Oppfatter jeg det riktig som at amputasjonen og skadene i ansikt og arm ikke blør særlig mye før ut i filmen? F.eks. når de setter på første turnikeen så ser det ikke ut som et skoleeksempel av store pågående blødninger. Mener å ha hørt noe om at årer blir trekt sammen, kan dette være et eksempel på det eller tar jeg helt feil?

Ellers hadde det vært spennende å se noen som kan sanitetfaget sitt komme med en "analyse" av hva som gjøres, om det gjøres riktig og eventuelt hvorfor.

Dette var sterke saker ja.. Veldig lærerik for min del. Skal finstudere litt og se på behandlingen..

Heavy og reellt ja. Fikk ikke med meg at de gav pasienten infusjon/smertestillende. (Måtte se den uten lyd og litt på vakt her pga barn i nærleiken)

Beklager...ble dobbelpost...vennligst slett denne

Heavy og reellt ja. Fikk ikke med meg at de gav pasienten infusjon/smertestillende. Sanitet er ikke min sterke side men trodde det var høyt prioritert. Men mulig jeg ikke fikk med meg alt.(Måtte se den uten lyd og litt på vakt her pga barn i nærleiken)

Kort oppsummert så vil jeg påstå at de gjør mye riktig sanitetsmessig. Vanskelig å si noe om stridsteknikken da man kun har innsikt i det som skjer på skadestedet. Eneste jeg kanskje ville gjort annerledes var å flytte pas bort fra eksplosjonsstedet.

Dette er en mer reell behandling enn det man lærer på kurs, hvor man SKAL følge drillen slavisk. Fordelen med å lære seg drillen slavisk er nettopp i slike situasjoner, hvor man raskt ser hva man ikke trenger å gjøre.

Noen momenter:

-De etablerer raskt at pas er bevisst og puster
-Turnike på synlig amputasjon
-Deretter begynner de å sjekke kroppen etter flere skader
-Funn av stygt sår på arm -> turnike
-Bandasjerer arm og ben
-Skader i ansiktet ser stygge ut, men er ikke livstruende. I mine øyne riktig å ignorere innledningsvis
-Flere førstehjelpere bidrar, enklere å holde fokus på færre områder -> sees spes godt ifm beredskap på cricotyrotomi -> en person overvåker respirasjon -> pas viser tydelig tegn til pustevansker (lyder)
-Rett vurdering å avvente med IV til pas er sikret på båren -> pas puster og er bevisst -> ikke akutt behov for væske -> venetilgang ble dog etablert etterhvert.
-Det jobbes parallelt med å få på plass MEDEVAC -> 9 liner meldes hurtig, pluss info om behandling gjort

Utfordringer:
-Infeksjonsfare -> fikses forhåpentligvis på sykehus - mye forurensning i sårene (som og er reelt i slike settinger)
-Indre skader som følge av trykk -> må sjekkes på sykehus

Kanskje viktigst av alt, de beholder roen.

Dette viser også godt hvor vanskelig det kan være å jobbe med en urolig og redd pasient. Det høres kanskje brutalt ut når soldatene roper NO! flere ganger når pasienten prøver å røre seg, men det er ment i beste hensikt.

@essal:

Enig i at det ikke blør mye, men det kan skyldes sammentrekninger og vasokonstriksjon, spesielt av arteriene i benet. Dette er dog en midlertidig selvforsvarsmekanisme i kroppen, så man må nytte turnike.

Enig i momentene du lister opp AGR. Jeg vet ikke helt hva medic i lag/tropp har av medikamenter men jeg vil anta at de har smertestillende/sedativa. Ett medikament som er ganske unikt og som kan brukes både som sm.stillende og evt sederende avhenging av dosering er ketalar (ketamine). Det gir ikke blodtrykksfall eller demper respirasjine slikt et opiat gjør.
Den skadde er jo til tider noe motorisk urolig og kunne med fordel blitt sedert. (motrisk uro kan også være et tegn på begynnende sirkulasjonssvikt)
En tanke er jo at man må være obs på hypotermi hos den skadde. Hypotermi kompliserer slike skader og kan gi vanskligheter lengre ut i helingsforløpet.
Jeg hadde ikke vært komfortabel med å ha en slik ansiktsskade uten å fått sikret luftveiene. Pasienten kan ha splinter som kutter blodårer som gir blødninger som igjen aspirerer ned i lunger. I tillegg kan det komme ødemer/hevelser i øvre luftveier.
Undersøkelses drillen er alfa og omega og den bør sitte i ryggmargen. Den hjelper med å få avdekket alle skader samt at man får gjort tilltak ved funn iht ABCDE (CBADE)
Venekanyle x fler er greit å få etablert men som nevnt, denne mannen trenger ikke infusjoner som kan øke blødningstendensen..
Infeksjonsfaren er et sykehusanliggende.
Synes alt ialt at det ble gjort et godt stykke arbeid på stedet der..


9 liner =
Line 1. Location of the pick-up site.

Line 2. Radio frequency, call sign, and suffix.

Line 3. Number of patients by precedence:
A - Urgent
B - Urgent Surgical
C - Priority
D - Routine
E - Convenience

Line 4. Special equipment required:
A - None
B - Hoist
C - Extraction equipment
D - Ventilator

Line 5. Number of patients:
A - Litter
B - Ambulatory

Line 6. Security at pick-up site:
N - No enemy troops in area
P - Possible enemy troops in area (approach with caution)
E - Enemy troops in area (approach with caution)
X - Enemy troops in area (armed escort required)
* In peacetime - number and types of wounds, injuries, and illnesses

Line 7. Method of marking pick-up site:
A - Panels
B - Pyrotechnic signal
C - Smoke signal
D - None
E - Other

Line 8. Patient nationality and status:
A - US Military
B - US Civilian
C - Non-US Military
D - Non-US Civilian
E - EPW

Line 9. NBC Contamination:
N - Nuclear
B - Biological
C - Chemical
* In peacetime - terrain description of pick-up site

Glemte å nevne at man også bør gi benzodiazepin før ketalar administreres for å forhindre "bad trip"..

Godt moment re hypotermi. Burde jo ha nevnt det. De kunne brukt et space blanket eller lignende, det vet jeg at de fleste medicer har.

Og vedrørende det du sier ang ABCDE drillen, så er jeg helt enig i at den skal sitte i ryggmargen. Poenget mitt er at man ikke trenger å fokusere så mye på f.eks A eller D hvis pasienten er bevisst, og puster. Enig eller uenig? Selvfølgelig ALDRI slutte å revurdere.

Enig ang ansiktskaden og respirasjonproblematikken, noe som vises ved at de er så og si klare til å cric'e. Jeg vet ikke hvor responsiv pas ville vært ift andre tiltak....eller cric for den saks skyld, ift å sikre luftveien, i og med at han er bevisst? Jeg gjennomførte gastroskopi for ikke lenge siden, og det var ikke spesielt fett å ha en slange nedi der....selv om jeg kunne puste.

Hva gjelder medikamenter så har vel medicer kun morfin tror jeg. Role 1 tilsvarende har ketamine.

Det du sier ang IV er meget viktig at man har i bakhodet. Overbehandling med infusjonsvæske kan som du sier øke blødningstendensen og drepe pasienten.

Finn lekasjen -> Stans lekasjen -> Ersatt volum i den hensikt å oppnå tilstrekkelig trykk -> avslutt væskebehandling når trykk er tilstrekkelig -> monitorer

Sjekket de etter indre blødninger og skader i brystregionene/ryggen? For meg virket det som de gikk fra Airways rett til Circulation. Altså hoppet over Breathing.

De sjekker bryst og rygg ja.

Ansiktsskaden og pusteproblemet - crich eller ikke... initialt så så det ut som det var noe man absolutt burde gjort. Han virket helt fjern i starten, ansiktsskade, og han hadde også en pustefrekvens som virket å ligge opp mot 30-tallet og den var anstrengt med tydelige ulyder. Og når han var så fjern så var faren for å få blod og fremmedlegmer videre nedover i luftveiene og lungene absolutt til stede. Litt senere roet pustefrekvensen seg og pusten virket å gå lettere, mindre anstrengt. Og etterhvert som han kviknet til ville han sitte opp, dette for å lette pusten sin selv. Han var da i rimelig stand til å passe egen luftvei, men når situasjonen er så uklar så er det alltid en fare for at han blir bevisstløs igjen. Å gjøre chrich senere i helikopteret er ikke nødvendigvis helt lett. Så må man da se opp mot det at så lenge han var bevisst så han ut til å passe egen luftvei. Å "rote" med en "patent" luftvei er noe jeg selv ville kviet meg for. Jeg bruker " " rundt patent - fordi det virker avhengig av hans bevissthet.

Å chriche pasienten etterhvert som han kviknet til der ville krevd noe slags form for sedasjon. Han var ikke akkurat karen du kunne snakke rolig til, sette litt lokalbedøvelse og gjøre et raskt snitt. Det ville også komplisere prosedyren for soldatene. Der ute i felten når han kom seg såpass i bevissthetsgrad og jobbet selv med å passe luftveien så ville jeg altså kviet meg for å sedere han. Man risikerer da å "miste" luftveien han selv oppretholder, og man risikerer også blodtrykksfall. Ketamin (ketalar) er nevnt for å opprettholde blodtrykk. En mulighet selvfølgelig. Men motorisk uro (at pasienten beveger seg) ved bruk av ketalar er ikke uvanlig. Og det ville vanskeliggjøre prosedyren. Noe doseavhengig, men man kan altså også sedere (gi benzodiazepiner - stesolid) pasienten på forhånd, som nevnt av andre, for å roe dette ned og evt hindre "bad trips". Men igjen, doserer du det feil så risikerer du igjen at pasienten blir "for borte" med tap av kontroll av reflekser og luftveier (og kødder du da til chrich prosedyren eller bruker lang tid "har du gjort det") - blodtapet kan vanskeliggjøre vurderingen. Evt en hodeskade ligeså. Hva proffene inne på sykehuset gjør i en mer kontrollert situasjon med alt av utstyr og optimale omgivelser er en annen sak. Den skal jeg ikke ta for meg her. Jeg snakker ut fra denne videoen fra ute i felt.

Jeg vet heller ikke kompetansen til de i helikopteret (det kan være litt ymse faktisk), jeg vet heller ikke transporttiden.

De la han flat på ryggen på båra og strappet fast. Det er viktig for å sikre transporten. Men virket uheldig i forhold til pustingen. Han så ut til å ønske å sitte oppreist. Og selv om det er mer vrient kunne det vært mer heldig å strappe han fast liggende på siden slik at han lettere kunne holde luftveien fri for blod.

Jeg synes gutta gjorde en bra jobb og greie valg - det er alltid lettere å sitte med en fasit i etterkant. Det jeg reagerte litt på var altså flatt på rygg, spent fast, og at saksa de starta med virket liten og ikke så effektiv. Brukt lang tid på å få klippet opp klærne. De brukte også noe tid på å få på tourniquettene. Dette er noe man driller, driller og driller til man kan gjøre det snabbt! Dog igjen - i en ekte situasjon- alt er straks litt vanskeligere. Pasienten beveger seg, følger ikke ordre osv... Vasokonstriksjonen (blodårene som trekker seg sammen) innledningsvis, som nevnt av andre, reduserer blødningen helt i starten heldigvis.

AGR416 - din gastroskopi ble nok preget av at man gikk inn gjennom munnen og ned i svelget og det utløser svært ubehag og sterke brekningsreflekser. Ved chrich beveger man seg lenger ned. Men det vil være skremmende og vondt å bli skjært i, og evt blødning fra kuttet som renner inn i luftrøret og nedover vil utløse hostereflekser og ubehag.

EDIT: noen tilleggstanker:
- Skadestedet, han burde nok vært fjernet noe vekk. Ser medsoldatene tråkker rundt der, han ene står til og med mer eller mindre oppi der han gikk på IED'n. Men hvilke områrder de hadde klarert og så på som "trygge" vet jeg ikke.
- IV tilgang. De var såpass mange der at man tidlig burde prøvd få til dette. Hvis sirkulasjonen senere kollapser blir det vanskelig å få den inn. Væskebehandling behøver ikke startes opp av den grunn, og her var det ingen indikasjon så lenge vi så pasienten i videoen. Han var bevisst (om enn omtåket) og defor tilstrekkelig sirkulasjon. Og de hadde kontroll på ytre blødninger. Men, indre blødninger har man ingen kontroll på, så med tanke på senere i forløpet burde man fått inn en nål.

EDIT 2: Ok, fikk ikke med meg at de fikk inn nål før transport. Så da var det ikke så gale da

- Infeksjon et sykehusanliggende ser jeg noen skrev. Jeg mener det bør være en vurdering ut fra hvor god tid man har før transporten kommer. Har man venetilgang, evt preparat som like gjerne kan settes i intramuskulært, bør man gjøre dette tidlig. Dog det må ikke stjele tid fra de mer akutte gjøremålene i drillen. På sykehus, på nyvaska rene og pene pasienter i planlagte inngrep så får de antibiotikaen gjerne halvtimen før kniven settes. Dette under rene og sterile forhold fordi man frykter infeksjon. Så da kan man tenke seg hvor mye bakterier disse i felt blir utsatt for. Men ikke alle medicer er vel oppsatt med antiobiotika.

Wannabenr 1, vet ikke om du leste mitt første innlegg, vvir jeg kommer med noen momenter, i tråden før du svarte. Det du siterte var et tillegg til, samt noen spørsmål til 84mm.

Hva gjelder cric, så vet jeg at den går inn mellom ring og skjoldbrusken. De var klare til å iverksette ved behov, men det jeg lurte på er hvor aktuelt det er all den tid han puster selv. Med lokalbedøvelse kunne det kanskje gått, som du sier. Poenget er at man ikke må være cric-happy. Han hadde tross alt mandibula på plass, kun en kraftig flenge på høyre side av ansiktet.

Så lurte jeg på hvor responsiv han f.eks hadde vært ved bruk av larynxtube, for å sikre luftveien.

Hva gjelder ketamine, så har jeg aldri brukt det, men en i teamet mitt i afgh fikk teste det på kurs i usa. Han var i hvert fall ikke særlig motorisk urolig, med forbehold om at han var uskadd selvfølgelig.

Hva gjeldet kompetansen til personellet på helikopteret; er det en MEDEVAC (noe det var) så er det medisinsk personell der.

AGR416,
motorisk uro ble nok misforstått. Mer riktig å si "spontane bevegelser", så det er ikke slik at han løper rundt eller spreller vilt på noe vis. Har forøvrig brukt Ketamin jevnlig i 10 år (ikke på meg selv ) så kjenner stoffer rimelig godt. Og så er det også et dosemoment inne her.

Det med Crich happy er jeg enig med deg i, og det var vel noe av poenget mitt i innlegget mitt også. Jeg bare ville gå igjennom litt mere av tankene man kanskje kan gjøre seg før man tar fram kniven for å skjære MEN, igjen, en ustabil pasient med luftveisproblemer/ansiktsskader, da sier ryggmargen min at er veldig godt å ta kontroll over luftveiene før transport. Denne karen kviknet jo mer underveis. Så alt må veies opp mot hverandre, men å sitte gruble slik jeg gjorde innlegget mitt over her er noe man gjør i ettertid. Der og da handler man, og jeg synes som sagt at soldatene der gjorde det godt.

Larynxtube slik jeg ser det ville krevd dypere anestesi enn et lite snitt på halsen ville gjort. Så i denne settingen slik pasienten tedde seg virket ikke det aktuellt. Men det var kanskje ikke det du mente.

Jess enig med det med Medevac. Men det er også forskjeller, dessverre. Har også vært på kurs i USA, snakket med en del der i forhold til kompetansen på Medevac helikopterpersonellet. Og det virket å være forskjellige kvalitet på de (og da mener jeg ikke bare personlige egenskaper og egnethet, men også hva de hadde vært igjennom under kursing. Dettte ifølge både instruktører og deltagere på kurset. Jeg har også selv (dessverre) en personlig erfaring med dette fra utenlandstjeneste som ikke gikk så bra. Sto i en lignende situasjon som videoen. Åkke som, snakket med flere av crewet på helikopteret etterpå, og de innrømmet at det var forskjellig på hva de faktisk kunne når man gikk inn på forskjellige momenter. Men spør en amerikansk medic f.eks, hva han kan, så ramser han opp alle prosedyrene han har krysset av for i kursoversikten sin. Når det er sagt, alle amerikanerne jeg har jobbet med har vært fantastiske fyrer. Også medicene. De har en større selvtillitt ofte enn hva kanskje vi nordmenn er vant med, men i en kritisk situasjon kan det også være greit med baller. Men fint også å kjenne sin begrensning. Men brenner det på dass så brenner det på dass.

Vel vel, mere tankelufting igjen. Har ikke postet så mye her inne før. Men leser litt fra tid til annen, også her på san-delen av forumet. Mange som virker å kunne mye her, og det er mange veier til Rom. Med det prøver jeg å si, jeg svarer med en viss ydmykhet, og setter pris på diskusjonen det leder til.

Forøvrig, et virkelig funn av en video du kom med AGR416. Og som du sier lenger opp, den viser reel situasjon der man tilpasser elementene fra drillen.

Meget bra at du bidrar, takker for at du deler kunnskap og erfaring..

Sånn til orientering må jeg svare ut i fra et "sivilt" ståsted mtp behandlingen som gis til herremannen som steppet på en ied. Cric'ing er en teknikk jeg ikke har opplæring på så dn utgår for min del (kan nødtracheastomi), men jeg lurer litt på om tidsbruk på å legge inn den(cricotyrotomi) kontra endotracheal intubering/larynxmaske som er teknikker som går relativt raskt men som fordrer sedering/narkose av pasienten. Noen som har en youtubelink til crice teknikker?

Kanskje litt OT, men: Hva slags oppfølging får en skadd ANA-soldat? Og da tenker jeg på etter akuttfasen (forutsatt at han overlever).
Dersom den skadde hadde vært en norsk soldat, ville han vel blitt mer eller mindre stabilisert før han hadde blitt evakuert til et norsk sykehus hvor han ville fått de operasjoner som er nødvendig, før opptrening/opplæring/tilpasning til evt proteser etc.
En amerikansk soldat ville muligens blitt behandlet på et amerikansk sykehus i regionen, før han hadde blitt sendt til USA for videre behandling/opptrening.
Er det Afghanistan som tar ansvaret for ANA eller har ISAF kapasiteter som blir benyttet? Dersom det er Afghanistan sitt ansvar, hva gjøres da i praksis? Gir ham etpar krykker og setter han på gata?

Jeg er ellers litt imponert over at helikopteret er på plass på under 20 min.

Begreper. Cricothyroidotomi, coniotomi, nødtracheotomi, samme ting. TracheoStomi er kirurgisk luftvei gjennom cervikal eller sternal trachea, og skal vel bare utføres av kirurger.

Tidsbruk på coniotomi kontra intubering er vel ikke så relevant, coniotomi utføres hvis intubering ikke er mulig. Er ikke sikkert gutta i videoen hadde utstyr til intubering, da blir cric løsningen. Og den utføres raskt hvis man har trening, avhengig av den anatomiske situasjonen på pas vel og merke. De var jo klar hvis behovet for luftvei skulle oppstå. Bevisstløse pasienter ligger gjerne stille så man kan utføre prosedyren

Jeg har bare prøvd på kadaver selv.

Det vil variere ut ifra hvor i AO man er. De fleste RC'er har et Role 3 sykehus.

Min erfaring fra RC N, norsk AO, er at skadde ANA og INS blir medevac'et først til Maimana, deretter til MeS og det tyske Role 3 der hvis behov. Hva som skjer etter det har jeg ikke kontroll på, men det finnes helsepersonell i ANA og sivilt i Afganistan, så jeg vil anta at personell fra ANA ihvertfall blir plassert i deres hender så fort de er stabile nok. INS blir nok overlevert til ANP når de er stabile nok.

@WannabeNo1:

Jeg så ikke på larynxtube som veldig aktuelt nei. Var bare litt sparring rundt hvilke andre tiltak man hadde for å sikre luftveien, bortsett fra cric.

Når jeg har tenkt litt mer på det, så er vel cric den løsningen som burde blitt valgt hvis nødvendig, som pasienten hadde akseptert best. Inngrepet kunne nok ha blitt gjort innledningsvis, spørsmålet er jo hvordan pas hadde reagert etter hvert som han kviknet til. I verste fall kunne man risikere at han prøvde å rive den ut....

Kanskje den letteste teknikken for å "sikre" luftveiene er ikke spesifikt nevnt, såvidt jeg kan se, og blir til dels stoppet av førstehjelperne. Hvor renner blodet når pasienten tvinges til å legge seg på ryggen? -Ned i svelget og kan kompromittere luftveiene.

Å få pasienten til å lene seg fremover, eller vippe pas over i sideleie kunne vært tilstrekkelig for å hjelpe han til å få puste godt nok. Dette gjør pasienten på eget initiativ, men blir etterhvert kraftløs og apatisk og blir liggende på rygg. IKKE GLEM SIDELEIE SOM ET VIRKEMIDDEL PÅ AIRWAYS!

Turniké kommer på noe seint, men det er vanskelig å se hva som er grunnen til det. Når en mann allerede jobber med hodet/airways er det bare for andremann som kommer til å få på en turniké så raskt som mulig.

Blottlegging av pasienten går ALT for tregt. Det ser heller ikke ut som om det er en målrettet undersøkelse. Blottlegging og bruk av saks må trenes hjemme før man deployerer. For ofte lar man være å klippe for å blottlegge for å spare uniformer. Noen ganger må man innom fretex, eller depot for å overta materiell som skal kastes, og deretter trene realistisk med tøy, blod og det som hører med.

Sikkerheten virker lite ivaretatt, både i forhold til IED-faren, og i forhold til eventuelt opportunistiske angrep..

Pasienten blir liggende eksponert alt for lenge for kulde mens de venter på MEDEVAC. FOREBYGG HYPOTERMI!

Det som er positivt i videoen er at ingen fryser, til tross for en ekstrem situasjon og groteske skader. Alt ruller og går, selv om ikke alt gjøres på en ideell måte.

Sideleie er selvfølgelig et virkemiddel, men vet ikke om jeg er enig i at man "sikrer" luftveien på den måten. Men, for å forebygge aspirasjon av blod etc ned i lungene så er jeg enig.

En mulig grunn til at turnikeen kommer på sent kan være at førstehjelper 1 og ihvertfall 2 er noe satt ut av IED'en, og trenger litt tid på å komme seg til hektene.

Ad saksen og blottlegging, så er det jo tidenes dårligste saks de bruker.....burde gått fortere ja, men den saksen er ikke noe god.

Hva gjelder ivaretagelse av sikkerhet, så er jeg forsiktig med å uttale meg om hva som skjer rundt. Jeg antar at de er et større team der, som sikrer området. Eneste jeg ville gjort var å flytte pas fra eksplosjonsstedet. Og tatt på meg hansker.

Hypotermi, enig, burde slengt på et space blanket/rescue blanket.

Alt i alt synes jeg det blir gjort bra, mtp at han var i live når helikopteret ankom etter 20 min, og hadde ganske alvorlige skader.

"Sikre" er med hermetegn av en grunn;-). Du sikrer ikke egentlig luftveiene med svelgtube eller nesekantarell heller mot aspirasjon og blokkasje. Mitt poeng er at sideleie er i slutten av drillen "Førstevurdering ved traumer", men det kan være et særdeles viktig tiltak på Airways. Er du én mann som skulle tatt deg av denne situasjonen, så vil pasienten kunne dø når han ligger på rygg, og du går videre og undersøker, selv om du skjematisk revurderer når du er ferdig å undersøke Breathing. Her er blod og løst vev/frakturdeler i svelg de mest nærliggende A-problemene, men det er også vanlig at skadde personer kaster opp. Med redusert bevissthet kan det bli fatalt, og man må hurtig legge vedkommende over i sideleie. Sedasjon og intubasjon er det beste alternativet, sideleie er det mest tilgjengelige alternativet.

Kjapp innføring i sideleie: Sjekk grundig at pasienten fremdeles puster etter at vedkommende ligger stabilt på siden, og at oppkast, blod, osv kan renne fritt ut ved hjelp av tyngdekraften. Unngå at hånden til pas, gjenstander eller lendet lager fordypning som kan samle slikt foran pas sin munn (bakside av pas hånd mot kinn. Tren på å kunne fortsette en traumeundersøkelse etter et slikt tiltak.

Selve prosedyren er rimelig rask. Har ingen videolink. Det finnes også ferdige sett med spiss og tube som du bare dytter gjennom membranen og så trekker du spissen (som en mandreng) ut, og så fikserer du med bånd som sitter fast i tuben allerede.

Så litt generelt om emnet (ikke nødvendigvis til deg 84mm):
Som andre nevner her så tenker man oftest på Chrich når ikke annet går. Men, å gjøre oral intubasjon har vist seg krever jevnlig trening - og da ikke bare på dukker, men på mennesker. For de som har fått opplæring, trent på dukker, så er feilraten fortsatt ganske høy når de gjør det første gangen på et menneske - og da under perfekte forhold med pasienten leiret riktig og under veiledning. Og utendørs, i felt, i en sånn situasjon - kan man bare gjette hvor vanskelig det vil være for en utrenet intubatør. I tillegg må du holde pasienten tilstrekkelig dypt nok i søvn/sedert helt til han er avgitt til sykehuset - hvis han da skulle kvikne til underveis. Så det krever mer kunnskaper og trening enn vanlig medicnivå. Skulle den som er i felt likevel være anestesikyndig nok til dette, så må man også være sikker på at den som tar over i evakueringskjeden også er det helt til han er inne på sykehuset. (Er pasienten bevisstløs faller jo akkurat det momentet ut, men dere skjønner tegninga).

Det har visst seg at helt vanlige soldater som kun har fått opplæring i prosedyren, tørrtrent, trent på dukker, gris --you name it, har greid å redde kolleger ute i felt ved chrichotomi. Altså, det er en teknisk lettere øvelse for å utøve uten god og jevnlig trening på mennesker slik vanlig oral intubasjon med laryngoskop krever. I tillegg, fordi man ikke beveger seg bakover i svelget og gjennom stemmebåndsspalten, så er det mindre stimulerende og ha den inne enn en oral tube når den er på plass. Obs, disse tankene er (var i hvert fall for ikke lange stunden siden) svart magi og vranglære hos FSAN. Så for husefredens skyld, hvis man har vært på kurs i utlandet og lært dette, så ikke skryt til Fsan-mafian. Skaffer deg bare trøbbel.

Et bevis på det er at jeg ble tatt fra crich-settet mitt av en (helt) nyutdanna lege i Afgh da jeg var innom camp, som hadde fått påtrykk av Fsan hjemmefra om at INGEN skulle ha det ute i felt. Selv visste hun knapt hva det var eller hva det bruktes til, men hun måtte gjøre som hun hadde fått beskjed om. At jeg hadde hatt bl.a. luftveishåndtering som en av hovedgeskjeftene mine i siste 9-10 åra hadde ingenting å si. Så ordre var ordre. Jeg leverte det fra meg selvsagt, hun var forøvrig en svært sympatisk person som satt midt i klemma bare. Deretter tuslet jeg over til Amrikken og hentet ut nye sett til meg selv og medsoldater som jeg visste hadde vært på kurs og fått opplæring

En annen ting i forhold til Crich vs oral intubasjon er at skademekanikkene på slagmarken gjør at du oftere har mer våkne pasienter, pust, resp og alt sammen, men med helt eller delevis avstengt/ødelagt øvre luftvei - fra splinter, skudd osv... En annen ting som er "artig" er at en del av de som kommer inn og er chrich'et av medic ute, og som dør umiddelbart eller er døde når de kommer inn, så er det IKKE pga feil utført prosedyre, men at prosdyren er utført for sent. At man har nølt, kviet seg eller rett og slett ikke gjenkjent situasjonen som alvorlig nok. Altså, prosedyren i seg selv var riktig utført.

Norske medicer ville jeg utstyrt med larynxtuber og crichsett. (nesekantarell/svelgtube som før). Laryngoskop og tube og til personell med lite reel trening, i felt, tror jeg ville kutta.

Å chriche er det vanskelig å få reel trening på mennesker. Og for de som gjør det på "ordentlig" så er det alså ofte "alene" ute i felt aller første gangen det skjer. En tøff beslutning å ta, og en tøff debut. Men jeg tror sjansen er større for å lykkes med det enn å fikle med laryngoskop, tube osv...

Siden dere tydeligvis er veldig fagutdannet, hva nøyaktig går en "crich" ut på?
Etter litt googling ser det ut som det er en sånn pusteblære som settes inn rett i luftrøret i underkant av adamseplet, men det er tydeligvis mange måter å stave ordet på. Så om noen klarer å forklare hva det er for oss normale hadde det vært fint for å kunne følge diskusjonen.

Må si jeg er imponert over responsen disse gutta gir. Når man legger sammen alt det som vi får se på filmen der, så er det overraskende hvor mange momenter de faktisk klarer å huske på.
Har selv vært first responder på eksplosjonsskade (dog sivilt) hvor det ikke var like mye skade til ansiktet som her, men revet leppe og kontusjoner i hele ansiktet var det. manglet noen tenner, som vi fikk fisket ut av svelget med sug. Når vi kom dit, var det load and go, og når vi kom i bilen med han, så fikk han respirasjonsproblemer. legen sedaterte og vi fikk etter litt om og men omsider ned en tynn tube. viste seg på sykehuset etterpå at pasienten hadde svulmet kraftig opp fra bronchea til drøvelen omtrent.. dette pga trykket fra smellet, fikk vi beskjed på. dette inntraff ca 20-25 minutter etter smellet. Når jeg ser denne filmen, så virker det som om det skjer noe lignende her, men mye tidligere. andre som har opplevd samme symptomer? har ikke funnet så masse om dette fenomenet noen plass, om en kan kalle det for et fenomen..
Ser også av filmen at de er sabla flinke på å holde seg til nødvendig prat, iallefall de som er nærmest. Virker som om det er mange rundtom, men likevel er alle profesjonelle.

Den skaden han har på venstre arm, var det perforering av armen som følge av grus eller lignende, eller var det trykkbølgen som tok det også? (Såg klippet på iphone, så ikke så veldig bra kvalitet der.)

--> essal
Se på linken til Biggs litt lenger opp i tråden..
Kort fortalt så gjøres det et snitt for å avdekke nedre del av strupehodet. Deretter presses det et hull i en membran sog gir tilgang inn i bronkiene. Så settes et rør inn i åpningen og inn i luftrøret. Deretter sikres tuben med en oppblåsbar ballong og tuben festes/fixeres.

På PMC kurset brukte vi tracheostomi-tuber, som denne:



Samme hadde vi i Afgh.

Vi hadde dette i tillegg til larynxtuber, som er noget "enklere" enn ET tuber, selv om jeg nok hadde fått litt puls hvis jeg skulle lagt den inn selvstendig. Personlig synes jeg cric er den enkleste luftveissikringen jeg har lært, selv om den er mer invasiv.

Har bare prøvd intubering med ET tube og laryngoskop på dukker, og det er ikke spes lett. Så jeg er enig med deg, Wannabe, tror ikke det er et gunstig verktøy i felt med mye stress osv. Har sett klipp fra akuttmottak hvor de til og med sliter med å treffe trachea.

NPA og OPA er fine verktøy, men ved slike skader som pas hadde i denne casen var det lite aktuelt.

@essal:

En cricothyrotomi er en kirurgisk luftvei, som legges i strupen, mer spesifikt at man fører en tube (se bilde) inn gjennom en membran mellom skjoldbrusken (cartilago thyroidea) og ringbrusken (cartilago cricoidea):



Man bruker en skalpell for å lage et vertikalt snitt over Adams Eplet, deretter penetrerer man membranen. Denne prosessen gjøres forsiktig. Snu så skalpellen opp ned og sett skaftet inn i åpningen for å ikke miste hullet. Finn deretter frem McGills Forceps (en bøyd arterieklemme), som man setter inn i åpningen og bruk den for å holde åpningen oppe. Fjern så skalpellen. Sett inn tuben, verifiser at man har fri luftvei. Blås deretter opp balongen (cuffen) på tuben og fikser tuben med snor/tape etc. Legg gjerne gassbind/bandasje rundt såret.

Når denne er på plass vil pasienten kunne puste gjennom tuben, eller vi kan ventilere med bag.

Indikasjoner (ikke at man SKAL, men bør vurdere/være forberedt):
Maxillaskade (skade på overkjeven)
Forbrenning i ansiktet
Kraftig blødning i munn, manglende tenner etc
Dyspne (vanskeligheter med å puste) i kombinasjon med skader over

Faremomenter (man kan jo kløne):
Man er nærme stemmebåndene
Man er "nærme" arteria carotis communis

@onkel smerte:

Skaden på v. arm kan skyldes trykket som river opp huden eller en splint som har revet opp. Vanskelig å si.

Når det gjelder trykkskader ved f.eks en eksplosjon så kan nok hevelse være et symptom som kan utvikle seg etterhvert ja, avhengig av vev som er affisert osv. Det vil også være en del varme tilknyttet en eksplosjon som man kan være uheldig å inhalere, da kan man få hevelser i svelg, pusterør osv som kan vanskeliggjøre/hindre respirasjon.

En case ganske lik denne, hvor cric ble gjennomført etterhvert: