Det er en yrkesoffiser som bruker sin ytringsfrihet til å mene en del om forsvaret på en blogg (admin edit: aktuelle nedlagt/død link). Blant annet en del om HV I som han sikkert skaffer seg en del "venner" på her.
Men, han gjør det med bakgrunn i at alle kan si det de mener. Før var vi i avtalen på utenlandstjeneste pålagt å ikke mene for mye i det offentlige rom, hverken underveis eller senere (så feks nå bør ikke jeg mene for mye om de stedene jeg har tjenestegjort og konfliktene der). Det er jo viktig at forsvaret ikke blir politisk, vi er et instrument for politikerne. Hvor går grensen ?
Jeg tok en titt på milblogg og la merke til at dette er jo en av de som var veldig aktive på MJ-forumet. Sikkert flere her som husker han, ikke sant admin?
Særdeles usikker på hvordan du kan dra den enkle slutningen basert på "så raskt svar" fra min side og at det dermed er en "historie" bak en person. Det får stå for din regning. Jeg svarer der det blir bedt om det. Er jo litt av poenget med admin rollen. Går uansett ikke inn i diskusjon om en bruker på åpen linje. Han opptrer svært så korrekt her på forumet og har ingen ting å utsette på han i i så måte.
Bra at så mange svarer. Interessant at bortsett fra Intops hensynet så mener mange at vi kan mene det vi vil når vi vil. Det viser litt om samfunnet vårt. I mange land er forsvaret en latent trussel mot demokratiet, se feks mellom amerika.
Så hvis jeg mener at forsvarsjefen er kontorkriger, som følger politiske detaljpålegg blindt uten å være tøff nok til å fronte fagmilitære innvendinger - så kan jeg gjøre det i det offentlige rom ?
Det kan ikke ansatte i andre bedrifter gjøre ....
Admin:
Mente ikke noe vondt. Jeg trakk den konklusjonen basert på noric1 sin uttalelse, men som dere presiserer så ligger det ikke noe bak det og jeg skal la det ligge. Var bare nyskjerrig ; )
Så lenge skattebetalerene ("offentligheten") betaler lønna til alle i forsvaret og FD, inkludert forsvarsministeren, synes jeg det bør være temmelig høyt under taket for uttalelser fra de som tjenestegjør i forsvaret.
Unntakene bør være:
* Injurier, sjikane og ren drittslenging.
* Gradert informasjon
* Personbeskrivelser når vedkommende IKKE står i en lederstilling på et så høyt nivå at vedkommende uttaler seg til pressen eller fronter egne synspunkt.
* Informasjon som ikke er relevant eller av personlig natur.
For å ta et eksempel: Det er lov å kritisere finanspolitikken til finansministeren i det offentlige rom, men IKKE hans homofile legning. Det er lov å kritisere forsvarsministerens økonomiske prioriteringer, men "milliardsprekken" er et overtramp.
Husk at tjenestemenn har et godt oppsigelsesvern nettopp fordi disse har plikt til å fremme motforestillinger der disse oppstår. Hva som er konstruktivt eller ikke er en annen sak. Og mye bør ikke fremmes i det offentlige rom.
Motforestillinger internt i en beslutningsprosess JA (hvis det er tid og anledning - dvs ikke operative beslutninger i felt feks), men jeg har følelsen av at en del som uttaler seg nå for tiden om forsvarets fremtid, og omorganisering spesielt, gjør dette på en måte som underminerer beslutninger som er tatt.
Det synes jeg er rart, da spesielt vi som er opplært i forsvaret bør være vant til at når beslutningen er tatt så blir det sånn. Jeg mener at en del tilfeller vi har sett i det siste er å trø over grensen, fordi det saboterer prosesser som er resultat av beslutninger som er tatt.
Forøvrig mener jeg at pensjonerte admiraler etc bør knyte igjen, og konsentrere seg om rosene og konjakken.
Både enig og uenig med Sofakriger her.
De stadig tjenestegjørende har rett og plikt til internt komme med sine kommentarer, meninger og begrunnelser frem til beslutningstidspunkt. Dersom de ikke opplyser overordnede om konsekvenser av beslutninger, er de faktisk med på å villede beslutningstaker. Så langt er nok Sofakriger og jeg enige, skulle jeg tro.
Frem til beslutning tas er det også den enkelte stadig tjenestegjørendes rett og plikt å benytte seg av tillitsvalgte for å belyse saken eksternt (rett ifm at det er måten han får belyst saken utad, og plikt ifm å begrense antall utspill utad). Det må selvsagt tas hensyn til offentlighetskrav etc. Sålangt tror jeg også Sofakriger er enig.
Men; pensjonerte admiraler og generaler har faktisk en profesjonell plikt som embedsmenn å kommentere beslutninger også i etterkant. Det er i en slik forbindelse at vi får en fornuftig forsvarsdebatt, for vi er avhengig av ekspertisen, og forsvarsdebatten vil fortsette etter at beslutningen er tatt. Siden de stadig tjenestegjørende er forpliktet til å følge hierarkiets beslutning og målsetning (for å besørge en best mulig forvaltning av bl.a. skattebetalernes kroner), blir det dermed opp til de pensjonerte embedsmenn å kommentere beslutningen i det offentlige i etterkant. At noen av dem savner invasjonsforsvaret; javel, det må vi leve med. Er nok en betydelig andel ansatte i Forsvaret som også gjør det, men som er forpliktet til å følge beslutningstaker, og vice versa.
Vi er nok enige om de som er inne ja, men når det gjelder pensjonister etc er min hovedinnvending at for mange av de vurderer dagens og fremtidens forsvar basert på særlig utenrikspolitiske forutsetninger vi ikke lenger styrer etter.
Ikke misforstå meg, jeg er ganske konservativ når det gjelder om vi skal ha invasjonsforsvar etc, så jeg er ofte uenig i de politiske flertallsbeslutningene som vi bare må respektere.
Men disse pensjonerte admiralene og generalene underskriver sine leserinnlegg etc med grad, og gjerne fulgt av et bilde av de i uniform. I forsvaret er det bare en sjef, og slik blir det forvirring av ute i allmennheten. Tenk deg bare om Frisvold nå skulle begynt å skrive heftige debattinlegg om Diesen, Golf, K2D etc. Nei, har en gått av med pensjon eller er sparket ut eller er ute av en annen grunn, så er en ute.
Militærfaglig ekspertise av typen forklare i Dagsrevyen forskjell på en gummibåt og en MTB er greit, men undergraving av endringsprosesser ved å slå tvil direkte eller indirekte om de som er ansvarlige er lite voksent.
Er nå engang slik at en embedsmann beholder sin grad også etter at hanhar gått av med pensjon - men dette forplikter han jo også å opplyse (noe jeg forutsetter at gamlekara gjør).
Det handler nok mye om hvordan en bruker graden. En ting er i selskapslivet " pensjonert Admiral ...", men en annen ting er i forhold til forsvaret.
Som bedriftsleder er de fleste seriøse svært forsiktig med å uttale seg som "tidligere konsernsjef" feks om konsekvenser og rammer for de beslutninger nåværende ledere tar. Gjør man det blir man tatt like alvorlig som tidligere sjefen i Orkla.
Selv om en beholder grad, beholder en ikke stilling når man er ute av Forsvaret, pensjonist eller pakke eller hva. Stilling gir innsikt og troverdighet, samt rett og plikt til å si ifra. Ute er ute, tidligere embedsmann med grad de beholder eller ei. Her bør den enkelte ha samme tolkning om de er pensjonert admiral eller kaptein som har tatt pakke.
Med embedsmann mener vi forresten det samme så vi ikke misforstår hverandre ? Definsjonen er vel utnevnt i statsråd, dvs oberst og opp ? Alle andre er jo bare omfattet av statstjenestemannsloven, eller tar jeg feil der ?
Forskjellen mellom et konsern og Forsvaret er vel at Forsvaret er en relativt offentlig instans, mens et konsern gjerne tenderer til privat eie...dessuten, hva slags utdanning/ bakgrunn er det redaktørene for finansblader/ aviser har? Er ikke de tidligere konsernsjefer? Kommenterer ikke de hva som foregår?
Vår ekvivalent er embedsmannen, og nettopp som jeg sa, for at man skal ha en mulighet til å få ekspertise i innspillene etter at beslutning er tatt, så er vi avhengige av at pensjonistene trår inn på banen (da stadig tjenestegjørende er forpliktet til å følge beslutningen)...
Kanskje de ikke har den fulle og hele innsikten, men det har faktisk ikke beslutningstaker heller. Den pensjonerte har også mange paraleller å trekke fra egen tidligere tjeneste å komme med...vi kan vel også si at en som har nådd admiral/ generalsnivået også meget sannsynlig har litt mer over gjennomsnittet interesse for hva som rører seg i forsvarspolitikken enn hva en kaptein på pakke har, kan vi?
Vi er enige om embedsmannsbegrepet ja, men som regel er det jo våre kjære admiraler/generaler som tar seg av debatten...
Ved å kneble alle som har eller har hatt yrkestilsetning i forsvaret, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste. Det er tross alt offiserene som har størst førstehåndskjennskap til hvordan forsvarspolitikken fungerer i praksis. Diverse avsløringer og kritikk av systemet i forsvaret kan være meget ubehagelig, men dersom vi skal tie dette ihjel for å "redde ansikt", blir det aldri endringer i systemet, bare cover-up på cover-up. Jeg er av den oppfatning at det er sunt at offiserer retter kritiske blikk mot forsvaret, og jeg skulle gjerne sett flere høyere offiserer tale litt mer fra levra.
Du gjør ikke jobben lettere for sjefer i forsvaret som må ta og omsette upopulære beslutninger ved å ha pensjonister stående på sidelinjen og mene. Det kan tilogmed hende pensjonisten har rett, ut ifra alle forutsetninger. Men, fremdeles knyt igjen og respekter sjefen.
Her er det jo noen grensedragninger om gjør at vi kanskje snakker om forskjellige ting. Eksempler:
Pensjonist mener at Norge må ha et nærvær i nordområdene for å vise suverenitet, samt være i stand til å kjempe oppholdende krig mot amfibiestyrker som angriper oljeinstallasjoner. OK for meg, og han kan godt da ta stolpe opp og stolpe ned om hvilket parti og politiker etc etc.
Pensjonist mener at Norge må ha 3 fregatter stasjonert nordpå, Orion fly i luften alltid etc. Feil. Dette handler om hvordan oppdraget løses. Det er forsvarsjefens ansvar som styrer butikken. Dette skal hverken pensjonerte admiraler eller politikere blande seg i.
Den pensjonerte admiralen kan gi sine innspill til beslutningstagere direkte så lenge de har tilgang, og blir møtt av en åpen dør. Men la oss nå unngå at de antatt beste fagmilitære (forsvarets ledelse) har bestefar i hornet hengende over skulderen i debattspalter.
Jeg må si at jeg mistenker en del av våre høyere offiserer for å være litt vel politiske, og at dette påvirker beslutningene og uttalelsene deres i stor grad. Dette er ikke særlig heldig for forsvaret, selv om det er gunstig for karrierene deres. Gudene skal vite at dersom befal på lavere nivå skulle finne på å gå ut med kritiske oppfatninger av måten forsvaret styres på, har vi et problem karrieremessig. Alt dette er med på å dekke over en del faenskap som skjer i systemet som vi ikke er tjent med. Selv om det er ekstremt ubehagelig for oss å få ting avslørt, er det enda mindre gunstig at slikt fortsetter, og jeg har vel egentlig slutta å tro at å klage via systemet hjelper så mye.
og jeg har vel egentlig slutta å tro at å klage via systemet hjelper så mye.
Enig. Whistleblowers er et begrep i USA som omdiskuteres i typiske MBA fag som i media. Folk på innsiden som oppdager eller opplever kritikkverdige forhold ved avdelingen/bedriften e.l. har en rett til å si ifra utenom tjenestevei hvis tjenestevei er en klar hindring i at problemet blir satt på agendaen dog med fare for represalier som du er inne på hva gjelder egen karriere. Det amerikanske programmet 60 Minutes er jo basert på Whistleblowers i stor grad.
Disse tjener en viktig rolle når ting ikke er som de skal og personell som burde sagt i fra ikke gjør det av hensyn til egen karriere/vinning. Som bestefar sier hva gjelder politisk korrekthet, så ser man vel dette tydelig hos karriere jagerne. De kommer som regel ikke med upopulære forslag/kritikk (generelt) og holder seg inne med dør åpnerne sine på sin vei mot toppen. Sivilt som militært - ingen forskjell tror jeg.
Whistleblowers er greit nok synes jeg. Det er et menneske som er villig til å ofre posisjon og karriere (ihvertfall den de var på gang i ..) fordi de er grunnleggende uenig i hvilken informasjon som er tilgjengelig for det offentlige.
I Norge kan vi da tenke oss scenariet at noen hemmeligstempler info som kanskje ikke er så militært hemmelig, men som ville påvirket oponionens holdning evnt politiske beslutninger. Tenk deg at en whistleblower kommer ut med at norske spesialstyrker i Afghanistan har skarpskyttere som skyter antatte slemminger på langt hold på oppdrag fra US. Taktiske hemmeligheter er forsåvidt ikke avslørt, men folkets og politikerenes holdning til at vi er der blir nok endret.
Vedkommende har brutt sikkerhetsinstruksen og må være forberedt på å bli straffeforfulgt på bakgrunn av det. Var det riktig likevel ?
Det var dette med når det er riktig å bryte loven da ....
Forsvarsjefen strammer inn - nå er det nye tider ...
Forsvarssjef Sverre Diesen strammer kraftig inn offiserenes mulighet til å uttale seg offentlig om politiske spørsmål.
- Forsvarets personell skal ikke som enkeltpersoner i tjeneste-sammenheng uttale seg om spørsmål av primært politisk karakter, heter det i et skriftlig pålegg fra forsvarssjef Sverre Diesen.
Han har i dag gitt Forsvarets sjefer ordre om å presisere dette for alt militært personell.
Bakgrunnen er en reportasje i TV 2 Nyhetene, der en offiser gikk ut og advarte den kommende rød-grønne regjeringen mot å trekke norske militære ut av Irak.
Kommentér