Min vurdering.
Marinen, er utenfor deres kapasitet, uten dobling av kampflyvåpnet.
Luftforsvaret. Kan levere noen JSM og SDB noen ganger i døgnet om Ørland må forsvares.
Er Ørland skikret av eksempelvis allierte så kan de fint gjøre alle motstandere til steinaldermenn....
[/QUOTE]
Etter dette kan vi sikkert se langt etter nye vogner, hvis Disen er involvert
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil ikke svare på om tidligere forsvarssjef Sverre Diesen blir involvert i FFIs nye stridsvognsutredning på oppdrag for Forsvarsdepartementet (FD). Diesen har markert seg som en meget sterk motstander av at Norge skal kjøpe nye stridsvogner til Hæren.
I lys av FFIs innspill til langtidsplanen, rapportert annetsteds, har jeg lyst til å ta opp igjen denne diskusjonen.
FFI ser på fire satsningsområder, som kan supplere eller komplementere hverandre, avhengig av pengesekk til rådighet:
1. Styrket alliert samarbeid
2. Bedre evne til krisehåndtering
3. Robust nektelse
4. Bedre evne til territoriell kontroll
Når det gjelder forsvarskonsept i tilfelle en krig m...
[/QUOTE]
Som et supplement til det utmerkede sammendraget til hbreis: i tråden "NATO til unnsetning" (https://milforum.net/showthread.php/...=1#post1326540) vil jeg her ta for meg en liten bit av samme oppgave, med utgangspunkt i kartet på side 66.
[ATTACH]6779[/ATTACH]
Linje 1, den østligste linjen (Langfjordlinjen) dekkes i dag stort ...
Problemet med denne løsningen er at du får store EBA kostnader ved å bygge nytt i Finnmark, slik som bunkere, og andre shelter til kjøretøyer og forsyninger.
Videre så må det da kjøpes en ny skvadron Rettelse wing F-35.
Og man må ha luftvern i Finnmark som både er mobilt og har betraktelig lenger rekkevidde enn det vi har i dag, systemer som egentlig ikke finnes noe sted.
Det er dyrere enn 2%, mulig vi kan klare det på 3% av BNP....
Avdelingene som plasseres fra Tana og østover vil da befinne seg innenfor MLR rekkevidde fra H+0. Dette krever da mobil C-RAM som ikke finnes i dag. med mindre vi klarer å ha 100% luftoverlegenhet....
Nå har jeg ikke full oversikt over full krigsoppsetning av norske styrker i Finnmark på 1980-tallet, men selv om de bare var ment som "fartsdump"/oppholdende strid, var de av ganske stor størrelse sammenlignet med dagens Hær (men det gjaldt jo hele Hæren). Stående hærstyrker var GSV, som i tillegg til grensevakten hadde omtrent 1/2 infanteribataljon i beredskap, og GP, som var en bataljonsstridsgruppe bestående av en infanteribataljon, en stridsvogntropp, ett midd...
Selv ikke i våre mest optimistiske dager hadde vi et forsvar som skulle stoppe eller drive russerne tilbake til dagens grense alene. Så å bygge forsvar for å forsvare alt territorium må vel sees som urealistisk? Da står vi med nektelse og asymmetrisk. Vi må som før ha nok folk i grønt og blått øst i og utenfor Finnmark til at allierte ikke kan diskutere om vi er invadert eller ei. Det vi har der er for å utløse artikkel 5 gjennom synlig krigføring.
Oberst Terje Bruøygard har skrevet en lengre artikkel i UTSYN om sikkerhetsstrategi og forsvarskonsept i norsk kontekst.
Først sikkerhetsstrategi, deretter forsvarskonsept
[B]I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret er det enkelte som etterlyser fokus på et norsk forsvarskonsept. Det er unektelig viktig, men først og fremst må et norsk forsvarskonsept ses i sammenheng med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som beskriver bruken av statens samlede maktmidler f...
En lang og god artikkel, men jeg bet meg rent tilfeldig litt merke i tapstallene og prosentene der. (rett etter referansen til fotnote 40.) Om 10.000 nordmenn var 0,35% av befolkningen (da er åpenbart 100.000=3,5%, og 40.000=1,4%), og fire ganger så mange, 40.000, canadiere tilsvarer 2,5%, så hadde altså Canada, i følge ham, lavere folketall enn Norge?
"Syntax error, does not compute." ...
Hvor tenker du/dere at en fjerde bataljon bør plasseres?
Siden jeg er bosatt i Sør-Rogaland, og ikke minst er lokalpolitiker, så burde jeg svart Vatneleiren eller Madlaleiren. MEN, det er faktisk ikke beste løsning. Det virker for meg naturlig å enten legge den relativt nær øvrige battaljoner i nord eller sør. Så Indre-Troms eller Indre-Østlandet. Fortrinnsvis der man har mest mulig eksisterende infrastruktur. Skal man være litt strategisk og tro på julenissen, s...
[/QUOTE]
Det kan være verdt å se på hva som ble tenkt på 1990-tallet (fra 1995), da man etter den kalde krigens slutt så at Russland fremdeles kunne bli en trussel mot Norge (men ikke på meget kort sikt) med kapasitet til invasjon i én landsdel, men uten kapasitet til fullskalainvasjon i Sør-Norge. Allikevel så man for seg angrep med mindre styrker, særlig spesialstyrker, i Sør-Norge og Trøndelag, til støtte for angrepet på hovedfronten, noe man måtte kunne sette inn styrker mot.
Brig 15 hadde ansvaret for Ofoten/Evenes, ja. Og ikke uenig i at Trøndelag er et tyngdepunkt for allierte forsterkninger, samt kampfly. Ei heller at Østlandet trenger noe, og selvfølgelig Troms og Finnmark.
Problemet er imidlertid at det lille vi har blir smurt alt for tynt utover. Og at 'brigadesystemet', som det snakkes så fint om, er svært lite verdt om det er spredt ut over det ganske land. Hovedproblemet er kanskje artilleriet. 24 moderne skyts er flott når de kan gi samlet ildåpning mot a...
Jeg holder på å skrive på "måned for måned" av min førstegangstjeneste i år 2000 til 2001. I den forbindelse har jeg en kort oppsummering av Hæren anno år 2000. Dere kan få en smakebit her:
Hæren i år 2000
I år 2000 fikk alle soldater utdelt “Soldathåndboka 2000/2001” med mye rart av informasjon. Alt fra Forsvarets organisering til hvordan man skal kle på seg når det er kaldt. Et relativt stort kapittel er dedikert til “Den nye hæren - krigsorganisasjonen”. Innle...
Som Rittmester seie så er det mange fordelear med å samle styrkane i nord. Samtidig så viser vel historia at fienden har ei evne til å slå til der ein minst ventar det. Ikkje mykje hjelp i ein brigade i nord viss fienden er i sør. ...
Enig med to foregående, men vil også henvise til intervjuet med påtroppende forsvarssjef, postet annetsteds. Han mener han har vide fullmakter til å organisere øvrige avdelinger som er angitt i LTP i en brigadestruktur (eller i hvert fall under en felles ledelse). Det er altså snakk om 3-4 motoriserte bataljoner, som ventelig for en stor del blir reservister, slik jeg tolker ham. Her har vi styrken som kan ivareta sikkerheten i Trøndelag og lenger sør, og gi Brig N handlefrihet....
Russerne har f.eks. mekaniserte luftbårne tropper. Man kan avskjære Brigaden fra forsyninger ved å ta Trøndelag f.eks. Eventuelt østlandet for å ta Oslo med statsmakten der. Eller Bodø med FOH. Selv relativt små luftbårne styrker vil kunne herje i resten av landet og hindre Brigaden i å virke, og ikke minst hindre mottak av alliert forsterkning
Russiske luftlandestyrker er doktrinelt ikke tiltenkt å ta og holde lende over tid. En luftlandsetting vil normalt alltid...
[/QUOTE]
Hvor tenker du/dere at en fjerde bataljon bør plasseres?
Veldig enkelt, et sted hvor følgende faktorer er tilstede.
- EBA til 400 soldater og 100 spesialister, befal og offiserer.
- Umiddelbar nærhet til SØF tilpasset avdelingens behov
- Nærhet til Tekniske verksted
- Eksisterende basestruktur uten større moderniseringsbehov tilgjengelig
Utfordringen er at etableringen av en ny bataljon utenfor eksisterende baseområder (hvor sort sett alle de fire faktorerene ov...
[/QUOTE]
Vi hadde jo i "gamle dager" 3 Bn på Åsegarden. I følge faktaarket så er det
Samla bygningsmasse 31 788 m2 (fordelt på 30 bygg)
Samla tomteareal 280 386 m2
Kanskje ikke ideelt for en manøverbn, men hvis den 4 blir lettere eller hjulbasert (patria) kunne man jo fint gjenbruke leiren og hatt avdelingen som en del av Brigade Nord.
Med forutsetning om en hjulbasert avdeling er jeg enig, men om det er tung-beltebasert så er åsegården ikke idell. Kommer litt ann på hvilket logistikkonsept man vil operere med, for (strategisk) forflytning av avdelingen....
Med førstegangstjeneste i Åsegarden leir for en del tiår siden må jeg for det første si at dette var en virkelig utmerket leir. Den har et meget bra øvelses- og skytefelt i Sørlimarka ca 10 km fra leiren som kan brukes med alle infanterivåpen (dvs. den gangen ikke for BK og TOW, jeg vet ikke om det senere har blitt utvidet for BK). Da jeg var der var det pistol/kortholdsskytebane inne i leiren og den sivile Vågen skytebane ca 2 km fra leiren ble brukt til det meste av skolemessig rifleskyting (m...
Når det gjelder lokalisering av spesielt hæravdelinger, så har vi to sterkt motstridende hensyn å ta:
a) Som hvlt er inne på, man får ikke tusenvis av ektefeller og familier til å bosette seg midt i ødemarka for å bli forsørget av familiens ene forsvarsansatte. Skulle vi bare tatt hensyn til dette, hadde det vært mye smartere å konsentrere alle militærleire rundt Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, og sørget for å ha øvingsområder i rimelig nærhet.
b) Så er det det...
PS: Det trenger selvsagt ikke være enten-eller. Dersom det er hensiktsmessig alle forhold tatt i betraktning, kan f eks en av bataljonene ha både personell og materiell samme sted. Eller en mellomting - kadreavdelinger hvor deler av bataljonsstab og -støtte er stående, sammen med én underavdeling, slik at man kan ha en eskadrons- eller kompanistridsgruppe stående, og resten være bemannet av reservister. Da har man fordelen av å kunne håndtere mindre trusler uten varslingstid.
Den tradisjonsrike leiren i Harstad har hatt raudt lys i fleire år. No har Forsvaret sagt opp Åsegarden leir og tida med mellom anna alliert trening er over. Dei allierte fortset treninga si i indr...
...
Kommentér