I en privat sammenheng har jeg skrevet et lite skriv om øyene Bolærne utenfor Nøtterøy i Oslofjorden. Det aller meste dreier seg om den militære historien til øyene 1916 - 2004, og derfor regner jeg at det kan ha interesse på Milforum også:
Bolærnes historie
Bolærne består av tønsbergitt, den nordøstlige røde formen for larvikitt, en dypbergart fra Oslofeltets dannelse i permtiden. Grunnmuren i Slottet er laget av tønsbergitt fra Bolærne. Det var steinbrudd i drift på...
Her har jeg på flyfoto fra 1881.no tegnet inn de viktigste posisjonene:
1: 75 mm tårnkanon nr. 3
2: Først nordre 15 cm. kanon, deretter radar og optisk målestasjon for KARI (over ildledningssentral i fjell)
3: Tunnelbatteriet (først 12 cm, deretter 10,5 cm, så 12,7 cm)
4: Hovedinngang til hovedfjellanlegget
5: Midtre 15 cm kanon
6: Fjerde 15 cm kanon, montert av tyskerne under krigen
7: Først søndre 15 cm. kanon, deretter 75 mm tårnkanon nr. 2
8: Signalstasjon
9: Radar og op...
hvlt:, kunne du på et tidspunkt skrevet noe om forsvarlinjen Bolærne - Rauøy, gjerne i rammen av forsvarslinjene på land på de respektive sider av oslofjorden? Jeg er klar over at dette omtrent er et monsterprosjekt men det kunne vært interessant for mange å lese litt mer om....
Jeg kan si litt om Rauøy fort under den kalde krigen. Dette var altså del av Gruppe Bolærne, og gruppen må sees som en helhet, og sammen med minefeltet Marinens mobiliseringsstyrker skulle legge ut med de forhåndsrekvirerte Bastøyfergene (fergene Horten-Moss) som var forberedt for å ...
Jeg kan jo også nevne Oscarsborg i kald krig. Det var ikke bare museum, men også et mobilisieringsfort under den kalde krigen. I ca. 1980 besto krigsoppsettingen av 69 befal og 261 menige, og Befalsskolen for kystartilleriet var kadre for oppsetningen. Fortet besto av to hoveddeler, 1) Torpedobatteriet på Nordre Kaholmen, og 2) Kontrollerbart minefelt, amerikansk Mk 1 mod 0, utlagt i Drøbaksundet (alle skip til/fra Oslo passerte over disse minene med ca. 1600 kg. TNT i 30 år)...
Jeg fant her noen bilder jeg tok for en del år siden på kanonoppstillingsplassen på Oscarsborg av kanontyper som var på Bolærne og Rauøy fort.
Nærmest er en 150 mm SKC/28, dvs. kanonen det var fire av på Rauøy fort, plassert i nye norske kasematter på slutten av 1960-tallet. De hadde da et mer tettsluttende panserskjold tilpasset kasemattåpningen.
Som nr. 2 er en 127 mm SKC/34, kanonen som var i tunnelbatteriet på Bolærne fra 1951 (i dag innmurt så bare løpet stikker ut)....
Her har jeg også bilde av en 105 mm SKC/32 i "paddeskjold" (det var vel egentlig ment skilpaddeskjold, men det ble bare kalt paddeskjold), en av de to på Oscarsborg. Dette var en kanon som tyskerne stort sett brukte som luftvernkanon, men som i stort antall ble brukt på særlig mindre norske kystfort fra 1950/60-tallet, enten i disse paddeskjoldene (som hadde meget tynt panser som var "delvis splintsikkert"). Mannskapet på en SKC/32 i det norske kystartilleriet var 1 befal og ...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Nå blir det kanskje litt mye her, men for de som er interessert i hvordan krigsoppsetningen på et kystartillerifort var, har jeg her KOP for Grøtavær fort (det med de to 150 mm SKC/28 dobbeltkanonene, opprinnelig laget for hangarskipet Graf Zeppelin).
Dette er den sist gjeldende KOP for fortet før nedleggelsen i 1998, men den var neppe særlig forskjellig på 1980-tallet, bortsett fra at på siste halvdel av 1980-tallet ble 40 mm luftvernkanoner tatt ut og erstattet av RB-70 mi...
Når det gjelder Sjøforsvarets sperring av Oslofjorden i krig under den kalde krigen, kan jeg nevne noe om den ytre linjen, som skulle hindre eller sinke en sovjetisk invasjon i enten området Fredrikstad/Skjeberg eller i søndre Vestfold og Grenland. Dette var 7 små kystartillerifort som ofte er benevnt "flankefort", men som hadde offisiell betegnelse "bestrykningsbatterier".
I bestrykningsbatteri ligger at deres hensikt var å beskytte minefelt som ved krig og beredskap skulle...
Torås fort på Tjøme var vel også offisielt et slikt flankefort? Det hadde (har) fire av de famøse Boforskanonene som bare virket sånn måtelig på Bolærne (beskrevet over).
Tyskerne bygget ferdig Torås fort med fire av de "langtidslagrede" Bofors 150 mm kanonene, og på 1950-tallet ble det oppgradert med ildledningssystem B, altså hvor ny ildledningsradar ble koblet sammen med det tyske SIPA-LEPA anlegget. Jeg har ikke funnet eksakt ut når Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen (dvs. når det ikke lenge ble krigsoppsatt mannskaper til det etc.), men det var nok senest på begynnelsen av 1960-tallet, selv om kanoner og ammunisjon kanskje ble vedlik...
E: Minekontroll (optisk med avstandsmåler) for Mk 1 mod 0 miner på toppen og i bunker under Minestasjon, med peilestasjon.
F: Styring av fjernstyrt lyskaster for minefeltet (under gammelt panserskjold, ingen annen fortifikasjon, dette var oberst Eriksens kommandoplass i 1940) Lysledestasjon
G: Bunker for elektro/optisk sensor til minesystemet.
Til å begynne med var de utstyrt med luftvern bestående av 20 mm Oerlikon-maskinkanoner og Bofors L/60 40 mm kanoner, men det ble fjernet på 1970-tallet, og fra da hadde hvert av fortene kun to stk. 12,7 mm mitraljøser på luftmålstativ som luftvern
Husker ikke om 20 mm var på plass, men både Oddane og Folehavna hadde sine 40 mm i 1990 da jeg hadde oppgaver på de to anleggene....
[/QUOTE]
Flott med oppdaterte posisjoner for den ene 75 mm på Rauøy, samt 105 mm! jeg tok posisjonene fra denne posten: http://www.kystfort.com/forum/viewto...p=67127#p67127 og fikk ikke den nordligste (nederste) til helt å stemme....
Tyskerne bygget ferdig Torås fort med fire av de "langtidslagrede" Bofors 150 mm kanonene, og på 1950-tallet ble det oppgradert med ildledningssystem B, altså hvor ny ildledningsradar ble koblet sammen med det tyske SIPA-LEPA anlegget. Jeg har ikke funnet eksakt ut når Torås fort ble tatt ut av krigsoppsetningen (dvs. når det ikke lenge ble krigsoppsatt mannskaper til det etc.), men det var nok senest på begynnelsen av 1960-tallet, selv om kanoner og ammunisjon ...
Enda en oppdatering som også reiser noen spørsmål. I bildet her har jeg gjengitt (med rødt) omtrentlig slik det kontrollerbare minefeltet i Huikjæla var (minene lå ute fra 1957 til begynnelsen av 1990-tallet, med over 50 miner, bunnminer der det ikke var for dypt, forankrede miner som fløt ca. 15 m under vannflaten der det var dypest).
I det som i hvert fall var planlagt var også: Å utlegge uavhengige miner (samtidig med utleggingen av sentralsperringen, uavhengige miner på tvers av Oslofjorden...
Kommentér