Som flere andre opplevde jeg mye rart under førstegangstjenesten, det aller meste komisk, men også noe mer alvorlig.

Jeg tjenestegjorde hos HVUV på Værnes og vi hadde en medsoldat fra den sørlige delen av Norge, la hos kalle ham Nilsen, som etter 3 ukers tid fant ut at militæret ikke var noe for ham. For å gjøre en lang histore kort; Nilsen var en ganske høy kraftig og atletisk type, men ikke motivert, HELT umotivert. Noen av oss forsøkte å motivere ham, men til ingen nytte. Nilsen sa han ikke hadde planer om å komme tilbake fra perm etter rekruttperioden og sa at hvis han ble forsøkt hentet, så ville han legge seg ned å nekte å gjøre noe som helt. Tillitsvalgt (meg) forsøkte å ta seg av Nilsen og muntre ham opp.

Før rekrutten var ferdig toppet det seg for Nilsen. Han begynte å svare stygt til UB-korporalene, deretter til troppsjef. Han nektet å ta på seg uniformen og nektet alt som befalet beordret ham til å gjøre. Nilsen brølte tilbake og truet med bruke vold mot befalet og sa at "han skulle lage et helvete og aldri gi seg før han ble dimmet" og definitivt klinke til befalet før eller senere.

Nilsen ble raskt dimmet og når jeg søker opp profilen hans på FB så ser jeg at han har tatt en master i realfag og er veletablert. DET var en overraskelse for min del. Andre som har lignende historier? Det virker som det er mulig å dimme bare man vil det nok og gjøre det som Nilsen gjorde.

Nå har Forsvaret heldigvis endret seg siden den gang og jeg mener det er bra at de nå bare vil ha de mest motiverte soldatene.