Vi kunne begynne med å produsere mat istedenfor bio-brensel der vi gjør det, usikker på hvor utbredt det er i Norge men jeg ble lettere sjokkert når jeg så hvor mye matjord som ble dyrket med pil og raps for å produsere brensel i Danmark. Verden sulter men vi velger å bruke matjorda til å blande 2% raps olje i dieselen for å få bedre Co2 samvittighet. ...
Norge må gjøre noe drastisk med støtten til olje og landbruk, slår OECD fast. Fortsetter vi som før, klarer vi bare å kutte 20 prosent av utslippene innen 2030.
Landbruket mangler en helhetlig og tilstrekkelig plan for å kutte klimagassutslipp
...
Også landbruket får store subsidier i Norge, blant de høyeste av alle OECD-la...
Maten havner på feil plass siden vi har råd til å kjøpe maten som produseres i de fattige landene samtidig som vi velger å bruke matvarer og matjord som drivstoff.
Med økte matvare priser sulter fattige og vi kan sove med god samvittighet for vi kjører med 2% mat på tanken.
Ville vi redusert sult hadde vi spist maisen, kornet og planteoljer istedenfor å brenne de men det er bedre penger i drivstoff, de som sulter har ikke råd til å betale uansett...
Ville vi redusert Co2 utslippet hadde vi reis...
Hørt om at man ikke kan leve på øl alene. For en god del i Norge er dette en trussel mot tilgang på rent drikkevann.
Kartet som NVE har lagt ut i dag viser at det er svært lav vannstand flere steder.
Årsaken er tørken som har rammet store deler av Sør-Norge. Svært lite nedbør og varmt vær har ført til svært lav grunnvannstand i innsjøer og elver.
I Hurdalsplattformen ble det lovet å gjenopprette beredskapslagre for korn. Nå ligger det an til at Norges største kornsilo i Stavanger vil bli omregulert til boligformål. I så fall vil det ta syv år å få kapasitet til et halvt års lagring. Dersom man faktisk vedtar at dette skal gjøres.
Er det noen som husker argumentene for å fjerne de beredskapslagrene vi hadde?
Dyrt
Hindrer den fleksible markedsdrevne prissettingen
Trengs ikke, det blir aldri krig
Trengs ikke, vi kan jo bare kjøpe korn hvis vi trenger eller spise noe annet
Egentlig handlet det tror jeg om at noen hadde skjønt at kornlagrene sto ovenfor store investeringer hvis de skulle opprettholdes. Voksende befolkning så større behov enn når de ble bygd, noen...
[/QUOTE]
Vi la dem ned fordi var de var gammeldags og at «forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk».
Grunnen til at det vil ta sju år å bygge ny kapasitet må jo være at lagringen skal skje «i regi av markedsaktører»? Det å bygge to-tre-fire større anlegg (sentralanlegg) kan umulig ta sju år ved statlig eiers...
Er det noen som husker argumentene for å fjerne de beredskapslagrene vi hadde?
I første rekke en kost/nytte-beregning og dyp fred, men også noen praktiske hensyn. Dette var basert på rapporten Risiko- og sårbarhetsanalyse av daglegvareforsyninga i Nord-Noreg og dette ble også behandlet ifm. med St.meld. nr. 17(2001-2002) om samfunnssikkerhet. Ordninge...
[/QUOTE]
I første rekke en kost/nytte-beregning og dyp fred, men også noen praktiske hensyn. Dette var basert på rapporten Risiko- og sårbarhetsanalyse av daglegvareforsyninga i Nord-Noreg og dette ble også behandlet ifm. med St.meld. nr. 17(2001-2002) om samfunnssikkerhet. Ordningen med beredskapslagre for korn ble vedtatt avviklet ifm. statsbudsjettet 2003, og man b...
Ja, hvis vi begynner å bygge opp lagre i krisetid, så forsterker vi jo krisen. De vurderingene som vi gjorde i 2002 og senere hadde vår egen samfunnssikkerhet som fokus. Vi hadde ikke fokus på hvordan våre lagre kunne hjelpe andre land, enten ved å gi bort våre lagre til dem eller ved å la være å kjøpe så mye på verdensmarkedet i en periode der det er stresset. Problemet med å lagre korn i flere år for slike globale strategiske formål er at du må begynne å gjøre lure ting for å bevare holdbarhet...
Hvis ikke hukommelsen spiller puss med meg, var de påbudte kornlagrene på 1980-tallet ett års fredsforbruk av matkorn og ett års fredsforbruk av for-korn. Man planla en viss nedslakting av husdyr ved krise/krig (overgang fra animalsk til vegetabilsk føde), så matkornlagrene ville vare kortere enn ett år, jeg tror man regnet 8-10 måneder, mens lagrene med forkvalitet korn ville vare ca 1,5 år. Her er det interessant at produksjonen av matkorn har økt meget sterkt i Norge (fra nesten bokstavelig t...
Det varierer også fra år til år hvor mye norsk korn som blir til matkorn, og hvor mye som blir til dyrefôr. Vi sliter fremdeles mest med protein. Fra årets jordbruksoppgjør:
Hvete er en viktig råvare i kraftfôr av ernæringsmessige grunner, og i rapport nr. 10/2021 fra Landbruksdirektoratet, Bruk av norske fôrressurser, konkluderes det med at økt tilgang til hvete er en nøkkel til økt norskandel i kraftfôret. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret varierer i stor grad med...
Er det noen rasjonelle grunner til at dyr ikke kan fôres med samme art? Og hvorfor har man forbud mot bruk av beinmel i dyrefôr? Er det en utilsiktet bivirkning av at man ikke ønsker at man bruker proteiner som kunne blitt menneskemat til dyremat?...
Er det noen rasjonelle grunner til at dyr ikke kan fôres med samme art? Og hvorfor har man forbud mot bruk av beinmel i dyrefôr? Er det en utilsiktet bivirkning av at man ikke ønsker at man bruker proteiner som kunne blitt menneskemat til dyremat?
Først og fremst for å forhindre sykdomsspredning. Kugalskap var jo et resultat av denne praksisen....
[/QUOTE]
Slikt som prioner er ekstremt vanskelige å fjerne - det nytter ikke med bare varmebehandling.
Det at fiskemel i foret for land-dyr ble forbudt, skyldes en over-reaksjon. Selvfølgelig har ikke torsken kugalskap. Men de holder altså på med å få på plass et regelverk der man får utnyttet slakteavfall i dyrefor på en sikker måte. Å bare bruke det til gjødsel og bio-brensel er en dårligere utnyttelse av det som ressurs. Vi har også mye skog og tare som kunne vært utnyttet bedre.
Prioner litt av et grøsser-fenomen. Skrantesyken som spres blant hjortedyr (rein, elg, hjort) er en prion-sykdom. Prioner kan ligge i terrenget i veldig lang tid, og brytes ikke lett ned. Et ekstra problem er at hjortedyr av og til beiter på felte gevir, og skjelettene til døde dyr, trolig for å få tak i næringsstoffer. Sykdommen har også et par års inkubasjonstid, noe som gjør at den kan spre seg i en besetning eller naturområde ukontrollert helt til den plutselig oppdages....
Fiskemel kunne allerede brukes til noen landdyr, og de omtalte lettelsene i fôr til gris og fjørfe ble innført 2. mai i år, så nå er det flere typer beinmel og blodmel som kan brukes. Fiskemel kan fremdeles ikke gis til tørrfôr til drøvtyggere, men kan gis i melkeerstatning til diende ungdyr:
[ATTACH=JSON]{"alt":"Click image for larger version Name:\tjS0W8Zo.pn...
Økonomifaget er nyttig det, men er det gitt at det er det riktige verktøyet å bruke når det kommer til beredskap? Vista konkluderer her med at beredskapslager av hvete er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.
vi kan vel utvide samme rasjonale til å si at det er billigere å ha en telefonsvarer som sier "vi overgir oss" på russisk, kontra å ha et forsvar.
De mener tydeligvis at det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig å forberede seg på "svarte svaner", hendelser med lav sannsynlighet, men ekstremt store samfunnskonsekvenser (f.eks. krig i Norge). Det er mange som vil være uenige i det. Det sterkeste motsvaret kommer fra den meget kjente Nassim Nicholas Taleb i sin sterkt omtalte bok "The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable" fra 2007, som faktisk sier omtrent det motsatte, det er de "svarte svaner" som virkelig driver utviklingen i ver...
For ekstreme hendelser så er det lager av mat og andre viktige varer som teller. Tenk deg f.eks. kraftig radioaktiv forurensning av Norge. Da kan hele landbruksproduksjonen vår være ødelagt i årevis. Da kan vi kanskje male matkornet vi har på lager, men vi bør kanskje heller male det til fôr til de dyra som ikke har fått for høye doser. Kornlagre blir da nesten en detalj, for vi må importere nær 100% av maten, og oppdrettslaksen kan kanskje heller ikke spises.
Vi snakker korn beredskap osv, sikre oss mot krig osv. Samfunnet har blitt ganske teknologisk avhengig av dupeditter, ikke bare privat hjemme elektronikk, men div metaller for å lage div dupeditter som får vår verden til å virke. Hva gjør vi når melkemaskinene ikke virker, når div styringer til båter, for automater til fiskopdrett osv. Før så kunne vi fikse mye med en streng og litt teknisk skill, men nå er vi avhengig av så mange ting vi selv ikke produserer eller enkelt kan få tak i hvis det s...
De mener tydeligvis at det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig å forberede seg på "svarte svaner", hendelser med lav sannsynlighet, men ekstremt store samfunnskonsekvenser (f.eks. krig i Norge). Det er mange som vil være uenige i det. Det sterkeste motsvaret kommer fra den meget kjente Nassim Nicholas Taleb i sin sterkt omtalte bok "The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable" fra 2007, som faktisk sier omtrent det motsatte, det er de "svarte svaner" som virkelig dri...
Før så kunne vi fikse mye med en streng og litt teknisk skill, men nå er vi avhengig av så mange ting vi selv ikke produserer eller enkelt kan få tak i hvis det skulle bli noe bråk i Kina området.
Når det gjelder tilgang til kompetanse, så vil jeg si at Kina sliter mer enn oss, mens det gjerne er Kina som lager enkle ting som de plastrørene eller pakningene som trengs for å bygge maskinen.
Pandemien har vist hvor avhengige vi er av Kina, men krigen i Ukraina har få...
[/QUOTE]
Utvinning av mineraler medfører også naturinngrep, f.eks. i samiske områder. Norge er rikt på thorium, kobolt, uran, sjeldne jordartsmineraler (Rare Earth Minerals), bly osv., men man må være skånsom i utvinning og deponering av masser fra slike gruver. Selve steinen kan være giftig i noen tilfeller. Det kan finnes undersjøiske forekomster på vår sokkel som også kan være drivverdige, hvis kostnadene blir lave nok....
Kommentér