Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Kan dette vagt tolkes som at HV får tildelt flere lastevogner?

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Nja, jeg ville vel tolket det som at forsvarsgrenene skal ha ca 800 lastevogner, ikke nødvendigvis at HV får noen av dem. HV skal vel primært rekvirere/leie sivile?

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Lastevognprosjektet er et av flere på hærsiden som er langt på etterslep, som stadig blir mer og mer nedskjært.
300 lastevogner?
500 videreføres i arven?
Hvorfor blir da antallet "lastevognchassis" holdt nede når vi skal beholde de gamle?
Dvs, hvorfor kjøpe MAN Reihnmetal sine lastebiler og i tillegg beholde Scania 3-seriene vi har i dag?
Det blir som at vi kjøper Abrahams for å overta etter Leo2, men så tar vi oss ikke råd til å kjøpe ny vogn til alle, så hver kompani (eakadron?) får 1 Abrahams-tropp, og 2-3 Leo2-tropper(husker ikke størrelse), det vil gi gode muligheter for godt vedlikehold, fin flyt i utdanningen fordi systemene er så like. (Sarkasme)
At Forsvaret nå går inn for en slik handelsløsning vil svekke landtransporten, svekke logistikken og senke stridsutholdenheten:
- Vedlikeholdet vil bli dårligere, såklart vil vi få nye lastebiler i bruk, men gitt alle barnesykdommene som kommer med vil det være behov for verksted fra den første bilen er overlevert ny avdeling. Reservedelene må da være ankommet og være i systemet, samt at mekanikerene har fått det de trenger av vedlikeholdsmanualer, diagnoseverktøy, spesialverktøy og utdanning.
- Utdanningen vil ta mye tid, da vi ikke har erfarne instruktører på materiellet, for å hindre at utstyret blir brukt feil og at det derfor havner på posten over, vedlikehold, med noe helt annet en hva som står i serviceskjemaet.
-EBA tilpasset materiallet, det sies at de nye lastevognene er lengre og muligens litt breiere en de vi har, det er flott; men vi har ikke plass innendørs lengre. Dette vil senke levetiden på utstyret da det vil måtte stå parkert utendørs i lengre tid ved de avdelingene som ikke har plass til det under tak.


Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Hvorfor gjør man dette egentlig? Er ikke dette et område hvor det er soleklart at å mobiliseringsdisponere sivile kjøretøy er den hensiktsmessige løsningen? En bitteliten øvings- og treningsreserve ja, men det kryr at transportører med egnede kjøretøy, med en effektiv serviceinfrastruktur - som hele tiden moderniserer og vedlikeholder utstyret sitt.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Ja du kan så si.
INTOPS har vist at lastevogner må holde brukerne i live på samme måte som kampkjøretøyene gjør. OK så vi kjøper bare nok til utenlandsoperasjoner og lever på rekvirert hjemme i Norge*. I ett krigscenario H+0 til D+10 så må man ha egne grønne biler til man har nok rekvirert kapasitet.

Sivile lastevogner som er både terrengånde med 15 tonn last og har krokløft er ikke noe man finner spesielt mye av i dette landet. Anleggsbiler som som regel har best terrengkapasitet er ikke tilpasset å vade gjennom kvist og løsgods. Nesten ingen av dem har krokløft.
Rekvirering for å flyte gods fra depot eller kai til forsyningsknutepunkt er noe man burde bruke ressurser på, om man har noe fokus på rekvirering er en annen sak.

Man har behov for å bytte dagens Scaniaflåte uansett så man har da inngått rammeavtale med MAN. Problemet er kanskje at man har for lite penger til å kjøpe tilstrekkelig antall av den gullbeslåtte løsningen man har kommet frem til at er best.
Kalkulasjonen for slike biler i krigstid er kanskje at de burde klare en tur fra depot til forsyningspunkt før de økonomisk sett kan avskrives, slik som Liberty-skip. Det er en kalkulasjon som ikke holder vann i fredstid, se KNM Maud.


* Som er resultatet med å kjøpe noe få og beholde veteranscaniaene.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Å lease biler til bruk i Forsvaret kan fungere i mange tilfeller.
Der de, spesielt i forhold til dagens ogner, vil være mye bedre på:
Kjørekomfort, brukervennlighet, støynivå, drivstoffforbruk og utslipp(miljø, samt hvor mye logistikk en får gjort i løpet av en dag)
Der en sivil flåte vil få vansker, kontra en ferdig testet militær enhetsflåte:
Likhet mellom plattformer, her kan jeg ta et eksempel fra Skoda forum: Hva er https://www.briskoda.net/forums/topic/214894-wtf-is-abs-edl-asr-esp-hhcetc/
I tilfellet her er det snakk om bremsesystemer/hjelpemiddler, glem ikke at de forskjellige merkene opererer med forskjellige forkortelser på de samme komponentene.
Går vi videre til for eksempel flerhjulstrekk, så kan vi lese fra underdelen "systems by design type" hos wikipedia https://en.m.wikipedia.org/wiki/Four-wheel_drive

Dette er to eksmpler, men alt fra dekkdimmensjon, hydraulikkolje som skal i kroksystemet, lastekapasitet, lyspærer (LED-barer skaper utrolig mye elektromagnetisk støy, for eksempel) vil skape utfordringer; med mindre man har en tropp som forvalter fordeling av typer.
Kanskje kunne man rekvirert en MAN-tropp? Forruten at MAN har tre typer militære skrog og ni sivile, samt en utdatert man hadde i England.
Det vil ikke være lett å være en kyndig mekaniker fra Volvo, kalt inn på rep-øvelse for å skru MAN og Scania.

Delebehov, utdanning (selv bedriftsinntern opplæring), kapasitetsutregning.
Kanskje får man som i en avdeling fra US Army, som har en type Britiske TT-er, kalt Heavy Equipment Transport, og en type TT/HET som er amerikanske. Disse har forskjellige traller (semihenger) og rattet på henholdsvis normal eller Britisk side.
Den med minst løftekapasitet (Amerikansk) kan frakte en 40" container, eller to 20", eller en BV206 m/henger. (Dog trenger man kjøreramper i tillegg). Den andre typen (Britisk) er tilsvarende den Norske og kan kjøre opp mot Abrahams, men da må det søkes om dispansasjon for det! US Army HEMTT: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Heav...Tactical_Truck
Det blir krevende å planlegge transporter, dersom man skal jobbe med forskjellig bæreegenskaper på alt. Disse enhetene er fordelt i forskjellige kompanier, så de ikke skal "blande seg inn i hverandres arbeid"
Dette er en digresjon fra TJ18, ved flernasjonale samarbeid, ikke alt gikk etter boken, men det gikk bra.
Enheten hadde med seg Pallet Loading System (krokløfter), og HETs.
Man bruker alltid tid for å finne ut:
- Kan min lastebil flytte en annen nasjons lasteflak?
- Bruker vi samme type fuel? F34 (JP8) er Norges enhetsdrivstoff, men noen nasjoner bruker dette utelukkende under INTOPS og bruker derfor heller diesel.

Utenom i krigssituasjoner er man avhengig av en rekke dokumenter forruten vognkort for å kunne drive transport. Trekker frem to:
ADR-godkjenning*, dette er en årlig kontroll for å kontrollere at KJT er godkjent til å frakte farlig gods, det er forskjellige klasser (Ex I, II og III) og det gir forskjellige muligheter til hvor mye du har lov til å frakte. En ting er hvor mye du kan frakte i KG, men kan du samlaste forskjellige typer farlige gods? Vil du sitte i en tankbil som får problemer hvis du ikke kan kutte strømmen fra hytta?
Dispensasjoner for spesialtransport; dersom man er Tyngre, Lengre, Bredere eller Høyere en standardmålene gitt fra Statens Vegvesen vil man måtte søke dispensasjon. Dette er en søknad per KJT, man kan ihvertfall ikke sivilt søke for kontinuerlig dispensasjon for flere KJT, kun et om gangen. En annen sak er at det er søknad for hvert oppdrag. Forsvaret har noe enkelere samarbeid, da vi har færre typer som det søkes dispensasjon på, men må like fullt søke per øvelse.
Det er fint at man kan unngå mye av dette i krigssituasjoner, men knekker ei bru så har vi en Leo mindre og en MSR/ASR mindre.
Det samme gjelder farlig gods i tuneller.

*ADR er et felles lovverk for farlig gods på vei, boken fornyes hvert 2år, mens føreren (og passasjer/hjelpemann i et slikt KJT) må fornye sitt ADR-sertifikat hvert 5år. ADR/RID omhandler all landtransport, både på vei og tog. IMDG omhandler farlig gods i internasjonale farvann (båt) og IATA/AFMAN er for flytransport.


Kort oppsummert:
Ved å drifte egen logistikk og utdanning bruker vi en del resurser på å ha utstyret klart den dagen bjella ringer. Bring logistics kan frakte mye materiell frem til et punkt, men den dagen vi blir invadert er de fortsatt sivile uten uniform.




Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte



Bilde fra den Australske hæren.
Illustrerer godt hvorfor man må ha andre typer kjøretøyer enn det man finner i det sivile.

Forsvaret skal ha noen som ligner på dette.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Her er testvideoer av militære lastevogner:

Russiske lastevogner:


Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Avsporing
4. April 1949 det var datoen man opprettet NATO.
At man ikke har fått slike ting som det over på G i løpet av disse åra er langt mer alvorlig enn at Tyrkerne kjøper missiler fra Russland.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Prosjektet er lastevogner for å levere transportkapasitet og forsyninger til operative styrker. Dette er altså ikke ammocarriere som skal laste av bak kanonen eller flaket med sperremateriell som skal helt frem i linja. For meg blir dette litt som de som kjører SUV 19998 km i året med høy bakkeklaring, traktordekk, sperrer, lavgir og firehjulstrekk for å kjøre de 200 metrene opp til hytta i den delen av året det ikke er tørt, men heller ikke for mye snø.

Det er veier i kongeriket. Ja broer og veier vil bli skadet i krig, brøyting vil ikke bli gjort og styrker vil være steder hvor veinettet ikke alltid er supert. Men det er utrolig god transportøkonomi i å kjøre på vei så langt en kommer med vanlige vogntog. Så kan vi heller ha litt ymse etter forsyningsklasser for å komme seg de siste 100 metrene.

Som veteran fra Irak (enorme sivile transportressurser) og Bosnia (hvor vi hadde logistikkbataljon..) er det av og til fristende å minne om at selv om øvelser foregår i skog og mark, så foregår krig langs akser. Utstyr anskaffes for krig, ikke øving.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Slik jeg leser prosjektet så er det for å erstatte Scania P93 og 113 krok.
Disse kjøretøyene skal faktisk levere forsyninger helt opp til kanonen (Eller i det minste der kanonen best kan etterforsynes).

Så vidt jeg forstår på hva men tenker seg så er det å ha noen MAN HX for god mobilitet og mulighet for pansring. Noen svært få MAN SX for spesialoppgaver og en noe større flåte MAN TG til hovedmassen.
Siden prosjektet er lite ambisiøst så klarer man ikke å erstatte alle Scaniaene. Prosjektet er minst 9 år gammelt uten at man har fått det ferdig, kontrakten ble signert i 2014.

Man ønsker også å gi brorparten av bilene lastehåndteringsutstyr i form av krok (Forhåpentligvis med kontainer-klo), at noen får kran er heller ikke umulig.
Kombinasjonen av krokløfter, 15 tonn lastekapasitet og terrenggående evne er ikke noe det sivile markedet flyter over av.

Krig foregår på veier, det er noe vi i Norge egentlig burde være smertelig klar over. Vi har faktisk tapt en krig fordi vi ikke hadde fokus på det.
Men dette prosjektet er for å sørge for at flakene kommer frem til forbrukeren. Skal vi diskutere behovet for å rekvirere sivile ressurser så gjør jeg gjerne det, tror vi ikke er så uenig der. Men det omhandler da ikke dette prosjektet.

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Dagens logistikkresurs kan etterforsyne i stilling ved behov, det kan ikke sivile lastebiler.
Sivile lastebiler kan flytt materiell raskr og effektiv fra 5/4 linje til 3linje, som da er Brigade-teig.

Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

FAnt litt info om prosjektet:

Sv: P 2559 - Landbasert transportstøtte

Fra Prop 1S:

Bilene blir levert i 2021:

Forsvarsmateriell har likevel hatt flere kjøretøy i prøvedrift, før leveringen starter offisielt:
- Forsvarsmateriell har tatt imot 22 flyplassvogner av to ulike typer som er satt i prøvedrift på Rygge, Ørlandet, Andøya og Bardufoss.

- Fra 2021 og frem til og med 2026 får Forsvaret levert resterende vogner. Dette innbefatter ulike typer vogner slik som bergingsvogner, tungtransportvogner, flyplassvogner, tippvogner og lastevogner.

Så 2000 diverse tunge kjøretøy - hvorav noen selvsagt er skrapet underveis - men i tillegg kommer mange tunge hjulkjøretøy i lignende roller fra andre leverandører - skal erstattes av 290 nye og 500 "levetidsforlengede". Det aner meg at evnen til å løfte og flytte totalt går ned.

Har alle HV-områder Scania, eller er det en distriktsressurs?

Jo, men så skal det sies at i 1987, da anskaffelsene startet, talte Hæren fortsatt 160 000 og HV 90 000 hoder.

Så godt som hele HV skulle flyttes på rekvirerte kjøretøyer, når de ikke skulle gå på føttene selv eller på ski.
Store deler av hæren skulle gå på føttene, ski og rekvirerte traktorer. EN hel drøss var oppsatt på BV.

Logistikkavtrykket til en mekanisert Brigade, som vi later som vi har er fort vekk noe mer enn tidligere tider.
Mens en bataljon myldremenn på glassfibervogn trengte noen flak med 84, TOW og BK, ved siden av F-34 går det med helt andre nivåer i dag med 120mm, 30mm, 81mm, og kanskje tre-gangeren med drivstoff.

Ser man på andre lands innkjøp av lastebiler så ligger vi ganske midt på treet i forhold til vår størrelse, veldig likt andre anglofile.
Men i motsetning til andre Anglofile så har vi et digert land med lite folk og grense til Russland.

Observerte en del nye trekkvogner utenfor MAN på Lørenskog i dag. Har disse begynt å komme ut i avdelingene?

Nei.

Fra Prop. 94 S (2022-2023):

(...)

Prosjektet skal anskaffa om lag 290 nye lastevogner i ulike versjonar. Dei fyrste 56 køyretøya er levert frå leverandøren og vart overført til Forsvaret i 2022.

(...)

Kostnadsramma for prosjektet vert foreslått auka med 65 mill. kroner til 2 246 mill. kroner inkludert ei avsetjing for uvisse, gjennomføringskostnadar og meirverdiavgift.

Rheinmetall Reinforcing NATO Partner Nation: Norway Orders Almost 300 More Trucks Worth Over €150 Million

Rheinmetall is making another important contribution to strengthening NATO’s European member nations: starting in late 2026, Norway will be taking delivery of almost 300 advanced TG3 MIL 8×8 military trucks, worth over €150 million. The contract was signed on 31 May 2023 in Oslo by Gro Jeare, director of the Norwegian Defence Materiel Agency (NDMA), […]

The post Rheinmetall Reinforcing NATO Partner Nation: Norway Orders Almost 300 More Trucks Worth Over €150 Million first appeared on Soldier Systems Daily.


Les mer...

En så flott nyhet må nesten ha et bilde som følger:
​
Her også i pansret utgave:
​​​​​​​

Det vet jeg ikke og jeg tror det nøyaktige tallet er i det minste untatt offentligheten, med mindre FMA poster dette åpent. Det gir noe innsikt i kapasitet på lastevognparken i fremtiden.

Det finnes men, da er poenget med HX borte.

TG er den rimelige upansrede.

Tror også panserhyttene til TG er mer rettet mot de som bygger opprørsbiler.

Fra forslaget til statsbudsjett (side 107):

"2559 Landbasert transportstøtte (kjøp av nye lastebiler og oppgradering av eksisterende lastebiler) Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017– 2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt 109 vogner fra leverandøren. De første ble overført til Forsvaret høsten 2022.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 340 nye lastevogner i ulike versjoner. De første 56 kjøretøyene er levert fra leverandøren og ble overført til Forsvaret i 2023.

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 403 S (2022–2023), jf. Prop. 94 S (2022–2023), ble prosjektets kostnadsramme økt for å muliggjøre en gjenanskaffelse av lastevogner som er donert til Ukraina.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette arbeidet pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 360 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader."