Generalmajor(p), tidligere Forsvarsattache i Washington, DC og sjef Forsvarets høgskole. Nå timelærer i nasjonal krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet.
Hva med å integrere utdanningene mer med våre nordiske broderland, nå når de straks alle er med i NATO? Kanskje ikke grunnleggende offisersutdanning, men videregående offisersutdanning kunne da godt være i en felles nordisk høyskole. Mye annen utdanning kunne også ha et bedre nivå, og samtidig være mer rasjonell med større antall elever ved sammenslåing. For VOU/stabsskole har jo alltid mange norske blitt utdannet i Sverige (Militärhögskolan, i dag Försvarshögskolan), som har hatt et meget høyt ...
Forrige krigsskoleordning med to, pluss eventuelt to års utdanning, bygde videre på en toårig etatsutdanning som besto av ett års befalsskole og ett års praksis som sersjant. Kadettene hadde en solid, militær plattform som krigsskolene bygde videre på. Dette la grunnlaget for et godt utdannet, erfarent og reflektert befals- og offiserskorps. Med dagens struktur kan kadetter tas opp rett etter fullført videregående skole, fra russ til offiser på tre år. Det er utfordrende, gi...
Hele denne diskusjonen minner meg litt om den som tidvis dukker opp i norsk skolevesen, om å gi spesielt talentfulle elever spesialundervisning med økt pensum og raskere progresjon. Det blir som regel skutt ned med argumenter av typen "vi vil ikke skape et B-lag" eller "de flinke elevene klarer seg uansett". Folk som sier slikt har ikke skjønt noen ting. Selvsagt klarer de flinke elevene seg, men det er ikke poenget. Poenget er at det er de talentfulle som skal bli de drivende dyktige forskerne,...
Sandhurstmodellen er vel og bra, men den fungerer kanskje ikke i praksis uten store nok budsjett og stor nok befolkning.
Man kunne i teorien beholdt den gamle strukturen, altså UB, BS, KS, men brukt disse til å mate inn OR/OF.
UB kunne man restrukturert til å ikke kreve studiespes, eller bare erstattet den med en ren OR variant, f.eks. med basis i 6 eller 12 mnd førstegangstjeneste først.
Både UB og BS kan da velge å avslutte, eller skrive kontrakter på et OR-løp, kanskje til og med kortti...
Så hvorfor heller ikke kjøpe offisersutdanning hos allierte? UK og US for OF, og lavere nivå OR sammen med Sverige og Danmark. Norsk ungdom snakker engelsk, man gjør utdanningen mer attraktiv med utenlandsopphold, det blir faglig tyngre. Sikkert med noen moduler i Norge - kanskje med gjester fra samme skole.
Vi har uansett et så lite forsvar i en så liten befolkning at vi må stille oss spørsmålet hvorfor vi skal ha en nasjonal Krigsskol...
[/QUOTE]
Så hvorfor heller ikke kjøpe offisersutdanning hos allierte? UK og US for OF, og lavere nivå OR sammen med Sverige og Danmark. Norsk ungdom snakker engelsk, man gjør utdanningen mer attraktiv med utenlandsopphold, det blir faglig tyngre. Sikkert med noen moduler i Norge - kanskje med gjester fra samme skole.
Vi har uansett et så lite forsvar i en så liten befolkning at vi må stille oss spørsmålet hvorfor vi skal ha en nasjonal Krigsskole.
UK og US for OF, og lavere nivå OR sammen med Sverige og Danmark.
Sandhurst, West Point, USNA i Annapolis osv. har allerede noen utenlandske studenter, enten på utveksling eller fordi landet de kommer fra mangler egen offisersutdanning, men de har ikke kapasitet til å overta andre lands offisersutdanninger i sin helhet. Felles nordisk OF-utdanning kan være noe. Faglig utveksling, hospitering, PhD-utveksling og deltakelse på nisje-kurs hos hverandre er jo aktuel...
[/QUOTE]
Tradisjonelt var BS og spesielt USK (senere UB) først og fremst for å skaffe befal og offiserer til mobiliseringsforsvaret. Det var selvfølgelig også første steg i utdannelsen av yrkesoffiserer, men dimensjoneringen var for mobiliseringsforsvaret.
I vår tid hvor Norges største problem er mangel på arbeidskraft (helsevesenet kan lett sluke alle, enten som ansatte eller som pasienter) og konkurransen om unge talentfulle mennesker er enorm, er jeg overbevist om at den eneste måten å få tilstrekke...
Støtter de som taler for at ettårig Krigsskole kak fungere for enkelte, spesielt de som har master.
Og det er enkeltmennesker som er langt foran andre på sin alder, Fredrik B. Stephansen på 19 år, fullførte nylig mastergraden sin.
Det ville vært helt molbo å trykke han igjennom gammel modell på 5 år for å gjøre han skikket til troppsjef. Altså to-årig befalskole og tre år på krigsskol...
Men hva er egentlig problemet i dag? Jeg spør fordi jeg sluttet i forsvaret før OR/OF skillet og bare har snappet opp litt her og der om hvordan tingenes tilstand er. Det virker som at ting ble progressivt dårligere etter at tilgangen på OF’r som konverterte til OR stoppet opp. Budsjetter og «pendling» er faktorer i det store bildet, men er mat nok for en egen diskusjon.
Er OF’ene blitt dårligere fordi de lener seg på svake/unge OR’r, og vice versa? ...
Der møter de korporaler som troppsersjant og visekorporaler som lagfører.
Der hvor man tenkte at troppsersjantene skulle være drevne soldater på rundt 30 år, ser man at kompanisersjantene i ofte er under 35 år.
Det er mye midlertidig, fra lagfører til kompaniserjant, det er mye vakanser og mye midlertidige beordringer.
Forøvrig kan man lese tilsvarende informasjon fra Hærens Personelplan 1999-2001, men nå med OMT og URE i tillegg. ...
Stratagem: Norsk offisersutdannings vei mot middelmådighet
Kommentér