Inn på pskologisk test oss befalskolen, da jeg fikk dette spørsmålet, 'Kunne du ha drept noen'? Hva svarer man da? Jeg sa kort og greit rett ut, 'Jeg vet da faen, det får du spørre meg om når det tiden kommer'
Hva hadde dere svart?
Sprøsmålet er nok mest vesentlig for at du skal tenke over det, ikke fordi man absolutt vil ha svaret. Men, klart - svarer du nei så sliter du jo litt ...
Sprøsmålet er nok mest vesentlig for at du skal tenke over det, ikke fordi man absolutt vil ha svaret. Men, klart - svarer du nei så sliter du jo litt ...
Og svaret er ja.
Skjønte jo det. Måtte selv gå noen runder med meg selv rundt dette,...flere ganger.
Inn på pskologisk test oss befalskolen, da jeg fikk dette spørsmålet, 'Kunne du ha drept noen'? Hva svarer man da? Jeg sa kort og greit rett ut, 'Jeg vet da *****, det får du spørre meg om når det tiden kommer'
Hva hadde dere svart?
Ser ikke noe poeng i å ta opp slike temaer,som du her nevner på vårt eminente forum,som er sterkt representert av meget oppegående-opplyste mannskaper-offiserer,som sikkert i sitt stille sinn har fokusert,tenktpå mangt og meget i den rollen å være militær spiller inn.vennelig hilsen Infanterist.
Hehehe snodig spørsmål å få på et intervju. Mest sannsynlig var det nok deg som ble observert under spørsmålet og ikke ordene som kom ut.
Alle kan vel late som de ville klart å gjøre en slik handling enkelt, eller forklare at dette var noe de ikke ville ha gjort.
Derimot tror jeg at alle kan trenes opp over tid til å gjennomføre slike handlinger og at 99% ville gjennomført drap på andre mennesker om situasjonen tilsa det.
Det ligger mye psykologi bak dette, men tror menneskets naturlige egoisme ville overvunnet samvittigheten i det aktuelle tidspunkt. Derimot ville nok samvittigheten tatt over for veldig mange i ettertid.
Så en dokumentar om dette en gang, og det er helt klart at moderne militærtrening og drilling gjør at mange flere enn før vil gjøre noe slikt (en slik forskjell ble f.eks. veldig tydelig i Falklandskrigen). Mye av kritikken mot britenes bruk av SAS på britisk jord har også vært rettet mot det vitner beskrev som "kaldt drap".
Denne boka tar for seg nettopp det temaet. Boka er bygget opp rundt hva soldater og politimenn har opplevd opp gjennom tidene(med flere historier fra intervjuobjekter), og gir også eksempler på hvordan moderne styrker driller for å overkomme aversjonen folk måtte ha mot å drepe. Ekstremt bra bok, burde vært pensum i militær utdanning...
Det spørsmålet må jo settes inn i en sammenheng. Og på et slikt intervju er man ute etter et svar ifbm tjeneste i forsvaret.
De av dere som har lest triologien (+1 bok) av Jan Guillou, husker kanskje ordene til Arn Magnusson som Tempelridder: "Når du trekker sverdet, tenk ikke på hvem du skal drepe, men tenk på hvem du skal skåne". Selv om sverd ikke benyttes i stor grad idag, er vel dette ordtaket fortsatt høyst aktuelt....
Settes det i denne sammenhengen er svaret ja, helt klart ja.
Svarer du "nei" på det spørsmålet, bør du vurdere å skaffe deg en sivil jobb.
Der er jeg svært uenig. Det er nok få som søker seg inn i forsvaret fordi de mener de er predisponert for å drepe folk. Du mener neppe at folk skal være så veldig glad i å drepe du heller, men jeg vil egentlig ta det enda lengre og si at slik norske styrker brukes i dag så er det vel en fordel om det er folk der som vil vente i det aller lengste før de klemmer inn avtrekkeren. Det er selvsagt situasjoner hvor dette ikke stemmer, men jeg kan tenke meg at det er mest for styrker som utgjør en svært liten %-andel av forsvaret. Kjenner ikke mer enn to-tre som har vært ute i fredsbevarende situasjoner, men det inntrykket de gir er at de fleste situasjonene løses mye bedre med et kjapt hode enn en kjapp finger.
For å svare på det originale spørsmålet i tråden; Ja, men da skulle jeg hatt en svært god grunn, dvs at familie/nære venner var i umiddelbar livsfare.
Inn på pskologisk test oss befalskolen, da jeg fikk dette spørsmålet, 'Kunne du ha drept noen'? Hva svarer man da?
"En er satt til å gjøre en jobb, denne jobben kan innebære å måtte ta en annen manns liv. Om en skulle komme i en situasjon der bruk av våpen vil være nødvendig ville jeg nok ha skutt. Heller ham en meg. En må bare sørge for å ha fått best mulig opplæring, slik at en vet at en handlet rett når situasjonen først oppstår"
("derfor vil jeg inn på befalsskolen for ..... for de er de beste")
Forsvaret er vel neppe ute etter befalingsmenn som har en "Jobb" som innebærer det å ta liv om nødvendig. Så vidt meg bekjent innebærer det ganske mye annet i denne "jobben" som befalingsmann
og ser personlig ikke noen grunn til at folk bør kunne si klart å greit at de er villig til å ta liv for å være befal.
Personlig tror jeg alle mennesker har en kobling som bryter om det skulle stå mellom eget liv og en "fiende el." Dette går på grunnleggende egoisme og forsvarsmekanisme. Ikke alle har like sterk, men om de får tid å tenke tror jeg de fleste ville vernet om eget liv.
Forsvaret er vel neppe ute etter befalingsmenn som har en "Jobb" som innebærer det å ta liv om nødvendig. Så vidt meg bekjent innebærer det ganske mye annet i denne "jobben" som befalingsmann
og ser personlig ikke noen grunn til at folk bør kunne si klart å greit at de er villig til å ta liv for å være befal.
Det er helt rett att en befalingsmann har mangen oppgaver. Spørsmålet er om en skal velge å svare på ett direkte spørsmål stillt under opptak som går på "Kunne du ha drept noen?" eller om en velger å ikke svare.
Alternativet er jo muligens "Nei, jeg er passifist, og kunne aldri ha tenkt meg selv å tatt livet av noen, men jeg ønsker en befalsutdanning slik at jeg kan beordre andre å gjøre det"
"Nei, jeg ville aldri tatt livet av noen med mindre mine nærmeste, eller kamerater var direkte truet" -> Hva da men IntOps, der en er satt til å forsvare andre "fremmede". Eller en får i oppdrag å guide laserstyrte bomber mot ett mål på oppdrag fra US, der hverken dine nærmeste eller kamerater er direkte truet, men en har en "jobb" å utføre.
Det er ikke til å skyve under en stol at vi har en jobb hvor vi kan komme i situasjoner der vi må ta liv, enten det er int.ops eller full skala krig. Vi er tross alt soldater, ikke røde kors.
Men, som mange her har sagt, det er ikke mulig å gi et kvalifisert svar på spørsmålet om man kan ta et liv i en gitt situasjon eller ta et liv generelt. Ingen som vet det før de er i situasjonen. Det er mye interessant stoff om emnet, bla av Dave Grossman, som jeg antar Bestefar linket til(har ikke klikket, men vet han er en "fan".). Det er derfor vi i vår jobb driver med muskelminnetrening, slik at reaksjoner skal være automatiske, "overvinne instinktet" om dere vil, slik at vi ikke skal tenke før vi trekker av, eller kaster granaten, eller hva det nå enn er situasjonen krever.
Det som derimot er viktig, etter min mening, er at man faktisk gjør seg noen tanker om at man kan komme til å måtte ta et liv, eller i værste fall ofre sitt eget liv fordi situasjonen krever det. Dette er jo en kontinuerlig prosess, det kan være at du får deg til å akseptere risikoene på et stadie i livet ditt, men etterhvert så kan det være at ting skjer, som gjør at du må ta en ny vurdering på om det er dette du vil, f.eks familie o.l.
Hvordan man takler dette i etterkant er og veldig individuellt, heller ikke mulig å gi noe svar på. Noen begynner å like å ta liv, andre får store psykiske problemer, mens for andre igjen er det bare som å slå av og på en bryter, de tenker ingen ting, føler ingen ting. Det er umulig å definere hvem som kommer til å reagere på hvilken måte på forhånd.
"Nei, jeg ville aldri tatt livet av noen med mindre mine nærmeste, eller kamerater var direkte truet" -> Hva da men IntOps, der en er satt til å forsvare andre "fremmede". Eller en får i oppdrag å guide laserstyrte bomber mot ett mål på oppdrag fra US, der hverken dine nærmeste eller kamerater er direkte truet, men en har en "jobb" å utføre.
Tenkte på det samme selv...
Og som thaugli sier så blir en soldat utdannet til å først og fremst bære våpen og bruke det!
Det er dermed ikke sagt at det norske forsvaret vil ha ¨killing maskins.¨ Det er en grunn til at det feks. er forbudt å ha skytetrening for soldater på pappfigurer eller dokker ikke minst identiske med menneskelige former. Det som brukes i dag kan riktignok ses på som en slags ¨menneskelig form¨ der man bruker en stor firkantet papp plate (firkantet) som skal indikere ¨overkroppen¨ med en litt mindre papp firkant (firkantet) på toppen av overkroppen som skal indikere ¨hodet.¨ Dette er da for de som ikke har vært bort i det, et skytemål som kalles ¨halv figur¨ og kan sammenlignes med et menneske som sitter på kne eller en som gjemmer seg bak noe med bare overkroppen synlig for skytteren.
Jeg mener nå at det er dumt at vi ikke får drive skytetrening på mer "life-like" blinker. Dette er ikke fordi jeg ønsker å drepe noen, men studier har faktisk vist at ved å bare skyte på pappblinker, så nøler soldater med å avfyre våpenet, fordi de ikke er mentalt vant til å skyte på "mennesker"(mener her en dukke/pappfigur med menneskeportrett).
Disse studiene er blitt foretatt fra 2. VK til de nyere konfliktene.
Er selvfølgelig helt enig at vi ikke skal ha noen "killing machines", men tror vi kan unngå det mer ved å avle gode holdninger og moral.
Treningen er det det står på når det smeller, og synes det må være lov å prioritere riktig/bra trening fremfor andre ting.
Svarer du "nei" på det spørsmålet, bør du vurdere å skaffe deg en sivil jobb.
Der er jeg svært uenig. Det er nok få som søker seg inn i forsvaret fordi de mener de er predisponert for å drepe folk. Du mener neppe at folk skal være så veldig glad i å drepe du heller, men jeg vil egentlig ta det enda lengre og si at slik norske styrker brukes i dag så er det vel en fordel om det er folk der som vil vente i det aller lengste før de klemmer inn avtrekkeren. Det er selvsagt situasjoner hvor dette ikke stemmer, men jeg kan tenke meg at det er mest for styrker som utgjør en svært liten %-andel av forsvaret. Kjenner ikke mer enn to-tre som har vært ute i fredsbevarende situasjoner, men det inntrykket de gir er at de fleste situasjonene løses mye bedre med et kjapt hode enn en kjapp finger.
For å svare på det originale spørsmålet i tråden; Ja, men da skulle jeg hatt en svært god grunn, dvs at familie/nære venner var i umiddelbar livsfare.
Er ikke alle situasjoner man kan snakke seg ut av. En kampavdeling MÅ ha evne til å drepe, selv om familie eller nære venner(les lagsmedlemmer) er direkte trua. Å gå i "krigen" med en MG-1'er som ikke evner å skyte på fienden høres ikke veldig forlokkende ut...og dette er ikke så fjernt fra realitetene som det kanskje kan høres ut som.
Det er dermed ikke sagt at det norske forsvaret vil ha ¨killing maskins.¨ Det er en grunn til at det feks. er forbudt å ha skytetrening for soldater på pappfigurer eller dokker ikke minst identiske med menneskelige former. Det som brukes i dag kan riktignok ses på som en slags ¨menneskelig form¨ der man bruker en stor firkantet papp plate (firkantet) som skal indikere ¨overkroppen¨ med en litt mindre papp firkant (firkantet) på toppen av overkroppen som skal indikere ¨hodet.¨ Dette er da for de som ikke har vært bort i det, et skytemål som kalles ¨halv figur¨ og kan sammenlignes med et menneske som sitter på kne eller en som gjemmer seg bak noe med bare overkroppen synlig for skytteren.
Vi BURDE ha øvd mot fotorealistiske mål. Vi BURDE lære opp soldatene våre til å ta liv. Dersom vi ikke gjør det, kan vi legge ned forsvaret og heller begynne å jobbe for Røde Kors. Soldater skal kunne bruke dødelig makt for å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv. Når soldatene vegrer seg for å skyte fi, har laget et reelt problem. Den dagen det laget møter et lag som IKKE vegrer seg for å drepe, har de et SERIØST problem. Hvor mye tror du Janjaweed-militsen eller gamlegutta i Interahamwe vegra seg for å drepe?
Kommentér