Kort historikk: Frem til ca 1995 hadde Hæren en rekke regimenter som sørget for å sette opp avdelinger til krigsstrukturen. Med materiell anskaffet av Hærens forsyningskommando (HFK) sørget de blant annet for å rulleføre og disponere personell slik at avdelingene kunne mobiliseres og benyttes. De oppsettende regimentene var spesialiserte etter våpengren/troppeart, som f eks infanteriregiment og dragonregiment, og den største våpengrenen, infanteriet, hadde flest regimenter. Over regimentene sto ...
[/QUOTE]
Alt var ikke bedre før, og som du nevner var noe av den orgen for tung. Men noe kunne man helt sikkert gjenbrukt for å få fart på å bygge opp mobiliserbare enheter.
Raskeste vei er vel da å sette seg ned med oversikt og innsikt i gammel org med roller, så skrelle det ned til det en må ha i første steg. Fremfor å finne opp....
Et relevant følgespørsmål vil jo være hvordan man tenker kadre-organisasjonen for disse regimentene skulle ha tilhørighet i hverdagen? Eller er det tiltenkt at hele orgen er reservister?...
I de gamle infanteriregimentene var det foruten regimentssjefen (som i krig var forsvarsdistriktssjef) kun NK regiment som hadde samme jobb i krig som i fred, som brigadesjef. F.eks. bataljonssjefer var yrkesoffiserer som hadde annen ikke-krigsensesiell stilling i fred ( noen i regimentet, andre helt andre stillinger). Det var ikke uvanlig at bataljonssjefen var majorer i fred med mobiliseringsgrad oberstløytnant. Fra kompanisjefsnivå og nedover var de fleste reserveoffiserer, med noen få yrkes....
I moderne utgave kan man f eks tenke seg at regimentssjefen i fredstid var fagsjef ved HVS, og noen andre nøkkelpersoner i regimentsstaben også var yrkesoffiserer/-befal ved HVS eller andre steder. Ved mobilisering måtte man fylle inn noen i deres roller, men der har man mer tid på seg.
To nøkkelroller som ville måtte fungere både i fred og krig er rullefører og intendant. Rullefører ansvarlig for personell og intendant for materiell. Førstnevnte vil jobbe tett mot FPVS, sistnevnte mot FLO.
I moderne utgave kan man f eks tenke seg at regimentssjefen i fredstid var fagsjef ved HVS, og noen andre nøkkelpersoner i regimentsstaben også var yrkesoffiserer/-befal ved HVS eller andre steder. Ved mobilisering måtte man fylle inn noen i deres roller, men der har man mer tid på seg.
To nøkkelroller som ville måtte fungere både i fred og krig er rullefører og intendant. Rullefører ansvarlig for personell og intendant for materiell. Førstnevnte vil jobbe tett mot FP...
Jo, jeg mener ikke at fagsjefene ikke trengs i krig, jeg mener bare at vedkommende kan være dobbelthattet i fredstid. Muligens også i krig, da det å utdanne og fylle på med folk til avdelingene vil være en sentral del av jobben uansett hvilken hatt han har på seg....
I luftvern var det inntil mobforsvaret ble lagt ned akkurat slik Rittmester sier: at man hadde dobbelthatter.
Jeg tenker at jo, man må utdanne folk i krig også, men de beste lærerne vil jo fort være dem som har vært i strid. Jeg mener tyskerne gjorde seg noen tanker rundt det unde 2vk og de roterte befal fra stridende avdelinger til utdanningsavdelinger for å gi folk litt pause fra fronten.
om akkurat fagsjefene burde ha to roller er jeg usikker på, men rotasjon fra front med fersk kunnskap kje...
Kommentér