Støtt Milforum på Vipps #587 879

Global toppreklame PC

Collapse

Global toppreklame mobil

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Å pådra seg Kommanderende admirals vrede

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Å pådra seg Kommanderende admirals vrede

    Det skal ikke alltid så mye mer til enn noen uheldige formuleringer før man gjør folk litt ekstra sure. I går kom jeg over et retro-eksempel på akkurat det! Når jeg var barn samlet jeg ganske ivrig på frimerker noen år, og det resulterte i at familiemedlemmer i de to generasjonene over meg samlet sammen slike saker og gladelig ga det videre - typisk da i form av frimerker avrevet fra konvolutter, som man da gjerne legger i bløt for at limet bak på frimerket skal løse seg opp og så løsner frimerket fra konvolutten eller hva det nå enn henger på.

    For min del hadde jeg fordelen av at også bestefar (jepp; han med veldig, veldig lang militær fartstid) samlet frimerker fra tidlig i livet. Nå ble riktignok mye av det han samlet brent under krigen fordi noen tok vare på det for ham og fikk det hett når det ble kjent at han var dratt til England så de brant det de oppbevarte i frykt for at det inneholdt noe som kunne sette dem i en vanskelig situasjon. Men det som ikke var i den oppbrente kistekofferten fikk jeg etterhvert som gaver i perioden mellom 35 og 15 år siden. Det er både brev, kort, konvolutter, utklipp, album som man tørker frimerker i, og faktiske frimerke-hefter og -album.

    I går når jeg var oppe på loftet for å gå igjennom og organisere noe av dette litt bedre var det noen artigheter som ikke har med frimerker å gjøre som også dukket opp - sannsynligvis fordi de en gang i tiden har blitt rotet inn i feil konvolutter. En av de tingene skal jeg komme tilbake til en annen gang, men dette dokumentet som jeg aldri har sett før eller hørt tale om deler jeg med deg her nå. Det falt ut av en brun konvolutt med påskrift "Frimerker" hvor det neppe var tiltenkt å være:

    Slik pådrar man seg kommanderende admirals vrede!

    Altså; her har bestefar i rimelig ung alder og tidlig i sin militære løpebane greid å gi seg selv et aldri så lite skudd for baugen. Brevet/avskriften er signert av Edgar Otto og Sven Brun. Otto var kommanderende admiral, det vil si leder for hele Sjøforsvaret som bestod av både Marinen og Kystartilleriet på dette tidspunktet. Sven Brun var en sentral kaptein i Admiralstaben på dette tidspunktet. Brevet er stilet til generalinspektøren for Kystartilleriet, som i dette tidsrommet var oberst H.O. Hammerstad. Han var med andre ord underlagt kommanderende admiral Otto.

    Litt om de to som signerte på brevet:
    • Edgar Otto (f. 1873, d. 1952) var i Marinen hele første halvdel av det 20de århundre etter å ha fullført Sjøkrigsskolen i 1894. Han var adjutant hos Kongen (altså Kong Haakon VII) i flere år, på et tidspunkt marinesekretær i Forsvarskommisjonen, ivrig skribent innen spesielt sitt militære fagområde, og i 1937 helt på tampen av en svært omfangsrik karriere. Kommandør Ottos gate i Horten er forøvrig ikke oppkalt etter ham men faren hans, så man kan trygt si at han tilhørte en offisersfamilie.
      .
    • Sven Brun (f. 1893, d. 1974) var heller ingen hvemsomhelst; han var en av våre første flyvere etter å ha gjennomgått Marinens flyveskole i 1918-19, og gikk rett til sjefsroller innen den typen aktivitet de påfølgende årene. Han var også involvert i flere polarekspedisjoner, bl.a. med Roald Amundsen. Nå lå det riktignok inn i fremtiden på dette tidspunktet, men Brun var aktiv i flere lederroller i det norske militæret under 2.verdenskrig, både på Island og i England. Han endte som kommandør og sjef for Sjøforsvarskommando Trøndelag før han "falt for aldersgrensen", som det heter så fint. Deretter flyttet han i 1958 til London med sin engelske kone og levde de siste årene av sitt liv der.

    Så... en ung løytnant som forsøker å sørge for at lønningen går etter boka -for det er det dette handler om- smeller til med noen utsagn som ikke faller i god jord for en aldrende offiser som sannsynligvis med indignasjon ytret "hva behager?!?" før dette herlige skrivet ble forfattet; slår noe slikt ut på karrieren da?

    Her har jeg ikke fasiten, og muligheten til å spørre de involverte er for lengst passert med god margin. Om jeg derimot kikker på det nærmeste jeg har som kan kalles en faktabasert kilde - bestefars rulledata slik det fremstod en del år seinere, så tenkte jeg først at det var nærliggende å tenke at det fikk en konsekvens. Under 'Militær og sivil utdannelse, skoler og kurser' står det ingenting om tjenestegjøring i Admiralstaben i 1937. Heller ikke under punktet for 'stillinger' finnes noe slikt i 1937. Under 'Tjeneste ved avdeling, befalsøvelser og annen militærtjeneste' dukker imidlertid 'Rekr.skole, Oslofj., Bttsj & NK' opp i 1937, som samsvarer godt med hvor brevet ovenfor er stilet til. Men: Bestefar tok Den militære høiskole i årene 1936-38, med kystartilleri og sjøforsvar i fokus. Det er ikke akkurat unaturlig å få seg en tur innom et par relevante institusjoner for hospitering e.l. i forbindelse med det, og tidsrommet gir også mening i så måte. Så det er ikke helt sikkert at det ble mer enn en liten verbal ripe i lakken.

    Edgar Otto falt for aldersgrensen våren 1938, og gikk da av som kommanderende admiral. Hvem dukker opp som aspirant i Admiralstaben noen måneder seinere etter fullført militær høyskole? Joda; bestefar! Nå er jeg for all del ingen ekspert på aspirantroller i admiralstaber og hvem som gir endelig 'ja' for slikt, men det var nok uansett ikke uheldig for den unge løytnanten at kommanderende admiral ble skiftet ut

    Bestefar var forøvrig i Admiralstaben frem til 31.mars 1940. 1.april 1940 var han på plass som batterisjef for 21cm batteriet på Hysnes fort ved Agdenes Festning, og historien om det han fikk møte litt over en uke seinere har jeg tidligere delt i tråden Agdenes, 9.april 1940.

    Avslutningsvis tenker jeg at vi skal ta med oss at Edgar Otto, som ikke fikk spille noen militær rolle under 2.verdenskrig, holdt en rekke foredrag i tidsrommet rundt og like etter at han ble pensjonert. Jeg synes det er verdt å gjengi dette avisutklippet fra 13.april 1938. Han hadde en rettmessig bekymring som fortjente noen kraftige ord i denne sammenhengen ihvertfall...:

    Kraftige ord av admiral Otto
    Last edited by TNFJ_JMH; 2 uker siden. Begrunnelse: Finpuss av setninger, fjerning av skrivefeil.
    Lignende tråder

Forumstruktur

Collapse

Working...
X