Vet ihvertfall at under ftgtj var jeg nok kronisk dehydrert på øvelser, kun med feltflaske. Nå i HV-I så er det bedre.

Litt på siden, dog relevant:

I mitt første år fikk jeg høre at med mindre urinen er blank, så er man dehydrert og bør øke inntaket av mengden vann/time. Stemmer det? Personlig aner jeg ikke, kosthold og helse er ikke mitt fagfelt. Er det virkelig en god og valid indikator på dehydrering?

Det er det jeg har fått høre gjennom 10+ år som fotballspiller. Hørte det i forsen også.

Det å drikke vann under høy aktivitet er et godt og viktig råd, og jeg er ikke enig i at det er et ganske dårlig råd. Det er helt sant at det å bare drikke vann og ikke innta salt og energi ikke vil være tilfredsstillende ved høy aktivitet – men det betyr da vitterlig ikke at å drikke vann ikke er et godt råd. Vann er vel så viktig som å få energi og salter. Om komplikasjoner som hypoatremi, hypokalsemi, etc skulle oppstå under høy aktivitet, vil jeg påstå at problemet heller ligger i for lavt saltinntak, enn for høyt vanninntak. Som du sa, drikker du bare vann vil du bare pisse ut det overflødige. I alle fall med mindre du har et helt latterlig høyt vanninntak, langt utover hva common sense tilsier.

De nye troperasjonene inneholder isotoniske drikkepulver med sukker og salter. Jeg unngikk å blande dette sammen i feltflasken, da det blir griseri, men det kan kanskje være et tipse å blande det i en pose? Litt salt kjøtt er også godt når det er varmt og man drikker mye.

Slet hardt med å drikke nok jeg også. Om vinteren er termos bra, eller i det minste flaske innpå kropp, for drikkebehovet kan være stort på vinterøvelse også.

Jeg mener urinen skal ha litt farge - kanskje litt lysere enn Urge - å gjøre den helt klar kan da ikke være sunt? Jeg har hatt problemer med dehydrering i tjeneste før, og da var det såpass ille at jeg ikke trengte å gå på toalettet en hel dag, og det er jo slett ikke bra.

Som i alt annet, det gjelder vel å ikke gå til det ekstreme? Jeg har lest om ungdommer som har druikket seg ihjel på vann under vanndrikkingskonkurranse, hvor det gjaldt å drikke så mye vann som overhodet mulig. De døde altså av hyponatremi. Ved stor og langvarig anstrengelse, spesielt ved høye temperaturer, regner jeg med at dettte kan være en farlig effekt, hvis man ikke samtidig får nok salter.

Les mer her (lenke).

Du må ta dette i den konteksten det er ment; jeg sier ikke at det er dumt å drikke vann. Det er derimot feil å bare drikke vann, og det er her mange unge ledere bommer. Hvor mange har ikke fått melding om å tømme i seg en feltflaske før man legger seg til å sove? Man må heller ikke skremme folk fra å drikke energidrikken i feltrasjonen, fordi man "kun skal ha vann på flaska!". Energidrikken som følger med feltrasjonene nå har blitt endret fra å være saft, til å være gode energidrikker med sukker/salt innhold som er bra for kroppen. Det er en grunn til det.

Som det har kommet frem fra andre, så har man alltid hatt en "indikator" på adekvat hydrering, ved at urinen er blank. Det er altså ikke en god indikator i det hele tatt, på hvorvidt man er hydrert eller ikke. Min påstand er at hvis man drikker så mye vann at urinen er blank hele tiden, da drikker man nok for mye vann ift andre næringsstoffer man trenger.

Jeg har selv opplevd dehydrering og heteutmattelse grunnet salttap, og det er ikke spesielt fett. Jeg prøvde å drikke vann, men det kom rett opp igjen.

Og hvor mye er for høyt vanninntak? Her er en artikkel om en dame som fikk hjerneødem etter å ha drukket 4 liter vann på under to timer:



En kvinne som døde etter en vanndrikkekonkurranse:



Se under "Notable cases her:



Det er ikke mye som skal til. Intensjonene er gode, men man må altså passe på å ikke jage illusjonen om adekvat hydrering ved å drikke for mye vann.

Finnes det en slags hypertonisk gel som man kan ta sammen med vann? En camelbak eller feltflaske kan jo bli litt uggen av sukkerholdig drikke? Kanskje noe som "dispenses" i munnstykket man drikker av i forhold til hvor mye man drikker? Høres litt komplisert ut dette merker jeg. Salttabeletter istedet kanskje.

Vann er viktig for å opprettholde yteevnen og til vanlig bruk så holder det med kun vann etter min erfaring. Ved fysiske belastninger og/ eller høy varme over lang tid må man ha litt mer. Salter man har bruk for blir skylt ut av kroppen ved stort inntak av vann. Derfor må man suplementere med enten XL1 lignende drikker eller salt. F.eks en salttablett pr halvliter vann man drikker.

Hva hver mann trenger er vel individuelt og man må prøve seg frem litt. Når det er sagt så er det aldri feil å blande seg energidrikk hvis man har det tilgjengelig. Vask heller flaska flere ganger...

I løpet av året mitt på befalsskolen ble vi aldri informert om faren ved å drikke for mye vann, det å tømme feltflasker var en hyppig aktivitet og fargen på urinen ble brukt som indikator av selv erfarne sanitetsbefal. Altså praktiserer disse unge lederne rett og slett de de blir lært opp til av utdanningsinstitusjonen. Det var ikke før jeg begynte i en helvervet avdeling at inntak av andre næringsstoffer kom i fokus. Denne kunnskapsmangelen mener jeg er et resultat av fraværet av et underoffiserskorps, desentralisering av befalsskolen og det faktum at befalsskolen de senere år i stor grad har hatt et feilaktig fokus i et lite pedagogisk læringsmiljø. Når HBS flyttes til Rena og legges under Krigsskolen blir det forhåpentligvis tatt tak i disse tingene.

"Drikk vann!" - Fornuftig råd, eller tullball?

I min tid på befalsskolen lærte vi at vi i hver eneste feltflaske skulle blande inn, og nå husker jeg ikke nøyaktig, men tror det var en spiseskje sukker og en teskje salt.

Men det er vel heller ikke helt optimalt. Aktivitetsnivå, temperatur osv må vurderes før man velger hva og hvor mye man blander.

Re: "Drikk vann!" - Fornuftig råd, eller tullball?

Og hva man er tilvent og hva man spiser. I de varmeste periodene i Irak kunne det gå med 10-13 liter pr dag. Vi spiste salttabletter og mye mat ble ekstra saltet. For de fleste null problem.

Men det å passe på hverandre så vi drakk nok vann var viktig. Risikoen for å bli slapp og ufokusert av dehydrering er nok mye større enn for at noen skal drikke for mye vann.

Urinen er en flott indikator for egenkontroll, spesielt etterhvert som en klimatilpasser kroppen og derved reduserer vanninntaket.

Sofa, du misforstår også det jeg prøver å få frem.

Du sier at man drakk 10-13 liter vann per dag i Irak på det varmeste. Det er helt klart mye vann. Men, det må sees i perspektiv med hvor mye dere svettet, sammen med det du sier ang inntak av salttabletter og ekstra saltet mat.

Jeg snakker ikke om en slik setting. Hadde man drukket 10-13 liter vann ila en dag uten ekstra salt så hadde man slitt.

Og igjen, urin er IKKE en bra indikator på hydrering ift elektrolyttbalanse.

For mye vann, uten salt, kan føre til hypoton dehydrering!

http://www.europeanhydrationinstitut...hydration.html

Etter denne tråden skal jeg ikke bare ha vannrensetabletter i feltflaskelomma, men salttabletter også.

Jeg drakk 16 liter første marsjdag i Nijmegen i '98, ikke vant med temperaturen selv om det ikke var mer enn røfflig 31' og en enorm luftfuktyighet for en arktisk vintersoldat.

Tok salttablett etter innkomst, merket at jeg svettet enormt mye men inntak av tablett pluss det salt som er i matsal der gjorde underverk. Dagen etter drakk jeg vel halvparten så mye vann og tok også da en salttablett for å få bundet noe av væsken til lægemet.

Men jeg har ikke vært over ti liter noen sinne igjen, skjønt nå takler jeg f.eks 43' mye, mye lettere enn da jeg var 25 - slipper stupdrikke vann og holder det heller gående i jevne drag mens jeg utfører oppgaver og holder meg i aktivitet. Før satt jeg på ræva og da ble varmen uutholdelig.

Sommer i Somalia, Irak, AFGH etc kunne vært interessant å testa ut - en dag det er fredelig i teig.

Trolig det mest slitsomme jeg noensinne har gjort i løpet av mine 10-11 år i Forsvaret var en operasjon i 2011/PRT-17 som strakk seg over 36 timer mer eller mindre.
Sommerstid morgen/midt på dagen, resupplyoppdrag (eller CLP - Combat Logistics Patrol på fancy lingo) til Russian Hill fra Camp Meymaneh gjennom Ortepahdalen. 60 grader i solen og manuell ruteklarering/sikring som del av en fotstyrke (fire av oss/norske kampingeniører pluss alt fra et lag til en tropp med ANA ingeniører og infanteri) i front av resten av TUen/kamptrenet hele veien fra Badqaq til Ata Khan Kwaja/Russian Hill - en avstand på rundt 10-11km i luftlinje. Her går man med fullt kit, og jeg meg selv hadde vel noe sånt med 35-40kg utstyr på kropp. Idet vi kommer fram til RH initierer slasken kontakten ved å skyte på oss, altså fotstyrken - og det fienden vet at er high-value target ingeniører, og dermed er en TIC igang som varte i 24 timer, kun avbrutt av rundt 4 timer fra 2400 og utover der slasken sikkert trengte en pause for å reorganisere og sette seg opp til neste dags aktiviteter.
0300 setter man i marsj igjen samme veien ned mot Camp-MM, og TUen + CSS-kolonnen må nå mer eller mindre skyte seg hele veien tilbake de neste 18 timene, på alt fra lange hold til 10m midt i green-zones og bebyggelse, inkludert et skikkelig forberedt og heavy bakhold på svært korte hold den lette styrken oppsatt på LTK-S i TUen gikk i, og som fottroppen til infanteriet pluss andre elementer måtte gjennomføre et fotangrep gjennom en greenzone for å redde dem ut av. Ikke før Jar-Qala sluttet dem, som er et godt stykke sør for Tokali-clusteret.

Denne casen er vel forsåvidt også noe beskrevet i boken "På Våre Vegne" under kapittelet omhandlende TMBN, ved han Odd Einar - forøvrig en fenomenal type han.

Nå er ikke jeg noe supermenneske. Jeg er rundt gjennomsnittet på fysisk form, kraftig bygd men har aldri vært noe særlig til løper og O2-snapper (ligger godt og stabilt plassert på rundt mellom 14.00 og 14.30 på 3000m, for å si det slik), men seigheten i beina til å gå langt har jeg derimot.
Det å ha gått nevnte distansen over, for så å måtte spurte og herje/"øyeblikkelig handling'e" seg ut av presis fiendtlig ild fra åpent lende og inn i dekning, for så å måtte manøvrere seg til for å bli berget ut av hjulstyrken i troppen som kommer til unnsetning, for så å igjen måtte drive med manuell vei- og områdeklarering under ild for å forberede LUPen til resten av TUen, for så å måtte gjøre det samme på nytt hele dagen etterpå. Når jeg pisset senere den kvelden der var det nærmest brun saus som kom ut, og ikke noe flytende.
Det var ikke før utpå samme kvelden i LUP, av vakt, etter at fienden hadde gitt seg med skyteriet for da, at jeg virkelig begynte å kjenne hva kroppen hadde å si om dagen. Jeg var så sliten, overopphetet og dehydrert at hjelp - på det verste så jeg stjerner/svimlet jeg og sleit også littegrann med å omsette de tanker om hva jeg ville si om til praksis og faktiske ord med munnen. Heldigvis var det ikke så gale at det ble en sanitetscase ut av meg, og etter en del flasker med vann og tilhørende poser med energidrikk pluss en boks eller to med Cola tok det forbausende kort tid før jeg var nokså kvikk og oppegående igjen.

Min erfaring: Når ting står på og det er mye som skjer, så er det svært fort å glemme å drikke, og ikke minst har man langt ifra alltid tid til dette. I tillegg, når man "bare" er på fotmarsj i slik hete, så er det enkelt nok å gå konstant med en flaske vann i hånden, men det er samtidig altfor enkelt å slurve med alt det andre man trenger i tillegg til bare vannet; I forhold til å bare gå tilbake til bilen og hente seg en flaske vann, så blir det liksom for tiltak å åpne en flaske vann, ta en slurk slik at det blir plass i flasken til å helle nedpå en pose med XL1, helle i posen, blande og så gå tilbake til arbeidet.
Er det snakk om en lengre fotoperasjon uten kjøretøyer, så er man IMHO helt avhengig av å pre-blande alt av vannet du skal bære med deg. Kjører man en enkel løsning og bare hiver i noen uåpnede poser med elektrolytt-mix ned i sekken, fordi "jeg blander etter hvert heller jeg", så ender det for mange med at disse posene blir liggende og man bare drikker "bart" vann - med de følger dette vil kunne ha.

Det å kveile i seg vannflaske på vannflaske i den varmen får en kjapt nok brekningsfornemmelser av. Vann som holder 30-40 grader smaker vondt og som en attpåtil må drikke gjerne 10-20l av om dagen er forferdelig - det pluss at man ikke har noen muligheter for avkjøling, selv ved å drikke vann - man vet ikke hva man skal gjøre av seg til slutt altså. Man er IMHO helt avhengig av å ha noe smak på dette for at en i det hele tatt skal få det ned. Ihvertfall er det slik med meg. Rene salttabletter har bare en begrenset virkning, på meg ihvertfall.

Vi rullet alltid med masse poser med XL1 energidrikker pluss bokser med brus (som var utlevert fra kjøkkenet) på kjøretøyet. I tillegg fikk vi utover kontingenten også muligheten til å ta ut Gatorade fra kjøkkenet, kjøpt inn via Amerikanerne i Mey IIRC. Vi hadde også tilgang på et par andre land sine stridsrasjoner, herunder Amerikanske MREs og Britiske rasjoner. I sistnevnte er det også flere forskjellige typer poser med elektrolytt-blanding, bl.a. en egen sånn pose Slazenger-sportsdrikk blanding som faktisk smakte veldig godt.

Dehydrering skal man absolutt ikke ta lett på. Den kommer snikende og plutselig blir man fullstendig nonop som følge. Det er få ting som er så flaut som å ryke ut på akkurat dette, og attpåtil kan du vel strengt tatt heller ikke skylde på andre enn deg selv om du går down som følge av å ha drukket for lite - gitt at du kan basics om dette med væske- og mineralbalanse i kroppen osv.

Innlegget til MMB bør innlemmes i GSU1 og pensum på HBS.

Slazenger-posene er de som er i de nye norske troperasjonene også - det var det jeg refererte til som isotonisk drikkepulver. Det er også en pose med ikke-isotonisk saftpulver, som også har sin misjon:

I Afghanistan hadde dere vel vann levert på små plastflasker som du som sagt kan mikse pulver nedpå. De vanndunkene som blir utlevert fra CSS i Norge blir jo kaldere, takket være vårt klima, men de har jo også en tydelig smak av klor sist jeg drakk det. Det hadde vel vært mulig å fjerne klorsmaken, men kanskje det er for å konservere vannet at de lar det være igjen litt klor? Da er det greit å ikke bare ha isotonisk sportsdrikkepulver, men også eplesaft, solbertoddy eller istepulver bare for å få i seg klorvannet.

Vann skal klores om man drasser rundt på det over lengre tid. Vann skal heller ikke tappes eller drikkes fra kilde som ikke er godkjent av forsvarets veterinær. Var i alle fall det jeg fikk ut da veterinæren briefet oss.
Sistnevnte unntas sikkert i ekstraordinære situasjoner, men da skal man klore vannet godt.

Nå er jeg faktisk så freidig at jeg fyller snyltekoppen, om jeg går forbi en bekk under marsj

Det blandingsforholdet Rittmester opplyser høres fornuftig ut.

Husk at ved kraftig dehydrering er ketose tilstede, og man må ha sukker for å kontre dette.

I lemenår er ikke det en god idé, og jeg unngår småbekkene ellers også. Harepest (tularemi) er blitt for utbredt. Er i familie med folk som har fått harepest via urent drikkevann.
http://www.nrk.no/trondelag/stort-ut...pest-1.7569484

Kanskje de der "lifestraw"-filterne hadde vært noe på sommerstid (de tåler ikke frost).

http://www.vestergaard-frandsen.com/lifestraw/lifestraw

Ellers blir det pumpefilter eller koking.

Vann funker fjell til norske forhold men når det kommer til anstrengelser enten i Norge eller ute skal man tenke litt på elektrolytte balansen sin. Sportsdrikker er fine slike som tidligere nevnt men en felle mange går i både sivile og oss grønne er den pokkers brusen som folk lepjer innpå særskilt coca cola som er like hard på koffeinet Som kaffe. Skal du være aktivitet er kaffe det siste du vil ha i systemet da dette er vanndrivende. En huskeregel om man er ute i norsk solsteik eller under fjerne himler er når en ikke lenge er pissetrengt eller har slutta og svette er synonymt med rottefelle da er det ikke lenge før en vil kjenne det. En blir hard i magen se "betong" bæsj og hodepine svimmelhet. Da blir alternativene masse drikke eller frem med lanken til onkel medic får å få i.v

En god artikkel om emnet:

http://mobil.aftenposten.no/viten/La...e-7490156.html

En veldig interessant tråd for oss som har lite peiling. Det slår meg at i førstegangstjenesten fikk vi MEGET streng beskjed om aldri å ha annet enn vann på feltflaskene. Bakgrunnen var at alle skulle være trygge på at dette var rent vann i tilfelle man trengte det til å rense sår/gass/etc. Ble vi riktig opplært?

Det er vel en litt indoktrinert greie som ikke har så mye relevans.
Ha energidrikken på feltflaska med god samvittighet.

Finner jo energipulver(Turbostoff) i de fleste FR rasjonene nå dette fungerer meget bra under utmarsjer eller på skitur...

Jeg opplever på øvelser at liksom kroppen ikke får til væskeopptak.

På jobb til vanlig drikker jeg lite, drikker mye kaffe og pisser ganske så mørkegult. Sikkert litt dehydrert men til aktivitetsnivå så funker det helt ok.
På øvelser/trening så har jeg fokus på å drikke vann, alltid vannflaske med meg, feltflaske/camelback.
MEN...
Jeg må pisse heeele tiden, pisser HELT blankt, og samtidig føler jeg at jeg blir MER og MER uttørket...
Skjønner at omstillingen fra normaltilstand kan spille inn, men har landet på at jeg må nok spe på med noe elektrolytter/salt for å få kroppen til å funke.

Sett bort fra utleverte poser i FR, er det noen produkter på markedet som kan fikse væskeopptaket mitt?
Tror jeg vil ha med meg noe privat, da de posene i FR ofte forsvinner eller ikke er tilgjengelig.

Input anyone?