Alle eldre husker da først og fremst Stridsporsjon SP/63. Se f.eks. https://www.forsvarsbrukt.no/popup.a...26size%3dlarge

Den hadde altså en boks RSP som middag, og innholdt dessuten kakeblokker, suppeblokk, et lite kokeapparat etc., veide 1kg og mat til i hvert fall å holde et menneske i live et døgn, selv om det ikke var for bruk over mer enn meget få dager (ca 2400 kcal og svært kompakt).

Takk for linken, skal bestilles med en gang =)

Hvis kriteriet ditt for samleobjekt er det som har vært utlevert både "hjemme og utenlands" opp igjennom årene, og ikke nødvendigvis bare det som har vært standardrasjoner i Forsvaret, så kan du gjerne også legge til amerikanske MREs, samt også tyske og britiske stridsrasjoner. Begge deler der har Forsvaret kjøpt inn i nokså stor grad i utlandet, og utlevert til div avdelinger på bakken - for at folk skulle få et avbrekk fra vanlig Drytech.
I tillegg, så er denne nyeste tropiske FRen mer eller mindre bare innholdet i britiske stridsrasjoner strippet ut fra britisk forpakning og pakket inn i ny norsk emballasje.

Sånn forøvrig mener jeg personlig at frysetørket Drytech egner seg langt bedre i jungelen enn pre-hydrert mat, grunnet langt lavere vekt per enhet/måltid og enkel tilgang til vann i tropiske klima.

Poenget er vel ikke at Drytech ikke kan nytes i tropene, men at MRE'er ikke er så egnelig i arktiske tilstander der de kan fryse til is, og der man uansett skal ha tilgang til varmt vann på termos hele tiden.

Så har man ikke-vinter-rasjonene våre i førstegangstjenesten: En plastsekk med ferdigoppskåret brød, pålegg, potetmos og boksemat som ble utdelt lagsvis. Vi foretrakk faktisk Drytech foran boksemat til middag, men ferskt/tint brød var jo egentlig å foretrekke foran kjeksen i stridsrasjonene.

I det gamle amerikanske systemet hadde man:

A-rations: Kantinemat med ferske og frosne ingredienser. På større baser er det kokker som setter sammen måltidene etter standard ernærings- og varietetsregler. I oppstartfasen før kokkene er klar til vanlig service, har man ferdige måltidspakker der middagsbrettene varmes opp direkte i dampovn/vannbad som en slags frossen "Fjorland express" med kjøtt/fisk, poteter/ris og saus.

B-rations: Feltkjøkkenmat, lagd med boksemat og tørrmat, der det ikke fantes kjølemuligheter. Det kom så flere varianter av gruppemåltider for fem eller ti personer. I dag finnes det fremdeles noe tilsvarende som kalles Unitized Group Ration B, som inneholder mat til en gruppe men kun varmes i varmt vann.

C-rations: Individuelle feltrasjoner. Basert på boksemat - alt fra hermetiserte kjøttboller til hermetisk frukt, hermetisk kake, hermetisk eplejuice og hermetisk pålegg. Pluss kjeks og slikt. Sterkt mislikt i felt, da alt vanninnholdet i middag, dessert osv. gjorde dem blytunge å ta med på fotmarsj. Ble rekonfigurert og omdøpt til Meal, Combat, Individual - fremdeles basert på boksemat - i 1958. Ble endelig avløst av MRE'en tidlig på 80-tallet; middagsdelen av en MRE ligner jo på boksemat, men heldigvis er slikt som sukkerlake erstattet med drikkepulver.

LRP ration: Long Range Patrol-rasjoner. Frysetørrede rasjoner, med tilbehør og sjokolade, som ble innført i 1966 under Vietnamkrigen. Hver pakke av disse inneholdt ikke en hel dags rasjon, men takket være vekten ble de foretrukket av soldatene og byttet og blandet med C-rasjoner for å skape mer variasjon i kosten.

D ration: En nødsjokolade.

Poenget er at Drytech passer langt bedre i tropene (og langt bedre i arktiske forhold også ja) enn hva denne nye "Tropisk FR" rent faktisk gjør. Fordi at båret vekt i tropene spiller en vanvittig stor rolle i forhold til utholdenhet i forhold til lende/temperatur/luftfuktighet, og da kommer man bedre ut av det med å bære lettere, frysetørket mat enn hydrerte poser som skal varmes på et inkludert (kjemisk) varmeelement. Spesielt når tilgangen til vann i tropene er så høy som den er.
Tro meg, jeg har gått mine mil i jungelen og vet godt hva noen timer med tråkking i sumpen gjør med kroppen og motivasjonen...

Det eneste som er bra med denne "Tropisk FR" er at varm-måltidene i langt større grad har konsistens som det som står utenpå pakningen, og generelt smaker bedre enn hva Drytech gjør. Ellers er disse tropiske FR'ene egentlig ganske dårlige rasjoner som har altfor lite næring per enhet vekt og inneholder altfor mye sukker enn hva de burde.

Ja det jeg prøvde å si var at MRE passer enda dårligere i arktiske forhold. USA har vel litt samarbeid med Norge om akkurat vinterrasjoner.

Det som er bra med troperasjonene er det isotoniske drikkepulveret - som man egentlig bør blande ut litt tynnere enn det står på pakken, siden mildt hypotonisk drikke er det ideelle for væskeopptak.

En rettelse om amerikanske gruppemåltider i klasse A og B: Varmrettene i de ferdigpakkede gruppemåltidene leveres ikke som porsjonsbrett ("Fjorland express") men som "langpanner" som settes på bordet eller i buffeten og som man forsyner seg fra i fellesskap.

Hvorfor er mildt hypotonisk drikke best for væskeopptak?

Etter hva jeg har sett er det en del kontroverser rundt hva som er den "ideelle sportsdrikken", men det som ser ut til å gå igjen i forskningen er at høyere innhold av særlig sukkerarter fører til tregere opptak av vann fra tarmen, mens en litt tynnere blanding tas opp fortere, og også virker litt mer tiltalende når man selv bestemmer hvor mye man skal drikke. Man må ta i betraktning at vannet også gjerne er lunkent, og muligens klorstabilisert, noe som ikke har noe særlig å si for mage og tarm, men kan ha noe å si for hvor mye man orker å drikke.

Hvis man presser i seg væske, også isotonisk eller hypotonisk sportsdrikk, er det fremdeles mulig å drikke for mye og få hyponatremi. En idrettsutøver skal i alle fall ikke drikke så mye at man går opp i vekt i løpet av en øvelse, og det har vært noen tilfeller av langidstanseutøvere med 2-3% vektreduksjon som har klart å pådra seg symptomer, noe som kan være en form for hormon- eller nyresvikt.

Et annet poeng er jo at de ikke bare er væskebalansen som man skal opprettholde her, men generell ernæring, så man må se hele rasjonen i sammenheng. Hvis man får salt kjøtt, salt middag, salt sportsdrikk og bruker saltpakken, så blir det kanskje for mye av det gode - så man må jo regulere mat- og drikkeinntaket individuelt.

Hvordan forklarer du logikken mellom høyt inntak av isoton væske og hyponatremi?

Hyponatremi relatert til væskeinntak er først og fremst høyt inntak av vann - veldig hypoton væske.

Dehydrering handler mer om elektrolyttbalanse enn nødvendigvis stort væskeinntak.
Reduserer man saltnivået i det man drikker, øker man sjansen for dehydring, samt hyponatremi.

Det er helt riktig at sukkermolekyler påvirker osmolariteten. Det sagt så smaker det bedre med litt sukker, enn kun salt.
Jeg har selv sittet i ørkenen i 2 uker, i mellom 50-60 varmegrader og drukket lunket vann. Det er ikke digg, så en pose XL-1 hjalp på.

Kanskje problemet er at enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker i forhold til salt, slik at selv om de er tilnærmet isotoniske når man måler osmolaritet, så vil det jo faktisk frigjøres vann når sukkeret metaboliseres. Forholdet mellom salt og sukker, og hvilken type salt det er, har nok noe å si.

De fleste som ender opp med hyponatremi i studier har drukket seg opp i kroppsvekt, ved å drikke vann eller andre hypotoniske væsker, men noen som skal ha drukket de samme sportsdrikkene som andre, og til og med har tapt en god del kropsvekt i løpet av øvelsen, har utviklet hyponatremi mens medkonkurrenter var symptomfrie. Dette kan skyldes noe feil som skjer i nyrene, slik at overoppheting og nedbrytningsstoffer som samler seg opp i kroppen fører til at det skilles ut mindre urin enn det burde. Den sistnevnte gruppen blir visst ikke hjulpet av isotonisk drikke, siden det er noe mer alvorlig galt.

Bruk av betennelsesdempende medisiner blant utholdenhetsutøvere fører også til mer hyponatremi, og det ser også ut til at enkelte er mer disponert for det enn andre, særlig lettbygde kvinner. Kvinners produksjon av AVP, et hormon som regulerer urinutskillelse, reagerer visstnok tregere på elektrolytt-ubalanse enn hos menn, men østrogen og paraøstrogen skal visst stimulere til økt AVP-produksjon. Kanskje østrogenmangel er en medvirkende faktor hos noen kvinner?

Når jeg mener at "mildt hypotonisk" er best for de fleste soldater mener jeg "lett hypotonisk" altså nærmere isotonisk enn vann. De som har store problemer med elektrolyttbalansen blir ikke hjulpet selv med isotonisk drikke eller isotonisk intravenøst.

Litt sukker - men ikke for mye - hjelper som sagt både med å få det i seg, og hjelper kroppen med å ta det opp. Max 8% sukker er en grense som går igjen, nevnt i f.eks. ACSM position: Exercise and Fluid Replacement, 2007 (doi: 10.1249/mss.0b013e31802ca597) Salt, når det først er tatt opp, stimulerer også til å drikke mer. Sett i lys av det over burde kanskje maks-grensen på sukker være enda lavere.

Her er en grei oversikt over de amerikanske, i tillegg til at de nevner noen av de spesialiserte og.
http://en.wikipedia.org/wiki/Meal,_Ready-to-Eat

Gammel militærpakning S-5

Hei.

Vi har kjøpt et hus som i sin tid ble brukt av både tyske- og norske militæret under 2.verdenskrig. I skattekammeret fant jeg en pakning som det står S-5 Kokesjokolade, Militærpakning.

Noen som har kjennskap til denne rasjonen?

Sv: Forsvarets rasjoner gjennom tidene

Hei, og velkommen til forumet, TheGhostGirl:! Slo tråden din sammen med en beslektet og flyttet den. Kan dessverre ikke svare på spørsmålet ditt, men det er det sikkert noen andre som kan.
- Mod

Sv: Forsvarets rasjoner gjennom tidene

Sjekk med Drytech. Der eveldig interessert i historien til ymse stridsrasjoner. Send en mail. https://drytech.no/kontakt-oss/

SP/63 var vel Forsvarets stridsrasjon på 60-, 70- og 80-tallet. Jeg vet ikke når den gikk ut av produksjon og man fikk Drytech. 1990-tallet? Husk at tidligere ville man normalt få mat fra feltkjøkken, stridsporsjonen var ment for bruk i bare kort tid, f.eks. under patruljer.

Jeg hadde fgtj i 2000/01. Da fikk vi stort sett hermetikk, brød og kuvertpålegg på øvelser. På Joint Winter 01 fikk vi innimellom byttet til oss Dry Techs fra andre avdelinger.

Vi hadde med oss "ur-Drytech" (blanke aluminiumsposer til varmrettene i en pappeske sammen med kjeks, kaffe, te, tyggis og en vitaminpille) på vinterøvelse i 1995. Jeg husker kanskje ikke alt som lå i eska, men husker at vi hadde et praktfullt bål med eskene for å gjøre rasjonene kompakte nok til å gå i sekken.

Vi hadde SP 63 delvis i førstegangstjenesten, men hadde også troppeprøver på annet (pre Drytech). Dette var i 91/92 i brigaden.

Vi fikk rasjoner med disse i:

Litt på siden, ikke direkte norske rasjoner, men fikk de ifb deltakelse i norsk styrke. Dette var en del av innholdet i franske stridsrasjoner vi fikk i Unifil. Opplevde dog aldri å få utgaven med vin. Årsaken var nok at Frankrike sto for logistikken. Dette var på andre halvdel av åttitallet.

Så vidt jeg husker var forsyningsopplegget i infanteribataljonen på 70- og 80-tallet basert på tre muligheter:

Normalopplegg: Middag lages hver dag av feltkjøkken i bataljonens trenområde (etter 1978-KOP hadde hvert kompani sitt feltkjøkken [del av kompanistaben] basert på et 22 kvm telt og M/37 kokekabinetter, en overkokk (korp) og fire (eller tre?) hjelpekokker, i 1990-KOP var dise erstattet av en forpleiningstropp i stabskompaniet med et mer moderne feltkjøkken) og bringes frem til alle avdelinger i termocontainere om kvelden. Sammen med middagsmaten sendes tørrmat for frokost og lunsj neste dag, normalt pakket i plastposer for fire mann, laget klar av kokkene: ferdig oppskårede brødskiver (helst smurt med smør/margarin) og pålegg i porsjonspakker. Soldatene skulle lage en matpakke for frokost og en for lunsj av dette (f.eks. mens de var fyringsvakt om natten).

Reserveopplegg når dette ikke var mulig, dvs. når feltkjøkken ikke kunne operere: Tørrmat mer eller mindre som over, men med knekkebrød. Middag: En boks RSP pr. mann og poser med potetmos.

Stridsopplegg for kort tid (meget få dager, spesielt patruljer): En SP/63 stridsporsjon pr. mann pr. dag.

Som Lille Arne fikk vi de pappeksene med Drytechposer, kjeks og vitaminpiller - mener det var små tuber med smøreost og syltetøy og sånt oppi der også. Vi fikk dem som hold på å gå ut på dato, og da mest om vinteren. Vi fikk også slike plastsekker med brød, hermetikk og pålegg som Znuddel, mest på på sommer/høst/vår. Troperasjoner/MRE har jeg fått i HV.

Til innlegget til hvlt over - opplegget i de selvstendige oppklaringseskadronene var noenlunde det samme.
- Det fantes et kokkelag som tilhørte eskadronens trentropp. De lagde mat til stab og tren, samt de av patruljene som var inne til rekondisjonering.
- FØP (feltøvingsporsjon) i form av pakker med brød/knekkebrød og pålegg samt RSP ble også delt ut til patruljer, men ulempen var stort volum dersom man måtte bære med seg mat for kanskje en uke.
- Derfor ble SP/63, senere Drytech, brukt i større utstrekning og over lengre tid enn det egentlig var tenkt for patruljer.

Det var også historien i USA at rasjonene ble brukt mer enn forutsatt, noe som skapte høyere krav til variasjon, da man fort ble lei av det begrensede utvalget. De letteste rasjonene var også populære fordi de ikke var så tunge å drasse på, men næringsverdien var litt diskutabel.

Noen som vet ca. når Drytech ble innført, rundt årtusenskiftet?

Første halvdel av nittitallet, se min og Sofakrigers post #19 og #20 over. Hvis du tenker på nåværende form, med plastpakning rundt porsjonene og frysetørket mat i plastlommer i stedet for porsjonen i pappeske og den frysetørkede maten aluminiumsfolie, mener jeg at jeg var borti det første gang ca 2004-5.

Hadde førstegangstjeneste i 00/01, i oppklaringsbataljonen. På rekruttøvelsen fikk vi oppskåret brød, pålegg, diverse hermetikk og potetmosposer.

Etter det gikk vi over til sølvfolieinnpakket drytec. Kom i pakker med kjeks, saftpulver etc. vi satt på forhånd og pakket alt ut for å kunne få plass i sekkene. La bort det vi ikke ville ha og byttet sei i rømmesaus med den sprø sersjanten som faktisk likte den. Vi fikk også et par RSP, en som nødproviant (kun åpnes på ordre) og et par som variasjon.

På JW 01 hadde jeg dermed med meg ut 30 pakker med drytec (vi fikk to Per dag, siden tørrmat flydd inn til Op var urealistisk), et lass med kjeks og saft, og 3 bokser RSP. Ufattelig mye plass tok det. Vi var innom Bjerkvik Burger ganske nøyaktig midt i øvelsen, eneste gang jeg var innendørs på 16 dager. Ble mye Mors gryte, tomatpølsegryte og lapskaus som jeg tror rettene i posene stort sett var den gangen.

Edit: Tubeost i 30 minus er forøvrig en dårlig ide. Vi hadde det utdelt til kjeksen, men det var aldri mulig å bruke det.

Spiste MYE av dette formatet i Irak i 2003 og var vant til den fra før, så den kom nok før det.