems from Germany, enhancing safety and cooperation with international partners, says President Zelenskyy.
Danmark, Litauen og Norge har vært med på å finansiere leveransen.
EU utbetaler ca. 1,8 milliarder euro til Ukraina som en del av en finansiell støttepakke med lån og tilskudd som Ukraina får. Mesteparten av pengene utbetales i takt med gjennomføring av modernisering og samfunnsreformer, som bekjempelse av korrupsjon i offentlig sektor. Noen av reformene er forsinket, og beløpet er derfor litt avkortet ift. det som opprinnelig var planlagt.
The Council of the EU approved on Nov. 4 the fifth tranche of the Ukraine Facility funding in the amount of 1.8 billion euros ($2.1 billion).
The Ukraine Facility allocates 50 billion euros ($58 billion) in loans and grants to support Ukraine's post-war recovery and modernization between 2024 and 2027.
The disbursment of 32 billion euros ($37 billion) is tied to reforms Kyiv has pledged to carry out in accordance with the Ukraine Plan.
Skille
Noen kilder i EU advarer om at hvis man fortsetter å utsette en beslutning om å gi Ukraina et stort lån basert på russiske fryste midler (#3272), så kan Ukraina miste støtte fra Det internasjonale pengefondet IMF og derved få dårligere kreditttverdighet. Man bør derfor få bestemt noe om dette i november, og ikke vente til sent i desember. Selv om IMF ikke gir så mye til Ukraina, kan det å miste støtten fra IMF føre til at andre investorer blir mer skeptiske til å investere eller låne penger til Ukraina.
Storbritannia bekrefter nå at alle resterende AS-90 (selvkjørende 155mm) de hadde nå er Ukraina. Det skal dreie seg om 99 enheter.
Også alle 28 M109A4BE har lovet er nå levert, og 54 105 mm L119 som trekkes er på plass.
EU-kommisjonen skal ha et krisemøte med Belgia på fredag om lånet til Ukraina. Hvis det ikke kommer en løsning på det innen nyttår må man finne på løsninger for mellomfinansiering, som muligens kan måtte finansieres av medlemslandene.
Ref. #3132 - Nammo har nå skrevet under på en avtale om utvidet samarbeid med den ukrainske industripartneren, med planlegging av etablering av et "joint venture", og videre teknologideling for å gjøre Ukraina selvforsynt med ammunisjon. Norsk teknologi skal også gi dronene deres lengre rekkevidde.
De siste 21 av 42 latvisk-bygde Patria 6x6 panserkjøretøyene vil bli overlevert til Ukraina i morgen. De vil også få reservedeler og et containerbasert mobilt vedlikeholdsverksted.
Ceturtdien, 6. novembrī, militārajā bāzē “Ādaži” Ukrainas aizsardzības ministrs Deniss Šmihaļs (Denys Shmyhal) saņems Latvijā ražoto “Patria” 6x6 bruņutransportieru dāvinājuma noslēdzošo partiju.
Tyskland planlegger å øke sin støtte til Ukraina i 2026 til ca. 11,5 milliarder euro; det opprinnelige budsjettet hadde satt av 8,5 milliarder. Økningen skal brukes til å anskaffe bl.a. droner, luftvern og artilleri.
Latvia gir også tolv 12 CVR(T)-panservogner til Ukraina - spesifikt Scimitar oppklaringsvogner. At noen vogner kom til å bli gitt ble kunngjort i 2024, men da ble ikke antallet oppgitt.
Danmark gjør klar sin 28. militære donasjonspakke på 1,4 milliarder danske kroner. Den skal gå til innkjøp fra USA via PURL og til innkjøp av drivstoff via NATO. Dette gis innenfor det danske ukrainafondet som etter dette bare har 1,6 milliarder danske kroner igjen, men forsvarsministeren har tidligere sagt at det kan være aktuelt å øke rammene.
Tyskland gir - i tillegg til de nevnte 60 millionene - ytterligerere 40 millioner euro til humanitær hjelp, som reparasjon av hus og varmesystemer, aggregater og utstyr til nødstedte etter russiske angrep.
NUPI har regnet på hva det koster om Russland oppnår sine mål i Ukraina, kontra at Ukraina greier å stå imot. Ikke overraskende er en russisk seier ekstremt kostbar for Norge - og resten av Europa, så det lønner seg for Norge og Europa å trappe opp støtten betydelig for å unngå dette.
Hva vil det koste Europa dersom Russland vinner krigen? Og hva skal til for at Ukraina kan stå imot?
Rapporten konkluderer med at det er langt rimeligere for Europa å bidra til en ukrainsk seier, enn å håndtere konsekvensene av en russisk seier. Men det krever mer støtte enn i dag. Uten økt hjelp kan Russland gradvis få overtaket. En rask økning i militær og sivil støtte, kombinert med strengere sanksjoner mot Russland, kan derimot endre situasjonen på kort tid.
Denne rapporten viser at en videreføring av dagens støtte til Ukraina gradvis vil forverre situasjonen og føre til russisk seier, og at dette for Europa vil bli dobbelt så dyrt som å bevilge det som skal til for å sikre ukrainsk militær overlegenhet på slagmarken og presse Russland til å godta en gunstig fredsslutning. Vi anser det som rimelig at Norge dekker 8-10 prosent av Nord-Europas kostnader i begge scenarier. Det gir følgende årlige kostnader i faste priser utover dagens forsvarsbudsjett, og sammenliknet med noen andre kostnader og inntekter: Dagens støtte, kostnad 2025 85 mrd kr Russisk seier, gj.snitt 2026-29, årlig 273 - 296 mrd kr Ukrainsk seier, gj.snitt 2026-29, årlig 114 - 186 mrd kr
Dagens norske forsvarsbudsjett, 2025 103 mrd kr
Statens pandemikostnad, gj.snitt 2020-21, årlig 116 mrd kr
Oljefondets nominelle avkastning, 2023 2 222 mrd kr
Oljefondets nominelle avkastning, 2024 2 511 mrd kr
(....)
De ulike scenarienes årlige kostnader for Europa kan ses i historisk perspektiv: [3]
1. Russisk (del)seier, Europas kostnad 1,8 % av BNP
2. Ukrainsk (del)seier, Europas kostnad 0,9 % av BNP
Euro-sonen, redningsaksjoner 2010-12 0,9 % av BNP[4]
Tyskland, energi-subsidier 2021-23 1,9 % av BNP [5]
USA, innsats i Vietnamkrigen 1965-75 1,0 % av BNP
USA, støtte til Sovjetunionen 1941-1945 1,4 % av BNP
USA, innsats i Koreakrigen 1950-53 1,7 % av BNP
USA, støtte til Storbritannia 1941-45 3,2 % av BNP
Skille
En idé som snakkes om uformelt i alle fall er at Norge kan garantere for det foreslåtte lånet til Ukraina basert på russiske penger (#3286) - eller i alle fall bli med og garantere Belgia for beløpet for å stilne unnskyldningen om at de er redde for at Russland kan kreve pengene tilbake.
Å stille som garantist for et gigantlån til Ukraina vil styrke Norges renommé i EU betraktelig, mener forsker Iver B. Neumann.
Etter det NTB kjenner til, er det foreløpig ikke kommet noen formell forespørsel fra EU-kommisjonen.
Men den vil komme, tror Neumann.
– Hvis vi allerede er i gang med en diskusjon om hvorvidt vi skal gjøre dette eller ikke, så vil det være helt utenkelig at ikke EU benytter anledningen, sier han.
Nå vil jo også Putins utskremte medløpere i EU - Victor Orban og Robert Fico - kunne forsøke å hindre lånet, men siden de ikke har noe med beslutningen å gjøre og ikke bidrar med noen penger selv har de neppe stemmerett i spørsmålet.
Last edited by Tusseladd; DTG 130035 Nov 25, 00:35.
Vi kunne jo vært veldig kynisk og garantert for dette lånet som er basert på inndradde russiske midler i bytte mot full tollfrihet under EØS-avtalen. (EU holder blant annet på med beskyttelsestoll på ferrolegeringer fra Norge)
Det er utrolig hvor mye politisk fokus og unødvendig krangling som går på finansiering av støtte til Ukraina. Diskusjonen burde bare handle om hvordan fjerne flaskehalser i å øke kapasitet i produksjon i Europa - og hvordan best mulig støtte Ukraina med å drive et land som gir mest mulig ild i målet. De slåss vår krig.
Det kunne vi gjort, men i tråd med det siste du sier er det jo i vår egen-interesse å gjøre det betingelsesløst.
De nordiske og baltiske landene går sammen om å finansiere den neste PURL-pakken med amerikansk utstyr verdt 500 millioner dollar. Noen av landenes bidrag er allerede forhånds-kunngjort. https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_238932.htm
Last edited by Tusseladd; DTG 131614 Nov 25, 16:14.
Kommentér