For å oppfylle denne planen trengs det et ekstra løft på rundt 225 millioner kroner på neste års statsbudsjett. 2012 skal være det siste året i opptrappingsplanen.
Budsjettet legges frem om et par timer. Ryktene går om at forsvaret denne gang har mindre grunn til å klage, men det er vel ingen som tror dette blir fantastisk. Så får vi se hvor mye som kommer til drift, og hvor mye til investeringer. Samt hvilke føringer som ligger på lokaliseringer etc....
Vi fant dessverre ikke siden du lette etter (404-feil). Det kan være at den ikke finnes lenger, eller at lenken du fulgte ikke er korrekt.Vi er takknemlig for tips om feil.
Send gjerne en e-post til redaksjonenatdio.dep.no med beskjed om hva som ikke v...
Etter å ha skummet raskt gjennom ser det ikke ut til å være noen overraskelser; det meste videreføres som nå. Det kunne vært langt verre.
Det er bare verdt å merke seg at økningen på 3,3% ikke dekker opp for den militærtekniske fordyringen, slik at Forsvaret gradvis vil forvitre, slik Diesen har spådd. Det vil bli behov for å ta noen vanskelige valg i årene fremover, og fjerne hele kapasiteter (Nederlenderne har kvittet seg med stridsvogner, danskene har kvittet seg med ubåter, f eks).
Driftsutgifter (ikke investeringer i utstyr) er budjsettert med 5,54 milliarder, mot 5,29 milliarder i år, en økning på 4,75% eller 2,9% mer enn lønns- og prisøkning. Når det gjelder materiell til Hær (og HV, men Hærmateriell utgjør det aller meste), dvs. landsystemer, er det vanskelig å sammenligne med 2011 da "Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold" er slått sammen for alle forsvargrener. Totalt ser vi der en nedgang, fra 8,13 milliarder i 2011 til 8,06 milliarder i 2012.
Det står der:
Innenfor landsystemer er det i 2012 planlagt utbetalinger ifm. anskaffelsen av landbasert, indirekte ildstøtte (artilleri) og til pansrete kjøretøykapasiteter i Hærens mekaniserte avdelinger. For øvrig vil det fortsatt være aktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.
Det vil brukes 1,5 milliarder til landsystemer i 2012, størst her er Archer som det vil investeres 415 millioner i i 2012, som nr. 2 er oppgradering av Leo 2 til 54 millioner. Om disse to prosjektene står følgende (kostnadsrammene er totalt over prosjektets levetid, ikke i 2012):
5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse mht. beskyttelse og ildkraft enn de Leopard 1-stridsvognene som Hæren hittil har disponert, og skal erstatte et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og har vært under innfasing fra 2003. Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2013. Inntil alle leveransene i prosjektet er fullført, tillates det at et begrenset antall vogner av typen Leopard 1 fortsatt kan benyttes, som en midlertidig løsning, også i 2012.
Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 573 mill. kroner.
5439 Landbasert, indirekte ildstøtte
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av inntil 24 hjulgående, selvdrevne artilleriskyts, ammunisjonshåndteringssystemer, logistikk og en viss mengde moderne ammunisjon. De nye skytsene skal erstatte eldre og vedlikeholdskrevende materiell av typen M-109. Anskaffelsen gjennomføres i samarbeid med Sverige, og prosjektet er et viktig foregangsprosjekt i det forsterkede nordiske materiellsamarbeidet. Ett skyts er planlagt levert i 2011, og resterende skal leveres i perioden 2012–2013.
Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 947 mill. kroner.
Ellers er dette mest interessant:
Brigadesystemet videreutvikles slik at de sentrale mål for Hærens utvikling nås i 2012. Strukturen baseres på fast ansatte, vervede mannskaper og mannskaper inne til førstegangstjeneste. I tillegg er Hærens ulike aktiviteter basert på et betydelig innslag av kontraktsbefal. Utviklingen av brigadekommandoen som det høyeste taktiske kommandonivå i Hæren, videreføres. Panserbataljon og Telemark bataljon videreføres som mekaniserte bataljoner. 2. Bataljon på Skjold fortsetter utviklingen mot en lettpansret oppsetning. Hærens hurtige reaksjonsstyrker opprettholdes og videreutvikles. Grensevakten videreutvikles som en moderne, effektiv organisasjon for grenseovervåking, herunder for å bidra til å dekke de krav som stilles til Schengen-områdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen av 1949.
Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte videreutvikles på Sessvollmoen for å kunne levere felleskapasiteter innenfor operativ logistikk, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser.
Investeringer innenfor Hæren vil fortsatt primært være rettet mot moderniseringen av brigadens avdelinger, jf. kap. 1760, post 45. Prosessen for anskaffelse av Archer rørartilleri fortsetter. Samlet vil anskaffelsene bidra til å styrke Hærens evne til forflytning og egenbeskyttelse. Hæren vil fortsette videreutviklingen av logistikkbasene med vekt på fellesoperative aspekter, slik at ressursene i størst mulig grad benyttes på tvers av styrkeprodusentene.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Her er driftsutgiftene i 2012 1,109 milliarder mot 1,049 milliarder i 2011. Dette vil si en nominell økning på 5,8%, eller en reell økning på 44,6 millioner (4,25%). Man sier her at man skal få til "årlig trening" for halvparten av alle FO-områder, samt trening etter planen for 90% av I-styrken. En forbedring, men ikke godt nok. Ellers tilsvarer 44,6 millioner det det koster å ha "årlig trening" (5 dager for menige, 8 dager for befal) for 50-60 HV-områder, det er mer enn en dråpe i havet, men det er ikke enormt heller.
Ellers er følgende viktige sitater:
Heimevernet har et territorielt ansvar og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilstedeværelse i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger. Trening og øving for å løse HVs oppgaver danner grunnlaget for konsept- og organisasjonsutvikling og materiellanskaffelser.
HV kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Slik bistand omfatter i første rekke vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. HV skal ha en hurtig og utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile samfunnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.
HV vil fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i distrikter med innsatsstyrker, forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. En styrkestruktur på totalt 45 000 personell videreføres. Styrken vil bestå av inntil 5 000 i innsatsstyrkene, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken.
Generalinspektøren for Heimvernet med stab flytter til Terningmoen ila. 2011, og videreutvikles der. Ifm. flyttingen vil også en del planressurser som tidligere var lokalisert utenfor HV-staben organiseres som en del av staben på Terningmoen. Dette er en intern omorganisering i HV og innebærer ingen økning av HVs samlede planressurser. HVs skole og kompetansesenter videreføres på Dombås, og befalsutdanningen på seks måneder på Porsangmoen videreføres og videreutvikles innenfor rammer som er gitt i langtidsplanen
Trenings- og øvingsaktiviteten er for 2011 økt til 45 pst. for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette, sammen med den videre økningen av den årlige øvingsaktiviteten i 2012, danner grunnlaget for løsning av HVs primære oppgaver og bidrar til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell. Regjeringen vil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldater oppsatt i egne enheter for deltakelse i forsvarsgrenenes styrkebidrag til operasjoner i utlandet.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Piratene i Adénbukta risikerer å havne i norske fengsler - i Somalia: Regjeringen bidrar aktivt til å styrke justissektoren i land i Øst-Afrika, blant annet gjennom å bygge fengsler i Somalia.
Piratene i Adénbukta risikerer å havne i norske fengsler - i Somalia: Regjeringen bidrar aktivt til å styrke justissektoren i land i Øst-Afrika, blant annet gjennom å bygge fengsler i Somalia.
Under "større utstyrsprosjekter" sto overhodet ikke P 5436 - Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy nevnt, så vidt jeg kan se. Dette er jo faktisk Hærens største materiellprosjekt, det inneholder oppgradering av eksisterende CV90, anskaffelse av en del nye, og spesielt spesialkjøretøy basert på CV90, kostnadsberegnet tidligere til 3-5 milliarder kroner. Ved siden av Archer er det kanskje det viktigste prosjektet, da det er nødvendig for å opprettholde manøverbataljoner med SPV som et hovedvåpen (ved siden av stridsvogn).
I Forsvarsbudsjettet for 2011 sto det:
I prosjektene Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy , som omfatter ombygging av eksisterende CV-90 stormpanservogner og en begrenset nyanskaffelse av samme type kjøretøy, og Pansret stridsoppklaringssystem, som omfatter en anskaffelse av oppklaringskjøretøy med ulike sensorer til manøverbataljonene i Hæren, står Forsvaret overfor en tilnærmet eneleverandørsituasjon. Ut fra hensynet til statens kommersielle interesser vil regjeringen først gjennomføre kontraktsforhandlinger, for deretter å legge frem et forslag til Stortinget om godkjenning av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingene er avsluttet.
Kontraktsforhandlinger for prosjektene pågår, men har vært mer tidkrevende og komplisert enn forutsatt. Forsvarsdepartementet planlegger nå å legge prosjektene frem for Stortinget for godkjenning i 2011.
Hva skjer med dette kjempeviktige prosjektet?
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
2.Bn har de vel prøvd å legge ned noen ganger tidligere? Husker det var mye snakk om det rundt 2000-2002 da jeg jobbet der; forsåvidt også samme tidsperiode som de la ned Brig N....
2. Bataljon på Skjold fortsetter utviklingen mot en lettpansret oppsetning.
På litt lengre sikt er spørsmålet hvordan det går med det større materiellprosjektet som skal anskaffe "lettpansrede kjøretøy" til 2.Bn når de som de nå har (SISU og M113) om ikke så alt for mange år må utrangeres. Dette er prosjekt P 5027 Middels lett kamp- og støttekjøretøy. Det siste jeg så om dette prosjektet er at man tidligst ser for seg inngåelse av kontrakt i 2017. Men fra ca. 2017 og flere år fremover vil investeringsbudsjettene sannsynligvis bli spist opp av F-35, så da ser det skummelt ut. Og skal vi følge Diesens filosofi (hvis vi tror en avdeling/kapasitet vil måtte legges ned en gang i fremtiden fordi vi da ikke vil ha råd til å fornye utstyret til den, bør den legges ned straks, pengene som brukes til drift bør kanaliseres til noe annet og nåværende utstyr bør skrapes uansett hvor stor fortsatt bruksverdi det har), ligger 2.Bn tynt an.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Faremo nevnte noe om at nedskjæringer i forsvarsbudsjettene til våre allierte vil måtte få konsekvenser for Norge.
Den logiske konsekvensen av dette må da være at vi må styrke vårt eget forsvar.
Jeg synes kanskje at regjeringen har fått en LITT mindre skråsikker tone når det gjelder vår framtidige sikkerhet.For noen år siden ble jo alt malt rosenrødt.
På litt lengre sikt er spørsmålet hvordan det går med det større materiellprosjektet som skal anskaffe "lettpansrede kjøretøy" til 2.Bn når de som de nå har (SISU og M113) om ikke så alt for mange år må utrangeres. Dette er prosjekt P 5027 Middels lett kamp- og støttekjøretøy. Det siste jeg så om dette prosjektet er at man tidligst ser for seg inngåelse av kontrakt i 2017. Men fra ca. 2017 og flere år fremover vil investeringsbudsjettene sannsynligvis bli spist opp av F-35, så da ser det skummelt ut. Og skal vi følge Diesens filosofi (hvis vi tror en avdeling/kapasitet vil måtte legges ned en gang i fremtiden fordi vi da ikke vil ha råd til å fornye utstyret til den, bør den legges ned straks, pengene som brukes til drift bør kanaliseres til noe annet og nåværende utstyr bør skrapes uansett hvor stor fortsatt bruksverdi det har), ligger 2.Bn tynt an.
Det er ikke bare 2. Bataljon som etter hvert må erstatte sine M113 og SISU, og derfor tror jeg at P 5027 vil eksistere i en eller annen form i framtiden. Når det er sagt kan økonomiske hensyn føre til en reduksjon i antall vogner noe som selvfølgelig kan ramme 2. Bn.
Ellers blir jo P 5029 Pansrede hjul-/støttekjøretøy fortsatt nevnt i budsjettet. Mener å huske at man har testet ut kjøretøy som kunne være egnet som en SISU erstatning for 2. Bn (f.eks. Patria AMV).
Han er skeptisk til om oppstillingen av budsjettet sier noe om hvilken forsvarsevne vi faktisk får.
Mest tankevekkende er hans beskrivelse av de operative kapasitetene, f eks kun én fregatt operativ til enhver tid.
Under "større utstyrsprosjekter" sto overhodet ikke P 5436 - Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy nevnt, så vidt jeg kan se. Dette er jo faktisk Hærens største materiellprosjekt, det inneholder oppgradering av eksisterende CV90, anskaffelse av en del nye, og spesielt spesialkjøretøy basert på CV90, kostnadsberegnet tidligere til 3-5 milliarder kroner. Ved siden av Archer er det kanskje det viktigste prosjektet, da det er nødvendig for å opprettholde manøverbataljoner med SPV som et hovedvåpen (ved siden av stridsvogn).
Vi fant dessverre ikke siden du lette etter (404-feil). Det kan være at den ikke finnes lenger, eller at lenken du fulgte ikke er korrekt.Vi er takknemlig for tips om feil.
Send gjerne en e-post til redaksjonenatdio.dep.no med beskjed om hva som ikke v...
I kap. 1760, post 45 står det
Innenfor landsystemer er det i 2012 planlagt utbetalinger ifm. anskaffelsen av landbasert, indirekte ildstøtte (artilleri) og til pansrete kjøretøykapasiteter i Hærens mekaniserte avdelinger.
I tabell 4.13 finner vi Landsystemer 1,513 mrd i 2012, mens vi ved å summere prosjekt 5026, 5060 og 5439 kommer til litt i underkant av 500 mill. Altså virker det som det er 1 mrd til overs her... Kan det være her midlene til Prosjekt Middelstungt enhetlig panserkjøretøy ligger inne?
Prosjektet skulle iflg budsjettproposisjonen for 2011 legges frem for Stortinget i løpet av dette året. Det har så vidt jeg vet ikke skjedd, i hvert fall ikke så langt i år.
I'm inclined to think that a military background wouldn't hurt anyone
Med tanke på at FSJs fagmilitære råd snart slippes så kan det etter hvert være en ide å splitte ut en diskusjon om budsjett og veien mot en ny langtidsmelding i en egen tråd. Jeg tror i alle fall det vil være mye i denne prosessen som bør diskuteres i detalj.
For eksempel, nå går vi etter alle solemerker mot en anbefaling om nedleggelse av 2. Bataljon (igjen). Jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor vi, med det største forsvarsbudsjettet i Norden ikke skal kunne drifte mer enn 2 stående "manøverbataljoner" når danskene, med to tredjedeler av det norske budsjettet har 6 (3 stående, 3 på kontrakt) og svenskene, med nesten det samme budsjettet har 7 eller 8 (igjen med en blanding av stående og kontraktspersonell.)
Er det noen som har en formening om hva som ligger bak en slik tankegang?
Med tanke på at FSJs fagmilitære råd snart slippes så kan det etter hvert være en ide å splitte ut en diskusjon om budsjett og veien mot en ny langtidsmelding i en egen tråd. Jeg tror i alle fall det vil være mye i denne prosessen som bør diskuteres i detalj.
Tidligere direktør ved FFI, Nils Holme, er ikke enig i at Forsvaret er en vinner i budsjettet. Tvert i mot:
Problemet er at bevilgningene ikke dekker utgiftene for at Forsvarets avdelinger, fartøyer og fly skal ha en rimelig tilgjengelighet for oppdrag, og utholdenhet i oppdragene. Og videre, at denne underfinansieringen vil forsterkes i de kommende årene fordi langtidsplanen medfører økede utgifter uten tilsvarende økninger i bevilgningene.
Kommentér