Han har delteke i over førti blodige trefningar ved fronten sør i Ukraina. Maxim er vognkommandør på stridsvogn og var med på frigjeringa av Kherson. – Alle som døyr er ungdommar med livet framfor seg, seier han.
Her er et innlegg om livet som mekaniker langs fronten i Ukraina.
Det trekkes frem at de har skjulte verksteder så nærme fronten som de kan.
De reparerer så mye de kan, mens noen vogner er ikke mulig å restaurere, så de bruker de for reservedelene.
Mange av mekanikerene er frivillige, de leser manualer på nett for å prøve så godt de kan.
De bor også i felt da det ikke er trygt å bo i militærleire.
Train as you fight er jo veldig vanskelig på dette området. HMS og miljøhensyn gjør det vanskelig å gjøre tyngre reparasjoner i felt. Prosesser og godkjenningssystemer gjør det vanskelig å improvisere en "omtrent"-vogn av 2 vrak og en som har problemer. Og så videre.
Det var en veldig bra artikkel om logistikk i Strategem for en tid siden. Selv om den kanskje fokuserte mer på forsyning og produksjon så er dette en del av det samme bildet. Å holde tungt vedlikeholdskrevende utstyr som blir utsa...
verktøy, deler og dokumentasjon. Anleggsmaskin mekanikere er godt vant med å fikse det meste i felt. Dere har sikkert sett service vognene til Cat og Volvo rundt om, de lever av å fikse ting i felt. En stor graver som er dø i et steinbrudd trenger en slik mekaniker for å komme i livet igjen. For entreprenøren så er det som en krig langs fronten hver dag. Nå tar jeg litt i men jeg tror poenget kommer fram. ...
Dette finnes det løsninger på.
Det er faktisk et av designprinsippene i Leopard 1.
Modulære komponenter som kan flyttes fra en vog til en annen med høy grad av standardisering. Mannskaper men lavere grad av teknisk kompetanse kan flytte over tårn, motorer og annet i felt.
Dypere utbedringer kan om man har kapasitet gjøres ved sentrale verksteder.
Ukraina er der de er i dag fordi de måtte bygge på utgamle sovjetiske standarder, og de var raka fant.
Mekking som bedrives i felt i denne krigen ser...
Perun og Nicholas "Cheiftain" Moran har laget et video-foredrag om berging og reparasjoner, med fokus på utstyr som er tatt fra russerne. Det er en stund siden jeg hørte den, men nettopp det at Ukraina foretrekker å reparere så nær fronten som mulig, mener jeg ble nevnt. Det er jo lange avstander i Ukraina. Siden videoen ble laget har det blitt startet flere sentre for tungt vedlikehold i Polen og Tsjekkia.
I mobiliseringshærens tid hadde i hvert fall Hærens våpentekniske korps mobiliseringsoppsatt stridsvognverksteder i tilknytning til stridsvogneskadronene. Jeg fant her et eksempel fra Forsyningsregiment nr. 3 som var oppsettende avdeling for Hærens våpentekniske korps, Hærens transportkorps og Hærens intendantur i Distriktskommando Sørlandet (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). I Rogaland forsvarsdistrikt (FDI 8) skulle regimentet sette opp et stridsvognverksted med 8 befal og 13 menige/korpora...
Det er mye linjer og det går litt på kryss of tvers, som regel færre en seks linjer.
De fleste kjenner igjen linjeinndeling innenfor PBU, med første, andre, tredje og fjerde linje.
Det finnes da forskjellige linjeinndelinger innen både forsyning og teknisk inndeling.
Her er eksempler på hvordan vedlikehold ble gjort:
1 linje - Bruker
2 linje - Vedlikeholdstropp
3 linje - Feltverksted (BSA)
4 linje - Verksted (garnisonsverksted)
5 linje - FLO
Krigsskadereperasjonskursene har jeg hørt mye godt om men ikke fått mulighet til å tatt selv. Ingen ønsker å stå ute i felt og fikse maskiner, bare det å få kald hydraulikkolje på fingrene når den er minus 10 er bare smerte. Samtidig så blir gjerne ikke kvaliteten på jobben like bra ute, som den er inne på et verksted selv om mekanikeren gjør sitt beste. Den største revolusjon i felt arbeid tror jeg må være hodelykt....
Hvis du kan gjøre en reperasjon på under fire timer, som får et kampkjøretøy klart igjen, så tar det kortere tid enn om du må transportere det lengre bak.
Dersom du skal transportere noe frem og tilbake så krever det enten at det kan flytte seg selv eller at du har booket transport tidsnok.
Dersom en stridsvogn ikke kan kjøre for egen maskin så må den stages av en bergepanser til tungtransport kan frakte den. (Mulig ingeniør og noen andre også kan transportere den til sikkert område/ sted for ...
Én av erfaringene fra mytteriet til Prigosjin ser ut til å være at Wagner hadde vesentlig bedre strategisk mobilitet enn regulære russiske avdelinger, og kunne ha nådd Moskva innen kort tid om de ikke hadde stoppet. Dette skal visstnok blant annet skyldes at de som standard har ekstra drivstoff med på alle TT’ene sine. Er det noen som vet mer om dette, og om det kan være overførbart til norske formål?...
Alle våre kjøretøy har ekstra drivstoff med.20 liter på Mb og Amarok,40 på P93 og sikkert på P113 og TT.(Ville hatt minst 80 på TT,men det er jo mulig den har)
Belteting har jeg ikke kontroll på,men det vet vel de som har syslet med slike. ...
Noen ekstra kanner kan hjelpe litt, men det krever ganske store mengder for å få effekt.
Jeg husker ikke i farten hvor stor tanken er på Norsk TT, men for Scania P113 er den om lag 220l.
Med vogntog skal det gjøres å komme seg fra Oslo til Bardufoss (1485km) på under 900l med et slikt vogntog. Det er gamle lastebiler og de har et normalt forbruk målt ut fra 80/90-tallet.
Dersom man skal ta med mer drivstoff for enten P113 eller R143 (TT) så må det forventes at det er ganske store mengder som s...
Det var vel ikke uten grunn at Forsvaret selv drev flere drivstoffdepoter under den kalde krigen, noen av disse svært nært hovedårer, slik at drivstoff skulle være tilgjengelig....
Akkurat for en slik heisatur til Moskva kan de vel bruke bensinstasjonene også. Et drivstofflager i Voronezj ble jo satt i brann av luftangrep - litt uklart om det var for å hindre Wagner fra å bruke det, eller om det var fordi det var besatt av dem. ...
Morsomt hvordan stridsvognen har blitt ridderen som rir til kamp og sitter av hesten (TT-en) sin ved kontakt
Nja. Det ligner men er ikke enig i konklusjonen din.
En stridsvogn puttes på TT eller tog først og fremst for å ikke slite unødvendig på vogna(Militært, sivilt er det andre grunner også). På samme måte som ridderens hest måtte degges med av en skokk med hjelpere og man ikke kunne bruke denne som transportmiddel og deretter gå direkte i strid.
Det er nok i...
[/QUOTE]
Hvis hva jeg husker fra det jeg har lest er riktig, ville en fremstående ridder ha med i felt to typer ridehester for seg selv, pluss pakkhester av en tredje type. Hesten ridderen red i kamp var kalt destrier, mens hesten han brukte på «transportetapper» var kalt palfrey, som var mye mer behagelig å ri på, og så unngikk man at kamphesten ble utslitt eller skadet....
...
Kommentér