Her kommer et referat fra en liten "på sparket" øvelse vi hadde i sommer.
På grunn av sommerferie var oppslutningen liten, men humøret var på topp!!

Skrevet på ålesunds dialekt av Rune V (HVU).

Et Referat hvor spenning, action og mye mer holder hjemme. Les å bli underholdt.

Det hele starta med at alle skulle møte opp på Skytebana inne i olsvika kl.17.00. Kristian, bolsø og me sjølv (Rune) Va dei eneste personane som hadde møtt opp. Det som e/vi trodde skulle bli en helt vanlig øvelse skulle fort vende om. Når klokka var der, fikk vi ordre om å kle av oss helt ned til Undisen. Alt av spiselig materiell ble beslaglagt av befalet ( Sjt.Hjelseth, Fenr.Eilertsen) Vi skulle no forberede oss på en slags mildere versjon av helvettesuka. Min første øvelse som lagfører skulle vise seg å bli tøff. Vi skulle overleve kun med hjelpen av den maten vi fanga sjølv og det vannet vi skaffa. Laget fikk utlevert ei spade, en liten pakke med kyllinggryte ( som skulle brukest kun på ordre.), noen fiskekroker og litt fiskesen.

Vi ble da frakta med bil retning valle og stoppa me ett kjempefint vann. Her gikk vi å speidet etter fin plass å ha biuvak. Etter en ca 15min hadde vi funnet oss ei fin lita grop, der vi utbedra med raye og teltduk over. Arbeidet satte igang for vi skulle lage til ei fiskeline, for her hadde vi håp om å få fisk. Flere versjoner av fiskemuligheter, alt fra line til oter var oppe til gehør men lina falt best i smak hos dei fleste. Når arbeidet med den var ferdig og bolsø hadde plukka nokken titalls blåbær skulle lina settes. Korsen ditte skulle gjøres va jo enkelt. E svømte ut på slapp steinen og tok en ekstra svøm i d gode varme vannet. Om lina lå bra til eller lå dårli til hadde vi ikke nokke aning om. Etterhvert kjørte vi i oss nokken blåbær og prøvde å lage ett slags barkebrød som ikke blei nokke av noe. Nokken tima seinere va d dags for å sjekke lina. Alle va spent mens e hoppa ut i d fortsatt gode og varme vannet. Vi dro opp, å der va d en kjempestor laks på 10 kilo. Neida e bare tulla. Skuffelsen va stor etter alt arbeidet vi hadde lagt i dinna lina. Da va d dags for en liten lærepenge av Eilertsen som sa " Å legge alle egga i kurv, kan være farli. Va skjer visst du mista kurva " Så sant så sant va jo ditte. John-Terje hadde også svippa innom en tur for å se korsen vi hadde d. Han kunne ikke være me heile øvelsen fordi han va for opptatt med å levere posten til gamle gubba på sula. Om litt så la vi oss til å sov. E hadde selvfølgeli ikke tørka me å va blaut mens e la me. Frysninga kjente e kom nedover ryggen. E skalv så d rista. Samtidli Snorka bolsø så kraftig at sammens med lyden fra skjelvinga mi kunne vi laga en ny låt på topp 20 lista. Kristian og e sov ganske lite den første natta, d gjorde ikke bedre av att kenneth(fenr) vekte oss i rundt en halv 7 tia. Da va d opp å stå og starte dagen med litt gymnastikk. Gymnastikken vi hadde kan vi ikke skryte nokke særli av siden den varte bare nokken få sek. Vi følte oss ganske sultn sidn vi ikke hadde spist værken lunsj eller kvelds dagen før. Da gikk vi til skogs å plokka nokken blåbær. Planen va å koke opp vann, hive bæra nedi og mose d til d va spiseli. D gikk no ned så vi fikk litt energi utover timane.

Vi bestemte oss om at vi skulle flytte plass. Vi pakka sammen alt av utstyr og satte oss i bilane, retning Valle toll/vektstasjon. Her va vi, innsjøen på valle. Kenneth va heilt sikker på att fisken ville bite på. Vi bevega oss ned å plutseli ser vi en ørret/laks sprette elegant opp i lufta og laga nokken digre ringa på sjøn. Da så du janna(sjt)sprang mot bilen, med det mest ekstreme blikket, for å hente fiskestanga si. Selvfølgeli, vi hadde jo ikke fiskestang, så vi måtte improvisere å lage ei naturvennli fiskestang. Forbannelsn og sultn blei bare strørre når vi ser laksen/ørretn svømme forsikti forbi krokane våra utn å gjøre en dritt. Vi ga opp etterhvert jakta på dinna fisken, Kristian fikk øye på ei krabba å satte jakta på den. De blei til slutt krabbejakt istede for fiskejakt. Selv om bolsø fikk på den minste fisken i sjøen ble d filma. Første fiskefangsten gjort på en hv-øvelse i nyere tid. Når vi bestemte oss for å fyke, hadde vi samla sammen rundt 5 krabba,1stk liten fisk,drøssevis md snegla og en del blåskjell.

Vi satte oss i bilane igjen og hadde no retning mot ørskog leir. Når vi kom frem håpte alle på att " jess, her skal vi sove å ha d morro me film å go mat", men neida. Første vi gjor va å koke opp fangsten i verdens største kjele.( Forsvarets såkalte kokekar) For utroli nok fikk vi 5 krabba og alle blåskjella oppi. Krabba va go ifølge kristian og bolsø men e syns d va desidert ikke spiseli. Blåskjell som e aldri hadde spist derimot, va overaskende god. Etter hvert fikk vi vite att hvis vi gikk til skytterhuse litt opp i skogen skulle vi finne nokke som vi garantert trengte. Å d gjor vi, for 0.25kilo med mel gjor se. Sammens med makaroni,te,pepper,sukker,kaffe og salt hadde vi alt vi trengte. For ikke minst nevne den nydelige hvitløkskryddere som gikk ut i 2003. Arbeidet starta me å lage en ny soveplass. Bolsø fikk ansvaret for den delen, mens e å kristian gikk å henta vann. Vi gikk over veien med leiren og satte kursen mot elva nede i sluttn av daln. Ditte va litt lengre enn vi trodde så vi tok oss ei pause av og til mens vi tygde på nokke blåbær. Vi gikk nedover å traff på en hyggeli familie. Vi spurte dem om vi va langt unna elva. Vi fikk beskjed om att den va 40m lenger ned og at dem ville ha litt militær action utenfor hyttevinduet. Selvfølgeli når vi ikke e utrysta med nokke som e farligere enn 5m snøre våres, va ditte umuli. Vi satte kursn mot elva og fikk tak i vann. Selvfølgeli skulle vi ta en anna vei opp igjen som minst va 2x så lang. Når vi kom opp på leiren igjen lagde vi nydelie " hvete`ala janna` brød. Disse brøa viste se å være utroli go og vekte mersmak for laget. D endte opp med 4 slike brød utover kvelden.

Etterhvert va e så dum for å bestemme me for å snike me bort på den fine kaffeen i enden av myra. Selvfølgeli blei e oppdaga, selv om heile turen bort skulle egentli for d meste, kun brukes for att e skulle drite i naturn. d frista litt å kjøpe en sjokolade, men når akkurat e betalte for den så e janna gikk å vandra på parkeringsplassn. da bare sankk humøret 99.99%. E va tatt. E som trodde e hadde gjort den perfekte forbrytelse. E trokke d hadde hjulpe om e hadde sagt at e skulle delen den me resten av gutta. Ditte førte til en skikkeli skjenne preiken. Han som e me på leken må tåle steken som vi sir. E Brakte selvfølegeli straff som berørte laget. Vi ble fratatt kaffeposn. Heldihvis va d ingen av oss som brydde oss om den og hadde ikke nokken videre sure tanka. Etterhvert fikk vi beskjed om att en hjelpepakke nr.2 kunne hentes nedenfor hoppbakken ca.5km å gå. Ditte va langt for en gjeng som va ganske utmatta og energiløs. Vi gikk å vi gikk å vi gikk. Så kom vi fram. Helvette braut løs og banneord flaug overalt mens vi fant ut att vi hadde gått heile veien ned dit for å hente Kaffeposn og en litn pose me energidrikk. Vi tok ei pause og spiste opp energiposen påstedet. Kaffen hadde egentli ingen av oss lyst å bære. john- terje hadde da kommet tilbake for øvelsen og han fikk oppgava. Når vi kom opp igjen va vi ganske sur. Vi hadde tenkt å ta ei lita sinnabombe på befale. Men så kom janna å ga oss en sjokolade og en del skryt. Da va d plutseli ikke så gale lenger. Vi spiste litt å la oss til å sov. Natta gikk smertefritt uten søvnproblemer, alle hadde d sikkert kosli på fyringsvakt.

Når vi sto opp va nok alle utvilt. Men d vi ikke visste va att Kenneth skulle ha oss med på en 9timers gåtur fra Leiren til trefjordn. Men etter 2km mente kenneth på at vi skulle snu. Heile turen va en kødd. E va innstilt på å ga dinna turn så e fikk med laget ei lita strekke til. Så tok kenneth Kommandon å sa vi skulle snu. Heile lage va faktisk innstilt på å gå heile turn. Men d orka eller kenneth hadde ikke tid til det. Så da berte d ned til leiren og øvelsn va ferdi. Dem som hadde hatt med se snop fikk igjen d. E fikk smake på verdens beste klementin med john - terje. Vi kjørte så fort kjerra til john-terje gikk ned til stopp 69 å alle kjøpte se nokke å spise. Burgern va JEVLA go dinne dagen. Takk for opplevelsn gutta

Rune V

31.07.2005

Artig lesning keneil01!

Hyggelig at du bidro med å fortelle om øvelsen din. Håper også at vi i sør-telemark kan få ordna en overlevelses øvelse en gang, har tro på at du får med deg mye god erfaring fra en slik prøvelse.

Når det gjelder mitt lovede referat så blir det mindre omfattene, øvelsen ble skrumpet inn til en dag... buhu..

Nei, den blir skrumpet inn til null og niks!!!

Hehe... neida, men utsatt en uke til det ble den. Men så fikk vi jo iallefall enn 2 dagers øvelse da...

Ehm.. nei det ble det ikke. Det ble en hel natts øvelse som starta på fredag og slutta på lørdag.
Lag 1 sin lagfører ble på denne tiden kjørt på legevakta og nestlagføreren (meg dessverre) måtte overta for første gang etter å ha oppholdt seg i co i 2 timer pga nedkjøling. På det minste var det 3 pers på lag 1 og en "viss nestlagfører" på lag 2 greide nesten å avløre vår posisjon ved å rope "lag 1 suger".
Føler du deg truffet shifty?

Jojo... men så trengte du ikke akkurat være en trenet skarpskytter for å få øye på dere....

Ta heller å kom med et referat istedet for bare stikkord, så skjønner kanskje flere hva som blir sagt, og ta private kommentarer som det siste over PM

gjerne! ble altfor internt...

Det er motatt, skal fikse et i morra, reiser på hytta for å beise i dag...

Ingenting å si på humøret da 10 HV- Ungdom møtte opp til øvelsen som skulle komme rett etter sommerferien. MEN.. TTT, det skulle gå måneder og uker før vi dro avgårde. Det var det imidlertidig ingen som tenkte på der vi sto og småtrippet i lett regn. Vi mottok en 5-punktsordre hvor stikkord som patrulje og OP sto i sentrum. Vår oppgave var å overvåke en annen øvelse (som da skulle bli spilt av befalet). Alt gikk på prinsippet: Se og ikke bli sett

Etter en kjapp ompakking marsjerte vi avgårde langs en vei. Månen hadde sviktet oss så det var bekmørkt. Vi hadde organisert oss slik at lagene skulle gå felles, men slik gikk det imidlertidig ikke. Allerede ved første sving ble vi overrasket av to biler. Lag 2, som gikk først, måtte bare kaste seg rett ned i veikanten, typisk nok så hadde vi på det tidspunktet en skrent mot veien, slik at 5 sekker avslørte oss maks. Det ville jo betydd Mission Failed etter 5 min, men det fikk gå for denne gang. Lag 1 hadde tenkt litt lengre og beinet inn i skogen og det var det siste jeg og lag 2 så til de. Resten av turen gikk i et greit tempo, vi ble bare avbrutt av en og annen bil.

Som alltid var det store problemer med sambandet (omtrent samtlige batterier var tomme) men ettervert sto det to lag klar for neste ordre.

Lag 1 skulle etablere en bivaukk og en OP.
Lag 2 skulle etablere en bivaukk plassert med tanke på patrulje.

Som tidligere nevnt var ikke bivaukken noe særlig å skryte av... Ryktene sier hvertfall at bivaukk nr 2 til Lag 1 elegant nok ble plassert i en myr. Lag 2 fikk så ordren vi hadde ligget og ventet på. Målet var å observere et skytefelt i nærheten og rapportere hva våre venner på besøk i området trente på. Det er alltid spennende med patrulje og denne gangen ble det noe helt spesielt. Det var så mørkt som du får det, vi gikk med mellomrom på under en meter men hadde likevel store problemer med å se hverandre. Lag 2 klarte selvfølgelig oppgaven med glans.. hehe, vi tror faktisk at vi overasket befalet (som da var markører, hvis jeg kan kalle det for det). Vi hadde gått en runde rundt feltet og når befalet gaulet LAG 2 KOM PÅ NETT!! Så var det tydelig at de lå på lur langs trelinja som lå mot bivaukken vår. Vi gliste godt da vi over sambandet kunne fortelle at vi lå mitt på der vi skulle være. Men det er klart at fenriken ikke går glipp av å sende oss beinende innover skogen, så litt senere ble vi "busted" og la på sprang inn i skogen og ble der.

Etter å ha delt et par pez-drops som jeg fikk i bursdagsgave av LF på lag 1 (takk!) var vi på ny klar til dyst. Oppdraget var å få tatt i registreringsnummeret på en SUV eller jeep som lag 1 hadde observert fra OP. Dette skulle vise seg å være informasjon som vi satte oss tvilende til, lag 1 da, når ble en VW golf en SUV?

Senere, etter en stund i bivaukken, fikk vi beskjed om å patruljere veien. Etter 100m benyttet vi sjangsen til å fylle vann utenfor OP til Lag 1. Mens vi sto og småpratet litt med LF lag 1 begynte det å brenne på dass... Vi la på sprang og kastet oss inn der vi kunne. Må innrømme at jeg følte meg noe dum da både meg og en annen HVU prøvde å presse oss sammen inntil en skrent, bak en busk en halv meter fra veien... Så vi begynte og klatre litt oppover og valset inn i OP til Lag 1 uten å vite det selv.

Dette ble det siste på programmet den dagen, det var noe digg å spise real turmat i teltet da... Det skal visst nok være diverse hendelser oppe hos Lag 1 på denne tiden, det kan vel kanskje Bekkevold fylle inn?

Neste dag sto ny etablering av bivaukk på programmet. Alarmnivået ble satt til orange og det var her jeg så mine 71 grader nord deltakere...

Siste delen ble en eneste stor misfortåelse, men det var morro da også. Vi fikk jo også for første gang testa barberskum-mot-kamokrem trikset. Funket bra det, men det stinka barberskum av feltjakka mi neste mandagsmøte. Til tross for at folk var slitne og trøtte, var stemningen stor da de siste pez-dropsene ble delt i minibussen på vei hjem.

Hm.. du kan jo si at deres oppfattelse av vår kjære øvelse (og jeg mener kjære, de er sjeldne som få) var litt annerledes enn vår. Eller skal jeg si min?
Dere trodde vi beina inn i skogen de første 5 min, dette er feil. Sant vi kasta oss inn i skogen og måtte vente i minst 15 på stedet vi satt, men ellers fulgte vi veien. Mange pauser er grunnen til at vi kom så seint i mål… kremt

Vi satte i gang å sette opp vår flotte 7 duker mellom to svæære steiner, dette var selvsagt mislykket og det tok ikke lenge før en hvis nlf begynte å fryse bitte litt.
OPen aner jeg ikke åssen det gikk med, heller ikke veit jeg noe om en SUV eller VW golf.
Neste jeg vet blir vi fortalt å rive telt og snart trasker vi oppover en stygg bratt bakke mens vi beføler bakken etter et sted å være. Jippi! Vi fant en myr, la oss sette teltet opp her
Samtidig var nlf blitt putta foran en liten sort ovn i co og lf hadde litt vondt i øyet.

2 timer senere hadde nå lf veldig vondt i øyet og nlf akkurat våknet, ut med nlf som nå var lf og av gårde det bærer til legevakta med opprinnelige lf. I myra sitter nå 3 våte hvu og gliser.

Dagen etter ble alarmnivået satt på rødt inntil 3 ganger for lag 1 og nye lf fikk mer kjeft enn noensinne før…!
Denne misforståelsen Shifty prater om gikk på at lag 2 trodde lag 1 hadde blitt satt til å spionere på dem., selvfølgelig var ikke det tilfelle og etter ett lite utbrudd fra lag 2 tok det ikke lang tid før befalet som vi skulle kikke etter fant oss

Bare hyggelig å låne alle sammen barberskummet mitt Personlig var det mitt første møte med barberskum og ifølge alle de trøtte trynene som kom fram bak kamoen går jeg utifra at jeg ikke var alene om det. Jeg tok også et unormalt antall pez drops i bussen hjem, så hvis dere lurer på hvor alle de røde dropsa forsvant så.. ja.

Jeg må bare spørre; Fikk dere noe ut av denne øvelsen?? Lærte dere overhodet noen ting?? Bortsett fra at dere ikke skal sette opp telt i ei myr??

Etter et par øvelser som besto av diverse momenter og opplæring så fikk vi denne gangen lov til å bestemme mye selv. Det ble spurt om hvilke momenter vi ville ha i øvelsen (selvfølgelig ble responsen helikopterrappellering og SIBO) og vi hadde lyst til å få en liten smak av jegertjenesten. Derfor har det vi har lært gått på OP, patrulje og det som går på å holde seg skjult. De siste mandagsmøtene har vært rettet mot dette. I tillegg ble det også en skikkelig test av LF, som fikk en stor oppgave med å holde kontroll på laget, ingen befal kom denne gangen innom for å sjekke tilstandene, dette måtte LF ha kontroll på selv. På denne øvelsen måtte vi være selvstendige og følge ordrene vi fikk og gjennomføre de på en profesjonell måte. Jeg kan skjønne at det du spør etter er vanlige HVU momenter, som Sanitet og samband. Men i HV-03 har vi det slik at vi får mange nye inn til øvelse tilvenning i April. Herfra blir så øvelsene mer og mere omfattende og vanskelige helt til de nye kommer neste år. Siden vi nå er på sen høsten trappes det skikkelig opp.. (hoooyah!) Jeg kan i tillegg fortelle at untatt begredelige bivaukker så fikk vi skryt for de andre basiske HVU momentene.

Nja jeg lærte en del jeg også. I tillegg til at overdreven pez inntak kan gi mageknip og at sjokoladekake til et bursdagsbarn er vanskelig å transportere trygt samtidig som man skal unngå å knekke bursdagslys synes jeg alltis at vi får mye ut av øvelsene våre.

Lagånden og utholdenhet for ikke snakke om trøtthet nå klokka dabber mot 5 på natta. Og selvsagt de basiske hvu ferdighetene, jeg digger øvelser det må jeg bare si Og de blir straks mer dyrebare når man ikke får ha de så ofte som enkelte andre avdelinger jeg har hørt om (lucky bastards)

Okey, så det var egentlig bare det mest "jalla" som kom frem nå altså? :þ Selv er jeg fan av "litt" jalla-øvelser, men må lære noe av det også.. Jeg ser ikke noe poeng i å dra i de dype skoger for å være bajas hele helga, drar dit for å lære noe

F.eks var på øvelse med san-moment, i bebygget område. Det var utrolig fett. Lærte en hel masse, man blei sliten, og ikke minst man hadde det utrolig gøy.

Har vært med på øvelser som observatør for f.eks FAC, de holder på på den måten. De har det gøy, lærer masse, og drar hjem med den viten om at de har gjort noe fornuftig..(selvsagt blir det en del skyting, og konfrontasjoner med fiendtlige patruljer. Men det er sånt man lærer av)


Leke cowboy og indianer kan vi gjøre hele uka uansett hvis vi vil.

Det var flere lærdommer jeg trur de fikk med seg:

1) Selv om de klager over hvor mye teltoppsett de har på møtene i uka, så skuffer de STORT når de kommer i skogen. Lærdom: du blir ikke god før du har gjort det nok ganger, før alle i laget har gjort det nok ganger og før laget hare trent sammen på det..

2) De ønsket en hardere øvelse for å presse seg litt siden de nå begynner om igjen med nye og det kan hende de må være lf'er og nlf'er for de en periode til de får kontroll på stæsh/ferdigheter/shiten sin.

3) Det er på de enkle tingene som ly, mat og søvn man vinner mest på. Og taper mest på om de ikke går som de skal.

Jeg vil si at de lærte mye om seg selv og om viktigheten av at alle kan ting ORDENTLIG før de stikker en tur i skogen. Dette er vel noe av det viktigste å lære etter min mening. For når du har lært det, så blir det å lære og praktisere andre ting, som sanitet og slikt (som de har hatt noe av), mye mer utbytterikt..

Bra innlegg Neo, det er virkelig en vanvittig verdifull lærdom å måtte tenke på hva som er best for laget. Alltid la deg selv og det du trenger komme i andre rekke. Presse seg selv og utvikle seg psykisk.

Personlig så syns jeg dette er den viktigste lærdommen jeg har fått fra HVU. Har alltid vært et konkurranse menneske, men etter at jeg begynte på HVU så har dette endret seg og jeg tenker mere på at man som et lag skal komme igjennom prøvelsene. Utrolig befriende å stå sammen, imotsetning til det å prøve å lure han som løper bak deg i o-løypa.

dreit meg litt, men uansett. Jeg er uenig i det shifty sier. Enig i laget først ja, men merk deg hvis man gir 1000% av seg selv til laget og er utbrennt selv etterpå, hva skal man gjøre da? HJK ol. vil ikke ha en soldat som gir alt han har til laget og blir helt utbrennt selv etterpå så han ikke er i stand til å utføre oppdraget. Men enig i at man alltid skal hjelpe laget og slik, ikke misforstå meg. Ville bare påpeke noe.

Det er klart du må ta vare på seg selv. Men når det gjelder ditt eksempel: HJK så er jeg ganske overbevist om at alle gir sitt for laget. Dvs at du slett ikke trenger å gi 1000%. Når alle bidrar og samarbeider går det fortere og bedre.

Er enig med deg i det. Det som jeg synes på mange måter er litt synd, er at i HVU så skiftes det ut folk så ofte. Så når man liksom har kommet godt i gang med noen folk, så skal de slutte snart. Det er litt synd.

Ja det er noe av det som er mest ugreit tror jeg. Tenker veldig på det generasjons skiftet som var hos oss, så mange som de var når vi kom. De slutta ikke en og en engang. Nesten i puljer. Men det er bare å akseptere at hvu rett og slett ikke er for alle, merkelig på en måte siden jeg bare ser de positive sidene

tror trulsk mente at folk blir for gamle for tjenesten, ikke at de slutter fordi de ikke liker den...

mener egentlig alle grunner til at folk slutter.

Det med at folk slutter er kjedelig det, man jobber selvsagt best med de man har et godt forhold til, og kan stole på. - Har også sett en del HVU grupper som kjører forskjellige lag på hver øvelse, og det syntes jeg er litt dumt.. Greit nok, man blir kjent med fler mennesker.. Men man får ikke noen spesielle å forholde seg til.

Samtidig er det greit å få prøvd seg på forskjellige mennesker for ingen av oss er like. Alle har forskjellige egenskaper(både positive og negative) og man kan dra lærdom av å møte forskjellige folk..

Og til det du sa Neo. Helt enig, eneste måten å bli god på er å øve.. Det er forbanna kjedelig å kneppe telt fire ganger om natta.. Men er det feil, så er det feil. - Her ser vi igjen at det er nyttig å kunne jobbe i et team som har et "forhold" til hverandre. - alle kan få dedikerte oppgaver og ting går utrolig mye raskere enn om man må instruere 2,3 personer..


Helt til slutt må jeg få med en ting.
Igjen, det finnes ingen enkel måte å lære på. MEN, vi kan godt kneppe knappetelt FØR vi går ut i skauen.. 50 ganger enklere, og mindre tidskrevende.. Mer tid til å lære andre ting.

Der sa du jo halve trikset! Slenge den på sekken til en eller annen fyr, og fordele soveposen og liggeunderlaget hans på resten av laget.

Men: en ting er å kneppe knappetelt inne i et varmt og koslig rom uten stress, en annen ting er ute, kald, sulten, litt trøtt og sliten. Da burde du ikke gjøre feil. Og når man reiser inn så knepper man ikke teltet først, ting kan skje, laget må kanskje dele seg, patruljere, kontakt. Det begynner som regel å brenne på dass et sted og da er det kjipt å være i den delen som ikke har telt.

Da er vel streng tatt dette temaet over...

Dette er en link vi skal diskutere "historier og referat fra øvelser"
Det eksisterer en egen link for rekruttering

I følge utdanningsdirektivet til HVU, Ferdighet 6 (Feltliv sommer) pkt 04-04, så er det muligheter for å dra i gang sammenkomster som er "litt utenom det vanlige".

Som mål i Ålesund HVU, ønsker vi å dekke hele "pensumet" til HVU. Befalet satte hodene sammen for å komme frem til noe vi ikke hadde gjort før. Resultatet ble... ja faktsik hesteriding!

Du kan lese litt om hesteridingen under, samt bilder på www.hvungdom.com



” Overraskelsen ”


Det hele startet forrige onsdag. Vi fikk beskjed om at neste møte skulle bli meget spesielt.
Fenr. Eilertsen fortalte Hv-ungdommene att vi ville få oss en stor overraskelse. På HV-ungdomens plan stod det med store bokstaver ” ENO (etter nærmere ordre) ” Dette fikk jo alle til å lure på hva befalet hadde planer om å sende oss ut på. Befalet presterte jo å si att det ville bli en actionfylt aktivitet og at det hva noen som muligens ikke turte. Mens Nermin og Rune på mange måter prøvde å få mer informasjon gikk dagene. Alle kom med mange forskjellige ideer om hva som ville skje denne dagen. Det ble spekulert i alt fra rappellering, helikoptertur og i verste fall fallskjerm hopping. Vi hadde også noen humoristiske teorier om att det kanskje ville bli en sing-star konkurranse med Sjt. Hodder i spissen. Siste forslaget var selvsagt ganske langt nede på ønskelisten.

Helgen kom og samtalene mellom hv-ungdommene ble meget ensformig.
Hva skulle skje, Hvorfor blir det holdt hemmelig?
På Hjemmesiden til gruppen ble det mange diskusjoner.
Uansett hva vi spurte om, ville ikke Sersjantene Hodder, Kvalvaag, Hjelseth og Fenr. Eilertsen nevne noe om det som ventet. Det ble prøvd med bestikkelser, men befalet holdt munn og satt foten ned. Så kom vi frem til att da måtte vi prøve å lure det ut av dem, men det er som det alltid har blitt sagt, du lurer aldri en gammel rev.

Onsdag kom og tiden gikk ekstra seint. For min del hva gleden stor når uniforma skulle på. Siste skopussen ble tatt og jeg var på vei. På oppstillingsplassen var alle helt presis.
Mye snø i løpet av de siste dagene hadde gjort att det var vanskelig for bilene å komme seg opp. Vi gikk ned mot bilene som skulle frakte oss videre. Vi skulle absolutt ikke få vite noe om det som skulle skje før vi kom helt frem. Bilene var kommet på veien og spenningen steg. Etter ruten bilene kjørte prøvde vi å tenke oss fram hva som kunne befinne seg rundt neste sving. Vi kom til Lerstad og nærmet oss hovedveien. Blinklyset på bilen ble slått på. En venstresving seinere befant vi oss på en plass som ikke var helt oss. Ålesund Rideklubb.

Når vi kom inn på rideklubben fikk nok mesteparten av hv-ungdommene en liten bit av prestasjonsangst. Få meter bortenfor trodde de fleste att de så eksforsvarsminister Kristin Krohn Devold, men dette var selvsagt den prikk like skuespilleren Vibeke Haagens (SMXL)
Så kom vi til sikkerheten. Alle skulle ha på seg en hjelm. Problemet var att ingen av hjelmene som var til utlån passet noen av ungdommene, men etter en bytterunde hadde alle hjelmer på hodet. At det skulle bli hesteriding var det absolutt ingen som hadde forventet, men selv om vi var litt skeptiske og forundret, fikk lukten og følelsen ut en ekte ridende kavalerist (cowboyen) i oss. Med nervøsitet satte vi oss opp på hestene. Første rundene rundt løypen var helt forferdelige. Mangel på balanse og dyktighet hjalp akkurat ikke på. Et par av HV ungdommene hadde prøvd å ri på hest før, og de hadde noe kontroll. Etter et par oppvarmingsrunder begynte vi å få dreisen på det. Oppgavene var egentlig lette. Vi skulle gå fra en markert plass til en annen. Smilet og latteren kom fram når man følte man hadde det gøy. Flere av ungdommene syntes at det var utrolig flaut, men at det var kult å ha prøvd. Det viste seg til å bli en super dag, som ble avsluttet med en liten natt orientering oppe på Fjelltun. Dette var for å myke opp de i stykker banka rumpeballene, som virkelig hadde fått gjennomgå på hesteridingen!

--Skrevet av Vassbottn--

Se også denne linken... http://www.mil.no/hv/hv-11/start/hvuv11 ... eID=112453