Det er svært interessant å sammenligne hva USA gjorde med veteranene sine med hva f.eks. Norge gjorde. Nå var ikke alt helt rosenrødt med den amerikanske G.I. Bill, det mest negative var kanskje at sivile krigsseilere, mannskaper i den amerikanske handelsflåten, ikke fikk nyte go...
Til dagens om frigitte allierte fanger (de det er bilde av ser jo OK ut, de er ikke beinrangler som mange var): Også sivile nordmenn satt i japanske interneringsleirer og hadde store påkjenninger. En av mine foreldres nærmeste venner (som jeg kalte "onkel" som barn) og som også var min engelsk- og geografilærer på ungdomsskolen opplevde dette (han lever stadig, 95 år gammel, men er temmelig svekket etter at han ble enkemann tidligere i år). Hans f...
Noe som er litt verdt å tenke på fra dagens innlegg: Rittmester er ganske klar på at doktrine og teknologi henger sammen, og det er det ikke alle som er. Eksempelet fra Frankrike er spesielt verdt å legge merke til: Før 1. verdenskrig hadde franske offiserer (kanskje særlig Foch) konstruert en ekstremoffensiv militær filosofi (culte de l'offensive eller l'offensive à outrance): I enhver situasjon og under alle forhold var det kun en ting som skull...
Hadde det ikke vært for at jeg har sluttet med den slags, og er under avvenning, så kunne jeg ha funnet på å skrive om at de siste tyske soldatene overga seg i dag. Dette skjedde til alt overmål på Svalbard, der de overga seg til en norsk selfangstskute. Soldatene hadde bemannet en meteorologisk stasjon, men hadde vært uten radioforbindelse siden mai. De var kanskje også de siste tyske soldatene under våpen på norsk territorium, selv om jeg har ki...
Apropos quiz-tråden: Jeg leste akkurat ferdig Alf R Jacobsens bok om angrepet på Narvik. Som nevnt var det en svært imponerende og dristig operasjon de tyske jagerne utførte, med 27 knops fart hele veien fra Tyskland til Narvik, fullastet med alpejegere, og i full storm (eller mer). I boken står det sitert fra skipsloggene hvordan bølgene var så høye at de eskorterende slagkrysserne Scharnhorst og Gneisenau forsvant fullstendig, og at det skal ha ...
Og, sånn apropos, jeg leste et annet sted at når de samme jagerne kom frem til Ofotfjorden, satte de fart ("flank speed") og gikk med 38 knop inn mot byen. Imponerende....
de tyske destroyerne var utvilsomt veldig gode fartøyer, sterke i sjøen og kraftig bestykket, men så utrolig få når man sammenligner de allierte marinene.
de tyske destroyerne var utvilsomt veldig gode fartøyer, sterke i sjøen og kraftig bestykket, men så utrolig få når man sammenligner de allierte marinene.
Sent fra min D5803 via Tapatalk
Ja, etter begge slagene ved Narvik hadde tyskerne mistet halvparten av jagerflåten sin....
[/QUOTE]
Det kan vel faktisk argumenteres for at litt av grunnen til at Bismark gikk ned alene, var det faktum at tyskerene mistet så mange jagere i Narvik at de ikke kunne gi henne full eskorte....
Angående sjødyktighet og jagere, så var de britiske jagerne legendarisk kjente for sin sjødyktighet, da de var designet for å operere i all slags vær, over hele kloden. F.eks. i monsterværet som preget slaget om Nordkapp så skal de fire britiske/norske jagerne uten problemer ha holdt 34 knop (maks hastighet var 37) når de gikk inn for å torpedere Scharnhorst, noe de deretter utrolig nok klarte, i seg selv en utrolig bedrift i vær som var så brutal...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Bare en liten presisering der Eisenhower. Britene bygget et stort spekter av destroyer-klasser, hvorav mange (og sikkert de fleste klassene tbh) av dem definitivt var bygget for å fungere i all slags vær, overalt, mens andre igjen ikke ville egne seg spesielt godt f.eks på ishavskonvoier, f.eks Hunt-klassen, som vi kjenner med flere norske representanter.
I slaget om Nordkapp var det S-klassen som var involvert, og de var som du sier fantastis...
Ja, det har du helt rett i, og jeg ser at jeg burde presisert at jeg mente flåtejagerne. Hunt-klassen var en "escort destroyer", som navnet tilsier konstruert for konvoieskorte og i grunn nærmere hva en kan kalle en fregatt....
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Det er i all hovedsak et størrelsesbegrep, vi kategoriserer krigskip som korvetter, fregatter, destroyere og kryssere, slagskip er ikke lenger en greie.
i tillegg så blir bestykningen ofte mer allsidig jo større et skip blir, og evnen til å løse et oppdrag selvstendig over tid stiger gjerne også sammen med størrelsen på mannskapet.
Alt under korvetter er "båter", men det er en flytende grense der.
Bare sånn mens vi nå er inne på temaet; dette med kategorisering av skip(Fregatt, Jager, Krysser osv) er jo ofte en liten øvelse i gjettverk.
Jeg har vært borti folk som mener at de norske fregattene er såpass store at de egentlig burde kalles for jagere.
På samme måte som den merkelige klassen slagkryssere. Ofte hadde de, på hovedbatteriet, kaliberet til slagskip, men de hadde pansringa til en krysser. Og da kanskje en panserkrysser(i motsetnin...
du har helt rett. men i mitt hode er nansen så lett både i mannskapsstørrelse og bestykning at de faller trygt ned i fregattkategorien.
og som jeg var inne på, de større skipene er ofte ekte multirolleaktører, mens nansen er en asw-spiller med en sprek overflatekapasitet i sjøstridsmissilene sine.
Under krigen hadde vi den minste klassen sjøgående fartøyer, korvettene, som stort sett fulgte konvoier med handelsskip, og var rendyrkete anti-ubåtskip. De hadde typisk et deplasement på rundt 1000 tonn (Flower-klassen), men var ikke plagsomt sjødyktige.
Neste klasse var det som britene kalte fregatter, og amerikanerne eskortejagere. Typisk 1500 tonn (River-klassen), raskere og med bedre rekkevidd...
I Royal Navy har skillet mellom jager (destroyer) og fregatt temmelig lenge (i hvert fall fra County-klassen jagere og Leander-klassen fregatter som kom i tjeneste midt på 1960-tallet) vært at jagere har områdeluftvern som hovedoppgave og fregatter ASW som hovedoppgave, og kun har forholdsvis kortdistanse luftvernmissiler. Typisk i "forrige generasjon" var Type 42 som RN hadde 14 av (bygget 70- og 80-tallet, 2 senket i Falklandskrigen), med Sea Da...
Ordet Zerstörer/Destroyer kom av jagerens første oppgave nemlig å jakte på og ødelegge torpedobåter(Først og fremst for å beskytte hovedskipene slik som Slagskip og Slagkryssere). Senere kom oppgaven med å gjøre det samme med ubåter.
En slagkrysser er enkelt sagt et Slagskip som har kastet av seg pansring for å spare vekt, som gir økt fart(Iowa-klassen er faktisk på grensen til slagkrysser). Litt som et fotlag gjør en vurdering og løser oppdrag m...
En grei regel for å beskrive slagkryssere er ordtaket "Sterkere enn alt som er raskere, og raskere enn alt som er sterkere". Slagkrysseren var et fenomen i mellomkrigstiden, basert på erfaringer under 1. verdenskrig, der man så for seg at raske (30+ knop), tungt bevæpnede slagkryssere skulle jakte fiendtlige handelsskip på verdens syv hav, med en kombinasjon av ildkraft og hastighet som ville gjort dem særdeles vanskelige å stoppe. På denne tiden ...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Det er tvilsomt om det kunne skjedd på åpent hav i et tradisjonelt sjøslag, da TF38/58 ganske enkelt kunne brukt sin overlegne fart og latterlig overlegne luftstyrke til å holde seg på god avstand
Men, det var jo faktisk veldig nærme å skje, da Halsey stakk nordover med TF38 etter Ozawas hangarskip ved Leytebukta. Det forelå planer om å organisere fire slagskip (deriblant Iowa og søsterskipet New Jersey) og to hangarskipgrupper i en egen styrke, ...
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Det som faktisk kunne ha vært interessant å sett, var jo et slag mellom tyske og amerikanske skip.
Resultatet ville nok vært veldig avhengig av hvilke skip det var snakk om, og det var jo ikke mange Amerikanske slagskip som opererte i Atlanteren under WW II.
For øvrig hadde vel ikke Scharenhorst og Gneisnau [URL="https://en.wikipedia.org/wiki/Scharnhorst-class_battleship"]https://en.wikipedia.org/wiki/Scharnhorst-...
[/QUOTE]
Kommentér