Satser på at dette foreløpig er del av den tautrekkingen som fortsatt pågår. For blir dette realiteten så er det nok et kriseår i rekken av mange. Slitasjen som det snakkes høyt om på miljøer i Hæren vil bare øke, investeringen i fregatter vil se helt håpløs ut på kort sikt og ikke minst vil diskusjonen om MTBene og F-styrken i HV blusse opp igjen. Vi nærmer oss nivået for beredskap som satte oss i så dårlig stand til å forsvare landet i 1940. Forskjellen er vel at utstyret er mer oppdatert, dog usikker på om evnen til å utnytte det er der grunnet manglende trening.
"You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"
Vi nærmer oss nivået for beredskap som satte oss i så dårlig stand til å forsvare landet i 1940. .
Er ikke nivået lavere i dag enn i 1940?. Greit nok at Forsvaret i dag er bedre trent og er mye bedre utstyrt enn Forsvaret i 1940. Men antallet soldater er vel betydelig mindre enn det vi hadde i 1940?
Vurder og gjør mesteparten av GSVs oppdrag med vervede (eller kanskje sivile?), kan bli billigere, selv isolert for forsvaret. Dette selv om "nyttegraden" er 50 % for grensevakten, mens den i vpl. manøveravdelinger er 25 %(?).
GSV prøvde seg vel ett år eller noe med vervede/grenaderer som patruljemedlemmer i enkelte lag. Pågangen var stor og det var mange interesserte som ville dette, trolig mest fordi at man som grenader der oppe tjente noe slikt som 750.000kr i året pga. vakt og feltdøgn som har sine satser for ansatte - jeg har også hørt om lavere befal, type sersjant/fenriker, som har stått på og tjent over millionen i året på GSV av samme grunn... Nå om dagen er ihvertfall ordningen med vervede i grensepatruljene av ganske så forståelige grunner avskaffet grunnet økonomiske årsaker.
Jeg tør ikke tenke på hvor mye det hadde kostet å opprettholde GSV hadde dette vært en helprofesjonell avdeling med dagens regler og satser ift. overtid, feltdøgn og øvelser, der man har X-antall patruljer og annet personell der hver mann hadde kostet oppunder èn million kroner i året bare i lønn for å ha holdt der oppe, så har man all vanlig upkeep i tillegg da slik som mat, ammunisjon + annet i treningssammenheng, kost og losji, etc.
Nå er det blitt noen år siden jeg var ved GSV, og ja grenaderene tjente ekstremt godt. Et slikt lønnsnivå tviler jeg på at er nødvendig for å få tilstrekkelig mange av tilstrekkelig kvalitet til å være der, men det er en sak for seg.
Det fredstidsoppdraget vi, dvs. garnisonen som en helhet, utførte, bør kunne utføres av, jeg gjetter, omtrent 150 stykker, rett nok med noen ekstra sensorer og et helikopter. Jeg gjetter at garnisonen gjennomsnittlig har inne 800 mann, og det må koste mye. Selv ikke da jeg var der, klarte jeg å se hvorfor så mange skulle være der.
Hvis du begynner å blande inne rekrutteringsgrunnlag for HV eller GSVs rolle i en krig, vel da er det andre boller. Det lyste nærmest Schengen ut av øynene våre ihvertfall.
Det sagt, andre deler av hæren kommer nok mye høyere på "about the same bang for less buck"-lista.
I den finske modellen er det innenriksministeriet og ikke forsvar som har ansvar for dette. I samme organisasjon er kystvakt og sjøredning. Så det finns ulike veier til målet.
Nå er det blitt noen år siden jeg var ved GSV, og ja grenaderene tjente ekstremt godt. Et slikt lønnsnivå tviler jeg på at er nødvendig for å få tilstrekkelig mange av tilstrekkelig kvalitet til å være der, men det er en sak for seg.
Antar det hadde blitt særdeles upopulert om en tenkt grenader ved GSV skulle tjene mindre pr. feltdøgn der enn andre steder, bare fordi han ellers hadde tjent "for mye".
Opprinnelig skrevet av Vannglass
Det fredstidsoppdraget vi, dvs. garnisonen som en helhet, utførte, bør kunne utføres av, jeg gjetter, omtrent 150 stykker, rett nok med noen ekstra sensorer og et helikopter. Jeg gjetter at garnisonen gjennomsnittlig har inne 800 mann, og det må koste mye. Selv ikke da jeg var der, klarte jeg å se hvorfor så mange skulle være der.
Nuvel, nuvel. Merk deg at vi nå en gang har sikkert 60 % av mannskapet og vel så det inne i leir i GAKP og til utdanning av de vernepliktige - inkludert soldatene som blir utdannet til grensejegere. Man bør også ha et visst antall soldater på grensa for i det hele tatt å kunne bemanne de seks grensestasjonene med tilhørende poster langs grensa - med mindre man satser tungt på passive sikringstiltak eller elektronisk overvåkning i form av kamera/radar. Og radar er en kapasitet med begrensninger - som jeg kanskje ikke bør gå inn på på åpent nett.
Nyttegrad for GSV er korrekt nok 50 % per kontigent, med to kontigenter per år. Dette gir 100 % dekning - med en viss overgangstid før nygutta har "vært der og gjort det" og er skikkelig godt kjent i teigen - mot f.eks. PBn eller 2. Bn, som regnes for å faktisk være operative de siste 3 månedene av året sitt - altså 25 %.
Dette med å overlate grensevaktholdet til andre enn Forsvaret har jeg hørt om før. Hadde blant annet en diskusjon med en grensekontrollør en gang i tiden (eller var han politi, mon tro? Samma det...), som mente at Politiet burde overta dette, da det i stor grad dreier seg om brudd på grenselovgivningen - altså politiarbeid. Økonomien i å ansette nok politifolk, la dem jobbe de timene - med tilhørende overtid og så videre - som må til og gi dem utdanning innen de militære grenene som skjulte OP-er og så videre var noe han ikke hadde tenkt på. Han foreslo dog å la Forsvaret ta seg av suverenitetshevdelsen og alt det "militære". Som betyr at man får dobbelt opp og ingen ressurssparing overhodet.
Jeg hadde sivilt grenseoppsyn i tankene ja, noe som gjør at man slipper unna primadonnalønningene i militæret . Den patruljeringen vi drev med lå godt innenfor schengenkravet. Videre, jeg tviler på at det trengs seks grensestasjoner for å ha tilstrekkelig reaksjonstid på hele grensa. Med gjennomsnittlig tjenestetid på 5+ år i grenseoppsynet, så blir det årlige utdanningsbehovet meget lite. Man trenger ikke akkurat ha gått PHS for å gå med schæfer langs grensa eller kjøre sekshjuling eller skuter.
Uansett, tror det er enklere å hente penger andre steder.
Suverenitetshevdelse kan grenseoppsynet ta seg av. Rett nok satt litt på spissen, men et sivilt grenseoppsyn vil vel ha omtrent like stor kampnytte som vi hadde. Lenge siden det var TOW og BK på GSV.
Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke helt se at det lønner seg å legge ned GSV. For å få nok folk til å jobbe der må man antakelig tilby noe ala offshorerotasjoner og lønn, siden jeg tviler sterkt på at det finnes nok arbeidskraft lokalt til å fylle alle stillingene. Da vil de 200 milionene man bruker på GSV i dag forsvinne fort...
Politikere er flinke til å ikke lyve direkte, bare unnlate å si hele sannheten, så vi kan jo se på hva som ikke ble sagt her:
"Ingen våpengreiner får mindre penger neste år." - Her antar jeg at enten journalist eller vår kjære statsråd har blandet begrepene våpengren og forsvarsgren. Sistnevnte er Hær, Luftforsvar og Sjøforsvar, og jeg antar det er det som menes. Man kan argumentere for at HV er en forsvarsgren, men den regnes offisielt ikke som det. Fellesinstitusjoner som E-tjenesten, FLO, INI etc er ikke forsvarsgrener, men utgjør betydelige deler av Forsvaret. Min tolkning: Bevilgninger til Hær, Luft og Sjø opprettholdes som i år, øvrige deler av Forsvaret får mindre.
Videre: Det at Hær/Sjø/Luft får like mye penger som i fjor betyr ikke at pengene er like mye verdt. Vi har både generell inflasjon, og det at militært materiell øker mer i pris på grunn av økt kompleksitet. Sier FMIN noe om en slik justering? Nei. Altså mindre kjøpekraft, men hun har sine ord i behold om at de får like mye penger som i år...
Og til slutt: Som en del av langtidsplanen ble det sagt "Regjeringen vil derfor trappe opp
forsvarsbevilgningene betydelig, med 800 millioner kroner." Med små skrift kom det frem at disse pengene ikke skulle gis umiddelbart, men over tid frem til 2012. Vi har vel ikke sett så mye til disse pengene hittil, men de som vil kan jo tro at de plutselig kommer som et gavedryss til neste års budsjett... I år kommer de i hvert fall ikke.
Større utstyrsanskaffelser står heller ikke i budsjettet til den enkelte forsvarsgren, men under et eget felles kapittel "Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg". Budsjettet for den enkelte forsvarsgren er til drift.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Ja, flotte ord, godt å høre, men tror det likevel ikke før jeg ser det.
"Ikke sett" til nå iallefall. Når vår eminente FMIN nå sier "ingen kutt i forsvarsbudsjettet" så menes det vel strengt talt, "ingen flere kutt på det lille vi har"?
Jeg mener om vi da får like mye(lite) penger som i fjor, så må dette kanskje ses opp mot at HV-016, og spesialkapasitetene i garden legges ned?
Vil ikke det da si at vi i realiteten faktisk får mindre penger enn i på fjorårets budsjett?
Tviler på at de pengene som er spart på nedleggelsen av disse kommer andre avdelinger/grener til nytte.
Tar høyde for at denne problemstillingen er litt i tynneste laget da jeg ikke har mye peiling på hva disse to kapasitetene faktisk koster å ha i drift.
Garden hadde ett eskortekompani og hadde også lenge ett kompani fokusert på SIBO - det siste tror jeg falt bort for en stund siden, men jeg tror eskortekapasiteten har blitt ivaretatt i alle fall delvis.
Hm, var borti "jegerne" til Garden på Rena -99. De fikk et ublidt møte med TMBN gitt.
Ikke bra å sove alle mann alle i OPn når en hel tropp marsjerer på rekke inn i den.
Stridsdommerne likte visst ikke fangetjænesten.
Men den "spes"-avd til Garden har vel vært i gode hender etter det. Mener min gamle tr.sjef med fortid fra Storm og PO hadde ansvaret for dem en tid rundt midten av 00'ene.
Garden har fortsatt jeger- og eskortetropp, har vært snakk om at juli kontn ikke får noe eskortetropp men det ser fortsatt ut til at eskorte ikke blir lagt ned enda.
Mine herrer - dette er en diskusjon om et forsvarsbudsjett på over 30 milliarder (forhåpentligvis...). Vær så vennlig å ta diskusjoner på troppsnivå et annet sted.
Noe som ofte skjer i forsvarsdebatten - også her - er at man begynner å krangle om prioriteringer mellom operative kapasiteter - skal man prioritere fregatter, kampfly, HMKG, HV016, kampbataljoner etc etc.
Her finner vi en gradsoversikt fra Forsvaret, riktig nok fra 2005. Man har et pågående arbeide for å nedjustere ca 1000 stillinger i grad, så bildet i dag vil være litt, men ikke dramatisk annerledes i dag. Her finner vi altså:
Fra oberstløytnant/kommandørkaptein og opp er det tett opp mot 1000 stillinger. Dette innebærer lønns- og sosiale kostnader på ca 1 milliard i året, svært konservativt vurdert. (Tar vi med alle majorer er vi vel på nærmere 3 milliarder.) Dette er en betydelig del av et forsvarsbudsjett på drøyt 30 milliarder.
Antallet operative sjefsstillinger på disse nivåene, slik som bataljons- og brigadesjefer, skvadrons- og luftvingsjefer, fartøysjefer etc utgjør sannsynligvis godt under 10% av disse. Som nevnt i den refererte tråden skal vi selvsagt ikke utelukkende regne med sjefsstillinger - det finnes seksjonssjefer og tilsvarende i FLO, høyere operative stabsstillinger osv, men det finnes faktisk ikke noen rimelig grunn til at vi skal ha alle disse offiserene.
Bortsett fra én, selvsagt - yrkestilsatte offiserer har et stillingsvern som gjør at de er garantert å beholde jobben, så fremt de ikke blir avskjediget for svært alvorlige forhold. Siden det både er i forsvarsledelsens interesse (det er de som innehar disse stillingene) og de militære fagforeningenes interesse å ikke gjøre noe med dette, kommer intet til å skje - så fremt ikke politikerne griper inn med hård hand. Og det tør de ikke.
(Løsningen, for dem som skulle lure, er veldig enkel, og også beskrevet i andre tråder på forumet (f eks denne: viewtopic.php?f=7&t=8917). Innfør 'opp eller ut' for offiserer, slik som f eks i USA - dersom du ikke får opprykk til høyere grad etter et visst antall forsøk er du ute. Da klarer man å opprettholde den nødvendige pyramiden, og gjør det også mulig å ansette spesialistbefal/underoffiserer som ikke er bundet av denne regelen. Rasjonalet er at offiserer minimum har en bachelor-grad, som de kan benytte i konkurranse om sivile jobber, mens underoffiserer ofte har en spissere kompetanse som ikke er så lett omsettelig sivilt.)
Det ser overveldende bra ut ved første øyekast, hvor totalen er økt til over 39 milliarder kroner. Men, så ser vi:
Forsvarsbudsjettet øker med 4 318 millioner. Av denne økningen skyldes 3 448 millioner kroner en teknisk overgang fra netto- til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet og 970 millioner kroner i pris- og lønnskompensasjoner og andre tekniske endringer.
Bevilgningen til Forsvarets ordinære virksomhet øker reelt med 75 millioner kroner i 2011. Driftsbudsjettet er på 29 259 millioner kroner, og er redusert med 174 millioner kroner (-0,61 prosent). Imidlertid skyldes denne reduksjonen at det i 2010 ble det gitt særskilt tilleggsfinansiering til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor kysten av Somalia, som begge ble avsluttet i 2010. Det ordinære driftsbudsjettet er dermed reelt økt i 2011 sammenlignet med 2010. Regjeringen foreslår et totalt investeringsbudsjett på 9 990 millioner kroner, noe som gir en reell økning på 73 millioner kroner (+0,75 prosent) sammenlignet med saldert budsjett for 2010.
Altså ikke noen økning av betydning (jeg vet ikke om de med 'reell økning' mener at tallene er inflasjonsjustert eller ikke).
Hvis noen har tid til å gå dypere inn i tallene er det fint.
Dette er nøkkelformuleringen i hele proposisjonen: (Side 13)
Fordi Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010 og at større investeringer i NATO-infrastruktur er avsluttet vil likevel bevilgningen til Forsvaret totalt sett bli reelt redusert med netto 101 mill. kroner (0,26 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2010.
Sett i sammen med at Skjold og Nansen klassene nå kommer i drift for fullt er dette ikke bra.
Kommentér