Kort historikk: Frem til ca 1995 hadde Hæren en rekke regimenter som sørget for å sette opp avdelinger til krigsstrukturen. Med materiell anskaffet av Hærens forsyningskommando (HFK) sørget de blant annet for å rulleføre og disponere personell slik at avdelingene kunne mobiliseres og benyttes. De oppsettende regimentene var spesialiserte etter våpengren/troppeart, som f eks infanteriregiment og dragonregiment, og den største våpengrenen, infanteriet, hadde flest regimenter. Over regimentene sto våpeninspektørene (infanteriinspektøren, kavaleriinspektøren,...) med sine våpenskoler, som hadde et ansvar for å utdanne personell, utarbeide reglementer og mye annet. Over alle disse sto Generalinspektøren for Hæren (GIH) som skulle sørge for at Hæren fungerte etter intensjonene, og at de avdelingene som ble stilt til rådighet for operative sjefer var slik de skulle. På denne tiden hadde Hæren rundt 160 000 soldater, de aller fleste reservister.

I tillegg til alle praktiske oppgaver hadde regimentene også en viktig oppgave som SNL beskriver slik: I dag er denne siste oppgaven til dels ivaretatt ved at en del av de stående avdelingene oppbevarer de gamle regimentenes faner og standarter.

Så fordunstet mesteparten av Hæren, og ti år senere sto vi igjen med en stort sett stående struktur sentrert rundt én brigade. Det var ikke behov for regimentene lengre, og selv om noen av dem en stund besto som territorielle regimenter, ble også deres oppgaver overtatt av HV. De gamle oppsettende regimentenes oppgaver innen personellforvaltning ble tatt over av FPVS, og anskaffelser av materiell og forsyninger ble sentralisert til FMA og FLO. Gitt de overordnete politiske føringene var alt dette sikkert fornuftig (selv om det er lov å være uenig i disse føringene).

Men nå skal Hæren smått om senn økes fra én til tre brigader. Vi ser allerede i dag at man sliter med å utdanne personell til dagens struktur. Det fantes en ide om at brigaden og de forskjellige bataljonene skulle være operative og gripbare med trente mannskaper som kunne sendes ut på kort varsel. Da måtte utdanning overlates til Hærens våpenskole (HVS) og dens underavdelinger, blant annet Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning (HSRF), samt Forsvarets høgskole (FHS). Det har man ikke lyktes med, og de stående bataljonene må fortsatt sjonglere med å gjennomføre rekruttutdanning av personell samtidig som de roterer til operasjoner eller øvelser. Dette reduserer den operative evnen, og vil ikke bli bedre når man skal utdanne en stor mengde personell til å fylle en mobiliseringsbrigade, Brig S, og en Finnmarksbrigade som i hvert fall delvis vil måtte bli basert på reservister. Hvor mange nye årsverk vil man måtte tilføre FPVS for å rulleføre disse, til FMA og FLO for å anskaffe materiell og forsyninger, og til Hærstaben for å koordinere alt dette?

Jeg tror det er på tid å ta en pause og kanskje ta ett steg tilbake når det gjelder sentraliseringen. Ikke ved å gjeninnføre den store administrative overbygningen som måtte til for å håndtere en styrke tjue ganger større enn dagens, men finne et fornuftig nivå som tar hensyn til den strukturen vi vil få de neste årene.

For ikke å rive for mye opp i organisasjonen, kan man ta utgangspunkt i deler av HVS. Her finner vi allerede våpenvise underavdelinger som artilleriskolen, manøverskolen, sambandsskolen, ingeniørskolen osv. Disse ledes av fagsjefer for disse respektive våpengrenene. Rollen til fagsjefene minner om rollen til de gamle våpeninspektørene, men vi kunne også gjøre disse til regimentssjefer for hvert sitt oppsettende regiment (gradsnivået passer også godt). Det er mulig at manøver blir så stort at det bør splittes i to (man kunne til og med kalt dem "infanteri" og "kavaleri"! 😎).

Hvilke oppgaver skulle så disse regimentene håndtere?

• Rollen som fagmyndighet har fagsjefene allerede, og dette innebærer blant annet å utarbeide retningslinjer, prosedyrer og reglementer innenfor sine fagområder. Det må de fortsette med.
• Så tror jeg ikke sentralisering av all rekruttutdanning til HSRF på Terningmoen vil lykkes. Som nevnt over fungerer det ikke i dag, selv om det var det uttalte ambisjonsnivået. Skal man splitte utdanningen opp, kan man like gjerne gjøre det våpengrenvis og da gjenopplive noen av de garnisonene som nå er nedlagt, dersom det ikke blir for dyrt. Klarer man likevel å få nok EBA på plass på Terningmoen, får man prøve å samle alt der, men jeg har mine tvil.
• Jeg vet ikke nøyaktig hvordan samspillet mellom Hæren og FPVS foregår i dag når det gjelder forvaltning av personell, men med et mye større volum ser jeg også for meg en rolle for regimentene her. Kanskje så enkelt som at rullefører ved hvert regiment får adgang til de systemene FPVS benytter og da får ansvar for 'sine' folk i rullene.
• Og til slutt kunne de være tradisjonsbærere.