Det første jeg gjorde da jeg fikk begrunnelse for avslag var å se på andre land sine sider, og sånn som jeg forstår det kan jeg få relevant erfaring både i det amerikanske og franske forsvaret.

Ulempen med det amerikanske er at man først må bo der permanent og for å få til det trenger man jobb. Deretter må man få Green card før man blir sikkerhetsklarert.

Fremmedlegionen er litt enklere sånn sett, men der er det krav om å tjenestegjøre i fem år. Begge deler er dessuten vanskelig når man er sammen med barndomskjæresten og har utsatt å få barn i mange år pga forsvarsdrømmen

Tar kontakt med den amerikanske ambassaden for å høre om de har noen snarveier. Leser at SBO i Norge ønsker folk med navigatørutdannelse så jeg vurderer også å ta det, men da blir det nye tre år uten noen garanti for å komme inn

Du stiller mange spørsmål, både om det er dumt med en øvre aldersgrense for spesialstyrker, om redningsmenn burde få laseroperert seg og hvorfor ditt avslag ikke var saklig nok.

Jeg tenker jeg går til det viktigste først:
Du er sammen med barndomskjæresten din og dere har utsatt å få barn i mange år på grunn av at du har realisert dine ambisjoner om å komme inn i spesialstyrkene eller spesielle tjenester.

Du må faktisk sette deg ned og snakke med kjæresten din og finne ut om dere er enige i dine håp og drømmer.

La oss si at årets sjanse er forbi og at du må vente til neste år, la oss si at du får møte til opptak neste år. Du er 31 år, neste år blir du 32.

Oppmøte til opptak går fint og du kommer frem til seleksjon.
​​​Er du 100% sikker på at du kommer igjennom opptaket? Det er ikke kjent hvor mange som ikke kommer igjennom grovopptak eller opptak, men en del består faktisk ikke opptak.
Er du 100% sikker på at du fullfører utdanningen? Det er faktisk ikke en garanti at man får stilling i avdelingen fordi man fikk lov til å starte på utdanningen. Det er eksamener innen alle fag, og du ryker ut om du stryker på utdanning.
(Her er jeg ikke kjent med alle detaljer, men det er mange krav innenfor utdanning og progresjon som man skal bestå. Henger man ikke med, så faller man ut av utdanningen.)

Hvordan stiller du deg om det er desember 2025 og du leverer fra deg uniformen og avslutter utdanning? Er det et scenario du kan akseptere og gå videre?
Hva om du møter på grovopptak/opptak og ryker ut fordi du har en dårlig dag på den ene eller andre testen? Kan du leve med det?

Du trekker frem andre nasjoner.
Delta Force har om lag 1700 søkere i året, hvorav størstedelen av opptaket har en spesiell* tjenestestilling fra før. Ut av de 1700 så er det kun 30 som kommer igjennom opptaket, det er om lag 18 som faller fra under utdanningen og igjen 6 stykker som kommer igjennom opptaket. De siste 6 faller fra under utdanningen og kan få mulighet til å prøve hele utdanningen på nytt igjen. (For eksempel ved skade)
*Fra miljøet Ranger eller Special Forces. Delta selekterer mye fra andre spesialstyrker og er regnet som, sammen med DEVGRU (Seal Team 6), som de ypperste spesialstyrkene Amerikanerne har. Det er derfor ikke helt riktig å sammenligne Fjernoppklaring med Delta Force.
Delta Force har da en høyere alder for å selektere operatører som verver seg når de er over 30.
USA har over 350 millioner mennesker og 1 million soldater, de kan faktisk ta seg tid til å selektere et par soldater som normalt ikke ville fått anledning til å møte på opptak.


Tilbake til deg og kjæresten
Hvis dere vil ha barn, hvor gamle vil dere være da? Hva mener egentlig kjæresten din om å gå og vente?
Dersom du kommer inn på utdanning neste år, enten i det ene eller andre landet, eller i Norge, hvor lenge etter utdanningen skal du vente med å få barn? (Jeg antar at dette er relevant siden du poster det)
Kan det hende at barndomskjæresten din sier "ha det" fordi at du ønsker å dra til Fremmedlegionen for å jakte guttedrømmene?

Hva er du villig til å ofre? Forholdet eller drømmene?

Du må faktisk kunne si til deg selv at i jakten på drømmene dine så er du også villig til å ofre drømmene til kjæresten din.

Det er ingen som tviler på motivasjonen din her, du skriver at du har utdannet deg og at du holder deg oppdatert. I tillegg til at du har laseroperert synet.

Jeg vil derimot, presisere realiteten for deg, så må du gjerne kjøre på med ny søknad og klaging til Forsvaret, kontakting av den Amerikanske ambassaden og eventuelt å verve deg i Fremmedlegionen.

Det er faktisk bedre å satse alle kortene på noe du kan oppnå nå, for eksempel ved å bruke det du har (to bachelorgrader) til å opparbeide deg spesiell kompetanse og et yrkesliv i det private.
Det er sivile aktører som også jobber innen cybersikkerhet og etterretning, men det har ikke den samme "mystikken".

I tillegg kan du fint melde deg inn i Heimevernets Innsatsstyrker, gjennomføre utdanning innenfor fagfelt jegertjeneste og dyrke ambisjonene dine sammen med andre motiverte soldater.

Å satse 3 år på en navigasjonsutdanning for SBO er litt søkt i mine øyne, men jeg minner om at du i såfall må få med kjæresten på dette, så du ikke plutselig er singel, jobbløs og barnløs mot slutten av 30-årene.

Hva du skal gjøre på "fritiden" legger ikke jeg meg opp i, men du utleverer deg her, så jeg håper du får et svar du kan gruble videre på.

Hulkinator, støtter innlegget ditt.

Til FiJay, å tjenestegjøre på enkeltmanns/troppsnivå i konvensjonelle avdelinger er en "young man's game". I spesialstyrkemiljøet er det enda mer belastende på kroppen, noe som er grunnen til at det settes aldersgrense.

Man må få noe igjen for utdanningen man gir de som prøver seg, og jo eldre man er, jo mindre effekt på patruljenivå får man. Det er så enkelt regnestykket er for Forsvaret.

Hva andre nasjoner gjør er egentlig ikke relevant, fordi det norske Forsvaret har egne krav tilpasset våre forhold og rammefaktorer.

Det fremstår for meg som du har brukt de siste 10årene på å skaffe deg kompetanse du antar Forsvaret har bruk for, snarere enn å bestå et opptak i ung alder, for så å (i samråd med avdeling) etterfylle med den kompetansen de faktisk har bruk for. Og hvis de allerede har nok folk med den kompetansen du nå har gambla på at de trenger så vil ikke det være kritisk kompetanse. Dessverre...

I et intervju for noen år siden med Ingar Lund, som den gangen hadde ansvaret for seleksjon i FSK, sa han at de fleste gir seg som operatører før de fyller 40. Det er riktig at FSK tidligere opererte med 7-årskontrakter, men om jeg skulle valgt mellom å ta opp en 23-åring som fint ville kunne tjenestegjøre til han var 30 eller lenger, eller en 33-åring som kanskje ville holdt ut de syv årene frem til 40 før kneplagene ble for smertefulle, ville jeg valgt førstnevnte. Ja, jeg ville også vurdert spesialkompetanse hos den enkelte, men da måtte det ha vært noe spesifikt som jeg visste at avdelingen har bruk for og ikke enkelt klarer å fremskaffe internt.

For øvrig enig med foregående tre innlegg.

Kan ikke gjøre annet enn å støtte disse ord. Selv om man skal jage sine drømmer må man innse att det er ikke alltid man kan få det akkurat som man tenkte seg. Jeg vet om mange som f.eks drømte om å bli profesjonell musiker, men som nå jobber med noe helt annet, har familie og kjæreste og er nå strålende fornøyd med å drive med musikk på deltid som hobby. Eller hun som drømte om å bli astronaut, men nå bygger satelliter i som romingeniør istedet.

Som Huliknator skriver, kanske på tide å tenke over hva du vil, og om dette kan oppnås på andre sett enn å offre ytterligere år av liv, karriere og kjæresteliv for ett høyst usikkert kort om å kanske komme inn i spesialstyrkene.

HV-I er nevnt her som en mulighet for det grønne og sivile cybersikkerhet og etterretningsfirmaer som en alternativ jobbmulighet. Om det er fysisk slit man er ute etter finns jo iron-man eller ultra-mara der man får testet seg fysisk og psykisk, og for våpenhåndtering finns skytterklubber. Tenk kreativt og ikke la mangel av det perfekte ødlegge det som kan være veldig bra

Nå er det jo ikke akkurat slik at en sykepleierutdannelse er helt bortkastet da.Du er faktisk garantert jobb.

Mange gode innlegg her, særlig det fra Hulkinator
er verdt å reflektere nøye over. Den gode nyheten er at du kan bruke kompetansen din og motivasjon din for å tjenestegjøre til å gjøre Forsvaret litt bedre, uansett om du velger å gjøre det i laget ditt på årlig trening i Heimevernet eller som ansatt i en stående avdeling.

Det finnes også nøye selekterte stillinger i Etteretningsbataljonen som har 25 år som en nedre aldersgrense, der kompetanse i språk og IT kan komme godt med. F.eks. som MI-analytiker: https://www.forsvaret.no/jobb/jobb-i.../mi-analytiker

Dette! Plan B viser seg ofte ikke å bli en trøstepremie, men en løsning som ble langt bedre enn Plan A. (Snakker av positiv erfaring.)

En annen ting, som også er antydet over, er at når man først får bebiser så vil de færreste bytte det mot noe annet i hele verden.

I førstegangstjenesten var det masserekruttering til MEK-4 der jeg tjenestegjorde. Etter mye om og men hoppet jeg på selv på et mindre "ekstra opptak". Etter at opptaket var over og dimisjon nærmet seg valgte jeg å takke nei. Her var jeg bare 20 år gammel og savnet rett og slett mamma. Men jeg angret, på en måte. Jeg trodde aldri jeg skulle få snuse på noe militært igjen resten av livet.
Så dukket Heimevernet opp for min del. Jeg ble forsøkt rekruttert til I-styrken, men jeg valgte å bli i områdestrukturen og endte opp som lagfører tidlig.
Jeg har tenkt mye på dette i ettertid, men angeren er mer eller mindre helt borte. I dag tenker jeg at jeg er vervet inn i noe mye viktigere, nemlig å forsvare "king and country". Heimevernet, som mange kanskje ser på som "den verste trøstepremien av alle", ble for meg den ultimate første premien.
Kanskje det kan bli det for FiJay, eller andre også? Tror mindsett og hva en velger å gjøre det til er nøkkelen.

Hvis det er fart, spenning og litt fysisk slit du er ute etter er I-styrkene en bra plass. Hvis ikke, så er du overkvalifisert til arbeidslivet, og med en bachelor eller to kan du nesten jobbe hvor som helst FiJay. Eller kanskje du skulle vurdert å få barn? Hvis dere er på samme alder så tikker klokken for hennes del vil jeg tro.

Skille.

Honør til Hulkinator

Kan man få like mye kunnskap om oppklaring i hv sine jegeravdelinger som i spesalavdelingene? Jeg har jo lest alt jeg kommer over av feltmanualer, men trenger mer

Det jeg reagerer mest på er at jeg føler forsvaret holder folk for narr når de eks setter en øvre aldersgrense på 32 uten noen informasjon om at det kun gjelder dersom man har gjort X og Y. I mine øyne blir det som å si at både kvinner og menn kan søke på en stilling, men så gir man avslag til kvinnen fordi hun mangler skjegg. Har man kravene så har man kravene

Da jeg leste gjennom tidligere tråder fra MJK rekrutterer ble heller ikke dette belyst

Når de setter en øvre aldersgrense på 32 så betyr det at man ikke kommer inn uansett hvis man er over, men hvis man har 100 søkere der 90 er 23, så velger man heller de unge hvis man har tilstrekkelig antall av de.

Så vil de ikke gå glipp av en søker som snakker perfekt russisk med Moskva-aksent og er verdensmester i triatlon og skyting bare fordi han er 31 år gammel. Men det hadde jo vært fint å gi en omtrentlig alderssammensetning på dem som blir tatt opp, med hensyn tatt til personvern og skjermingsbehov, for å avstemme forventningene.
Heimevernet har jo kurs for lagfører jegerlag. Uten sammenligning forøvrig, så regner jeg med at de kursene gir det som HV mener man trenger for å drive med oppklaring i en HV-kontekst, og ikke alt mulig annet som oppklaring eller spesialjegere driver med.

I tillegg til det du kan lese i ugraderte reglementer og manualer så driver de nok også med en del TTPer som ikke skal være offentlige, og de har prøvd ut ting i praksis på øvelser. Det å innarbeide ting i laget og troppen og med samarbeidende nasjoner er også viktig.

Heimevernets Våpenskole arrangerer ideregående lagførerkurs jeger. Merk at man må ha gjennomført grunnleggende lagførerkurs først. Dette skjer lokalt hos eget HV-distrikt.

Du kunne også vært en god kandidat til å være sanitetsinstruktør og sykepleier for Interflex eller Gungne - ukrainerne snakker gjerne bedre russisk enn engelsk, selv om de jo har med tolker fra engelsk til ukrainsk.

Men med din bakgrunn og interesser er det nok stillinger innen etteretning, enten feltetteretning eller i E-tjenesten som kunne passet best. Dine områdekunnskaper og russiskkunnskaper bør komme til nytte, og det gjør de nok bedre der enn om du ligger på en eller annen OP på Innlandet.

Eller så kunne Forsvaret lyst ut en stilling på "Russisktalende sykepleier for krigsfanger". Det ville nok satt kaffen i halsen på noen og enhver nede på Ukrainas plass.

Jeg skjønner ikke helt tankegangen din.

Du har tatt utdannelse innenfor fire forskjellige fagfelt, i håp om at det skulle gjøre deg attraktiv som spesialjeger?

Og så sitter du nå igjen som bitter fordi du ikke kan dra på opptak. Virker litt som om frustrasjonen din er fokusert i litt feil retning.

Det er flere stillinger hvor sivil kompetanse kan nyttegjøres, men akkurat som spesialjeger så er primærjobben å være operatør.

Dersom du vil inn i det miljøet, så finnes det sikkert mange stillinger innen støttefunksjoner hvor din kompetanse kan nyttes, men toget har nok gått for operatør-drømmen.

Det ligger bl. a. ute flere IT-tunge stillinger innen E-feltet som går på å forvalte og utvikle systemene som brukes til å samle inn og analysere informasjon. Her er det mye jobb å gjøre både med selve analysen og på systemene. Det er det for så vidt innen helse-IT også.

Hvilket av fagene ligger deg nærmest? Hvis det er helse og IT, bli ta jobb innen IT i helseforetak eller leverandør, bli lagfører jeger i HV-I. Er det russisk og områdekunnskap? Bli ansatt i E-tjenesten, UD e.l. - da blir hovedjobben din for viktig til at du kan møte i HV.