-
Last edited by M72; DTG 260901 Nov 23, 09:01.All animals are equal, but some animals are more equal than others.
Moderator -
Svar valgt av https://milforum.no/member/22070-m72 for M72.
Prop. 1 S (2022-2023) for Forsvardepartementet kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokume...d2931374/?ch=1
Fra innledningen:Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2023 på om lag 76 mrd. kroner, som er en økning på nærmere 7 mrd. kroner fra 2022. Regjeringens budsjettforslag bygger videre på de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen og tidligere års satsinger, og innebærer også i 2023 en betydelig bevilgningsøkning. Økningen vil legge til rette for at Forsvaret vil videreføre et høyt aktivitetsnivå i 2023 og at Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Forslaget innebærer også betydelige omprioriteringer i forsvarsbudsjettet for å styrke driften av dagens forsvar og beredskap. Regjeringen legger opp til å prioritere betydelige ressurser til forsvarssektoren også i årene som kommer for å sikre en fortsatt styrking av Forsvaret og en modernisering av strukturen over tid. Regjeringen står med dette ved sin ambisjon om å styrke forsvarsevnen, herunder en styrking av Forsvarets operative evne og den nasjonale beredskapen på kort sikt og modernisering og utvikling på lengre sikt. -
Forsvarsministeren lover mer penger til Forsvaret. Gode nyheter!TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!
ModeratorKommentér
-
Øket ramme er bra, så får vi håpe at det er smarte disponeringer også. Når vi 2% av BNP tro? Vi kunne gjerne nådd 3% også; så lenge det er mye innkjøp i dollar og euro, så er det ikke vel ikke direkte inflasjonsdrivende på fastlandsøkonomien.ModeratorKommentér
-
Unnskyldningen blir nok at 2% er vanskelig siden vi har så høye ekstrainntekter pga krigen. Så det blir en bruttoøkning, som ikke er en økning hvis du ser på innenlands pris- og lønnsstigning vil jeg tro. Og hvis du tar med den bransjespesifikke kostnads- og prisveksten så kan du bare glemme det.
En økning som øker kampevne er det vi trenger. Mye økning kampevne."Gjør Ret, Frygt Intet"Kommentér
-
Fra NRK. Forsvarsbudsjettet skal vist nok være budsjettvinneren. Vi får se når tallene kommer.
Svolten og tyst, samband fyst
AdministratorKommentér
-
Prop. 1 S (2022-2023) for Forsvardepartementet kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokume...d2931374/?ch=1
Fra innledningen:Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2023 på om lag 76 mrd. kroner, som er en økning på nærmere 7 mrd. kroner fra 2022. Regjeringens budsjettforslag bygger videre på de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen og tidligere års satsinger, og innebærer også i 2023 en betydelig bevilgningsøkning. Økningen vil legge til rette for at Forsvaret vil videreføre et høyt aktivitetsnivå i 2023 og at Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Forslaget innebærer også betydelige omprioriteringer i forsvarsbudsjettet for å styrke driften av dagens forsvar og beredskap. Regjeringen legger opp til å prioritere betydelige ressurser til forsvarssektoren også i årene som kommer for å sikre en fortsatt styrking av Forsvaret og en modernisering av strukturen over tid. Regjeringen står med dette ved sin ambisjon om å styrke forsvarsevnen, herunder en styrking av Forsvarets operative evne og den nasjonale beredskapen på kort sikt og modernisering og utvikling på lengre sikt.
ModeratorKommentér
-
Fra FD sine sider om statsbudsjettet.
Styrker Forsvaret og prioriterer daglig beredskap og operasjoner
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2023 prioriterer nasjonens trygghet og beredskap, og viser samtidig solidaritet med Ukraina i en urolig tid. - Budsjettet bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme. Å sikre friheten vår er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner, en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2022. Dette er en økning på om lag 9,8 prosent. Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022.
– Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet. Krigen har allerede fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser. Ut over den direkte trusselen mot Ukrainas selvstendighet, utfordrer Russlands angrep de normer og regler som har lagt grunnlaget for sikkerhet og velstand i Europa. Behovet for militær støtte til Ukraina er nødvendig, omfattende og tidskritisk. Dette er et budsjett hvor vi styrker Forsvaret og samtidig stiller opp for Ukraina, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Prioriterer daglig beredskap og operasjoner
Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. Regjeringen fortsetter i 2023 å styrke situasjonsforståelsen og nasjonal kontroll, gjennom å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten, ut over det som langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til.
– Budsjettforslaget til regjeringen legger opp til at daglige nasjonale operasjoner og beredskap og evne til operasjoner i krise og krig i 2023 prioriteres først. Det Forsvaret vi har, må virke i dag. Regjeringen er opptatt av å styrke grunnmuren i Forsvaret. Derfor justerer vi fordelingen mellom investeringer og drift i budsjettet for 2023, sier forsvarsministeren.
Det er nødvendig med et sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringene Norge står overfor, sammen med NATO og våre allierte. Regjeringen er opptatt av at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser til, og prioriterer, å følge allierte når de opererer i nordområdene samt at Norge evner å koordinere alliert aktivitet i nord.
– Vi styrker også fasiliteter for mottak av, og trening med, allierte styrker i Nord-Norge. Å ha et godt samarbeid med våre allierte er svært viktig, sier forsvarsministeren.
Regjeringen satser på folkene i Forsvaret
– Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Regjeringen vil derfor øke antall ansatte, forsere personellopptrappingen og øke inntaket på forsvarets skoler. Heimevernet skal styrkes med flere folk og mer øving. Regjeringen foreslår også å legge på ytterligere midler til kaserner og kvarter. Investeringer i Forsvaret fortsetter på et høyt nivå, sier forsvarsministeren.
'
Svolten og tyst, samband fyst
AdministratorKommentér
-
De fleste ser ut til å være enige om at Forsvaret er budsjettvinneren.
NRK: https://www.nrk.no/norge/stramt-buds...der-1.16128938
Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/R...ljepengebruken
E24: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/Q7ya...udsjettet-2023
ModeratorKommentér
-
Tja. Det var ikke mye til økning, sett ift pris- og lønnsvekst, energikost og bransjespesifikk prisøkning (spesielt nå). Noen må selvsagt regne over, men med så lite tviler jeg ærlig talt på at antall bang for bucks er faktisk økt."Gjør Ret, Frygt Intet"Kommentér
-
Iflg NRK øker utgiftene totalt med 10,5%. Forsvaret med 9,8%, reelt 7,8%.
Så altså under snittet for budsjettet også nominelt."Gjør Ret, Frygt Intet"Kommentér
-
Jeg har skummet litt gjennom fremlegget, hovedinntrykket er at man forsøker å ikke øke så mye at man må brenne penger for å bruke dem opp. F.eks. så øker man antallet soldater i tråd med langtidsplanen, men man tar to år i et jafs. Man vil altså i løpet av 2023 komme opp på det nivået man hadde planlagt å nå i 2024. Tilsvarende økes HV med 500 soldater, som mange nok ikke tenker er så mye. Men det fremgår av teksten at 500 er det maksimum antall Forsvarssjefen tror han kan oppdresse, utstyre og tilføre ekstra i strukturen neste år. En ytterligere økningen ville altså bare blitt en papirøvelse.
Ellers så konstaterer jeg at reglene for antall øvingsdøgn ser ut til å være uendret. 9 for OF, OR-2 og oppover, 6 for øvrige. Og 3 ekstra døgn for dem som er fagpersonell.TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!
ModeratorKommentér
-
Dette lukter fredtidstenkning.
Klart vi kan oppdresse flere hvis vi innfører noen midlertidige PBU-løsninger (som vi gjorde i flere runder på nittitallet ifm utenlandsmisjoner - og ikke bare uniformen).
Våpen kan kjøpes.
Å få mannskap til alle fartøy - slik at de kan seile hele tiden - er fullt mulig. Men beinhard prioritering opp mot konkurranse med sivile arbeidsgivere. Men en kunne fx åpnet for mer utenlandsk mannskap på sivile fartøy (ferger, fiske, kystfart, supply etc) og fått frigjort kvalifiserte nordmenn til å jobbe i Sjørforsvaret. fx.
Nei, dette lukter fredstid."Gjør Ret, Frygt Intet"Kommentér
-
Bra at man kjøper mer ammunisjon, men man burde nok også ha gjort noe mer for å øke kapasiteten på ammunsjonsfabrikkene - om ikke i Norge så i alle fall hos våre allierte. Hvis Nammo skal utvide i Norge så trenger de nok flere kvalifiserte folk - noe som kan være vanskelig i dagens arbeidsmarked - men de trenger også mer fysisk plass. Sikkerhetsavstander for lagring og bruk av eksplosiver gjør jo at en ammunisjonsfabrikk ikke bare kan bygges på et tilfeldig industriområde.ModeratorKommentér
-
En gammel statsviter sa en gang at det bare er å se på forrige års budsjett for å estimere seg til neste års budsjett - at det er inkrementalisme som er nøkkelordet for å skjønne budsjetter, dvs de pitte små steg som hovedregel. Han mente også at det er departementene og spesielt direktoratene som egentlig styrer landet - De bremser alt som lukter for store forandringer.
Om disse gamle "visdomsordene " noenlunde stemmer så vil det ta lang tid å bygge opp forsvaret til ønsket nivå av BNP, uansett om sikkerhetssituasjonen i europa er snudd fullstending på huet.Kommentér
-
En lenge etterlengtet styrking men som forskeren Magnus Håkenstad i forum sier.
Dette er også mitt inntrykk.Forsker: – Signaliserer ikke noen tydelig strategisk retning
– Det ser ut som man stort sett avventer neste langtidsplan, og at de antar at den sikkerhetspolitiske situasjonen er håndterbar på kort sikt, sier Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier.
Svolten og tyst, samband fyst
AdministratorKommentér
-
Faktisk så har jo Russland nå mindre kapasitet til å true Norge enn for et år siden, men dette er bare midlertidig. Selv om Ukraina skulle vinne krigen, betyr ikke det at Russland ikke kan bygge opp igjen eller falle sammen til noe uhåndterlig. Kina kan også bli en trussel for Norge. På noen områder er vi begrenset av Forsvarets kapasitet til å absorbere nye ressurser, men andre ting kan vi bare kjøpe straks fra utlandet.ModeratorKommentér
-
Et sterkt forsvarsbudsjett som prioriterer Nord-Norge
– Regjeringen planlegger å bruke om lag 1,2 milliarder kroner til forsvarssektorens eiendomsprosjekter og bygg- og anleggsprosjekter i Troms og Finnmark i 2023. I tillegg planlegger regjeringen materiellinvesteringer for om lag 3,8 milliarder kroner. Midlene benyttes til investeringer for kavaleribataljonen på Porsangmoen leir, herunder anskaffelser av boliger og forlegninger, materiellrelatert EBA og skyte- og øvingsfelt, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Les mer...Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.
NyhetsfeedKommentér
-
Forsvarsbudsjettet fortsatt godt under Nato-målet
I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å bruke 75,8 milliarder kroner på Forsvaret. Det utgjør 1,5 prosent av BNP, skriver Filter Nyheter.
Nato-målet er et forsvarsbudsjett på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
Til Filter Nyheter sier forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) at det ikke er rart at Norge sliter med å nå målet. Forklaringen ligger i at BNP øker kraftig med olje- og gassprisene. (NTB)
Les mer...Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.
NyhetsfeedKommentér
-
Uttalelsene til Håkenstad i Filter: https://filternyheter.no/kun-15-pros...-ikke-godt-ut/ , referert i en tidligere versjon av 93A. Og som Sofakriger skriver, dette lukter fredstidstenking. Det er mulig, som enkelte politikere hevder, at BNP svinger så mye at det er vanskelig å bruke som et nøyaktig mål på hvor stort forsvarsbudsjettet burde vært. Men da er det sannsynligvis bedre å se på hva Forsvaret får i prosent av statsbudsjettet, som Håkenstad gjør, og peker på at andelen ligger på stedet hvil på 4,4%. Det er ikke imponerende.
Det ser absolutt ut som byråkratiet og politisk ledelse håndterer dette som business as usual. Ja, man har nok gitt Forsvaret mer penger enn de ellers ville fått i et budsjett som Vedum fremstiller som svært nøkternt, men de samme rutinene og prosessene som man har gått gjennom i alle år har fått råde. Inkrementelt, som kurz beskriver det. Det kan virke som man tenker at bare disse ubehagelighetene nede i Europa blir ferdige, så kan vi fortsette akkurat som før. Dette forsterkes av den lille innstrammingen man har gjort overfor russiske fiskebåter, og som vår justisminister beskriver som et tiltak for å hindre dem i å foreta ulovligheter.
Har man helt mistet perspektivet? Tror virkelig Støre & co at vi etter denne krigen kan gå tilbake til å leve helt som før med Russland som nabo? I virkeligheten er jo vår sikkerhetspolitiske situasjon varig forandret, og det burde den politiske tenkingen også hatt preg av. Dessverre er det heller ikke så mange av partiene i opposisjonen som har tatt dette inn over seg.
ModeratorKommentér
-
Leder i Nye Troms:
Det er alltid spenning knyttet til fremleggingen av Statsbudsjettet. Selv om det i forbindelse med året fremlegging har vært en del lekkasjer, har silen vært langt tettere enn det vi har opplevd med den borgerlige regjerningen som gikk av etter valget i 2021.
En ting er sikkert i forbindelse med hvert eneste fremlagte statsbudsjett: Noen blir aldri fornøyde, uansett hvor mye penger som ligger i potten. Mye vil ha mer, heter det … Finansminister Slagsvold Vedum hadde knapt åpnet munnen, litt mindre alvorstynget enn vi har sett ham i det siste, før de første e-postene med pressemeldinger og reaksjoner på budsjettet tikket inn.
Av de over 100 som ble registrert før dette skrives, hadde vi ikke trengt en hånd en gang for å telle alle som er fornøyde. De er selvsagt i mindretall, nær sagt som alltid.
Det var fra før varslet om et stramt budsjett, og kanskje ble det også strammere enn mange hadde trodd. Overfor NTB slo Slagsvold Vedum fast at det var et budsjett for «trygghet og en rettferdig fordeling», mens SV kalte det «ikke rettferdig nok og ikke grønt nok», også det overfor NTB. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa i sin uttalelse til NTB at «de som har mest må bidra mer. De som har minst, skjermes». Tidligere statsminister Erna Solberg var på sin side lite fornøyd med skatteøkningene.
Selvfølgelig er det få som er fornøyde med endringer som griper inn i lommeboka, verken om en er privatperson eller tilhører en arbeidsplass, forening eller andre som rammes av kutt.
Forsvaret regnes som årets budsjettvinnere. En økning på 6,8 milliarder kroner, til over 76 milliarder, der også Indre-Troms er tilgodesett. Selv om det ikke sto et eneste ord om at det skal komme et eneste nytt helikopter i løpet av 2023. Kanskje er det grunn til å juble likevel for den økte satsingen på Forsvaret … Eller er det en reell økning?
Jeg ville ikke jublet ikke jublet for høyt over de økte foreslåtte overføringene til Forsvaret som foreslås. Bakteppet er en situasjon i Europa som er uoversiktlig, som skaper frykt over hele verden med tanke på Russlands invasjon av Ukraina.
I tillegg ville jeg ikke jublet for høyt for de 6,8 milliardene av den grunn at det skal forhandles med SV og et budsjettforlik. SV savnet en miljøprofil, var det uttalt fra leder Audun Lysbakken tidligere i dag. Det brygger opp til harde kamper i forhandlingsrommet. Midler vil garantert flyttes på og forsvarsmilliardene står for hugg.
Samtidig er den sterke prisstigningen noe mange kanskje ikke tenker på når det kommer til budsjettforslaget for Forsvaret. For hva får en egentlig for 6,8 milliarder kroner i dag?
The dildo of consequences rarely arrives lubed.
ModeratorKommentér
-
Hvis man skal være litt slem så er det litt verre enn 'business as usual', siden man synker fra 1,55 % av BNP i år til 1,50 % av til neste år i følge anslagene. Det hevdes fra regjeringen at budsjettet er stramt, men det var åpenbart rom for en del andre satsinger likevel, så handlingsrommet er jo større enn man ga inntrykk av på forhånd. Det er en litt paradoksal situasjon hvor Forsvaret på papiret har vært en budsjettvinner i alle årene under Solberg-regjeringen og nå Støre, men hvor man samtidig ikke klarer å øke noe særlig målt som andel av BNP og hvor Forsvaret tilsynelatende heller ikke blir så mye større. (Må nyanseres noe - det vil f.eks være mer kampkraft i F-35-flåten vi har nå enn F-16-flåten for 10 år siden)
Kynisk sett så kan det jo hevdes at både opinionen, næringslivet, staten og politikerne ønsker så intenst at alt skal fortsette som før, at ingen av dem pusher noen av de andre for å gjøre noen radikale endringer - velgerne og politikerne vil jo påvirke hverandre hvis det først blir bevegelse i saken, men da må jo noen faktisk fronte det. Det er fristende å dra inn ideer om norsk politikk/opinion som ble lansert for noen tiår siden i så måte:
- Geir Lundestads hovedverk på 80-tallet sa, grovt forenklet, at Norge og nordmenn mente innerst inne at de ikke kunne lære noe / bli påvirket at utlandet, men at utlandet gjerne kunne lære av oss. Dermed smitter ikke beslutninger i naboland over på norsk politikk og opinion.
Eksempelvis: Sverige, Finland og Tyskland har etter invasjonen lovet at de skal opp til 2 % av BNP raskt, ingen norske partier har lovet det samme.
- Sverre Diesen (ja, jeg vet han er kontroversiell) hovedanalyse av norsk politikk fra slutten av 90-tallet sa, igjen grovt forenklet, at det er ingen sammenheng mellom forsvarskonseptet politikerne vedtar og budsjettet de vedtar.
Eksempelvis: Stortinget vedtok nokså nylig med bred enighet at man skulle doble antall mekaniserte bataljoner fra 2 til 4, men dette ble ikke fulgt opp med vedtak om at man skulle starte innkjøpsprosessene for våpen og utstyr til de nye bataljonene - dette var bare noe som skulle skje "på sikt".
Kommentér
-
Fra NRK. For å sette ting litt i perspektiv.Staten tjener 80 milliarder kroner ekstra på dyr strøm Bare litt over halvparten av statens ekstra strøminntekter blir delt ut igjen. Resten går inn i statsbudsjettet. Hvis strømprisen holder seg like høy gjennom vinteren som den var i september, betyr det store ekstra inntekter til staten. Oppdaterte anslag i statsbudsjettet viser ekstra inntekter fra strøm på 79,2 milliarder kroner i år og 73 milliarder neste år – regnet i faste 2023-kroner.
I anslaget er ekstra utbytte fra Statkraft ikke inkludert. Hvis det blir omtrent som i år, ligger det an til staten får i underkant av 80 milliarder kroner i ekstra inntekt både i år og neste år, skriver E24.
Regnet over 2022 og 2023 blir noe over halvparten av dette ført tilbake som ulike former for strømstøtte. I år summerer alle former for strømstøtte seg til 42 milliarder kroner. Neste år er samlet strømstøtte anslått til 50 milliarder kroner, viser tallene i statsbudsjettet
Altså forsvarsbudsjett 2023 nesten 77 mrd. Ekstrainntekt til staten bare på strøm 2022 og anslag 2023 80 mrd på år. Og dette er bare strøm, olje og gass ekstrainntekter kommer i tillegg.
Så hva begrenser forsvarsbudsjettet? Det kan være fire ting:- Vi har ikke mer penger. Feil, vi har så mye penger vi vil.
- Vi ønsker ikke bruke mer penger fordi det er inflasjonsdrivende. Altså prioritering OG diskusjonen om forbruk i utlandet kan holdes utenfor inflasjonsberegninger i budsjettprosessen (se bistandsbudsjettet..)
- Vi vil ikke bruke mer penger fordi vi ikke synes det er viktig nok eller ikke stoler på at de blir riktig anvendt.
- FSJ sier at han ikke klarer å anvende mer enn X fornuftig i 2023.
Vi kunne bygget mer forsvarsevne i 2023 enn vi kommer til å gjøre med dette budsjettet. Vi trenger den forsvarsevnen, vi har 30 år med etterslep å ta igjen. Vi kan ikke forsvare frihet, liv og ressurser ved å peke på tall i banken, skatteletter, monumentalbygg eller firefeltsveier.Last edited by Sofakriger; DTG 081046 Oct 22, 10:46."Gjør Ret, Frygt Intet"Kommentér
-
Kan være jeg som ikke har sett det, men betyr dette også at det blir flere i førstegangstjeneste i årene fremover?Kommentér
-
Hvis Forsvaret finner en løsning på mangelen på maritime helikoptre, f.eks. leasing av helikoptre til kystvaken og et voksent innkjøp av Sea Hawk med dyppesonar, torpedoer osv. under et Foreign Military Sales-prosjekt fra USA - hvordan får man penger til det sånn budsjett-teknisk? Må man vente til revidert, eller kan man ta det som en ekstra-ordinær proposisjon i Stortinget? Siden dette ikke er videre inflasjonsdrivende, fordi man kjøper fra utlandet, så burde man vel kunne plusse det på fra "oljefondet" uten at det påvirker renter og slikt?ModeratorKommentér
-
Jeg tror de større investeringene kommer som egen proposisjon til Stortinget. F.eks. innhentet regjeringen samtykke fra Stortinget til å forhandle pris på F-35 (mot stemmene til Frp).TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!
ModeratorKommentér
-
Dagens Næringsliv (betalingsmur): Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: – Vanskelig å forklare at et land som tjener så mye penger på gass og kraftprisene ikke kan bruke nok penger på forsvar
Mens alle naboland ruster opp etter Russlands invasjon, får ikke forsvarssjef Eirik Kristoffersen det han trenger.ModeratorKommentér
-
Brødrene Bjart J. Holtsmark, samfunnsøkonom, dr.philos og Sven G. Holtsmark, professor i historie, tar til orde for et eget fond for støtte til Ukraina:
Norges støtte til Ukraina 2022-2023: 10 milliarder. Forventet merinntekt: 1977 milliarder.
Norge omtales i europeiske medier som en krigsprofitør. Norges svar må være å avsette deler av merinntekten til et fond til støtte for Ukraina.
Norge blir kritisert for å tjene på krigen i Ukraina: Mens andre land går inn i dyp krise ikke minst på grunn av de høye energiprisene, fører de samme prisene til enorme merinntekter for Norge. President Macrons uttalelser om dette nylig er bare de siste i rekken. Denne kritikken vil komme til å forsterke seg til et punkt da Norge ikke lenger kan lukke øynene.
Dette punktet vil være nådd senest i det øyeblikk europeisk offentlighet blir klar over hvilken merinntekt Norge forventer i 2022-2023: 1977 milliarder kroner, altså ca. 363 000 kroner per innbygger i Norge.
(....)
Norge har en unik mulighet til å bidra: Vi har en økonomisk handlefrihet som ingen andre demokratiske stater er i nærheten av. Om vi gir en støtte som står i et rimelig forhold til våre enorme merinntekter, kan det spille en avgjørende rolle. Slik er det ikke: Norges planlagte støtte for i år og neste år utgjør 10 milliarder, altså ca. 1,1 prosent av forventet merinntekt i bare 2022. I 2023 er det planlagt overført bare tre milliarder (se Nasjonalbudsjett 2023, s. 12).
(....)
På listen over giverland kommer Norge tilsynelatende ikke dårlig ut: femte plass i absolutte tall, sjette plass som andel av brutto nasjonalprodukt (0,379 prosent). Målt opp mot BNP ligger vi foran bl.a. USA, men betydelig bak de baltiske land og Polen. Uansett – det norske bidraget er synlig i statistikken. Vi ligger også betydelig foran både Danmark, Sverige og Finland. Blant verstingene i Europa finner vi Frankrike, Italia, Spania og Sveits – Frankrikes bidrag er bare marginalt større enn Norges i absolutte tall.
For detaljer og analyser – følg denne lenken eller denne. Sistnevnte oppgir betydelig lavere tall for EUs støtte.
Når man vurderer denne statistikken, er det viktig å huske på at USA og andre europeiske land må finansiere støtten i en situasjon med til dels gigantisk statsgjeld og i mange tilfeller også statsbudsjetter som fortsatt år etter år går med underskudd. Norges situasjon er en helt annen: Den norske statskassen bader i inntekter – ikke minst etter at krigen startet.
Og derfor – om vi måler vår bistand til Ukraina sett opp mot våre inntekter, blir bildet mindre flatterende. Går vi videre og ser på bistanden i forhold til Norges merinntekter som følge av de høye energiprisene, oppdager vi at skammekroken er eneste mulige oppholdssted. Når den hele og fulle sannhet blir kjent også utenfor Norge, blir det ikke lenger så gildt å være nordmann – med mindre da Norge endrer kurs. Men det må skje raskt.
ModeratorKommentér
| Emner | Statistikk | Nyeste innlegg | ||
|---|---|---|---|---|
|
0 svar
59 visninger
0 reaksjoner
|
av Feltposten
|
|||
|
2 svar
306 visninger
3 reaksjoner
|
av hvlt
|
|||
|
0 svar
66 visninger
1 reaksjon
|
av Feltposten
|
Kommentér