Sjokkrapport fra Forsvaret: Over 40 menn og kvinner har hatt sex mot sin vilje
23 kvinner og 20 menn som har tjenestegjort i Forsvaret hevder de har hatt sex mot sin vilje i løpet av det siste året, viser en ny rapport. Kun to av dem har anmeldt.
Nå skal ikke jeg forsøke og på noen måte forsvare disse tilfellene, men vi har i resten av samfundet tidligere sett tendenser til at enkelte ikke muntlig, eller på annen måte sier i fra at det som nå skjer er ugreit. Det kommer heller ikke frem (når jeg skummet artikkelen på VG) at overgriperen i samtlige tilfeller har vært en medsoldat/befal/offiser. Hvordan er disse tallene sammenlignet med tilsvarende årganger i resten av samfundet?
Dette er stygge nyheter og ikke befalingsmenn og kvinner, for ikke å snakke om soldater, verdig.
Det jeg ikke helt forstår er settingene som danner forløperen til disse handlingene. (Antar da at et fåtall eller ingen er rene overfallsvoldtekter)
Da er det fort gjort å peke på befalsmessemiljøet som stedet der ting begynner. Har dette forverret seg de siste 15-20 årene? Jeg mener, folk ble jo drita også i gamle dager, men det var en viss form for ordnede forhold og en beinhard indrejustis når man ikke viste respekt for lokalet eller medbefal. Stort sett fungerte også kameratredning, uavhengig av kjønn.
Det andre jeg ikke forstår er de mannlige overgrepsoffrene. Hva er fordelingen mellom heterofile og homofile overgrep?
For alle versjoner og varianter er det også interessant å se fordelingen ift om offeret var bevisst eller ikke.
Det er på det rene at enkelte overgrep ligger utenfor forsvarets evne til å forhindre men en del kan jo unngås med holdningskampanjer og en litt mer striglet ruspolitikk.
Denne sliden representerer de 43 (23+20) fra rapporten.
For kvinnene så er det tydlig at halvparten av sakene her gjelder vernepliktige og resten er hovdsaklig yngre befal/vervede/under utdanning(bachelor/lærlinger), blant mennene er det enten eldre vernepliktige eller befal/vervede/under utdanning(bachelor/lærlinger).
Jeg har ikke opplevd voldtektssaker der jeg har jobbet, (de kan selvfølgelig ha skjedd uten at jeg har vært klar over det) men jeg tipper endel av disse sakene har sammenheng med alkohol og fest utenfor tjenestetid/jobb.
At det er få anmeldelser tipper jeg skyldes flere forhold. Alkohol er nok en, at det skjer med overgripere man kjenner (jobber med/tjenestegjør med) er nok en annen, i noen saker er det kanskje et maktforhold også involvert og som for alle slke saker sivilit så er det sikkert en god del skam innblandet.
Det som gjør denne saken litt spesielt er at hadde man gjort en slik undersøkelse ellers i samfunnet så ville man nok funnet tall som er sammenlignbare, feks. fra en Høyskole/universitet, annen stor arbeidsplass ol.
Forsvaret som organisasjon har mulilgheten til å få gjennomført nettopp slike undersøkelser og har over lang tid gjort dette, men med en langt dårligere oppløselighet innenfor trakasering/seksusell trakasering i tidligere undersøkelser.
Samme reaksjonene eller vilje/evne til å ta tak i slike problemer ellers i samfunnet er ikke tiltedet tiltross for metoo og andre initiativer til å ta tak i problemet. De vernepliktige har med disse holdningene inn i forsvaret fra det sivilie samfunnet så det blir for lett å si at Forsvaret generelt er problemet. Det fritar ikke forsvaret for å ha fokus på det, ha klare konsekvenser og tiltak og støtte opp under anmeldelser av slike saker. Videre skal forsvaret selvsagt selektere til utdanning/vervede med fokus på gode holdinger og tydelige krav til den enkelte. Men jeg synes det blir for enkelt å rope at forsvaret har et problem, for det problemet gjelder utenfor leirgjerdene også.
På bildet under så finner man alderssammensetningen på de som er fornærmede i alle voldtektsanmeldelsene i 2017. Også her er det veldig mange saker som gjelder offer i alderen 16-21. (statistikk fra kripos)
Det som gjør denne saken litt spesielt er at hadde man gjort en slik undersøkelse ellers i samfunnet så ville man nok funnet tall som er sammenlignbare, feks. fra en Høyskole/universitet, annen stor arbeidsplass ol.
Forsvaret som organisasjon har mulilgheten til å få gjennomført nettopp slike undersøkelser og har over lang tid gjort dette, men med en langt dårligere oppløselighet innenfor trakasering/seksusell trakasering i tidligere undersøkelser.
En annen ting som er spesielt med Forsvaret er jo at hendelser som på en høyskole/universitet kanskje ville vært regnet som å ha skjedd "utenfor studiestedet", og dermed utenfor statistikken, ikke faller utenfor i Forsvaret. Ettersom man (i motsetning til de fleste andre arbeidsplasser og studiesteder) både fester/drikker (befalsmessa...) og bor sammen (kanskje til og med på samme rom, eller i alle fall inne på Forsvarets "ansvarsområde", kanskje med et unntak for befal som bor utenfor garnison, men også de bor jo i stor grad i Forsvarsbolig...) 24/7.
En hendelse mellom to studenter (kanskje på forskjellige studier) som begynner f.eks. på Samfundet i Trondheim, som kanskje utvikler seg til en voldtekt hjemme hos en av de to etterpå, ville neppe blitt knyttet til studiestedene på samme måte som tilsvarende hendelse mellom to soldater (gjerne i forskjellig kompani/bataljon), som kanskje begynner på nærmeste utested (evt i befalsmessa, for de som har adgang der), og fortsetter hjemme hos en av de to, som da bor innenfor leirgjerdet, nødvendigvis vil bli regnet som "seksuell trakassering i Forsvaret". Man bør nok være litt forsiktig med å sammenligne statistikk direkte, når utgangspunktet (arbeidstid/fritid/i tjeneste/utenfor tjeneste) er vanskelig sammenlignbart.
Om man tok en tilsvarende undersøkelse i f.eks. studentmiljøet (eller ungdom generelt, egentlig), og da inkluderte alle uønskede hendelser, også utenfor studiestedet og -tiden, så tror jeg ikke tallene ville vært lavere enn i Forsvaret. (noe grafen i forrige innlegg også antyder; dette kan i stor grad være relatert til aldersgruppa, mer enn til studie/arbeids/tjenestestedet.)
Last edited by LVGRP99; DTG 201336 Feb 19, 13:36.
Begrunnelse: fjernet sitert bilde/grafikk
Mer detaljer om rapporten vil bli sluppet når analysen er mer komplett.
Landet på åpenhet
Etter intervjuet ble det holdt en rådslagning, der blant annet HR-sjef Tom Simonsen deltok.
Der ble det bestemt at Forsvaret også skal dele informasjon om enkelte driftsenheter med allmennheten.
- Forsvaret vil publisere tallgrunnlaget ned på den enkelte driftsenhet, så lenge dette ikke går på bekostning av anonymiteten til de som har svart. Analysen av dette pågår fortsatt og vil ferdigstilles i løpet av rundt to uker, sier oberst Trond Nilsen.
Det å øke kvinneandelen kommer ikke til å gjøre ting bedre. Kvinner blir også trakassert i bedrifter som har flertall av kvinner. Faktisk så vil jeg tippe at om en hadde hatt en 50/50 fordeling så ville prosentvis flere kvinner svare negativt på spørsmålene i undersøkelsen.
Bare for å komme med litt språklig kritikk. Sitater, slik som det over, kan med fordel merkes deretter, enten med anførselstegn eller sitatbobler
Nå tror jeg heldigvis ikke Znuddel: opplevde noe slikt, men det er uansett greit å unngå misforståelser!
"The whole dissertation is an excellent object-lesson of the dangers incurred by an amateur attempting to discuss from a purely statistical standpoint gunnery matters of which he has no practical acquaintance.”
Det å rekrutere flere kvinner er flott, det å selektere kvinner på grunnlag av kjønn er dårlig. For det første blir folk sure på de som får de konkuransefortrinn som blir umulige. (Les: dersom kravet til ny sjef TMBN er at sjefen må ha innovertiss vil det automagisk ekskludere en masse dyktige personer med utovertiss. Det er blodig urettferdig å selektere og ansette noen med grunnlag av hva de har mellom beina)
Hvis Forsvarer skal øke kvinneandelen så må de enten prøve å gjennspeile sivilsamfunnet med utanninger og yrker som jenter har, eller de kan se på hvor de prøver å selektere jenter.
Det samfunnet forøvrig har gjort de siste, ihvertfall 20 årene er å lede oss til høyere utdanning, som er bra, men de som ikke har en oppfattning av praktiske yrker; være seg fagbrev og lignende. Det er alltid morsom med arbeidsplasser som har 50/50 kvinner og menn, men i enkelte yrker er det overflod av den ene.
Hvor mange kjenner du som er (kvinne/mann):
Sykepleier? (78% kvinner)
Sjåfører?
Bil, drosje eller varebil: 90% menn
Buss eller trikkesjåfør: 90% menn
Lastebil eller trailersjåfør: 98% menn
Anleggsmaskinfører: 95% menn
Farmasøyt? (76% kvinner)
Bilmekaniker? (99% menn)
Lege? (Omtrent 50/50, men flest kvinner utdanner seg)
Ambulansearbeider? (40% kvinner)
IT-konsulent? (20% kvinner) (For dataingeniører variere det fra fagområder med alt fra 0-50% kvinner)
Tallene over er hentet fra Utdanning.no som henter tallene sine fra SSB.
Jeg er usikker på hvem vi skal hente inn fra det sivile samfunnet for å jevne ut tallene her, men i Forsvarer trenger vi mye fagpersonell, dersom vi skal hente inn yrkessjåfører til førstegangstjeneste for å være TT-sjåfør, vil vi da ekskludere nærmest alle guttene fordi at sjefen skal få gode tall når man ansetter grenaderer fra den vernepliktige massen.
Shell ansetter 50/50, jenter og gutter, prosessteknikklærlinger, selv om det er 90 gutter som søker og 10 jenter. I starten er det mye sutring fra guttene, men på sikt så rekrutteres det bedre til de utdanningsformene i videregående.
I starten er det få jenter, men ettersom jenter ser at de også kan jobbe med dette, og at andre jenter også jobber med dette, så vil de også søke seg til dette. (Egen erfaring fra et gassanlegg tilhørende Shell, samt enkelte venner som havnet i denne prosessen for omkring 10 år siden)
Dersom Forsvaret skal øke kvinneandelen ved kvotering så er det få linjer en kan tilrettelegge for at kan bli jevnere. Vi kan selvsagt hente inn jenter og dytte de ut i stilling, men for å få det 50/50 må en vurdere om det er hensiktsmessig. Skal en produsere en kvinnelig Brigadesjef, så må en heller fotfølge en eller flere kvinnelige kandidater og overtale de til å søke; fremfor å sette et spesifikt kjønn som bør-krav.
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Ut i frå det eg har forstått så blir det sagt at det er ferre overgrep i militære enn i det sivile, men eg vil påstå at eit overgrep er eit for mykje. Og det spesielt i militære. Eg vil påstå at ein soldat skal vere blant dei beste av dei beste, og då skal ein vere så god at overgrep ikkje skal forekomme.
Kan den som har utarbeidet spørsmålene vennligst ta et kurs i grunnleggende kvantitativ metode?
Slik spørsmålet nå er utformet måler den neppe det som i fremste rekke er Forsvarets i interesse. Forsvarets interesse må jo bære om dette har skjedd i militær sammenheng (inkl. fritid i garnison). Slik spørsmålet er stilt og svarene presentert kunne jo alle disse 43 voldtektene ha skjedd utenfor militær setting, ansvar og kontroll.
Skulle også likt å se en komparativ studie med et skille mellom førstegangstjenende, ansatte og HV. Hvilke variabler kan forklare ulikhetene? Blir svaret det samme? Er det ulik kultur? Hvor bør man sette inn ressurser?
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Tre år på rad fikk ansatte ved en avdeling i Luftforsvaret en «vandrepokal» kalt «Gullkuken». Utdelingen ble først stoppet da den ble gjort kjent for øverste ledelse i forsvarsgrenen.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Ikke ukjent språkdrakt fra min tid i førstegangstjeneste. Pekestokkene i tropp og eskadron var henholdsvis «troppskuken» og «eskadronskuken». Selvsagt utformet som dette, med størrelsesforhold som matchet avdelingens størrelse. Men liker å tro at den tradisjonen døde ut for noen år siden, det var vel ansett som litt kleint av oss menige allerede den gang.
No er det mange år sidan min førstegangsteneste. På rekruttskulen var vi ca 1000 rekruttar, og alle var menn/gutter. Kvinner var det minimalt med i det heile. Det var nokre få på sjukestua på Haakonsvern når vi kom der. Men eg kan heilt ærleg sei at eg ikkje hugsar slikt språkbruk, verken frå befal eller menige.
Kan den som har utarbeidet spørsmålene vennligst ta et kurs i grunnleggende kvantitativ metode?
Hvis vi er enige om at voldtekt ikke bare er galt, det er og moralsk forkastelig, så spiller det vel liten rolle om hvor det skjer og hvem som utfører det, så lenge Forsvaret kan gjøre noe for å hindre det?
Men hvis Forsvaret har en kultur hvor man faktisk fraskriver seg alt ansvar for dette (ref en artikkel om anmeldelse lengre opp), og som medfører at andelen voldtatte kvinner, 19 år eller yngre, i forsvaret, er TO KOMMA SJU PROSENT i løpet av ETT år(avrundede tall), har ikke da Forsvaret et ansvar for å hindre slike hendelser?
Og skjer det på privaten, burde vel Forsvaret ha en kultur for å kunne hjelpe folk i trøbbel.
Ca. på slutten av 90-tallet var det en som ofte ble brukt som instruktør på kurs etc. i vårt HV-avsnitt som vi ble lite imponert av, grunnet seksualisert ordbruk. Dette var en ikke helt ung mann med erfaring bl.a. som sjef for 016-avdeling og tidligere erfaring fra Forsvarets spesialstyrker, og som var en høyere politiembedsmann i det sivile. Han var sikkert faglig svært dyktig, men når han fikk på seg grønt hadde han en språkbruk som kanskje kunne gått an blant rekrutter på 1970-tallet, men som virket helt idiotisk blant voksne HV-gubber. Dette virket så dumt at området mitt ba om at han ikke skulle brukes som instruktør hos oss.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Hvis vi er enige om at voldtekt ikke bare er galt, det er og moralsk forkastelig, så spiller det vel liten rolle om hvor det skjer og hvem som utfører det, så lenge Forsvaret kan gjøre noe for å hindre det?
Forkastelig? Enig.
Nei, det spiller ingen rolle hvor det skjer eller hvem som måler. Men, det er grunn til å anta, slik spørsmålet er stilt og med det ansvaret Forsvaret har, at undersøkelsen overmåler det Forsvaret ønsker svar på. Det har betydning.
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Det er jo en utfordring hvor langt ut i 24/7 Forsvaret skal ta ansvar for ansatte og førstegangstjenestegjørende, men å stå trygt i omsorg for sine ved å bry seg om litt for mye enn litt for lite synes jeg er bra. Å kritisere spørsmålet synes jeg fort kan bli en avsporing.
Forsvaret har veldig unge ledere i forhold til andre arbeidsgivere. Man har også en mengde situasjoner som gir mye mer utfordrende settinger enn normale arbeidsplasser (lite 8-4, boform og øvelser, langt fra andre, en tradisjon på å være sitt eget sosiale miljø etc) - dette er også veldig krevende i forholdet og kommunikasjon mellom kollegaer. Mange som er i Forsvaret er single og er biologisk i en fase i livet hvor de aktivt søker en partner. For mange kan kollegaer i Forsvaret fremstå som attraktive partnere (god form, friske, sosiale etc etc - grunnleggende biologi..)
Forsvaret må være veldig klarspråklige på akseptabel og uakseptabel oppførsel og språkbruk. Det holder ikke med "refleksjon over rollen" når lederen er 23.
Det er godt kjent at rus hos både offer og gjerningsperson ofte er inne i bildet i mange voldtektssaker, og at når det er en nær relasjon mellom offer og overgriper blir terskelen for å anmelde høyere. Offeret er alltid redd for ikke å bli trodd. Man har kanskje tøyset og flørtet med overgriperen (når overgriperen er en man kjenner), og tenker at man kan skylde seg selv. Uansett er det veldig viktig at man ikke bagatelliserer dette. I tillegg må vi være klar over at mørketallene er høye, enten vi snakker om i Forsvaret eller ute i samfunnet. Det er knyttet mye skam til sånt, og det blir ikke bedre av tverre eller nedlatende kommentarer.
Det er svært viktig at sakene anmeldes på et tidlig tidspunkt, slik at spor kan sikres og avhør av involverte kan starte raskest mulig. Slike saker lider av at det kan ha gått lengre tid før de anmeldes (av årsaker som er nevnt over), og det fører lett til at det blir ord mot ord. Hvis politiet ikke har bevis, kan saken ende med henleggelse, eller en tiltale som ender med frifinnelse i retten.
Men uansett utfall i saken vil politiet ha mistenkte/siktede i registrene, slik at ved eventuelle nye overgrep vil vedkommende ha en historikk. Erfaring viser at personer som begår slike overgrep ofte vil begå nye overgrep (en del har også begått overgrep tidligere).
Hvis vi er enige om at voldtekt ikke bare er galt, det er og moralsk forkastelig, så spiller det vel liten rolle om hvor det skjer og hvem som utfører det, så lenge Forsvaret kan gjøre noe for å hindre det?
Selvfølgelig spiller det en rolle, det bør gi seg selv. Dette handler om hva som kan tilskrives til og påvirkes av Forsvaret som organisasjon, og hva som ikke kan det. Det bør være ganske åpenbart at det i denne sammenheng er en vesensforskjell mellom situasjonene i) en ansatt i Forsvaret utsettes for seksuelle overgrep fra en kollega - underordnet, sideordnet eller overordnet - og ii) en ansatt i Forsvaret utsettes for seksuelle overgrep i en sivil setting som er helt uavhengig av at vedkommende jobber i Forsvaret. Et stort tilfeller av tilfelle i) vil åpenbart kunne reise spørsmål om Forsvaret har et problem her eller ikke, et høyt antall av tilfelle ii) sier ikke nødvendigvis noe om det. Og slik spørsmålet er formulert klarer ikke jeg å se at det skilles godt nok mellom dette. La oss si at en ansatt i Forsvaret utsettes for en voldtekt på en reunion-fest fra russetiden som avholdes mens vedkommende er ansatt i Forsvaret. Vil personen da svare ja eller nei på spørsmålet som er formulert over?
Status er da at Forsvaret faktisk har gjennomført en undersøkelse for å få kartlegge dette, som er et godt initiativ. Så er spørsmålet hva sammenligningsgrunnlaget skal være, om man skal mene at dette sier noe om status i Forsvaret kontra resten av samfunnet. Man kan gjerne henvise til nullvisjoner som en målsetning, men det er åpenbart ikke et relevant sammenligningsgrunnlag. Relevante sammenligningsgrunnlag er øvrige statistikker, enten generelle (dvs uavhengig av orgtilhørighet) og evt statistikker knyttet til andre organisasjoner. Hvordan ser denne statistikken ut sammenlignet med disse grunnlagene? For å sette dette på spissen, se for deg følgende situasjon: Organisasjon A gjennomfører en undersøkelse av seksuell trakassering innenfor egen org, og avdekker av 1 % av egne ansatte er utsatt for dette. Organisasjon B gjennomfører ingen tilsvarende undersøkelse, dermed vet vi ingenting om hva status i org B egentlig er. Har vi nå konstatert at organisasjon A har et betydelig større problem knyttet til seksuell trakassering enn organisasjon B?
At det er mye utrolig sjanseløs kultur i Forsvaret, og da særlig i de yngre kull, er umulig å være uenig i. At dette skal medføre at det å gå inn i Forsvaret innebærer en høyere risiko for voldtekt/voldteksforsøk, eller at Forsvaret prøver å fraskrive seg ansvaret for dette, er derimot noe helt annet. Skal man trekke slike slutninger, trenger man et langt stødigere grunnlag enn det som er presentert så langt. Her er det også på sin plass å minne om at vernepliktige soldater i Forsvaret i dag var russ for maks 1 år siden. Tilsier statistikken vi har fått presentert her at de vernepliktige møter som uskyldsrene rekrutter etter russetiden, for så å bli korrumpert av en machokultur i Forsvaret, eller kan det tenkes at elementer av det som utvilsomt kan hevdes å være en ukultur eksisterer uavhengig av Forsvaret som organisasjon?
(For ordens skyld: Spørsmålene er ikke ment retorisk, jeg har ikke sjekket faktiske statistikker).
Kommentér