Temaet har allerede vært diskutert i den generelle nyhetstråden, men jeg synes det fortjener egen tråd.
Bakgrunnen er altså at Forsvaret vurderer å kutte lengden på marsjmerkeprøven fra 30 til 20 km. Dette har skapt stort oppstyr i media, også blant folk som ellers ikke er det minste interessert i Forsvaret. Til og med stortingspolitikere har engasjert seg.
Er helt med på at så mange vernepliktige (og øvrige ansatte i Forsvaret) som mulig bør få anledning til å prøve seg på marsjmerket, men det å marsje langt er etter min mening ikke helt relevant for en god del stillinger i Forsvaret i dag. F.eks. i min egen gren, Sjøforsvaret, er det ikke så forferdelig mange stillinger (utenom jegerstillinger) som krever at man skal kunne marsje 20/30 km med sekk. Et eksempel er vernepliktige med fartøystjeneste.
For å bruke det eksempelet videre. De fleste far...
Selv vi fra CSS hadde bataljonen organisert 3 mila i 2008.. Aner ingenting om hvor stor del av bataljonen som bestod, men det var da hvertfall en god del, da burde store deler av den operative delen av Forsvaret klare dette uten noen som helst problem!
Personlig mener jeg at 3 mila sitt største utbytte er at soldatene lærer seg å hate over tid, samt "fungere" når man er sliten, har vond, er lei og kansje ikke en gang har lyst på en sånn pins i premie.
Det er ikke nødvendig å ha marsjmerkeprøven på asfaltvei. I reglementet (i hvert fall det fra 1993 som jeg har) står det tvert imot: "Løypa skal legges på gode stier ev grusvei.". Det er nok av skogsbilveier i kongeriket man kan bruke.
At soldater aldri lenger i strid vil måtte bruke apostlenes hester til en rask marsj over 30 km tror jeg ikke nødvendigvis er riktig. Helikopterbårne operasjoner leder f.eks. ofte til lange fotmarsjer (eksempel: Vietnamkrigen). Fra man hopper ut av helikopteret e...
Hehe, gode stier ja. Det var stemning på Skjold hvor vi i min tid gikk de første 2 mil på grus før vi krysset en bro og tok siste mila'ish på asfalt. Det var stemning for føttene det....
Det som er en stor utfordring her, som kanskje ikke er uttalt høyt, er tid til disp. Ift at så få gjennomfører.
De 12 månedene som soldatene er inne er langt fra 365 dager. I den ene enden, ved dimisjon, så slutter man stort sett 3-4 uker før egentlig dimisjonsdato. I første enden, ved innrykk, så har man 8-9 uker med rekruttperiode hvor soldatene overhodet ikke er i stand til å gå 3 mil, langt mindre kle seg skikkelig. Det utgjør 3 måneder bare det.
Under mitt år på GSV ble 3-mila lagt til halvåret hvor vi var ute på grensa. Mange kunne jo ikke delta pga. vakt og beredskap. Gjør det oss til late ungdommer? Fikk heller ikke mulighet til å ta infanteriløpet, kun skarpskytter- og skiskyttermerket....
Jeg vil anta at det for folk som jevnlig går grensepatruljer vil være totalt unødvendig å bekrefte deres evne til å gå tre mil ved å avlegge en prøve. Dette viser bare at man ikke må la seg avspore fra det som er det egentlige målet - nemlig soldater som har fysisk yteevne god nok til å løse sine oppdrag - til å se på Det Militære Marsjmerket som noe hellig. Jeg er ikke uenig i det som ble anført tidligere - en soldat bør ha følt hat og langvarige påkjenninger, slik at han kommer styrket ut med ...
Blir bare frustrert over at hele Norges befolkning skal sitte å kalle dagens ungdom stusselige, late og evneveike soldater. Som AGR sier så er nok tid den største faktoren, 3-mila blir ikke prioritert mange plasser. Er det soldatenes feil? Hadde alle vært tvungen til å gå den, så hadde vel de fleste klart det etter noe trening....
AGR416 - er faktisk soldatuken man-fre eller er den 7 dager? Vi hadde da aktivitet ofte på lørdag/søndag. Typisk en del backlog vedlikehold og puss lørdag og fri lørdag.
Ja, befal koster penger - men feks marsjtrening kan gjennomføres med ingen/svært å befal....
AGR416 - er faktisk soldatuken man-fre eller er den 7 dager? Vi hadde da aktivitet ofte på lørdag/søndag. Typisk en del backlog vedlikehold og puss lørdag og fri lørdag.
Ja, befal koster penger - men feks marsjtrening kan gjennomføres med ingen/svært å befal.
I rekruttperioden så er det en del helgetjeneste.
Etter dette så er det minimalt, utenom øvelser som innimellom går over helger (sjelden).
Man kunne sikkert lagt opp kabaler med befal på jobb ...
[/QUOTE]
Verden var selvfølgelig en annen i 1977 enn den er i dag, så alt kan ikke overføres. F.eks. var ikke ATM innført ennå. Og så hadde vi i de stående avdelinger som Brig N, GSV og GP beredskapskrav som gjorde at halve styrken til enhver tid måtte være i leiren eller under trening/øvelse samlet på en slik måte at man hadde høy beredskap (halve styrken skulle være klar i alfa-området innen en time fra alarm, uansett når det skjedde). Det ville si at halve styrken måtte være i leir hver annen helg, og...
Marsjmerket, som de andre ferdighetsmerkene, er jo ment å være motivasjon, noe som oppmuntrer til trening, at man har et mål å strekke seg etter.
Enhver som skal bli soldat eller offiser i Royal Marines, eller skal være med i avdelinger fra British Army som deltar i 3 Commando Brigade, må ha godkjent de fire Commando Tests, som stort sett har vært uendret fra commmandos under 2. verdenskrig. Dette er det samme enten man skal være geværsoldat eller kokk eller admass. For soldater i Royal Marines...
Det norske forsvaret er ikke det britiske forsvaret. Selv om britene gjør masse bra, så kan du ikke sammenligne opptakskrav for å fullføre Royal Marines sine Commando Tests, med soldater inne til fgtj her i Norge....
Nei, men det viser at man neppe kan si at et et krav om å gå 30 km med 11 kg opppakning på 4 1/2 time er et fullstendig vilt og totalt usaklig krav for enhver som kaller seg soldat, i hvert fall i Hæren (og som sagt, kravet om beståtte Commando Tests gjelder enhver soldat i Royal Marines, ikke bare de som skal slåss til fots, alt inklusive f.eks. helikoptermekanikere, drivstoffassistener, presteassistenter eller skrivere)....
P.S. Jeg mener minst mulig av marskjmerkeprøven bør gå på asfaltvei, det meste av traseen bør gå på skogsbilvei og gode stier. Det vil sterkt redusere eventuelle belastningsskader og er dessuten det som står i reglementet....
P.S. Jeg mener minst mulig av marskjmerkeprøven bør gå på asfaltvei, det meste av traseen bør gå på skogsbilvei og gode stier. Det vil sterkt redusere eventuelle belastningsskader og er dessuten det som står i reglementet.
Og er dessuten mer realistisk da en marsj er et scenario der hovedveiaksen ikke er tilgjengelig....
[/QUOTE]
Sessvoll og Rena har gode tremilsakser - grus og skogsunderlag gir en mer "fair" prøvelse enn asfalt.
På GSV gikk 3-mila enten på høsten for nye ankomne eller rett før dimisjon på sommeren, de årene jeg var der. Fin akse å løpe fra Svanvikteigen og inn til der E-6 slutta (Hesseng, Essostasjonen) selv om enkeltstrekninger da gikk oppover og det hele var på asfalt.
Steinkjersannan må ha vært tøff, der gikk den fra start inne i leir og ut port 2 (bei Krupp, selvsagt) og opp Garnisonsbakken før de ...
Nei, men det viser at man neppe kan si at et et krav om å gå 30 km med 11 kg opppakning på 4 1/2 time er et fullstendig vilt og totalt usaklig krav for enhver som kaller seg soldat, i hvert fall i Hæren (og som sagt, kravet om beståtte Commando Tests gjelder enhver soldat i Royal Marines, ikke bare de som skal slåss til fots, alt inklusive f.eks. helikoptermekanikere, drivstoffassistener, presteassistenter eller skrivere).
Det er helt fair det, men allikevel så kan d...
[/QUOTE]
Er det noen som har marsjmerkereglene langt tilbake i tid? Jeg har reglementet fra 1993.
Der står det: 30 km forflytning (gang/løp) med pakning og våpen, antrekk reglementet militær uniform og støvler eller gummistøvler av godkjent militær modell. Pakning og våpen skal veie 11 kg. Løypa skal legges på gode stier, eventuelt grusvei.
Maks-tid for menn:
Soldater i førstegangstjeneste: 4 timer, 35 minutter
Annet mil personell til og med 34 år: 4 timer, 30 minutter
35-42 år: 4 timer, 35 minutter
4...
Synes forøvrig AGR sitt regnestykke med hva avdelingene er pålagt av faste oppgaver og hvorfor dette i en del tilfeller kan medføre at marsjmerkeprøven strykes fra årsplanen virket rimelig....
Min far fortalte at de måtte gå, og ble disket hvis de løp, men vet ikke når dette ble opphevet.
Jeg mener en som var i førstegangstjeneste i 1967 sa at kravet da var 15 kg og ingen løping, mens det som sagt var 11 kg og løping tillatt da jeg gikk i 1977. Så det bør ha skjedd en gang mellom de årene. Den beste i troppen min løp forresten på 2 timer og 50 minutter, jeg tror det var landets beste det året. Ikke dårlig, det er 10,6 km/t i arbeidsuniform, marsjstøv...
[/QUOTE]
Nå er dette med de tradisjonelle ferdighetsmerkene først og fremst ment å være noe som skal inspirere og motivere. Det militære skarpskyttermerket stammer fra 1886 (dvs. en forgjenger ble opprettet i 1881), Det militære marsjmerket og Det militære skimerket ble begge innstiftet i 1915. Dette er virkelig tradisjonsrikt! Infanterimerket ble innstiftet i 1928 og Feltidrettsmerket i 1936. Og erfaringen fra nyere kriger viser jo at soldater også i dag vil måtte gå langt og bære tungt, særlig ved heli...
Jeg har hørt det samme, at man ble disket for å løpe (og at det lå befal ute i buskene langs løypa for å kontrollere), og også at man ikke fikk prøven godkjent om man ikke var tjenestedyktig dagen etter....
Kommentér