Milforums fagmilitære råd (MFR 2019) er ikke ønskedrømmer om hvordan Forsvaret kunne ha vært innrettet dersom man hadde hatt ubegrenset med penger, men hvordan det realistisk vil kunne se ut innenfor politisk gjennomførbare rammer. Vi snakker sannsynligvis om rundt 2% av BNP frem mot 2024. Det er rom for justeringer, men dramatiske endringer ved å tilføre mye nytt materiell av en type, vil måtte medføre at man foreslår noe annet fjernet.
I rene tall: Bevilgningene til Forsvaret for 2019 var p...
I det jeg har kalt MFR 2019 - nøkternt nivå, tar jeg utgangspunkt i de kapasitetene vi allerede har, eller har bestemt innført, og foreslår noen justeringer. Jeg har åpenbart verken kompetanse eller tid til å gjøre en grundig økonomisk studie for å se hvordan det vil ende opp med tanke på 2%-målet, men får igjen støtte meg på FFI-sjef Nils Holme som sa at 2% bare var nok til å gjøre eksisterende struktur robust.
Det jeg ikke har gjort under er å se nærmere p...
[/QUOTE]
Som et tillegg til det forrige, legger jeg inn denne tabellen hentet fra siste forsvarsbudsjett.
Målsetningen bør, etter min mening, være å få kategori "God" inn i alle radene (også om vi innenfor en gitt ramme må gå ned fra "Mykje god" de to plassene det gjelder).
Dagens nivå er så lavt at man må redusere noe av det man har for å få effekt i andre ting.
Det betyr at hele kapasiteter må sløyfes for å gi andre rom.
Derfor. Hvordan bygge dagens forsvar så det kan absorbere 2% om noen år, når ledelsen ser tegnene i tiden.
Og, hvordan bygge forsvar som kan skaleres opp når det allerede er for sent og vi får mer penger enn hva som kan forbrukes, slik som i 1938.
SOF (Helikopterbiten senere), Cyber og E som nå.
SOF bø...
Jeg er enig i mye av det Kdo_Under: skriver, og skal ikke gjenta det. Det er også en del felter jeg i mitt forrige innlegg beskrev som rimelig bra dekket, og skal heller ikke si noe mer om dem.
I denne omgang skal jeg derfor nøye meg med å ta for meg tre ting - elektronisk krigføring, luftvern og Hæren.
De to første finnes, hhv finnes snart, som avdelinger i Hæren, men jeg løfter dem ut her fordi de også ...
[FONT=verdana]Når det gjelder Finnmark og forsvaret av denne landsdelen så havner man i en knipe.
På dagens nivå eller 2% så er det ikke mulig å ha styrker som er forsvarlig utrustet og store nok til å kunne drive duellering.
Ett annet moment er at ved å sette opp en styrke som er stor nok til å drive konvensjonell forsvarsstrid i Finnmark så øker man kapasiteten så mye at en motstander ser på oss som en direkte trussel.
Det er viktig å også ikke gå i...
[FONT=verdana]Min tanke er da å gjøre forsvaret av Finnmark asymmetrisk.
Grensevakten kan få forlenget sin tjenestetid noe og få trening på MANPADS og Javelin. Og ikke minst bli tildelt KOMØD og generelt mengder med sprengstoff.
Dette gir en barriere helt ved grensen som gjør at ethvert angrep må gjøres med tyngre styrker og som en del av ett samvirke. Dette gjør terskelen for å gjøre noe direkte over grensen høyere, og vi kan da få lenger varsling f...
Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?...
Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
Nå er jeg på reise så svaret er Ja.
Alle tilleggene og «men» kommer senere....
[/QUOTE]
Interessant modell for å bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem på "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv være naturlige mål for assymtrisk krigføring i starten av en konflikt.
Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordøst for brigadens linje (Lyngen?)...
Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt på plass?
Ville de nøyd seg med de programforpliktede fordømmelsene i media, eller ville de begynt å ommøblere styrker nærmere oss?
Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
Selvsagt masse sabelrasling, mobilisering av nyttige idioter, samt noen strategisk valgte ommøbleringer. Ja, det ville blitt bråk, og i hvert fall en midlertidig økning av spenningsnivået.
Som Kdo_Under: skriver må man ikke tro at russerne nødvendigvis er rasjonelle, eller i det minste ikke har samme form for rasjonalitet som oss. Kanskje vil de se på en brigade i Finnmark som en trussel, og uansett vil de si at de ser på det slik.
Når det gjelder det øvrige, så må jeg få komme tilbake til saken i et senere innlegg. Jeg er enig i mange av vurderingene, men ikke alle konklusjonene. Ja, det må finnes noen...
Til det siste hovedinnlegget til Kdo_Under:: Enig i at det er viktig å forme fienden, men ikke enig i at lette styrker er spesielt godt egnet til det. Tapspåføring mot myke og halvmyke mål, ja, men ikke noe som kan tvinge fienden til å gjøre som vi vil, dersom han har bestemt seg for å tåle en del tap. Deler også bekymringen til Sofakriger: om offerviljen til de fremste, lette soldatene. Jeg sier ikke at ...
Det virker egentlig som om de fleste som har fremlagt sine tanker i tråden har et implisitt svar på det jeg nå skal spørre om, men jeg gjør det nå en gang for å klargjøre det hele:
Uavhengig av antatt scenario: Er det slik at de styrker man har nord for Lyngen er de styrker som vil måtte føre striden, i hvert fall i den innleggende perioden? Gitt at vi lever i tid og rom, vil det eksempelvis være trygge baser å lande forsterkninger på, hvis disse nå s...
Rent praktisk uten å se på økonomi tror jeg en form for rullering ville mer hensiktsmessig. At du har en avdeling (kompani-/bataljon-størrelse) som etter oppøving og sertifisering reiser opp til Finnmark og overtar beredskapen i en viss periode (3-6 mnd), før den blir avløst av neste avdeling og rullerer tilbake til hjemmebase. I prinsippet ikke så ulikt slik Sjøforsvaret opererte store deler av den kalde krigen....
Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
Jeg var som regel slik jeg tenkte før. Altså at striden ble i Lyngen. Problemet at vi ikke har en fiende som er i stand til å nå Lyngen med landmilitær kapasitet.
Thunder Run 2003 var bare noen få mil lenger enn Grensa -Lyngen, på b...
[/QUOTE]
Det er mykje bra som står her, som eg ikkje klarar å få sagt betre.
Eg har eit punkt eg ønskjer å gå djupare inn i, og det er vilje hos folket.
Til tross for auka fokus på Noregs svekka forsvarsevne i den offentlege debatten, ser me ikkje noko folkeopprør eller engasjement tilsvarande det ein kan sjå om ulv, miljøvern, bompenger, abort eller invandring. Dette gjer at veljarane ikkje legg tilstrekkeleg press på regjeringa til å finansiere det fors...
Av det totale brutto utgiftsbudsjettet på 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hæren 5,6 mrd, Sjøforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt større anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er unødvendig byråkrati, men det er en betydelig pott å ta av. Her må m...
Interessert i å høre mer, da gjerne med Nederland som ekstern rådgiver, da vi samtrener mye med de og de også har revidert hele Forsvaret sitt.
De har for eksempel en slags HV-I for studenter, hvor de er med på trening en helg i månedem, samt patruljen i blant annet Amterfam når de har nok ansenitet.
Fra Sverige er det mye å lære, tro dog ikke deres spareprogrammer er noe å lære ifra, de ligger etter oss i noen av de løypene der.
Danmark og Finland er smart fordi de begge har forsvar med stramme og absolutte rammer. Man behøver ikke å kopiere direkte, å se på deres prinsipper for hvordan ting gjøres er heller veien å gå.
Det at Finland lever fattig, men kan bevilge millioner på noen få dager om de får en god handel.
Eller det at danskene er vandt ...
[COLOR=#333333][FONT="]Lene finally feels on top of things. She is following the squad’s battles on their helmet-camera feeds on the screen in front of her. At the same time, she has been calling in fire every time an enemy vehicle has be spotted by her sensors. The battalion cyber specialist has succeeded in hacking into some of the local CCTV cameras most people have set up in t...
Moderne militære kampsystemer øker i vekt, og behovet for infrastruktur som
tåler vekten av materiellet øker i hele det europeiske teateret. Utnyttelse av
eksisterende veg- og jernbanenettverk er avgjørende for hastigheten på militær
respons med landstryker. Denne artikkelen vil ikke kommentere hvilke fremtidige
kampsystemer man bør ha i Norge, men
Denne!
[COLOR=#3C484E][FONT=Georgia]Moderne militære kampsystemer øker i vekt, og behovet for infrastruktur som tåler vekten av materiellet øker i hele det europeiske teateret. Utnyttelse av eksisterende veg- og jernbanenettverk er avgjørende for hastigheten på militær respons med landstryker. Denne artikkelen vil ikke kommentere hvilke fremtidige kamp...
Interessant modell for å bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem på "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv være naturlige mål for assymtrisk krigføring i starten av en konflikt.
Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordøst for...
Et godt råd er å lese denne artikkelen: Do generals matter?. Cathal J. Nolan er en fremstående historiker, særlig militærhistoriker. Han har skrevet en lang rekke bøker, hvor "The allure of battle: A history of how wars have been won and lost" kom i 2017 og vant Gilder-Lehrman-prisen for militærhistorie. I denne korte artikkelen gir han noen lærdommer fra den boken. Den skrevne militærhis...
Jeg syntes denne artikkelen gir god kunnskap om hva vi vil møte i en evt strid i Finnmark, og hvordan vi bør organisere oss for å møte denne trusselen. Dette kan være noe å spinne videre på i landmaktdiskusjonen i FMR milforum.
Landstrid i stort rom - Kjell Sjåholm, Oberstløytnant (P)
Tittelen er hentet fra siste leksjon på bataljonssjefskurset i Tyskland i 1995, som omhandlet en tysk oppklaringsbataljons strid på Øst-Fronten under den a...
...
Kommentér