Så det du sier her er at Hæren skal enkelt fortalt bestå av panser, artilleri og ISTAR (egentlig FAC ...)? Disse må da selvsagt ha noen logistikk og beskyttelseselementer - og spørsmålet om panser er nyttig uten infanteri er jo fremdeles der.
Bortsett fra at ISTAR blir mer sentralt og at samvirke er noe vi må bli bedre på - er det egentlig så mye nytt da?...
Jo, logistikk, samband etc er jo sentrale deler uansett organisering, men de er ikke nevnt eksplisitt her. ISTAR blir mer enn bare FAC, noen må ha ansvaret for å bygge e-bildet, f eks. Diesen ser også for seg økt innslag av EK og CNO/cyber, nettopp for å håndtere trusler fra f eks jamming som andre her har påpekt. Den nordlige stridsgruppen blir nok vesensforskjellig fra dagens 2bn og Pbn, selv om det sikkert fortsatt vil være en mektropp eller tre....
Nå har jeg ikke lest artikkelen Rittmester refererer til (er for tiden i Italia), men de militærteoretiske teoriene (Revolution in Military Affairs, Network-centric Warfare, Transformation etc.) fra 90-tallet og tidlig 2000-tall som jeg antar Diesen bygger på, gjelder også høyintenstitetskrig. Hovedideen er at ny teknologi har fullstendig revolusjonert krigføringen slik at vi stort sett må kaste all gammel kunnskap på båten og må starte helt på nytt.
Jeg må si at jeg for en stor del synes Diesens vurderinger og konklusjoner virker riktige og realistiske, og at de trekker opp linjer for hvordan en fremtidig norsk Hær bør være.
Det korresponderer temmelig dårlig med resultatene fra FFI.
Hvis man skal ta deres funn på alvor, er eneste relevante løsning å flytt tmbn til troms,
og gjøre om 2. bn til mekbn. Samt forsterke hver bn med en strvesk, art og kampluftvern.
Jo, hvis du ser litt lenger opp - tung brigade og to bataljonsstridsgrupper var de eneste to alternativene som oppfylte målsetningene deres. De vurderte ikke Diesens løsning direkte, altså to bataljonsstridsgrupper hvor en er mekanisert og en distribuert....
Jo, hvis du ser litt lenger opp - tung brigade og to bataljonsstridsgrupper var de eneste to alternativene som oppfylte målsetningene deres. De vurderte ikke Diesens løsning direkte, altså to bataljonsstridsgrupper hvor en er mekanisert og en distribuert.
Nei, det er ikke korrekt. Tung brigade som jeg anga over, klarte alle oppgaver/stridsformer.
Ren ISTAR oppsetning, klarte ingen av oppgavene.
To forsterkede bn grupper ble nedkjempet i begge defensiv...
[/QUOTE]
Nå har vel Diesen egentlig ikke konkludert med noe som helst ennå. Selv om enkelte av uttalelsene hans så langt kan få en til å tro det motsatte. Studien hans om ISTAR-basert krigføring befinner seg så vidt jeg vet fortsatt bare i en innledende fase.
Det ble i alle fall angitt sånn av "the man himself" på et seminar i Oslo militære samfund relativt nylig....
Hvis vi ser for oss et plutselig, men begrenset, russisk angrep på Norge med de styrker Russland til enhver tid har nær Norges grense, bør vi jo også se litt på hvor norske styrker bør utgangsgrupperes, dvs. hvor bør de plasseres i fredstid? Under den kalde krigen var angreps-scenarioet temmelig fast, et stort (to eller flere divisjoner) sovjetisk angrep på Nord-Norge ville måtte ha som mål en fullstendig nedkjemping av norske og allierte styrker i Nord-Norge med en okkupasjon av hele landsdelen...
Jeg er nysgjerrig, hvordan foregår disse stridssimuleringene hos FFI? Jeg spør fordi jeg aner ikke, men sagt det, det virker litt i letteste laget å stille opp to motstandere på en datamaskin og trykke på play, om det er slik det faktisk foregår....
Avstanden er også en strategisk faktor i dag Hvlt. Forutsetningen for at et slikt angrep skal lykkes er naturlig nok overraskelse. Avstanden må altså være tilstrekkelig stor til at egen hovedstyrke ikke slås ut før den rekker å reagere/samle tilstrekkelig styrke.
Det er atskillig mer komplisert enn som så MMB. Det er i praksis to lag og stridsdommere, der man kjører et spill basert på taktiske og operative valg i et gitt område. Man beregner virkninger for ulike våpen basert på tekniske spesi...
Til hvlts innlegg: Diesen har en god analyse av dette med plassering av reaksjonsstyrker, og konklusjonen er altså klokkeklar: det finnes intet sted i Norge hvor det er mulig å plassere en mekanisert styrke for å kunne reagere på trusler som kan dukke opp mange steder. Enten stasjonerer man en slik styrke et sentralt sted, eller så plasseres den på de objekter man ønsker å sikre. I det første tilfellet vil den bruke for lang tid, i det andre har vi rett og slett ikke nok styrker til å sikre et t...
Spørsmålet er om en landmilitær trussel kan dukke opp hvor som helst? Bortsett fra et raid der man uansett ikke er ute etter å holde noe territorium, men bare ødelegge en installasjon (noe som nok helst vil bli gjort med bomber eller missiler fra luften) er det spørsmål om Russland har luftlande- eller amfibiestyrker og tilstrekkelig kapasitet til f.eks. å ta Tromsøya eller lignende. Hvis det er snakk om større mekaniserte styrker er det få andre steder de kan angripe fra Russland enn enten over...
Til hvlts innlegg: Diesen har en god analyse av dette med plassering av reaksjonsstyrker, og konklusjonen er altså klokkeklar: det finnes intet sted i Norge hvor det er mulig å plassere en mekanisert styrke for å kunne reagere på trusler som kan dukke opp mange steder. Enten stasjonerer man en slik styrke et sentralt sted, eller så plasseres den på de objekter man ønsker å sikre. I det første tilfellet vil den bruke for lang tid, i det andre har vi rett og slett ikke no...
Jeg oppfatter Hvlts forslag som en stasjonering av styrker nærmere antatt operasjonsområde, og forsvar av antatt territorium og framrykkingsakse.
Ulempen med en stasjonering i Finmark er først og fremst sikkerhet for egen styrkeoppbygging i første fase.
Fordelen er selvfølgelig at man kan gå til raskt motangrep i første fase, og slå ut de ganske begrensede styrkene som vil angripe i et overraskende overfall. Det krever imidlertid en beredskap man neppe vil betale for med gjeldende trusselbild...
Et annet aspekt med stasjonering i Troms, er selvfølgelig mulighet for luftlandsetting nær den finske grensen, innmarsj over Brennfjell og avskjæring av alle egne styrker....
Avstandene Finnmark er veldig mye større enn avstandene i Georgia. At Porsangmoen skal bli slått ut plutselig ved et angrep over land før de rekker å reagere tror jeg ikke på. Avstanden til russisk territorium er 300 km, i Georgia klarte russerne i løpet av en ukes kamphandlinger aldri å rykke frem mer enn 100 km, og det meste av det var på område som alt var holdt av de Sør-Ossietiske og Abkhaziske utbryterrepublikker....
Når det gjelder Georgia er det nok riktigere å si at russerne nådde sine mål og stanset framrykkingen. Det var ikke mye organisasjon igjen i det Georgiske forsvaret.
Poenget er ikke at en stasjonering av brigaden i Finmark medfører en risiko for å bli direkte overkjørt, men at tiden for å samle egne styrker blir mer begrenset.
Husk at det planlegges for en framtidig organisering der den stående, profesjonelle hæren skal løse alle oppgaver: Grensevakt, garden, utops etc.
Da risikerer man at ...
Jeg tror det vil være politisk uakseptabelt å ikke ha en av bataljonene på Østlandet, spesielt når den skal overta rollen til HMKG. Om dette bør være Rena kan selvsagt diskuteres.
Jeg tror det er like politisk uakseptabelt å ikke ha den andre i Troms, gitt den avhengigheten spesielt Bardu og Målselv har av en tilstedeværelse. Selv om det sikkert kunne vært kjekt å ha en mindre tilstedeværelse på GP, tror jeg det er mindre realistisk.
Det mest realistiske tror jeg blir at ISTAR-gruppen får sin ...
Poenget mitt var at det ikke er beredskapsmessige hensyn som styrer. Derfor blir heller ikke
maset om profesjonelle soldater og responstid særlig troverdig.
Men jeg tror og håper at du tar feil i organiseringen. Etter mitt syn er det større sjanse for at det blir to mek. bataljonsgrupper og en lett, fleksibel 2.bn, samt at krumbanekapasiteten økes. Eventuelt en stående mek og en kadre pluss 2.bn. I så fall må du regne med at kadreavd paradoksalt nok, blir i Nord-Norge.
Å ha roterende grensevakt mellom vervede avdelinger er en interessant tanke. Men lite familievennlig - da disse jo også vil stå utenlands mellom rotasjoner. Tenker dere 14 på og 4 uker av a la Nordsjøen eller halvt år den avdelingen så halvt år den andre etc?...
Jeg tror ikke vi er så uenige. Diesen skisserer vel også at personellet skal rotere mellom nord og sør, inkludert Oslo og russergrensen, mens materiell og installasjoner ligger fast.
Jeg håper jeg tar feil i organisering og omfang på strukturen, men tror to bataljonsstridsgrupper er det mest realistiske på lang sikt. Nå peker Diesen på at stridsverdien av en slik bataljonsstridsgruppe vil kunne være lik en av dagens brigader, og at det generelt blir feil å sammenligne enheter på historisk basis...
Sverre Diesen er en hardbarket og til tider, vittig retoriker. Noen konsekvent logiker er han derimot ikke etter min oppfatning. Det kommer ganske godt til syne i eksempelet som i og for seg er slagferdig, men lider logisk sammenbrudd når han selv gjør sammenlikninger mellom avdelinger med ulik utrustning.
Slik sett bør det ikke være en bombe for noen at to bataljonsgrupper med til sammen 4 strv esk, tyngre BK, mer artilleri og kampluftvern har bedre forutsetninger enn en brigade med 2 strvesk...
Det skal ikke være noe mobiliseringshær, man allikavel så er invasjon av Finnmark scenarioet som diskuteres hær. De proff avdelingene som her diskuteres og hvor de burde være er inntresant, men hva med forsyningssikkerhet og mannskaps forsterkning?...
Sverre Diesen er en hardbarket og til tider, vittig retoriker. Noen konsekvent logiker er han derimot ikke etter min oppfatning. Det kommer ganske godt til syne i eksempelet som i og for seg er slagferdig, men lider logisk sammenbrudd når han selv gjør sammenlikninger mellom avdelinger med ulik utrustning.
Slik sett bør det ikke være en bombe for noen at to bataljonsgrupper med til sammen 4 strv esk, tyngre BK, mer artilleri og kampluftvern har bedre forutsetninger enn en...
Kommentér